Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Depersonalisering og antidepressiva


Gjest 033b0...80d

Anbefalte innlegg

Gjest 033b0...80d skrev (2 minutter siden):

Takk😀

Problemet er bare at jeg tåler ikke om det blir verre enn det er nå- så en stor risk å ta bare for at jeg har bestemt meg for at medisinen forverrer meg. 
og om den ikke gjør det- så er det som du sier - den virker ikke godt nok. Men man kan jo bli verre av seponering også!

men det er jo fint å høre at det faktisk kan skje at man blir ekstra sånn her av AD. At det er en mulighet. Men redd det bare er min angst og at jeg prøver å finne løsninger og en potensiell løsning er å slutte på medisin. 
 

og vet ikke hvor bra det ee å være på forum- det er jo en del av lidelsen- helt opphengt i dette..

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Kjenner meg godt igjen i det du sier om å ikke tåle å bli værre. Jeg har selv i perioder stått på stedet hvil fordi jeg ikke tålte flere belastninger. Og det er helt greit med en pust i bakken så lenge man ikke blir stående der permanent. 

At du prøver å finne løsninger er bra, angst eller ikke angst. Det tyder på et ønske og vilje til å bli bedre. Og du forsøker å ta kontroll på din egen situasjon. Det værste er å bli helt apatisk og gi opp. 

Jeg vil alltid mene at det er bra å lufte tanker og få innspill fra andre, kontra å gå og male på ting i eget hode og få mer angst. Uansett oppheng. Når du har tenkt og reflektert over ting så mye at du ikke kommer frem til noe nytt er det på tide å ta en pause fra de tankene. Finne på noe helt annet så hoder får litt fri og kan slappe av. Jeg vet at det kan være ekstremt vanskelig, men ofte kommer løsningen av seg når man ikke tenker mer på emnet og lar hodet slappe av. 

Jeg pleier å si til meg selv; nå har jeg tenkt dette ferdig med den kunnskapen jeg har og det er ikke hensiktsmessig å fortsette før jeg vet noe mer. Så forestiller jeg meg at jeg legger tankene vekk i en av arkivskuffene inni hodet mitt. Noen ganger hopper de ut igjen så jeg må legge de vekk flere ganger... Og så tvinger jeg hjernen til å tenke på/bry seg om noe helt annet. Hjernen klarer som regel bare å konsentrere seg fullt ut om 1 ting av gangen (selvom jeg ofte har mye annet surrende i bakgrunnen), og det kan man øve seg på å kontrollere. Masse lykke til!! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 033b0...80d
Trippelure skrev (9 minutter siden):

Kjenner meg godt igjen i det du sier om å ikke tåle å bli værre. Jeg har selv i perioder stått på stedet hvil fordi jeg ikke tålte flere belastninger. Og det er helt greit med en pust i bakken så lenge man ikke blir stående der permanent. 

At du prøver å finne løsninger er bra, angst eller ikke angst. Det tyder på et ønske og vilje til å bli bedre. Og du forsøker å ta kontroll på din egen situasjon. Det værste er å bli helt apatisk og gi opp. 

Jeg vil alltid mene at det er bra å lufte tanker og få innspill fra andre, kontra å gå og male på ting i eget hode og få mer angst. Uansett oppheng. Når du har tenkt og reflektert over ting så mye at du ikke kommer frem til noe nytt er det på tide å ta en pause fra de tankene. Finne på noe helt annet så hoder får litt fri og kan slappe av. Jeg vet at det kan være ekstremt vanskelig, men ofte kommer løsningen av seg når man ikke tenker mer på emnet og lar hodet slappe av. 

Jeg pleier å si til meg selv; nå har jeg tenkt dette ferdig med den kunnskapen jeg har og det er ikke hensiktsmessig å fortsette før jeg vet noe mer. Så forestiller jeg meg at jeg legger tankene vekk i en av arkivskuffene inni hodet mitt. Noen ganger hopper de ut igjen så jeg må legge de vekk flere ganger... Og så tvinger jeg hjernen til å tenke på/bry seg om noe helt annet. Hjernen klarer som regel bare å konsentrere seg fullt ut om 1 ting av gangen (selvom jeg ofte har mye annet surrende i bakgrunnen), og det kan man øve seg på å kontrollere. Masse lykke til!! 

