Å gå fra "hobby" til Jobb i en Organisasjon.

[Gjest 4c8df...527]

Skal prøve å forklare så enkelt som mulig, men det er likevel et mye større bildet jeg vil få frem, men å gå for fult ut vet jeg bare vil virke som "for mye" og folk vil ha et allerede negativt syn på det.  ( Edit, ser nå at det ble mye skriving likevel..Judge as you wish ) 

 

MEN! la oss ta en start først.
Jeg har bistått private med privatøkonomi i snart 8 år, riktignok via jobb og betaling.
Jeg begynte i fjor med å tilby gratis økonomisk rådgivning til folk som sliter, mest fordi jeg syntes det er gøy å finne løsninger på andre sine problemer, dette var egentlig på initiativ fra en bekjent som jobber i Nav med økonomisk rådgivning da han sa jeg klarer å utgjøre arbeid som mange i hans avdeling ikke klarer ( som han selv sier, de bryr seg veldig lite på personlig nivå, det er bare en jobb da det meste av rådgivning er basert på enkle moduler hvor de plotter inn tall og spytter ut da generelle råd )  

Og dette har egentlig gått veldig greit, jeg får som regel folk via da min kamerat som i følge han selv, ikke egner seg for nav, enten fordi de trenger bedre oppfølgning, eller bare noen andre enn nav å prate med om dette. 
Også kom det nå i Januar, at en i kamerat gjengen vår tok livet sitt, han hadde belånt huset sitt til gambling gjeld som ingen visste om, og når huset ble tatt rett under nesa på han, samboer og barna. Så var det nok. 
Alle tok det jo tungt og tenkte " hvorfor visste ingen noen eller hvorfor pratet han ikke med noen"  Og det er sikkert det alle pårørende tenker i slike situasjoner. 
Livet går videre og gjør som jeg har gjort noen mnd allerede, hjelper folk med økonomien. 
Så ser jeg en ny artikkel nå i VG om at en har tatt livet sitt og de mistenker økonomien er stor skyldner. 
Så jeg begynner å "deepdive" litt, finner diverse discord/forum hvor folk forteller om problemene sine rent økonomisk, og det er jo flere tusener der ute som er på kanten av alt.  De opplever null til ingen hjelp fra Nav, arbeidsgivere som ikke kan gjøre noe ekstra ( forstår den)  Og de ser ingen særlig vei ut av det, som oftest blir de oppfordret til å gå personlig konkurs, uten å helt tenke på konsekvensene dette medfører.. Og for alle så er ikke det den lette og beste løsningen heller.

 

Jeg har sett ille saker, virkelig ille hvor jeg selv har vært litt " oida, denne her kan man vel ikke redde"  Men likevel klart å finne en vei ut av det, nå sier jeg ikke at det jeg gjør er noe ekstraordinært, men det er nok mer om hvordan jeg kan motivere og samtidig få de til å føle at dette er noe de kan og vil klare som gjør at folk har klart seg ut av temmelig shitty situasjoner rent økonomisk.  

Og med alt som har skjedd i år, saken i forrige uke, og all nyere info om hvor mange som faktisk sliter.
Så tar jeg det egentlig som et tegn, for jeg har tenkt et par år allerede på noe som er veldig "grandios" ønsketenkning.
Dels fordi jeg prøver/håper folk over tid tenker litt mer som meg, men samtidig fordi jeg bare vil at noe skal skje.. Føler verden/oss mennesker gir mer og mer faen og bare bryr seg om oss selv uten å tenke på konsekvensene.
Neida! slapp av, jeg skal ikke være noen verdensredder her, men jeg vil prøve å gjøre en liten forskjell, bittebitteliten. 

Men jeg har lenge tenkt, hva hvis bare noen kan tilby gratis av det essensielle for å få folk på "rett kjør"
Økonomisk rådgivning/opplæring - "lett" psykologi / sosial atferds "rådgivning" - Ernæring / fysisk rådgivning
Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge rundt det sosiale, men ja, bare enkel rådgivning / lytte til folks problemer hvis du skjønner.

