Gå til innhold

Cæsars tittel, keiser, Konsul eller Diktator?


Barista Bob

Cæsars tittel?  

133 stemmer

  1. 1. Cæsars tittel?

    • Diktator?
      32
    • Keiser?
      67
    • Konsul?
      34


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Cæsar ble vel først valgt som konsul før Gaul elns, så etter alexandria og han bygde et imperium ble han kalt keiser?

9128927[/snapback]

 

Og han bygde heller ikke noe imperium, han heller ødela et.. indirekte.

9129609[/snapback]

 

Forklar. Nå er jeg veldig spent på hvor du lærte historie :hmm:

Lenke til kommentar

hah! skulle ha lest hele tråden nøyaktig.

 

Men, Gaius Julius Caesar Octavianus (Senere kjent som Augustus, tidligere Octavian) er en annen historie. "Augustus was the first emperor, but Julius Caesar prepared his seat" - Conn Iggulden (Forfatter, men likte det utsagnet )

 

Og vil si at Julius hadde bygd opp en del for han, selv om mye av landet var kommet under roma før Julius kom til makten, innførte Caesar mange regler osv som lagde mer orden og som ble bevart under Augustus.

 

(si ifra hvis jeg tar feil)

Lenke til kommentar
Cæsar ble vel først valgt som konsul før Gaul elns, så etter alexandria og han bygde et imperium ble han kalt keiser?

9128927[/snapback]

 

Og han bygde heller ikke noe imperium, han heller ødela et.. indirekte.

9129609[/snapback]

 

Forklar. Nå er jeg veldig spent på hvor du lærte historie :hmm:

9131638[/snapback]

 

Altså. Julius Caesar var jo en av mange grunner til Romas fall. Etter han ble det keiser etter keiser. Som de over meg sier:

"Augustus was the first emperor, but Julius Caesar prepared his seat"

 

Var virkelig Julius Caesar en mann av republikken? Det var jo det han sa, han skulle redde den fra alle de maktsyke korrupte senatorene. Han gjorde kanskje det i den perioden han var diktator. Men isteden for å gjenoppbygge republikken, ødela han den. Folket elsket han, men han kunne jo ikke leve evig. [Redigert Bort]

Endret av Aak1
Lenke til kommentar

Julius Cæsar er nok ein viktig del av historien til republikens fall, men vist ein skal sjå på dei konkrete grunnene til at republiken falt, så trur eg det er meir givande å sjå på "privatiseringa" av hæren og den økonomiske krisen i romeriket rundt 140 og 130 f.kr.

 

Perioden med Augustus som keiser var riktig nok ein periode med økonomisk vekst og utvikling, men hans keiserdømme undergrav mange av dei sosiale og politiske instiusjonene som var viktig for romas stabilitet. Maktfordelinga mellom senatorane, og deira forhald til folket gjennom patron/klient forhaldet blei betraktelig svekka i perioden til Augustus.

Lenke til kommentar

1: Hvis man mener at man ikke kan noe om Cæsars arving, burde man ikke skrive i en tråd om Cæsar, da det vi diskuterer her er avhengig av også det som skjedde rett etter Cæsars død.

 

2: Det var vel ikke det at hæren ble privatisert, men at det ikke lenger bare var "Adelen" som kunne være soldater. Hæren ble nå basert på profesjonelle soldater som levde av å være soldater. og ikke "Riddere" som i Middelalderens Europa. Pengene kom ofte fra Generalen selv, men Generalene/Konsulene kunne ikke gjøre noe uten senatets samtykke.

Lenke til kommentar
2: Det var vel ikke det at hæren ble privatisert, men at det ikke lenger bare var "Adelen" som kunne være soldater. Hæren ble nå basert på profesjonelle soldater som levde av å være soldater. og ikke "Riddere" som i Middelalderens Europa. Pengene kom ofte fra Generalen selv, men Generalene/Konsulene kunne ikke gjøre noe uten senatets samtykke.

 

Problemet var jo at generalene kunne gjøre som dei ville. Etter som hæren sto ansvarlig for generalen, og ikkje senatet, var det lite som hindret dei i å sette hæren inn mot Roma, og krone seg sjølv til keiser. Det var generalen som sikkret soldatene rikdom og pensjon, noko han skaffet gjennom å delle ut rikdomen til sine politiske motstandere.

 

Cæsar, Augustus og Sulla er dei mest kjente eksemplene her. Dei kunne marsjere mot Roma fordi soldatene var sikkertet personlige goder vist deira general fikk makt.

Lenke til kommentar
1: Hvis man mener at man ikke kan noe om Cæsars arving, burde man ikke skrive i en tråd om  Cæsar, da det vi diskuterer her er avhengig av også det som skjedde rett etter Cæsars død.

9147723[/snapback]

 

Tråden her har vel ingenting med hans arving å gjøre. Selv om diskusjonen lett kan skli over på det. Hvis tråden om han er keiser, konsul eller diktator, skal handle om alt som har med Caesar å gjøre, og at man må vite alle aspekter ved Caesars liv for å poste her tror jeg ikke det har blitt mange igjen.

Endret av Aak1
Lenke til kommentar
2: Det var vel ikke det at hæren ble privatisert, men at det ikke lenger bare var "Adelen" som kunne være soldater. Hæren ble nå basert på profesjonelle soldater som levde av å være soldater. og ikke "Riddere" som i Middelalderens Europa. Pengene kom ofte fra Generalen selv, men Generalene/Konsulene kunne ikke gjøre noe uten senatets samtykke.

 

Problemet var jo at generalene kunne gjøre som dei ville. Etter som hæren sto ansvarlig for generalen, og ikkje senatet, var det lite som hindret dei i å sette hæren inn mot Roma, og krone seg sjølv til keiser. Det var generalen som sikkret soldatene rikdom og pensjon, noko han skaffet gjennom å delle ut rikdomen til sine politiske motstandere.

 

Cæsar, Augustus og Sulla er dei mest kjente eksemplene her. Dei kunne marsjere mot Roma fordi soldatene var sikkertet personlige goder vist deira general fikk makt.

9151806[/snapback]

Selv om de "bare kunne marsjere inn" var det ikke lov. Og andre genraler som var "tro" mot senatet kunne stoppe de.

Lenke til kommentar
Selv om de "bare kunne marsjere inn" var det ikke lov. Og andre genraler som var "tro" mot senatet kunne stoppe de.

 

Det var ikkje konstitusjonelt lov, men etter at ein har blitt satt inn som diktator eller keiser, er det få som kan gjøre noko med det. Har ein først fått makt, kan ein altids rettferdigjøre sine handlinger retorisk og kvitte seg med eventuel konstitusjonel opposisjon.

 

Senatet kunne tidvis alliere seg med andre generaler, men resultatet blei stort sett ein borgerkrig, der den seirende part uansett satte seg sjølv inn som diktator. Problemet var at makten i imperiet var flyttet fra senatet til hæren. Det politiske spillet blei flyttet vekk fra dei faktorene som var viktige under republiken, som patron/klient forhaldet og forhaldet mellom borgerane og senatroane, til kontroll over hæren og dei rikaste provinsane. Dette førte til store interne stridigheter bådde i seinrepublikken og i keiserdømmet.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...