skal pedofile bli hengt ut vis de har misbrukt barn

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[Crex]

Jeg synes at hvis en pedofil mann har overgrepet seg noen burde det være lov å henge han ut med navn og hele pakka, dere kan si så mye dere vil om at han får det ille, men han er farlig og må stoppes.. enkelt og greit

[noob11]

Skyldspørsmålet er i mine øyne enten eller.

Det er jo ikke det hvis det skal ha noe for seg å avsløre justismord i etterkant. I så fall må straffeutmålingen ta høyde for at motbevis kan dukke opp på et senere tidspunkt, slik at kompensasjon kan gis når justismord oppdages. Dette er ikke mulig når dødsstraff anvendes. Det er neppe mulig når man åpner for offentlig uthengning heller.

 

Dette handler ikke om å moderere straffeutmålingen i den enkelte sak, men om hva slags straffer rettsapparatet kan utdele i utgangspunktet. Noen straffer kan til en viss grad kompenseres for i etterkant. Andre kan det ikke. Dersom muligheten for kompensasjon ved justismord skal gis alle dømte, må rettsapparatet begrense seg til straffer i den første gruppen. Hvis derimot kompenserbare så vel som ikke-kompenserbare straffer utdeles, har bare noen uskyldig dømte mulighet for kompensasjon, mens andre ikke har det i det hele tatt, og dét er urettferdig.

 

Hvem bestemmer hvilke straffer som kan utdeles? samfunnet. Hvis samfunnet er enig i dødstraff så er det naturlig at en slik straff brukes.

 

Det at uskyldige blir dømt er i mine øyne ikke en grunn til å moderere straffer.

Men, når vi snakker om rettferdighet. Hva med rettferdigheten til de uskyldige dømte som ikke klarer å bevise sin uskyld? Jeg mener den 'urettferdigheten' er prisen vi betaler for å ha et feilbarlig rettsystem. Det med kompensasjon til uskyldig dømte har i mine øyne ingenting med skyldspørsmål eller straff å gjøre. Det er noe samfunnet gjør for å lindre sin egen skyldfølelse for å ha gjort noe galt. Tingen er at rettsystemet ikke har gjort noe moralsk galt når den dømmer eller straffer uskyldige. Den har gjort en feil, men den har handlet riktig utifra de forutsetninger den har hatt. Så, evt kompensasjon til uskyldig dømte er for meg irrelevant når man snakker om straff.

 

EDIT: det med kompensasjon er litt subjektivt da. Man kan ikke gi tid tilbake til noen heller. Negative ting er negative ting uansett hvor mye positivt man får etterpå.

Endret 28. januar 2008 av noob11

[dedeee]

Straff er vel i utgangspunktet for å ha en avskrekker. Hvis det ikke var negative konsekvenser for å gjøre 'gale' ting så ville flere ha gjort slike ting. Hva straffen består i er egentlig irrelevant så lenge det blir oppfattet som negativt. Det bør oppleves at straff og handling har sammenheng, derfor bør straffen man får, i min mening, være forbundet med hvor galt en ting oppfattes av samfunnet som straffer. Da har vi en avskrekker i "gjør du noe galt får det negative konsekvenser" og en pekepinn på hvor galt noe er. (jeg er forsåvidt også tilhenger av at man får strengere straff ved gjentagelser, men det kan taes i en annen diskusjon).

 

Helt riktig, og er noe jeg tenkte på mens jeg posta men som jeg tydeligvis glemte å legge til. Når jeg sier "i seg selv", mener jeg da de direkte konsekvensene av at hevn utføres. Ikke bl.a verdien av trusselen av hevn (og nødvendigheten for at denne blir opprettholdt, som samtidig er et, hvis ikke det eneste argumentet som kan rettferdiggjøre dødsstraff, selv om de forbrytelser som faller under det er de som blir minst avskrekket av straffen det medfører), samtidig som en del former for juridisk straff samtidig forhindrer gjentak inntil rehabilitering.

 

Det at en dømt er skyldig til det motsatte er bevist er jo slik systemet funker i dag. Er man dømt så er man skyldig, til det evt kommer nye bevis i saken som gjør at man frikjennes. Hvis en dømt ikke er "skyldig til det motsatte er bevist" så kunne en uskyldig dømt aldri frikjennes igjen. Det er viktig å legge merke til at bevist her egentlig betyr både objektivt bevist og at domstolen tror det har skjedd. Det domstolen anser som bevist trenger ikke være den objektive sannhet. Man kan altså bli dømt skyldig selv om det ikke er objektivt 100% bevist at man har gjort det. Dermed har man to tilstander i skyldspørsmålet:

Uskyldig til det motsatte er bevist (og det er anklageren som må bevise skyld)

Skyldig til det motsatte er bevist (og det er den skyldige om må bevise uskyld)

Man begynner på det første og havner på det andre etter en dom.

