Hvordan hjelpe fetteren min

[Haandtverkern]

Hei..

 

Har en fetter som har kommet litt galt ut i livet her og det virker som om ingen tør å gjøre noe med hans situasjon,

 

Kan starte litt med noe bakrunn for han.

 

Han har alltid vært skolelei og aldri trivdes der, noe som ikke bare gjelder han desverre.

Så han droppet ut etter ungdomskolen, rundt disse tidene så beveget han seg inn i en del dårligere miljøer og begynte med hasj og den slags..

 

Ettersom årene har gått så har han bare bodd hjemme hos foreldrene sine og ikke gjort noen ting egentlig utenom 6 måneder med en lagerjobb, og nå er gutten 23 år.

Foreldrene hans virker litt som om at de bare gir han penger så går det sin gang da de har nok av penger..

 

Resten av familien har enten sine egne problemer eller så føler de at de ikke orker og ta del i denne guttens liv, da han er temmelig ute å kjøre nå.

 

Jeg som vokste opp med denne gutten gjennom barneskolen og opp til ungdomskolen syns dette er fryktelig å se på.

Jeg flyttet etter barneskolen så jeg mistet helt kontakten med han etter barneskolen til nå for et halvt år siden da jeg flyttet tilbake hit hvor jeg vokste opp.

Eneste jeg har sett han er til jul og da har det hele vært en overfladisk greie hvor alle bare sier at alt står bra til og bla bla bla

 

Jeg klarer ikke sitte å se på at han som var en god gutt, bare blir dratt ned til avgrunnen og ingen gidder å gjøre noen ting. Jeg var faktisk ikke klar over hvor dårlig det var med denna karen før jeg flyttet hit og ba han på en kaffekopp og han møter opp rusa som fy.

Jeg som tar sterk avstand fra narkotika og den slags føler at dette er virkelig ille.

 

Jeg vil gjerne ha noen råd fra dere fra forumet om hva jeg kan gjøre her eventuelt hva jeg ikke skal gjøre.

Jeg vil egentlig alt godt for denne gutten men føler at siden ingen tar noe ansvar så må noen gjøre det.

Har lyst til å ta en prat med onkel og tante men de bare prater det bort som at det ikke er noe problem der.

 

Denne familien han kommer fra er ganske pengesterk og han har alltid hatt råd til å kjøpe seg det han har trengt, men nå i det siste virker det som at han sliter endel på denne fronten også. Så etter det jeg veit nå så er denne gutten ganske ute å kjøre.

 

Så hvis noen kan komme med noen gode råd eller innspill til åssen jeg skal forholde meg til han, hadde det vært flott.

 

Haandtverkern

[Parapraxis]

Det er vondt å se mennesker vi er glad i på et eller annet plan ha det vanskelig, ofte er det ikke så mye man kan gjøre, personen må selv ta et aktivt valg om å forandre livet sitt. Jeg ville tatt en prat med gamle-vennen og sagt hvordan jeg følte det og vist at jeg bryr meg, sagt sannheten sånn som jeg opplever det, uten å legge noe imellom, men samtidig gitt utrykk for

at jeg er der for han hvis han skulle trenge hjelp. (siden det virker som om du genuint bryr deg)

[-Petter-]

Vær litt mer med ham, vær litt kamerat åsså tar du en samtale om problemene hans med ham.

Spør om han vil ha hjelp, kanskje han vil ?

 

Høres nesten ut som familien gir blanke F, så kan jo være derfor han driver me det?

Ta han med ut på pub, pizza, bowling eller noe du vet han liker!

 

Vær en god venn, så tror jeg at han bedrer seg!

[TanglewoodD]

Jeg ville gjort som petter. Du må vise at han har andre venner, enn de miljøet han er i nå. Sålenge han er i miljøet han er i klarer han nok ikke slutte.

[robgar]

Kanskje han går rundt og føler at han er helt alene i verden og har ingen som bryr seg om han lenger. Ettersom det du sier om at familien snakker seg rundt problemet... Det kan for all del skje at han har begynt med rus og andre ting for å vise dem rundt ham noe. Snakk med ham, det er det viktigste først og fremst. Bli kjent med ham (på nytt) og finn ut hvordan han har gått igjenom livet fra du mistet kontakten.

 

La ham fortelle hvordan han har hatt det og vis støtte og fokuser på positive ting. Kanskje har han utviklet et dårlig selvbilde og har vanskelig for å se på seg selv med positive øyne. Eller kanskje ikke.

[Haandtverkern]

Jeg vet at han sliter med å være sosial, men med meg så har han vært ganske pratsom og vært imøtekommende.

 

 

Foreldrene hans er del på reisefot så han er endel alene hjemme sammen med broren sin, men han er endel år yngre og klarer seg ganske bra her i livet, da han tar avstand fra alkohol og festing( ikke det at jeg mener festing er en dårlig ting men dere skjønner hva jeg mener)

 

Jeg har også en mistanke om at moren deres er alkoholiker, men dette er sånne ting som IKKE skal prates om i slekta, noe som jeg syns er synd. Det fører bare til at problemene bare blir større.

