Adhd diagnose

[Gjest 7dabe...729]

God kveld.

Er en mann 30år som har begynt å mistenke at jeg kan ha adhd. Har lite kunnskap om dette, så trenger heller ikke å være tilfelle. 

Grunnen til at jeg har begynt å tenke på dette nå, er at jeg har en kompis som har fått diagnosen. Og jeg må si jeg kjenner meg igjen.

Noen som har noen tanker når jeg "kjapt" beskriver meg selv i neste avsnitt? Kan det hende jeg har adhd, eller er jeg bare en rastløs sjel? 

Fra jeg var liten har jeg aldri passet helt inn. Har hatt venner, hobbyer osv, men har alltid vært urolig og rastløs, vanskelig å oppdra både hjemme og på skole. Min mor sa til meg en gang at det var så ille at di trodde dem hadde gjort noe galt i oppdragelsen. 

Tenker ekstremt mye, hele tiden. Går i alt fra ekser, husbygging, scootermotor, planlegge scootertur, når skal jeg trene, skal jeg bytte jobb..osv. Alt dette kan jeg ha tenkt på di første 5 min av en serie. 

Mye tankekjør når jeg legger meg, men sovner stort sett greit. 

Men det jeg syns er mest slitsom, er at jeg aldri klarer å slappe av. For å klare å sitte i ro feks på julaften, eller 1. Juladagsfrokos, må jeg løpe 5 mil, for så 1 time styrke. Da går det greit. Hvis ikke får jeg sinnsykt med mark og uro i hele kroppen.  Er helt krise og bare sitte der og prate med familien. Hele kroppen skriker etter bevegelse. Dette får meg til å føle meg litt utafor, for jeg ender ofte opp med å ta oppvasken eller gå tur med bikkja mens dem fortsatt sitter og spiser.

Setter jeg på en serie, går det greit i 5-10min, før jeg blir stressa eller lei. Begynner alltid å fikle med tlf, tenke på andre ting, eller rett og slett spoler gjennom for å bli ferdig med det. Tanken på å spise god mat og sette på en film etter en lang dag på jobb er digg, men ender alltid opp med å koke ris mens jeg dusjer, steke kjøtt mens jeg henter ved og går ut med søpla. Gjør ofte flere ting samtidig. 

Selv om jeg jobber som energimontør, og har 12 svært fysisk krevende timer på jobb, stikker jeg ofte på en 3 mils fjelltur på kvelden. I fjor løp jeg/gikk på ski på 5 1200moh topper etter jobb ila en uke..

Selv ting jeg elsker kan bli en plage, pga jeg gjør så innmari inn i den tingen. Feks roadracing. 

Fant plutselig ut med en kompis ar vi skulle begynne med det. Før han rakk å se på sykkel,  så hadde jeg brukt 30000 på å bygge meg et skikkelig honda verksted i loven hjemme, kjørt 20timer for å hente sykkel. Uka etter tok jeg lisens og dro så for å kjøre. Klarte aldri å kose med meg det, pga jeg stresset så sykt med alt. Skulle bli fort god, samt ha alt utstyret på stell. Endte med en stygg krasj der jeg brakk ryggen og arma. 

Samme med snøscooter. Er så opphengt i det at er det kommet mye nysnø, klarer jeg ikke å slappe av etter jobb, selv om klokka er 23. Da tar jeg en proteinshake og stikker ut. Men alltid på trening først.

Så er det ofte impulsiviteten som fører til mange turer. Og det ødelegger gleden, da det blir kort tid til planlegging, pakking etc. Ender opp med å være utslitt før jeg har dratt..

Elsker å være i fjellet på tur, men alltid, fra jeg var liten likt meg aller aller best når det er -24 og storm. Jo verre jo bedre. Da må man være fokusert for å overleve, så da roer tanker og sinn seg. Føler jeg lever og er fri! 

Folk tror jeg er veldig disiplinert som trener så mye, selv om jeg syns det er gøy,  så er det for å få litt ro i kroppen. 

Min mor på 54 er helt lik, løper 7 ganger I uka, og sitter aldri i ro. Helt vill dama,haha.

 

Men så fikk jeg nå i kveld adhd medisin av en kompis, for å teste. Og må si det var merkelig. Har aldri i mitt liv slappa av med å lage mag, spise mat og se serie på den måten. Satt helt i ro i over 2 episoder, uten å styre med alt annet, både med kropp og sinn. Var som om tankene slapp taket, og kroppen gikk fra å være en gitarstreng, til å være som en seigman. Hvis det er sånn folk har det når dem ser serie, skjønner jeg at det går an å se flere episoder på en gang. 

Til slutt kan det være verdt å nevne at jeg har 3 forhold bak meg. Der jeg alltid har slitt med å forholde meg til følelser og drama. Tror jeg er en snill og bra kjæreste på mange områder, men når det kommer til å håndtere en partners følesesutbrudd, krangler osv kopler jeg helt ut. 

Det koker i hode, begynner å svette og må bare gå ut før jeg sier noe dumt. Kjennes ut som jeg har mer enn nok med egne tanker, så det å møte kjærestens til tider dramatiske urasjonelle følelser kjennes helt umulig ut. Kan og begynne å grine, da det blir så mye å ta innover seg. 

Kunne skrevet en bok om alt, men om noen gadd å lese hele, noen tanker? 

Mvh 

Anonymous poster hash: 7dabe...729

[Skandinav]

Gjest 7dabe...729 skrev (13 timer siden):

noen tanker?

Ja, be fastlegen om en henvisning til sykehuset for utredning.

Hvorvidt det dreier seg om ADHD, overlater vi til diagnostikerne , men du beskriver et symptombilde som helt klart faller innenfor diagnosekriteriene.

[RRhoads]

Klin umulig å gi diagnose på det du har skrevet. Slike diagnoser tar tid å stille, og du må regne med flere timer hos psykolog/DPS, både med diverse tester og samtaler. 

[Gjest 7dabe...729]

Takk for svar! Lurte egentlig bare på om det er noe vits å nevne for legen! Så takk for innspill😊

Anonymous poster hash: 7dabe...729