 

Ellers er jeg helt enig i at straffeutmåling og skyldspørsmålet ikke bør sammenblandes på noen måte. (annet enn at retten sier man er skyldig selvsagt )

 

Det er egentlig et spørsmål om hva man legger til det. Selv mener jeg betegnelsen blir feil, delvis fordi det ligger i utrykket "uskyldig til det motsatte er bevist" at det er snakk om en grunnsetning, som jeg syns ikke er passende når man har kommet til en beslutning. For å endre på setningen min, kan vi da si "bevist skyldig med forbehold om feil". Noe som igjen er en liten selvmotsigelse, men det er den beste formuleringen jeg kommer på nå.

[noob11]

så, vi er enige i tanke, men ikke i ord? den er grei

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[Mr. Bojangles]

"Ja til gapestokk".

 

Trodde vi hadde kommet litt lenger enn middelalderen, men ...

 

 

Selv mener jeg at det er domstolene sin jobb å dømme folk, og ikke hvermansen. På samme måte som man går til tannlegen hvis man har vondt i tennene (altså en fagperson), og ikke begynner å sage i dem med bajonettsag selv.

 

 

Trådstarter skal ha cred for det utrolig malplasserte bilde i førsteposten, det var dagens. :!:

[noob11]

Man kan like fullt redusere urettferdigheten. For noen av oss er det viktig.

for andre er det ikke viktig.

 

Jeg ser argumentene dine, men jeg tillegger dem ikke samme vekt som deg, så mine konklusjoner blir anderledes.

 

Urettferdigheten er der uansett. En redusert utrettferdighet er fortsatt urettferdig. Systemet er urettferdig. Siden vi ikke har noe bedre system så mener jeg at dømt men potensielt uskyldig = skyldig. Hvis det senere kommer frem at dommen var tatt på feil grunnlag så er det en gylden mulighet til å se på prossene som førte frem til den avgjørelsen. Det at en uskyldig har mistet livet/mistet år av sitt liv er i mine øyne ikke en grunn til å redusere straff av skyldige, og siden vi ikke kan med 100% visshet si at noen er skyldige må nødvendigvis de uskyldige straffes på lik linje med de skyldige.

 

For meg går tankerekken slik. Dømte mennesker straffes av samfunnet som om de var skyldige. Uskyldig dømte lider samme skjebne som skyldige dømte. Det er prisen jeg akseptere.

 

Noen uskyldige dømte klarer å bevise sin uskyld, andre klarer ikke. Siden man vet at uskyldig dømte blir straffet uten å få noen form for kompensasjon for det så vil det jo være urettferdig at de som klarer å bevise sin uskyld blir behandlet anderledes enn de som er uskyldige men ikke klarer å bevise det. Den urettferdigheten kan ikke fjernes uten å slutte å straffe folk. Så, jeg mener straffer bør gies som om den dømte var skyldig for at den moralske myndigheten vi gir domstolen skal opprettholdes. Hvis man legger til grunn for straffen at man ikke er sikker på at den straffede er skyldig så skal man ikke straffe. Vurderingen av skyldspørsmålet skal taes av domstolen når den bestemmer om noen er skyldige eller ikke. Ikke når en dømt skal få straffen sin.

 

Lag heller et system der skyldige ikke blir dømt for å forsikre seg om at uskyldige heller ikke blir det enn å lage et system der systemet selv oppfører seg som avgjørelsen det tar er feil.

 

Eller med andre ord. Jeg støtter "Better that ten guilty persons escape than that one innocent suffer", i skyldspørsmålet. Men, jeg støtter ikke det i straffeutmålingen "bedre at 10 skyldige får mildere straff enn at en uskyldig får streng straff" siden den uskyldige nødvendigvis får en urettferdig straff uansett.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[noob11]

Jeg trodde hele poenget med rettsystemet var å kunne bestemme at noen er skyldige og gi dem den straffen samfunnet som straffer anser som riktig.

 

Rettsystemet er da ikke laget for å forhindre urettferdighet. Det er laget for å ha en 'lovlig' måte å straffe folk på. Det blir litt mye kaos om alle kan bestemme at noen er skyldige, derfor sentraliserer man den retten. Og for at folk skal føle seg nogenlunde trygge på systemet så har man diverse regler som må oppfylles for at man kan bli dømt av systemet.

