Bruktbilselger..Er det en knusende jobb?

[Gjest 19d58...d00]

Jeg er i en litt limbo status vedr jobb.  Jeg har lyst å gjøre noe helt nytt. Gjerne selge noe da jeg føler jeg er flink til å lese mennesker og deres behov.

Har alltid likt motorsykkel og bil. Og har ila de siste 3 årene nå kjøpt 8 biler. 2 til meg og samboer, 2 til mor og far, 2 til svigers, og 2 til søsken.
Alle har ønsket hjelp i prosessen så thats why.

Jeg bruker god tid og gjør meg kjent med det som bør gjøres slik at man ikke kjøper katta i sekken.

Og er det noe man får på følelsen av når en handler hos bruktforhandler her i Norge ( Foruten hos de store merkene ) så er det at man blir regelrett lurt og de vil bare gjøre raske handler for å tjene raske penger.  Det virker lite genuint og jeg sier det fra en som har vært innom over 30 forskjellige forhandlere, langs hele kysten fra Oslo til Stavanger.

Enten er det lite innsats fra selger, eller så er det kaffe sipping og mange timer venting på svar.

I mine øyne skal en bilselger, spesielt brukt..Være på ballen hele tiden, egentlig som en optimal megler ville vært..tar noen kontakt så skal du vite hva som gjelder og hva som finnes der ute, det er ikke mye å forlange at man vet hva bilene man selger har gjort når en har mindre enn 10 biler på bok.

 

Uansett, jeg har tenkt flere ganger at bilselger er noe jeg ville vært flink til, jeg vil jo ikke selge noe jeg ikke er komfortable med å kunne kjøpe selv.

men så tenker jeg jo også..Det må være en grunn til at det virker som om dette er "standarden" blant bruktbil selgere.. At alle er litt nedfor.

Av de titalls selgerne jeg har forholdt meg til ila årene, så er det 1 kar som står seg ut som hva jeg selv anser som en god og flink bil selger, hvor man følte man fikk valuta for penga. Og det var nyoppstartet forhandler. Alle andre har hatt flere år bak seg.

Så da blir spørsmålet naturligvis..Er det en knusende jobb på generell basis?  Tar det livsgnisten ut av deg å ikke alltid får solgt til alle som kommer inn døra?  Eller hva er greia.

Jeg er så på kanten om jeg skal prøve meg i den bransjen eller ikke..rett å slett fordi det er skummelt å gi alt 

Anonymous poster hash: 19d58...d00

[Milhouse85]

Personlig tror jeg (kanskje) du romantiserer det hele litt.

Men du skriver ikke om du tenker å starte for deg selv, med bilsalg, eller om du bare vil bli selger - av bruktbiler, eller er det nye biler du har lyst å selge? 

Men; en start er kanskje å søke seg en jobb "på innsiden" av et velkjent / middels stort selskap. På den måten får du førstehåndsefaring som er helt avgjørende; om man ønsker å starte for seg selv. Det å ta kurs innen salg, kan også være smart. Jeg er ganske sikker på at realiteten "i felt" er ganske annerledes enn i virkeligheten.

Personlig hadde jeg nok bare ramlet inn døra hos noen forhandlere, og spurt rett ut - "jeg tenker å søke jobb som bilselger, hvordan er det egentlig å jobbe med noe slikt?. De fleste elsker å snakke om seg selv, seg og sitt, og det er nok (forhåpentligvis) såpass forfriskende at folk er villig til å slå av en prat. Så lenge du kommer på tider, der det ikke er så mye heftig trafikk. 

Eller du kan være linselus. Bare henge rundt, late som du ser på biler.... og snike inn et spørsmål eller fem.
"Såååå, hvor mange biler selger du i måneden a?" hehe.. ;p

Men friskt å tenke nytt! Alle burde gjort det et par ganger eller flere i livet.