Gå til innhold

Jobb innen salgsbransjen


Anbefalte innlegg

Pengene som selskapet tjener er jo allerede priset inn. Ved mindre analytikerne tar feil (Noe de som regel gjør) skal aksjekursen da ligge omtrent i ro. Om utbytte utbetales synker aksjekursen tilsvarende. Det man da kan forvente er da avkastningskravet? WACC er vel den mest korrekte?

 

Dette er spørsmål, og ikke noe jeg tror jeg vet.

 

Av ren nysgjerrighet: Hvilke aksjer eier du? Selv sitter jeg på noen i Havila Shipping.

 

Fremtidig inntjening er priset inn, men pengebeholdningen øker fra periode til periode. La oss si man har et selskap som tjener 100 mill i året. Da øker verdien på selskapet med 100 mill i året, alt annet uforandret. For å illustrere poenget, se for deg to selskaper som begge tjener 100 mill i året. Det ene har null kroner på konto, det andre har åtti milliarder. Naturligvis prises selskap nr to åtti milliarder høyere enn selskap nr en. Det er av samme årsak at verdien på en aksje reduseres når det betales utbytte. Utbytte er avkastning det også, og dermed skal man ved å holde aksjer ha en forventet avkastning over tid. Den forventede avkastningen er da avkastningskravet/kapitalkostnaden.

 

Man bruker ulike avkastningskrav ettersom hvilken diskonteringsmåte man benytter. WACC er en av disse, men den har det problemet at den er sirkulær. Dersom du ser på formelen for WACC så benytter man bl.a. markedverdi av gjeld og egenkapital for å finne avkastningskravet, men så skal jo også WACC benyttes for å finne nettopp markedsverdien av egenkapitalen. Det gir et aldri så lite høna-og-egget-problem. WACCen benyttes likevel mye i praksis, spesielt på børsnoterte aksjer hvor man kan benytte markedsverdi som input. Andre måter man kan benytte er "Free cash flow to equity approach" hvor man benytter et egenkapitalavkastningskrav (wacc er totalkapital) og den ganske sexy "adjusted present value" som skiller nåverdien fra kontantstrømmer fra nåverdien av finansiering.

 

Jeg sitter i den alt for lite likvide aksjen Fairstar Heavy Transport.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takk for opplysning.

 

Som privatperson er det vel da ikke noe poeng i å analysere selskaper for å finne ut om de er billig eller dyrt priset, hvis man regner med at alle selskaper er riktig priset. Ved mindre man sitter på info som ikke markedet har. Derav uttrykket "A Random Walk". Det som da har noe å si er hvordan porteføljen er satt sammen. Man skal kunne oppnå den samme avkastningen, selv om man har mange aksjer, hvis disse aksjene i snitt har samme avkastningskrav. På denne måten får man lavere risiko, med samme avkastning. Er det ikke slik teorien er? Dermed skal det ikke spille noen rolle hvilke aksjer det er, men hvilke sektorer disse selskapene opererer i?

 

Ut i fra tidligere innlegg forstår jeg slik at du tar siv.øk.-studiet på BI? Er derivatteori pensum der?

Lenke til kommentar
Takk for opplysning.

 

Som privatperson er det vel da ikke noe poeng i å analysere selskaper for å finne ut om de er billig eller dyrt priset, hvis man regner med at alle selskaper er riktig priset. Ved mindre man sitter på info som ikke markedet har. Derav uttrykket "A Random Walk". Det som da har noe å si er hvordan porteføljen er satt sammen. Man skal kunne oppnå den samme avkastningen, selv om man har mange aksjer, hvis disse aksjene i snitt har samme avkastningskrav. På denne måten får man lavere risiko, med samme avkastning. Er det ikke slik teorien er? Dermed skal det ikke spille noen rolle hvilke aksjer det er, men hvilke sektorer disse selskapene opererer i?

 

Ut i fra tidligere innlegg forstår jeg slik at du tar siv.øk.-studiet på BI? Er derivatteori pensum der?