 

Hvilke straff systemet gir vil jo være avhengig av hva samfunnet systemet finnes i mener er riktig i gitte sammenhenger. Se andre steder i verden eller bakover i historien, så ser du at straff er slik samfunnet aksepter. Hvis det blir for liten tillit til at rettsystemet dømmer skyld på en riktig måte, eller gir straffer som ikke har gjenklang i samfunnet (for strenge eller for milde) så faller systemet sammen.

 

Slik jeg ser det så finnes det ingen etisk rettferdig måte å rettferdiggjør straff på. Det er så enkelt at flertallet (evt de med mest makt) bestemmer over andres liv og skjebner. Rettsvesenet er en måte å kunne utøve makt over andre som, om noen andre hadde utøvet hadde blitt ansett om feil/ulovlig. Hvis det var snakk om noen objektiv rettferdighet eller noe sånt, så måtte jo de som straffer også straffes fordi de gjør negative ting mot andre.

 

Så lenge rettsvesenet får lov til å straffe noen så spiller det ingen rolle hva den straffen er, så lenge den er i henhold til det samfunnet rettsvesenet er i mener er riktig.

 

Så jeg mener at argumentet om at man ikke skal ha dødsstraff fordi det kan ramme uskyldige kan likestilles med argumentet om at man ikke skal ha straff fordi det kan ramme uskyldige.

 

Jeg mener den potensielle uskylden til en person skal vektlegges når man avgjør skyldspørsmålet, og at straff skal gies som om de dømte var objektivt skyldige. Hvilke straffemetoder som benyttes bør gjenspeile samfunnets meninger om hvilke straff som er riktig. Så, hvis samfunnet vil ha dødsstraff så er det i min mening riktig at rettsvesenet gir dødsdommer. Hvis samfunnet mener at dømte pedofile skal straffes med å bli 'hengt ut' i media så er ikke det noe mer etisk feil enn hvilken som helst annen straff, siden jeg mener straff ikke kan etisk forsvares uansett hvordan man vrir og vender på det. Det å sette overgrep mot andre i system er bare en måte å late som om man ikke begår overgrep mot andre ved å straffe dem.

[Fin Skjorte]

Rettsystemet er da ikke laget for å forhindre urettferdighet.

[....]

Slik jeg ser det så finnes det ingen etisk rettferdig måte å rettferdiggjør straff på.

[....]

Så lenge rettsvesenet får lov til å straffe noen så spiller det ingen rolle hva den straffen er,

[....]

Så jeg mener at argumentet om at man ikke skal ha dødsstraff fordi det kan ramme uskyldige kan likestilles med argumentet om at man ikke skal ha straff fordi det kan ramme uskyldige.

[....]

Jeg mener den potensielle uskylden til en person skal vektlegges når man avgjør skyldspørsmålet, og at straff skal gies som om de dømte var objektivt skyldige.

[...]

Hvis samfunnet mener at dømte pedofile skal straffes med å bli 'hengt ut' i media så er ikke det noe mer etisk feil enn hvilken som helst annen straff, siden jeg mener straff ikke kan etisk forsvares uansett hvordan man vrir og vender på det. Det å sette overgrep mot andre i system er bare en måte å late som om man ikke begår overgrep mot andre ved å straffe dem.

1) Om ikke rettssystemer er til for å forhindre urettferdighet hva faen er det da godt for? Det er i likestor grad et instrumente for å forhindre privat straffeutmåling som ikke trenger å ha kontakt med realiteten.

 

2) At du ikke finner etisk årsakssammenheng med straff viser ditt totale fravær av fortståelsen om hvorfor vi straffer. Bare tanken på det rehabliterende er etisk nok grunn for å straffe.

 

3) Selvsagt spiller det hvilke rolle hva straffen er. Igjen viser du ingen forståelse av straff. Er straffetanken hevn så hevner du mest mulig, er det for å være prevantiv så sender du fangen inn på kaldt murgulv med brød og vann og når man kommer lengre som sivilisasjon så dømmer man blant flere årsaker særlig for å gi den dømte en atferdsendring.

 

4) Dreper du en uskyldig så kan det aldri bli kompansert. Sender du feil man i fengsel i 1-10-21 år så har man muligheten til å engang kompansere det om det skulle være feil.

Som Pricks sa i en annen tråd, selv om noen blir tatt for stjeling så mister de ikke rettigheten til å eie eiendeler etterpå.

 

5) Selvfølgelig skal den 'potensielle uskylden' vektlegges! Hele vår strafferett er basert på akkuratt det prinsippet. Det er så elementært at det er snodig det trenger fremheving.

