Anmeldelse: Date Everything!

[Spillredaksjonen]

Anmeldelse: Date Everything!

Selv om man <em>kan</em> date alt, betyr det ikke nødvendigvis at man <em>bør</em> date alt.

Les hele saken på Gamer.no»

[LInnommable]

Jeg er visst blitt så gammel at jeg nesten ikke plukket opp det som på fagspråket kalles et rødt flagg. 

Dating og samlemani bør etter mitt syn holdes atskilt, selv om jeg kanskje også er gammeldags på den måten. Satirisk kunne det kanskje fungert, men synes det har vært litt for mye fokus på spill-aspektet ved forhold i de fleste former for media. Ikke at det er noe galt med lettbeint polyamori i seg selv. Det blir bare litt slitsomt når forhold og relasjoner behandles som sideoppdrag, eller du får beskjed om at et trofé er på vei i posten siden du har vært gjennom hele laget. 

Prøvde sånn halvveis å bli klok på visuelle romaner en gang i tiden, også de med kjærlighetsfokus, men de slo meg som ineffektive i historiefortellingen, og rett og slett kjedelige. Det har vært noen unntak da, og de siste årene har jeg fulgt tett med på Scarlet Hollows eskapader (skaperne av Slay the Princess har et gigantisk hovedprosjekt som også har mye dating gående i seg). Personlig er det mer fascinerende å utforske få spennende relasjoner enn mange løse, og et spill som bare fokuserer på mengde høres ikke spesielt appellerende ut. 

Håper allikevel denne og andre litt snålere sjangre får lupen rettet mot seg fra tid til annen. Blir ofte litt oppgitt av hvordan store spillsider stort sett forsøker å dytte store produksjoner av ymse kvalitet etter oss, mens man ofte må på Youtube for å finne smale kanaler. Det er der jeg tror spill som gjør forskjell for noen eksisterer.