Fra en S.T.A.L.K.E.R's dagbok

[Rivfader]

Det er tidlig ettermiddag i Sonen. Grått og trist vær. Det regner uavbrutt. Wolf har gitt meg et oppdrag. Han vil at jeg skal hente en beskyttelsesjakke av noe slag som han og en kompis har gjemt et par kilometer unna leiren hvor han og gjengen hans vanligvis holder til. Et eller annet slags "monster" skal visst holde til i området. Heldigvis for meg har jeg nylig fått fatt i en avsagd hagle. En solid og betryggende vekt i hånda mi der jeg holder den under jakka for å beskytte den mot det fuktige været. Et fint våpen. Den forrige eieren har tatt godt vare på det.

 

I følge kartet mitt er jeg omtrent halvveis i det jeg hører skuddsalver og en mann som roper. Jeg kan skimte noen forfalne bygninger mellom trærne noen hundre meter lenger framme. Det står en gammel campingvogn ikke langt unna. Jeg tar dekning bak den og finner fram kikkerten. Der! Tre skikkelser beveger seg mot bygningene. Den ene løfter et våpen og fyrer av en skuddsalve mot noe jeg ikke kan se. Automatvåpen. Best å være forsiktig her, selv om disse karene ser ut som de tilhører gjengen til Wolf. En svartkledd skikkelse reiser seg fra bak en lav mur og besvarer ilden. En av angriperne faller til bakken. Død eller hardt skadet. Jeg senker kikkerten og vurderer mulighetene mine. Hvis noen av disse gutta jobber for Wolf bør jeg kanskje hjelpe. På den annen side er det "every man for himself" her ute. Med litt flaks kan jeg kanskje få tak i et skikkelig våpen fra en som ikke trenger det lenger. En bra plan. Jeg trekker fram pistolen min, en lyddempet lav-kaliber modell av Russisk produksjon som dessverre har en tendens til å kile seg, og sniker meg fremover.

 

Jeg er litt over hundre meter unna den nærmeste bygningen i det jeg ser "det". Lufta i et område noen meter foran meg bølger seg som om et eller annet skulle avgitt ekstrem varme. Jeg stopper brått og hever våpen som om det skulle ha noe å si. Hva i helvete er dette? Hodet mitt tenker logisk selv om pulsen hamrer og jeg kaldsvetter. Høy varme og nedbør burde vel tilsi en sky av damp? På denne avstanden burde jeg også ha kjent en slik varme men det gjør jeg ikke. Allikevel kan jeg se vått løv og gress på bakken som krøller seg og blir svart. Hvordan er dette mulig? Jeg famler fram Geiger telleren min og slår den på. Den knatrer og nåla hopper til værs. Jeg må komme meg unna. Alle forsøk på å holde seg skjult er glemt i det jeg braser gjennom skogen på vei vekk.

 

Et stykke unna stopper jeg og puster tungt. Dårlig form. Jeg ser meg rundt og lytter. Jeg er nå på baksiden av det bygningskomplekset jeg var på vei mot. Skytingen har stoppet. Jeg beveger meg forsiktig fremover langs veggen til en gammel lagerbygning. Plutselig hører jeg stemmer som snakker Russisk. Jeg kikker forsiktig rundt hjørnet og får øye på to menn i mørke klær som står over en kropp på bakken. Banditter. Sonen er full av dem. En av de har en AK, den andre har en pistol i beltet. Jeg trekker meg tilbake rundt hjørnet og vurderer mulighetene mine. De er utenfor effektiv rekkevidde av hagla mi og ikke faen om jeg setter min lit til denne pistolen. Jeg vurderer å trekke meg tilbake i det jeg hører et rop. Et øyeblikk tror jeg de har oppdaget meg men så hører jeg skudd og et forferdelig, bestialsk brøl. Jeg ser rundt hjørnet, pistolen klar. Et digert monster av et mutert villsvin er i ferd med å maltraktere banditten med AKen, som nå ligger på bakken og skriker. Kameraten hans pumper skudd etter skudd fra pistolen sin inn i beistet uten at dette ser ut til å ha noen effekt. I panikk hever jeg pistolen og skyter. Skuddet treffer den stående banditten rett i bakhodet og han tipper i bakken som en sekk. Faen. Ikke spesielt taktisk. Villsvinet ser opp. Rett mot meg. Dette er slutten. En tredje banditt kommer ut av en bygning og åpner ild mot villsvinet med noe som ser ut som en MP5. Monsteret brøler i smerte og setter kursen mot han. Banditten rygger bakover mens han skyter korte, kontrollerte salver. Ingen amatør dette. Begge to forsvinner inn i bygningen. Jeg hører brøling og mer skyting. Adrenalinet raser gjennom kroppen min i det jeg følger etter. Jeg kommer inn i et lite rom og snubler nesten over liket av monstervillsvinet. Banditten står på den andre siden av et gammelt skrivebord som ligger på høykant. Han er i ferd med å finne frem et nytt magasin til våpenet sitt. Vi får øye på hverandre i samme øyeblikk. Jeg hever pistolen og skyter tre skudd. To av de treffer han i hodet. Han faller bakover og blir liggende stille. Flaks for meg.

 

Regnet er i ferd med å lette når jeg setter kursen videre østover. På ryggen har jeg en nyanskaffet AK. Resten av våpnene og utstyret til bandittene har jeg gjemt. Planen er å plukke det opp på veien tilbake og selge det. En god dag så langt...

 

(Koser meg fælt med dette spillet som dere kan se Vil gjerne lese deres historier fra S.T.A.L.K.E.R også så kom igjen folkens!)

[NysgjerrigK]

Genialt, synes litt synd på han siste banditten da.. men "survival of the fittest".

 

 

Unødvendig sitering er fjerna. Bare siter det du svarer på. Når du svarer på innlegget over treng du ikkje sitere.-ttt

Endret 30. mars 2007 av ttt