 

6) Jo det er mer etisk feil om mob'n skal straffe. Mob'n har ingen retningslinjer, ingen som står til ansvar, ingen ettergivende evner, ingen mulighet for å kvalitetssikre, ingen rasjonelle reaksjoner. Mob'n har faktisk ingenting uten å være en mob.

 

 

*edit; poenget med rettssystemer er ikke å bestemme at noen er skyldig eller ikke, men å finne ut av det.

Endret 29. januar 2008 av Montgomery

[noob11]

1) Om ikke rettssystemer er til for å forhindre urettferdighet hva faen er det da godt for? Det er i likestor grad et instrumente for å forhindre privat straffeutmåling som ikke trenger å ha kontakt med realiteten.

 

Hvis alle hadde 'rett' til å dømme og straffe så ville man hatt situasjoner der en person dømmer og straffer en annen for å ha gjort noe galt. Så vil en annen person dømme og straffe han igjen fordi den dommen/straffen ikke samsvarte med hans syn. Poenget med et rettsystem er å få mest mulig enighet om hvordan dommer/straffer skal være. Ved å sentralisere 'retten' til å dømme hos en liten gruppe som er underlagt et regelverk (fremskaffet som et kompromiss mellom flere forskjellige syn) forbedrer man sine sjanser for å ikke bli dømt/straffet på et grunnlag man selv ikke er enig i. 'Rettferdigheten' retten bruker er basert på samfunnets syn på hva som er riktig og galt, ikke noen almengyldige etiske regler.

 

2) At du ikke finner etisk årsakssammenheng med straff viser ditt totale fravær av fortståelsen om hvorfor vi straffer. Bare tanken på det rehabliterende er etisk nok grunn for å straffe.

Og hvem har gitt 'oss' rett til å straffe da? Det er en rett vi tar oss fordi vi har makt til å gjennomføre det. Tanken på rehabilitering kommmer kun fordi de som har makt til å forandre andres liv gjennom rettsystemet velger å gjøre det. Det hele er et maktspørsmål. Man vil gjerne si at man har etisk rett til å utøve makt overfor andre, men den eneste grunnen til at man gjør det er at man faktisk har den makten.

 

3) Selvsagt spiller det hvilke rolle hva straffen er. Igjen viser du ingen forståelse av straff. Er straffetanken hevn så hevner du mest mulig, er det for å være prevantiv så sender du fangen inn på kaldt murgulv med brød og vann og når man kommer lengre som sivilisasjon så dømmer man blant flere årsaker særlig for å gi den dømte en atferdsendring.

 

Straff spiller ingen rolle i forhold til skyldspørsmålet. Hvilke straffemetoder som benyttes er de samfunnet mener er riktige å benytte.

 

4) Dreper du en uskyldig så kan det aldri bli kompansert. Sender du feil man i fengsel i 1-10-21 år så har man muligheten til å engang kompansere det om det skulle være feil.

Som Pricks sa i en annen tråd, selv om noen blir tatt for stjeling så mister de ikke rettigheten til å eie eiendeler etterpå.

Ja, jeg er fullt klar over det. Men, jeg mener tvilen om skyld skal vurderes når man blir dømt skyldig eller ikke, og at dømte personer skal straffes som om de var skyldige. Ikke som om de kunne være uskyldige. Er det tvil om de er skyldige bør de ikke dømmes skyldige.

 

5) Selvfølgelig skal den 'potensielle uskylden' vektlegges! Hele vår strafferett er basert på akkuratt det prinsippet. Det er så elementært at det er snodig det trenger fremheving.

Jeg er helt enig med deg. Jeg har aldri sagt at den potensielle uskylden ikke skal vektlegges. Jeg sier at den skal vektlegges når man bestemmer skyld, ikke når man bestemmer straff. La heller være å dømme noen skyldige enn å begrense straffer fordi dømte kan være uskyldige.

 

6) Jo det er mer etisk feil om mob'n skal straffe. Mob'n har ingen retningslinjer, ingen som står til ansvar, ingen ettergivende evner, ingen mulighet for å kvalitetssikre, ingen rasjonelle reaksjoner. Mob'n har faktisk ingenting uten å være en mob.

Hvem har gitt retningslinjer til rettsvesenet da? De som har makt til å få sitt syn gjennomført. I et demokratisk styre så er vel det mobben... Så, rettsystemet vi har i norge er en konsekvens av det norske samfunn, ikke som en konsekvens av noen almengyldige etiske regler. Hadde det vært tilfellet så ville det ikke vært så stor forskjell på lover/straffer/system i forskjellige land i verden.