Det er vel kanskje det at jeg ikke klarer å slippe kontrollen.. å godta eller stole på prosessen. 
men det er jo vanskelig når man er så jævlig. Og bare blir verre.

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d skrev (3 timer siden):

Kan du si noe om hvor dette er beskrevet som godt kjent? Dette med depersonalisering og forverring?

Hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen av "depersonalisering" til å gjelde: Følelse av å være en observatør av sitt eget liv. Følelse av at kroppen er fremmed eller mekanisk. Følelse av at omverdenen er uvirkelig eller fjern. Følelse av at man ikke er til stede i øyeblikket. Depersonalisering er også et vanlig symptom på depresjon i seg selv. Men det er ofte maskert, og blir oppfattet som vrangforestillinger. Noen får sterk angst når depersonalisering setter inn som sterkest. Da oppfattes symptomet oftest som panikkangst.

Dette er kjente bivirkninger av antidepressiv behandling. Hos de fleste går dette over i løpet av 2-4 uker, men hos inntil 10% gjør det ikke det. Det er vanligst hos personer som allerede har en diagnose der depersonalisering er en fremtredende manifestasjon.
Fordi man ikke slipper unna bivirkninger helt og holdent, er det i utgangspunktet alvorlighetsgraden av bivirkningene som må være avgjørende for hvorvidt man skal bytte preparat eller avslutte behandlingen helt og holdent. De mest alvorlige bivirkningene som til dels også sogner inn under depersonalisering, er følelsen av meingsløshet, som igjen kan føre til suicidalitet. Altså er suisidaltanker et kardinalsymptom på at man straks må trappe ned på behandlingen.

Jeg har ikke så mye litteratur å vise til. Det er bare samlede erfaringer i hele fagmiljøet. 

Mulig dette også kan bidra til å skape innsikt og forståelse: https://www.dpselfhelp.com/
 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Skandinav skrev (16 minutter siden):

Hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen av "depersonalisering" til å gjelde: Følelse av å være en observatør av sitt eget liv. Følelse av at kroppen er fremmed eller mekanisk. Følelse av at omverdenen er uvirkelig eller fjern. Følelse av at man ikke er til stede i øyeblikket. Depersonalisering er også et vanlig symptom på depresjon i seg selv. Men det er ofte maskert, og blir oppfattet som vrangforestillinger. Noen får sterk angst når depersonalisering setter inn som sterkest. Da oppfattes symptomet oftest som panikkangst.

Dette er kjente bivirkninger av antidepressiv behandling. Hos de fleste går dette over i løpet av 2-4 uker, men hos inntil 10% gjør det ikke det. Det er vanligst hos personer som allerede har en diagnose der depersonalisering er en fremtredende manifestasjon.
Fordi man ikke slipper unna bivirkninger helt og holdent, er det i utgangspunktet alvorlighetsgraden av bivirkningene som må være avgjørende for hvorvidt man skal bytte preparat eller avslutte behandlingen helt og holdent. De mest alvorlige bivirkningene som til dels også sogner inn under depersonalisering, er følelsen av meingsløshet, som igjen kan føre til suicidalitet. Altså er suisidaltanker et kardinalsymptom på at man straks må trappe ned på behandlingen.

Jeg har ikke så mye litteratur å vise til. Det er bare samlede erfaringer i hele fagmiljøet. 