 

Jeg har hatt lenge lyst til å prate med han om problemene men er redd for at han bare avviser meg da og ikke vil ha noe mere med meg og gjøre, men det er kanskje det som må til?

 

Jeg jobber i byggebransjen og har lyst til å prøve å skaffe han en jobb som er forholdsvis enkel og grei da. Jeg kjenner en som driver et firma som har litt kjennskap til ungdom med de problemene som kunne vært med å finne på et opplegg for han men føler at det plutselig faller mye på meg igjen da.

Men dette er litt synsing fra min side.

 

Vil egentlig bare hjelpe han ut av problemene her, ikke gjøre alt for han da jeg er en opptatt kar ellers.

 

Har invitert han hjem et par ganger men da har han som regel vært rusa og det syns jeg egentlig ikke no om, både med tanke på at jeg leier for tiden og at jeg ikke vil at leiligheten min blir et "fristed" for han.

 

Haandtverkern

[jeglurer]

Hei, føler du at han er en god venn av deg?

 

føler du at du vil involvere han inn i ditt liv?

føler du at det er et byrde for deg å prøve å hjelpe han?

 

Det du må vite er at:

 

ikke skal snakke med han om hans problemer med en gang... snakk om deg

 

kom med en historie som gjør at dere kommer en på rus å gjøre, slik at denne vennen din kan rolig og sikkert begynne å snakke om seg.

 

Du må være forbred på at det kommer til å bli værre før ting blir bra igjen. Derfor må du kjenne deg selv godt før du hiver deg inn på ting som du ikke kan fulføre.

 

Da kan du ødelegge din venn mye mer...

[Haandtverkern]

Hei, føler du at han er en god venn av deg?

 

føler du at du vil involvere han inn i ditt liv?

føler du at det er et byrde for deg å prøve å hjelpe han?

 

Det du må vite er at:

 

  ikke skal snakke med han om hans problemer med en gang... snakk om deg

 

kom med en historie som gjør at dere kommer en på rus å gjøre, slik at denne vennen din kan rolig og sikkert begynne å snakke om seg.

 

Du må være forbred på at det kommer til å bli værre før ting blir bra igjen. Derfor må du kjenne deg selv godt før du hiver deg inn på ting som du ikke kan fulføre.

 

Da kan du ødelegge din venn mye mer...

8609785[/snapback]

 

Jeg føler i hvertfall at vi hadde et godt vennskap før om ikke annet.

Sånn som jeg ser det så har ikke noen andre i slekta engang lyst til å prate om han selv om de veit at problemet er der.

Derfor føler jeg at noe må gjøres, jeg veit at det kan bli hardt og vanskelig både for meg og han.

Men jeg kan egentlig ikke sitte å se på at han bare forsvinner til avgrunnen, selv om det sikkert ikke er min oppgave å ta seg av han.

 

Men som du sier så har jeg heller ikke lyst til å gjøre noen feil heller ved at jeg ødlegger han mer, derfor spør jeg etter råd her før jeg gjør noe som helst.

Er det noen spesielle steder hvor jeg kan ta kontakt med for å få hjelp eller noe i den duren?

 

Haandtverker'n

[Gjest Guest]

Synes det er veldig positivt at du vil hjelpe - problemet er at han neppe vil få orden på livet før han selv er motivert til det.

 

Også er det som oftest en grunn til at man sliter med rus eller psykiske problemer. Det kan være alt fra en av foreldrene som ikke er skikket som forelder, mobbing, sorg, en ekelt tøff opplevelse, til seksuelt misbruk. Og det kan hende det tar laaaang tid før personen som sliter klarer å snakke om det. Og det er ikke nødvendigvis deg han vil ønske å snakke med, men kanskje en profesjonell. De kan hjelpe, men det kan gå lang tid før ting bedrer seg.

 

I mellomtida vil jeg anbefale å prøve å være en god venn. Finn på ting sammen - gi ham en god grunn til ikke å måtte ruse seg. Du kan jo vri litt på det, og si at dersom han klarer å ikke være rusa når dere gjør ting sammen, så vil du sette av mer tid til ham.

[Gjest Guest]

... en ekelt tøff opplevelse,

8611267[/snapback]

 

Korreksjon: en enkelt, tøff opplevelse,

[Luis_Garcia]

Veldig bra at du vil prøve å hjelpe en som har hatt en vanskelig tid. Jeg mener som det er nevnt tidligere i tråden at du må ha en lang samtale med han, eller at noen andre snakker med han. Det er også lurt om dere finner på ting som han liker godt. Da kan han kanskje komme tilbake.

[GLN]

Mitt tips vil være å begynne å være med han mer, få han ut på andre ting, bort fra rusmiljøet og skaffe han nye hobbyer, venner, og andre ting han kan finne på. Prøv å ta fokusen bort fra rusing, vis at det er bedre ting i livet, nå som sommeren er på god vei, er det mange muligheter

[jeglurer]

Hei igjen. Om han har ett rus problem så må han først innrømme det for seg selv og muligens for deg for at du kan hjelpe han vidre! men uansett så kan du kontakte put tlf 67575060 om du ikke for svar der kan du ringe til anonyme narkoman(er) tror jeg. jeg kunne hjelpe jeg har hvert der selv... men du kunne gi meg kanskje litt mere konkrete ting som han sliter med?!