 

Det er mange som analyserer selskaper, men det skal noe til før man kan konkludere med at man vet noe som markedet ikke vet. Analyser fra meglerhusene er viktige for å sikre effisiens, så jeg stoler mer på analysene til en god analytiker enn "hobbyanalyser".

 

I grove snitt stemmer det du sier. Man kan diversifisere bort aksjespesifikk risiko, og således oppnå lavere risiko uten at det går på bekostning av avkastning. Sektorer har betydning på den måten at aksjer i samme sektor ofte er høyt korrelerte. Jo lavere korrelasjon aksjene i porteføljen har jo bedre diversifiseringsgevinst, slik at det er smart å plassere i ulike sektorer.

 

Man lærer om derivater på BI ja. I finanskursene som alle må ta lærer man om opsjonsprising etc., men om man velger spesialisering i finans kan man velge mer hardcore derivatfag. http://www.bi.no/Content/Study____47014.as...mp;courselist=2

Lenke til kommentar

Det strider selvsagt mot alt man har lært å sitte i enkeltaksjer på den måten, men det er likefullt noe de fleste gjør ;)

 

FAIR har hatt to båter under bygging, hvorav den ene er klar i disse dager. Disse båtene kan frakte rigger, og den sterke etterspørselen etter denne typen transport sikrer høye dagrater. Leteaktiviteten forventes også å være høy i årene fremover, samtidig som det er et stort antall rigger under bygging som må fraktes når de er ferdige. Båten som er ferdig har de sikret seg kontrakter på, og med dagens prising fremstår det som et bra inntjeningscase. Aksjen er lite likvid og markedet priser inn en høy risikopremie. Jeg er villig til å bære den risikoen, og om nødvendig tar jeg ut min avkastning i form av utbytte.

Lenke til kommentar

De kursene der er spesialdesignet for forsikringsselskapene og deres behov, og 99% av de som tar kursene tar dem i regi av arbeidsgiver. Det er nok smartere å søke jobb som forsikringsrådgiver først, og så vil de arrangere opplæring.

 

Gå på finn.no og søk på forsikringsrådgiver. Det er masse sånne stillinger du kan søke på, og det stilles ikke så strenge krav til bakgrunn. En god søknad er veien til et intervju der.

Lenke til kommentar

Akkurat den jobben du ønsker deg ser jeg for meg at krever høyere utdanning. Men du får kanskje ikke studert pga manglende studiekompetanse?

 

Jeg må si du har en vanskelig sak, for uten noen formell kompetanse vil nok mange arbeidsgivere legge deg nederst i bunken med jobbsøknader i det hele tatt før de har møtt deg.. Du får kanskje drive med litt oppsøkende virksomhet, vise at du er gløgg. Det er jo praksis i bedrifter som driver med økonomisk rådgivning å ha robuste treningsopplegg og kurs for sine ansatte. Så kanskje de kan ta deg inn under sine vinger og lære deg opp internt.

 

Det kan bli hardt. Hvis du tenker på det så vil jo gjerne bedrifter at en rådgiver har en viss kompetanse. Det er jo skandale om de skulle ansette en som bare snakker tull til kundene deres.

Endret av Dux ducis
Lenke til kommentar
Møtebooker? Hva kan man forvente av lønn?

Høh, jeg skjønte ikke helt hva slags jobb dette var med det første. Jeg tenkte "Outlook" -- den er jo fin til møtebooking :) Et lite finn.no-søk forklarte dog litt.

 

Det ser ikke helt ut som noe man kan leve av i lang tid synes jeg, mer som et vikaroppdrag med veldig korte engasjement. Lønnen er vel dermed ganske dårlig.

Lenke til kommentar

Møtebooking er entry-level møkkajobb for førsteårs økonomistudenter som er villige til å svømme i drit mot muligheten for bedre jobb i fremtiden. Målet er da typisk en stilling som finansiell rådgiver hvor du har et lite lag med nye dritsvømmere som ringer rundt og lurer rikinger på et møte for å diskutere investeringsmuligheter. Man må ha økonomiutdannelse, tre- eller femårig. Uten noen som helst utdanning er det dermed meningsløst å starte som møtebooker.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...