Nikon vs Konica Minolta

[bjornkn]

Du fikk svar på dine direkte spørsmål, men siden du ikke helt fikk tak i det prøver jeg igjen.

Først : Du får det ikke til å stemme at 24/48 bits ikke hadde innvirkning på filstørrelsen.

Når du scanner inn gjør du dette til RAM. Scannerprogramvaren selv inneholder innstillinger for forskjellige ting, som lyshet, kontrast, støyfjerning, skjerping osv. Hvis scanneren har 48bit som grunnlag for denne jobben har den mere spillerom hvis den må justere kraftig. Du kan enten scanne direkte til til, eller gjøre det fra f.eks. PS. Scanneren kan ved lagring direkte til fil meget godt jobbe i 48bits internt og så lagre i 8bits når den er ferdig med justeringene sine. Hvis den sender bildt videre til PS kan man der også gjøre endringer i 48bits før man lagrer det. Ved lagring velger du selv om du vil ha 24 eller 48bits.

Altså - du scanner inn i minnet i 48bits, gjør det du skal, og så konverterer til 24bits når du lagrer det.

Hjalp det litt?

 

Så var det papirbildet:

Et papirfoto er ikke 8/24 bits, men analogt - dvs at det teoretisk kan inneholde et uendelig antall farger. Men hvis du scanner et printet bilde må scanneren oversette alle disse CMYK(+ andre farger)-prikkene (eller rasteret) til ensfargede piksler igjen. Og da vil den interpolere. Kanskje treffer den akkurat på kanten mellom en prikk og det hvite, og vil da lese denne som en mellomting. Scanner du med høy nok oppløsning vil alle prikkene/rasteret bli overført til det scannede bildet. Vanligvis er ikke dette ønskelig, så derfor bruker scanneren algoritmer for "descreening", dva at den prøver å fjerne prikker/raster ved å glatte ut - noe som resulterer i at slike bilder alltid vil bli litt mer utflytende.

Og hvis scanneren har lav nok oppløsning vil hvert punkt kunne treffe på mange prikker samtidig, og vil da blande disse sammen til en scannet prikk.

 

Å scanne inn i 24bits og så øke til 48 etterpå vil uansett gi deg trappetrinn fordi du bare har 256 nivåer pr farge inn. Den eneste grunnen til å gjøre det som jeg kan se er hvis du skal kjøre Blur på bildene etterpå, for da vil du nok kunne strekke det ut og fylle opp hullene med mellomtoner. Men dette er jo ikke så nyttig i praksis da...

 

Ellers høres det jo ut som om du er mest fornøyd med 8bits (24)?

[Oljens]

Du fikk svar på dine direkte spørsmål, men siden du ikke helt fikk tak i det prøver jeg igjen.

Ellers høres det jo ut som om du er mest fornøyd med 8bits (24)?

5571028[/snapback]

 

Takk for at du svarer for andre gang, det hjalp veldig. Jeg trengte å få det inn med teskje.

Like før du svarte meg nå, gikk det opp for meg at du faktisk hadde gitt meg svar .

 

Tipper 8 bits holder for meg, jeg er jo ikke Teleskopos. Jeg må nok prøve meg frem, jeg er fortsatt nybegynner, og knapt nok det, når det gjelder bildebehandling.

[Teleskopos]

Men om du vil se forskjell på 24 og 48 bits må du nestne teste ut for å se selv..

 

Det er helt riktig at man må velge selv hvor mye man vil legge vekt på muligheten til å gjøre redigeringsinngrep senere.

 

Men 16-bit kontra 8-bit har ingenting å gjøre med hvorvidt man ser eller ikke ser forskjellen. Den ser man nemlig aldri. Å ha en 16-bits fil som masterfil har det blitt argumentert for og i mot tidligere, og alle er vel nå klar over argumentene på begge sider. Å sende en 16-bits fil til en printer, har derimot ingenting for seg. Alt man oppnår er at utskriften tar lenger tid. Det vil si at begrunnelsen for 16-bit er /utelukkende/ større spillerom ved større kontrast- og farvejusteringer.

 

(Og nå har vi i det hele tatt ikke drøftet farveromproblematikken, som er en helt annen sak, og hvor det meste taler for at man bør lagre i et bredere farverom enn sRGB hvis en har programvare som er "colorspace aware." De fleste printere som selges i dag har også evnen til å skrive ut i Adobe RGB.)