Mulig dette også kan bidra til å skape innsikt og forståelse: https://www.dpselfhelp.com/
 

Takk.

er du fagperson?

men da vil det gå over når man avslutter behandlingen evt?

det er kanskje en kombinasjon hos meg? Har jo sterk angst og depressivitet og en vanskelig situasjon.

men syns bare det er merkelig at jeg blir verre da- to mnd inn i behandlingen 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Skandinav skrev (23 minutter siden):

Hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen av "depersonalisering" til å gjelde: Følelse av å være en observatør av sitt eget liv. Følelse av at kroppen er fremmed eller mekanisk. Følelse av at omverdenen er uvirkelig eller fjern. Følelse av at man ikke er til stede i øyeblikket. Depersonalisering er også et vanlig symptom på depresjon i seg selv. Men det er ofte maskert, og blir oppfattet som vrangforestillinger. Noen får sterk angst når depersonalisering setter inn som sterkest. Da oppfattes symptomet oftest som panikkangst.

Dette er kjente bivirkninger av antidepressiv behandling. Hos de fleste går dette over i løpet av 2-4 uker, men hos inntil 10% gjør det ikke det. Det er vanligst hos personer som allerede har en diagnose der depersonalisering er en fremtredende manifestasjon.
Fordi man ikke slipper unna bivirkninger helt og holdent, er det i utgangspunktet alvorlighetsgraden av bivirkningene som må være avgjørende for hvorvidt man skal bytte preparat eller avslutte behandlingen helt og holdent. De mest alvorlige bivirkningene som til dels også sogner inn under depersonalisering, er følelsen av meingsløshet, som igjen kan føre til suicidalitet. Altså er suisidaltanker et kardinalsymptom på at man straks må trappe ned på behandlingen.

Jeg har ikke så mye litteratur å vise til. Det er bare samlede erfaringer i hele fagmiljøet. 

Mulig dette også kan bidra til å skape innsikt og forståelse: https://www.dpselfhelp.com/
 

Det jeg kjenner på er en intens følelse av å ikke vøre meg selv- mine tanker følelser og egenskaper er borte- jeg er bare denne tilstanden, full av symptomer. Sliter med å føle noe for noen, alt er fremmed og uvirkelig. Og jeg er desperat og urolig og engstelig. Masse fysiske symtpomer som uklart syn, ubehag i hodet, uro i hodet. Klarer ikle fokuser eller konsentrere eller være avslappa. 
syns mye av dette har blitt verre utover i behandlingen. Men igjen vanskelig å si helt sikkert. Men bedre eller Bra er det iallefsll ikke. Og at det bare blir verre taler jo i mot det du sier at det we vanligst i starten. Motsatt her

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d

Får liksom mer og mer bare uro og følelse av generell frykt- alt føles overveldende og utrygt liksom. Økt angst kan vel være en bivirkning så vidt jeg kan se. Selv om det kommer etter en stund?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar

Du bør absolutt ta dette videre med det helsepersonell du har tilgjengelig. Enten det er fastlegen eller DPS. Vær klar og tydelig på at du føler at ditt lidelsestrykk er økende.
Det ville være uforsvarlig av meg å råde deg til noe annet enn at det som skal skje videre med din behandling, må skje i samråd med, og i dialog med kvalifisert helsepersonell ansikt til ansikt.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Skandinav skrev (5 minutter siden):

Du bør absolutt ta dette videre med det helsepersonell du har tilgjengelig. Enten det er fastlegen eller DPS. Vær klar og tydelig på at du føler at ditt lidelsestrykk er økende.
Det ville være uforsvarlig av meg å råde deg til noe annet enn at det som skal skje videre med din behandling, må skje i samråd med, og i dialog med kvalifisert helsepersonell ansikt til ansikt.

Selvfølgelig. Men får ikke snakka med de umiddelbart. Så lurer jo bare på om det kan være bivirkning av medisin eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar
Gjest e5523...b2f

Jeg har gått på zoloft,cipralex og en annen jeg ikke husker navnet på alle disse som påvirker serotoninnivået ga meg nerver, angst og mer til. Samt var seksuelt negativt.

så fikk jeg wellbutrin som påvirker dopaminnivået, føler meg helt normal og det seksuelle er helt fint.

