Debatt: Fra Guitar Hero til Fortnite Festival

[Spillredaksjonen]

Debatt: Fra Guitar Hero til Fortnite Festival

En gang var det plastgitarer og rockeklassikere som introduserte unge til ny musikk. I dag skjer det i <em>Fortnite</em> – midt blant dansende bananer og fotballdrakter.

Les hele saken på Gamer.no»

[LInnommable]

Jeg tror jeg tok ved en gitar en gang i tiden, som en del av musikkskole for barneskoleelever, men den gangen resulterte det i uløselige konflikter som har fått meg til å holde unna instrumenter så langt det lar seg gjøre siden. Det nærmeste jeg har vært å bli en gitarhelt var da jeg skrev en oppgave om Gitarkameratene i tiårsalderen, uten innlevelse. Senere forstod jeg at musikk er en av de enkleste måtene å distingvere seg på, så jeg tok noen runder med diverse ting som var vanskelige å bli klok på, før jeg landet relativt trygt i den alternative mainstreamen. 

For meg er det både positivt og negativt at spill som Fortnite tar gamle slagere tilbake. Jeg merker på den minste av brødrene mine (også lærer, men med kort erfaring) har en for meg uforståelig fokus på at en sang er en "banger", og samtidig som populærmusikk enten har blitt dårligere eller mer uforståelig for meg tror jeg at ungdommen har godt av litt motstand på den kulturelle fronten. Det er definitivt rom for musikk, men å løsrive den fra konteksten er egentlig litt synd. Hvis den vekker nysgjerrighet, bevares, men å si at en sang er bra er ikke helt det samme som å sette seg inn i en diskografi eller høre en hel plate og plassere den i en bølge, eller se den som en innovasjon, stagnasjon (eller regresjon) for en bestemt type musikk. Kall meg gjerne gammeldags... 

Så jeg vet ikke: Konsum er neppe bra, men å sette seg inn i ting er sikkert det. Da kan man forstå mer av andre og seg selv, eller i det minste forsøke på det. Ellers blir det jo bare name-checking, som er noe av det mest uinteressante jeg kan tenke meg. Jeg vet ikke om Fortnite bidrar til fordummelse eller ei (sannsynligvis ikke), men jeg håper at klassiske sanger fra alle sjangre får en litt mer seriøs behandling enn å bli ukens dans eller hva man nå enn skal kalle det. 

Uansett er dette et perspektiv jeg kan sette pris på, og som leser delvis har savnet.