Jump to content
Sign in to follow this  
Lanka

Forskjellen på Biologisk og Kjemisk krigføring

Recommended Posts

Jeg har aldri skjønt det. Store politikere snakker om Biologisk krigføring, men samtidig er det også nevnt kjemisk krigføring. Hva skiller disse?

 

I skolen nå til dags så er det slik at Biologi er læren om mennesket og hvordan natur fungerer og sånne ting. Naturlige ting.

Mens Kjemi er at man spalter ned alle stoffer til små atomer og ser på dem.

 

Har dette noe med atomvåpen å gjøre? Annet enn at det er kjemisk fremstilte våpen?

Share this post


Link to post

ABC-våpen er et uttrykk som omhandler Atomic, Biological og Chemical (atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen).

 

Atomvåpen er våpen som nyttegjør prosesser som foregår i atomkjernene. Spalting, fusjon.

 

Kjemiske våpen er våpen som nyttegjør stoffer som er giftige eller forårsaker skade som følge av kjemiske reaksjoner. Dette kan være bomber som sprer ødeleggende gasser utover et område.

 

Biologiske våpen er bakterier og annet som er biologisk. Altså levende ting som kan ødelegge.

Share this post


Link to post

SÅ hvis jeg bruker biologisk våpen under krig. Vil det si at jeg bruker levende organismer som bakterier til å drepe? :p Det visste jeg ikke.

Share this post


Link to post

Kilde er caplex.no:

 

biologisk krigføring, bruk av levende organismer som våpen (bakteriekrig), særlig vha. mikroorganismer (virus, bakterier, sopp), men også skadeinsekter, f.eks. koloradobiller. Hensikten er å fremkalle epidemier og forgiftninger. I 1972 ble det inngått avtale mellom supermaktene mot fremstilling av biologiske våpen.

 

kjemisk krigføring, bruk av kjem. stoffer for å drepe el. uskadeliggjøre fienden i krig. Ble særlig utviklet med den raske fremgangen i kjemien på 1800-tallet. Haagkonferansen 1899 vedtok forbud mot gasskrig. Under 1. verdenskrig ble giftgasser (klor, fosgen, sennepsgass) likevel tatt i bruk. Genèveavtalen av 1925 forbyr bruk av kvelende, giftige og andre gasser og tilsv. væsker i krig. Likevel brukte Italia og Japan giftgasser i Etiopia og Kina, og under 2. verdenskrig brukte nazistene giftgass i utryddelsesleirene, men ikke ved frontene. 1972 ble det vedtatt en konvensjon mot biologiske og toksiske (giftige) våpen, men dette har ikke hindret en kjem. kapprustning. — Nervegasser, organiske fosforforbindelser som ble utviklet under 2. verdenskrig og som lammer nervesystemet. De kan opptas gjennom huden, lungene og fordøyelseskanalen, og ca. 1 mg skal være nok til å drepe et menneske. — Inkapasitanter, stoffer som kan gjøre fienden kampudyktig uten å drepe, f.eks. LSD. — Irritanter. Mest kjent er tåregass, som brukes av politiet i mange land. Barn, gamle og syke vil lett kunne bli drept av både inkapasitanter og irritanter. — Toksiner, gifter som produseres av levende organismer, f.eks. muggsoppgifter (mycotoksiner). Fantes i de kjem. stridsmidlene USA brukte i Vietnam og Kambodsja ("gult regn"). Sovjetunionen og Vietnam brukte kjem. stridsmidler i hhv. Afghanistan og Kambodsja. Det alvorligste tilfellet av k. var Iraks gassangrep på den kurdiske byen Halabjah i mars 1988.

 

kjernevåpen, kjernefysiske våpen, atomvåpen, våpen som utnytter energi fra atomkjernene som sprengkraft i bomber. To hovedtyper: fisjonsbomber som nytter den energi som frigjøres ved spalting (fisjon) av meget tunge atomkjerner (uran-235 el. plutonium), og fusjonsbomber el. termonukleære bomber som nytter den energi som frigjøres ved sammensmelting (fusjon) av lette atomkjerner (av deuterium og tritium, som er isotoper av hydrogen; fusjonsbomber kalles derfor også hydrogenbomber el. H-bomber). Sprengkraften angis lik sprengkraften til et antall kilogram el. tonn TNT (trinitrotoluen). Den kraftigste som er detonert (i SSSR 1962) hadde en beregnet sprengkraft på 58 megatonn. Den første kjernefysiske bombe ble prøvesprengt i New Mexico, USA, 16/7 1945. Den neste, en uranbombe, nå antatt sprengkraft 15 kilotonn, ble detonert 6/8 1945 over Hiroshima, Japan, og drepte på 1 sekund ca. 70 000 mennesker. Den tredje, en plutoniumbombe, ble detonert over Nagasaki, Japan, 9/8 1945. SSSR detonerte sin første prøvebombe 1949, Storbritannia 1952, Frankrike 1960, Kina 1964, India 1974 og Pakistan 1998. I nyere tid er det utviklet k. som spenner fra store, strategiske våpen til lette, bærbare slagmarksvåpen. På slutten av 1980-tallet kom USA og SSSR fram til avtaler som begrenset og reduserte antall kjernevåpen. K. virker på tre måter: ved trykkbølgen, heten og strålingen. Av den utløste energi går om lag halvparten til trykkbølgen, 1/3 til varmen og resten til strålingen (gammastråler og nøytroner). Ved å redusere trykkbølgen til fordel for nøytronstrålingen får man en nøytronbombe. Rakettene som frakter k. spenner fra granater og krysserraketter til interkontinentale ballistiske raketter (ICBM). → MX-rakett.

Share this post


Link to post

Tror man snakker om amøber (les: èn-cellede organismer) når det gjelder biologisk krigføring, så du kan kalle mennesker biologiske våpen dersom du er en særdeles dyktig sædcelle-dresør...

 

Edit: Grrrr.. Bacon_Boy var før meg.. :(

Edited by skag1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...