[DeadEmotion]

Enig i mye av det som har blitt sagt tidligere i tråden. Flott at du vil hjelpe ham, men du kan ikke egentlig gjøre så mye annet enn å være der for ham, vise at du bryr deg, finne på hyggelige ting sammen med ham og snakke om problemene dersom han ønsker det... Han må selv være motivert dersom han skal slutte og ruse seg. Dersom han ikke har lysst til å slutte er det ingen ting hverken du eller noen andre kan gjøre... Du kan motivere ham, men valget er til syvende og sist hans. Ikke ta på deg mer enn du kjenner at du kan makte. Vis at du bryr deg, men ikke la ham bryte deg ned... Håper ting vil ordne seg!

[Twingy]

Først av alt må han kutte kontakten med ALLE som er i "miljøet". Det er det viktigste. Så må han få seg andre gode venner, og der kan jo du hjelpe til haandtverkeren

 

Det med skole og utdanning er sånt som kommer. Plutselig innser han at han burde få seg en ordentlig utdannelse og da jobber han for det.

 

Det beste er å gå til en bra psykolog. De forteller deg ting som gjør at du får et helt annet syn på livet ditt. Og da får du faktiskt lyst til å forandre deg også.

 

Si til han at det er ikke noen framtid i å ruse seg hver dag. Som sagt tidligere; Det er i kjæreste og barn den ekte verdien i livet ligger. Bra utdanning er bare noe som kommer godt med ved siden av.

[Haandtverkern]

Her kom det mye bra og konstruktive svar.

 

Skal prøve å få svart på endel av dem.

Dere sier at han må komme seg ut av miljøet han er i nå, dette kan jeg ikke fått blitt mere enig i, men her han har vokst opp er forholdsvis lite og tror det kan bli vanskelig for han å bare komme seg ut av miljøet her.

 

Han har sagt til meg i høst at han er lei dette men det virker som at han ikke bryr seg veldig om hva som skjer videre da han ikke har mye å se fram til.

 

Var på butikken istad og da møtte jeg han, han virket veldig oppgående da og vi tok en liten prat om alt og ingenting egentlig, men inviterte han hjem på dagen til en kaffekopp etter 17 mai.

Går sykemeldt for tiden pga en finger så da tenkte jeg at det var best og ta det på dagen.

 

Har litt lyst til å ta han med på noe framover ettersom sommeren nærmer seg, prøve å komme oss litt vekk for en dag eller 2, bare finne på noe som ikke innebærer rus eller noe.

 

Men takker for alle svar hittil, dere har satt meg på endel tanker som jeg ikke har tenkt på.

 

En annen ting jeg har tenkt litt på men veit ikke hvor lurt dette er da.

Dette er å prøve å få flere fra familien med å vise seg at flere bryr seg om han, da de fleste i familien virker veldig redde for å gjøre noe som helst, selv om de vet problemet er der.

[Demonfudge]

Er som å lese om familien min dette her, Haandtverkern. Hadde også en fetter som var på kjøret. Begynte med hasj da han var 12 år og holdt på til han var 27 år. Prøve vel det meste på de årene.

 

Så fikk han vite at han skulle bli pappa, og sluttet omtrent på dagen. Har mye respekt for han, pluss at han er en fyr man kan ha en real samtale med.

 

Snakk litt med fettern din og spør han litt.

Endret 17. mai 2007 av DemonFudge

[Haandtverkern]

Har gått endel tid siden jeg har skrivet her nå så blir en liten bump dette(er det ikke det dere kaller det på dataspråket?)

 

Fikk vite etter 17 mai at faren hans hadde blitt mer engasjert i gutten og har tatt tak i problemet så har tenkt å ta en liten prat med han da jeg tror det er bare bra og være flere om saken.

 

Videre har jeg bestemt meg for å bare være en god kamerat som dere sier.

En gang i året pleier jeg og dra på en ukes fisketur aleine over en uke for å komme meg litt bort fra det daglige maset.

Spurte fetteren min om han vill bli med, om han hadde lyst til å komme litt bort og det virka som han lyste opp litt da, men må prate litt med faren hans først.

[Gjest Gjest_ja_*]

Passer ikke denne tråden bedre i Helse seksjonen eller noe annet? Er ikke så mye Sex og Samlivs prat her da.

 

 

 

-

 

Jeg synes det er flott at du prøve og hjelpe og ta iniativ. Er forferdelig å se sånt skje med folk, hvor de bare kjører seg dyper og dyper i det. Han må få hjelp asap hvis ikke så blir han å ende på gata og/eller i fengsel senere. Så noe må gjøres ja.

[Haandtverkern]

Har spurt mod om hvor denne passet hen, men ilpostino mente den passet best her.

Hvis den ikke passer får noen flytte den.