Et sted hvor du ikke må betale, du blir ikke dømt, du trenger ikke føle skam ( kanskje vanskelig, men for mange er det skam å gå til Nav feks) 

Jeg vet helt ærlig ikke om noe sånt i Norge, ikke at jeg har aktivt søkt meg opp og ned, men hvis ikke chatgpt finner noe tilsvarende. Så gjør vel ikke vanlige folk og googling det heller, kanskje også vanskeligere for de som faktisk sliter og er litt på tuppa allerede og ikke vet hva de skal gjøre, for en ting er sikkert..Det er VELDIG mye som er selvsagt for de av oss som har kontroll på sitt, som er helt fjernt for de som ikke har kontroll på sitt.. Det har vært det største overraskelsen for min del imens jeg har holdt på med diverse mennesker, hvor du egentlig nesten tenker i baner av " men kjære vene, hvordan klarer du å huske å puste egentlig..hvordan kan du IKKE vite dette eller det " 

Og det er jo hva som får de i slike situasjoner, eller det er mye..Og mange forskjellige situasjoner absolutt, sier ikke at alle er helt på trynet, skal ikke så mye til egentlig før økonomien får seg et slag og det starter en ond spiral.

 

Poenget er, jeg tenker mye på om jeg skal starte en organisasjon. Som forhåpentligvis over tid kan bli til et slags "senter" for slike problemer. 
Hvor læring egentlig må stå øverst, for det grandiose målet mitt er til syvende og sist å ha en innvirkning på skolesystemet vårt om hvordan økonomi innføres. Selv om veien din sikkert er hårete, nærmest umulig og kanskje rett å slett ikke ment til å skje..Men det er likevel et mål. 

Men da hvor jeg starter med å kunne gi økonomisk rådgivning ( innenfor lovens grenser så klart ) Til de som ikke klarer dette og trenger noen, forhåpentligvis kunne bygge meg opp til å finne likesinnede som meg til å kunne gjøre det samme i større skala. 
Og da igjen etter hvert bli noe som kan levere en slags totalpakke for de som trenger veiledning i det grunnleggende for å enten bygge seg opp igjen eller bare få en dytt i riktig retning hvis de er på vei til å skeie ut. 
Igjen, nå skal jeg ikke gå så langt å si at jeg er her for å stille opp for "alle" andre som om jeg har et kompleks for å kunne hjelpe andre, men siden det er genuint fra min side, så tenker jeg at det må finnes andre også som helt klart kunne vært med på noe sånt.

Det er overhodet ikke noe mål om å tilsidesette den offentlige hjelpen man får i Norge, heller som et sidestykke ++
For det er som jeg sier, veldig mye skam rundt det å gå til noe statlig/offentlig å spørre om hjelp, og da sier jeg ikke at det ikke er det rundt "min idé" heller..Tror folk generelt sliter, men det finnes nok veier rundt det som kan tillate for en bedre anonymitet kanskje som over tid er noe jeg kan utvikle og jobbe mot slik at det er lettere.. Nå bare drodler jeg ideene mine altså, alt er ikke på stell og meste er bare tanker i hodet enda som må ned på papir.

Men!..Det største MEN i verden akkurat nå for min del.
For at dette skal i det hele tatt få noe fart, så er det jo som i nesten alle tilfeller..Snakk om det økonomiske, som sagt er ikke målet å fremstå som en helgen og verdensredder her. Men finansiering er jo rimelig essensielt for de fleste av oss. 
Jeg skulle ønske jeg kunne gjort det gratis, men eurojackpoten har ikke gått gjennom enda i mitt hus. Og jeg er heller ikke den type person som mener at dette skal være noe som driftes frivillig, min tid, andre fremtidige partnere sin tid og alle som ville gjort det mulig sin tid vil koste penger, ærlig kompensasjon riktignok, men fortsatt penger.
 