 

*edit; poenget med rettssystemer er ikke å bestemme at noen er skyldig eller ikke, men å finne ut av det.

 

Nei, rettsystemet kan bestemme at noen er skyldige uten å ha det 100% bevist. Noe senere frifinnelser av dømte personen beviser. Tingen er at vi ikke kan 100% bevise nesten noen saker, men vi gir retten lov til å bestemme det alikevel. Det er vel hoversaklig etterforskere som prøver å finne ut om noen er skyldige, og så bestemmer retten om det stemmer eller ikke.

[Pricks]

Jeg synes at hvis en pedofil mann har overgrepet seg noen burde det være lov å henge han ut med navn og hele pakka, dere kan si så mye dere vil om at han får det ille, men han er farlig og må stoppes.. enkelt og greit

Da setter jeg i gang med å henge opp plakater om at du har voldtatt småbarn da?

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[noob11]

nei. Det er nesten alltid en teoretisk sjanse for at de er uskyldige, men hvis retten føler tvil så skal tvilen komme tiltalte til gode og skal dermed ikke dømmes.

 

Poenget er jo at retten kan dømme folk uten at det er 100% sikkert at de er skyldige. Retten har en subjektiv oppfattelse av hva som er riktig. Den oppfattelsen kan være feil, men retten bestemmer at dens subjektive oppfattelse av skyldspørsmålet er det riktige. Vi gir retten lov til å sette sin subjektive sannhet over den objektive sannhet. Det kan selvsagt så begge veier. Noen skyldige blir ikke dømt, og noen uskyldige blir dømt. De fleste er enige at det er bedre å la skyldige ikke bli dømt enn at uskyldige blir dømt. Derfor er det relativt strenge regler for å kunne dømme noen. Så, kommer hovedpoenget mitt. Når man da er dømt så bør man straffes som om man var skyldig. Ikke som om man kunne være uskyldig, siden den tvilen etter min mening skal taes før man kommer til straffeutmålingen.

Endret 29. januar 2008 av noob11

[NikkaYoichi]

Det at en dømt er skyldig til det motsatte er bevist er jo slik systemet funker i dag. Er man dømt så er man skyldig, til det evt kommer nye bevis i saken som gjør at man frikjennes.

Vær så snill å fortelle oss hvordan du vil frikjenne en henrettet person.

 

Opplys oss også om hvordan du vil stanse ryktespredningen om en uskyldig person dømt for pedofili dersom de som argumenterer for dette her, får det som de vil.

 

Takk.

 

Opplys oss gjerne om hvordan du vil skru tiden tilbake å gi en som er dømt til 20 års fengsel for mord, men slipper ut ett 19 fordi det da er kommet nye bevis som beviser personens uskyld. Er du klar over at de 19 årene er tapt for bestandig og at ingenting kan få dem tilbake igjen?

 

Opplys også hvordan du vil stanse ryktespredningen om Toska hvis det nå skulle vise seg at Toska faktisk ikke deltok i NOKAS-ranet. Toska har havnet i denne gapestokken du gjerne vil beskytte voldtektsmenn mot.

[Fin Skjorte]

Opplys også hvordan du vil stanse ryktespredningen om Toska hvis det nå skulle vise seg at Toska faktisk ikke deltok i NOKAS-ranet. Toska har havnet i denne gapestokken du gjerne vil beskytte voldtektsmenn mot.

two wrongs make a right?

[Fin Skjorte]

*snip

 

I forhold til strafferett skal retten være sikker at gjerningsmannen er skylding når vedkommende blir dømt.

Mens i privatretten så holder det med simpel sannsynsynlighet, dvs at retten finner det som mer en 50 % sikkert at vedkommende er skylding.

Det var på dette grunnlaget norges mest berømte fetter (Birgitte Tengs saken) ble frifunnet for drap, men allikevel holdt erstatningsansvarlig.

Likefullt har det vært påpekt feil dømming, hvor man har opplevd et konstruert skyldspørsmål hvor dommen mangler en stringent tråd. Se nærmere på arbeidene til Arild Linneberg for mer om dette om interessant.

 

Hvorfor vi tillater at våre domsstoler dømmer oss som de gjør så handler det om myndigheters legitimitet.

Som i stor grad er behandlet i rettsvitenskap og sosiologi.

[sony123]

Jeg synes at hvis en pedofil mann har overgrepet seg noen burde det være lov å henge han ut med navn og hele pakka, dere kan si så mye dere vil om at han får det ille, men han er farlig og må stoppes.. enkelt og greit

 

Helt enig!!

 

Blir helt feil at det er ugjerningsmannen det skal taes hensyn til.

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....