Jeg har da prøvd de siste dagene å tenke ut forskjellige inntektskilder som finnes og brukes mest.
- Tilskuddsordninger
- Støtte fra lokale lag
- Støtte fra kommune
- Sponsorer.

Alt virker i mitt hode " far fetched" begrenset med hvor mye midler en vil få av noe slik.
men så tenkte jeg litt over meg selv, jeg som tjener i dag rund 750-800k i året.. Jeg gir rundt 10-15k i året til veldedighet og har gjort det så lenge jeg tjente over 500k.  Og det "verste" jeg vet med å gi til veldedige forhold, er at jeg aldri helt får se "resultatet"  Jeg får ikke den beste følelsen da jeg føler at mye av det jeg gir, fort kan havne i lomma på grådige mennesker. Vi er liksom "så mange" som gir verden over, men likevel er det helt krise overalt.  Så jeg er en av de som er kritisk til veldedige forhold, og har jo en ønsketenkning om at hadde bare de åpnet opp og gjort det lett, for å se hva faktisk pengene går til, og hva resultatet er.. Så kanskje jeg hadde følt bedre og lettere for å gi også. 

Og da poppet det inn. 
Kunne det vært en idé, å få frem at ved å støtte "min organisasjon" så får du innvilget alt dette som jeg savner fra organisasjoner flest?
Åpent regnskap som ligger enkelt på en hjemmeside med gode/enkle forklaringer på hva og hvordan, ingen skjulte kostnader som egentlig bare er konsulenttjenester osv osv. 
Og da igjen satset på et mndlig bidrag fra givere.  Jeg føler jo opp i alt dette at man burde kunne gi noe "tilbake" til giverne. 
Og da landet jeg egentlig på SoMe, å lage innhold i sosiale medier om "caser" vi vil ha, lage diverse innhold som kanskje igjen kan være en lærdom for andre som ikke er helt der enda, eller bare om det blir sett på som underholdning ( igjen bare enkel drodling av ideer her )  Som igjen også kanskje over tid utviklet seg til å bli noe man faktisk kan bruke i undervisning på skole e.l

For jeg kan bare ta meg selv, hvis jeg skulle gitt alt i fra 50-500kr i mnd til et veldedig oppdrag, så vil jeg jo se hva man gir til, hva de pengene går til, bare så jeg kunne følt meg litt bedre selv.. Ikke bare for å gi, men også vite at de faktisk går til noe som gjør en forskjell. 

Det ville jo blitt en non-profit organisasjon sånn sett

Så hva tror du? Hvis du har klart å lese deg gjennom hele siden her. 

Er det urimelig å tro at man kan klare noe sånt og ha det gående dersom man prøver å være litt mer moderne.
eller er ditt syn på samfunnet at vi har truffet bunn i bøtta og noe sånt som jeg prøver å få til bare overgis til det offentlige også får det briste eller bære.

Selv tror jeg jo litt på det at folk blir vel noe påvirket av det som skjer rundt oss og kanskje klarer å se verdien i at noen prøver noe som i teorien skal være godt for samfunnet, men samtidig har jeg alltid blitt fortalt at jeg tenker veldig ulikt "alle" andre.

takk for tiden!

Anonymous poster hash: 4c8df...527

[NoBo]

Mye av det du skriver minner faktisk om arbeidsoppgavene til en sosionom – de kombinerer økonomisk veiledning, støtte i vanskelige livssituasjoner og hjelp til å finne fram i systemet. Samtidig er det du skisserer bredere og mer uformelt, mer i retning av et lavterskeltilbud eller frivillig rådgivning. Kanskje det kunne være nyttig å se hvordan etablerte organisasjoner driver slike tjenester i praksis, for eksempel Kreftforeningens rådgivningstjeneste, som kombinerer økonomisk veiledning, rettigheter og samtalestøtte. Det kunne gi deg verdifull erfaring og inspirasjon til hvordan man kan bygge opp noe eget senere.