Hvis du leser bivirkningene kan du bli skremt, men jeg har for første gang ikke opplvd noen.

Anonymous poster hash: e5523...b2f

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Trippelure skrev (På 17.12.2023 den 2:10 AM):

Jeg prøvde remeron for mange år siden. Halv tablett av laveste dose i 5 uker. Det var ikke bra for meg, så jeg sluttet med det. Ble så skremt av det at jeg ikke har turt å prøve flere antidepressiva/beroligende siden. Jeg står heller i faenskapet og gjør mine egne greier for å holde meg oppegående. 

Tankene mine ble helt forstyrra og jeg følte meg ikke som meg selv lenger. Klarte ikke å tenke ferdig noe som helst eller komme til konklusjoner. Alt ble liksom hengende i "løse lufta" oppi hodet mitt. Veldig skremmende for meg som stort sett bare har hatt mitt eget hode å stole på opp igjennom livet, og så oppleve at det slutter å fungere.

Sist jeg sjekket felleskatalogen stod ikke tankeforstyrrelser oppført som bivirkning på remeron, men det står som bivirkning i den britiske felleskatalogen. Grunnen til det er at den norske felleskatalogen kun lister bivirkninger meldt inn i Norge. 

Vi er alle forskjellige og det som fungerer og er rett for meg behøver jo ikke å være det for andre. Jeg syns du burde snakke med legen din og be om å få prøve noe annet. Poenget med å ta sånne medisiner er jo at man skal føle seg bedre, ikke dårligere! 

Hvordan følte du at du ikke var deg selv? 
Jeg kjenner på uvirkelighetsfølelse og at Alt føles litt fremmed og at jeg ikke har mine vanlige tanker og følelser, akkurat som personligheten og tilhørigheten min er vekke. Og sliter med å tenke klart, og å ta et skritt tilbake på en måte, jeg er litt sånn innestengt i denne tilstanden. Og veldig uro i hodet.

 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Gjest e5523...b2f skrev (18 timer siden):

Jeg har gått på zoloft,cipralex og en annen jeg ikke husker navnet på alle disse som påvirker serotoninnivået ga meg nerver, angst og mer til. Samt var seksuelt negativt.

så fikk jeg wellbutrin som påvirker dopaminnivået, føler meg helt normal og det seksuelle er helt fint.

Hvis du leser bivirkningene kan du bli skremt, men jeg har for første gang ikke opplvd noen.

Anonymous poster hash: e5523...b2f

Trodde alle ad påvirka serotonin nivået? Remeron som jeg tar gjør også det. Men den virker vel på en annne måte enn ssri likevel. 

men interessant, for jeg har lurt på om det kan gå an å «reagere» på dette med serotoninnivå på denne måten, sånn generelt. Men de legene jeg har spurt har jo sagt at det er meningen at det skal være motsatt.

men for min del som det føles ut som en stressreaksjon som har satt seg fast og spinner og ekstremt med uro så lurer jeg oppriktig på om å ta medisiner som øker serotonin kan tilføre mer stress til hjernen på en måte. Vet ikke om noen her inne har noe fornuftig svar på det.

men det er jo vanskeklig når man også er deprimert svar det hele.

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar

Jeg har aspergers syndrom og har hatt en ganske spesiell oppvekst, hvor jeg stort sett måtte finne ut av ting på egen hånd. Jeg tenker ganske logisk og rasjonellt, og har alltid vært opptatt av å finne ut av ting og løse problemer. I tillegg har jeg langt over gjennomsnittet god hukommelse (I've been tested 😅). Det surrær og går hele tiden med mye rart i hodet mitt, og store deler av livet har jeg bare hatt mitt eget hode å stole på. 

Men da jeg tok remeron ble alt rart oppi der. Jeg klarte ikke å tenke ferdig ting og komme til konklusjoner. Midt i tankerekkene ble ting bare borte og jeg klarte ikke helt å huske på hva jeg tenkte på eller hvorfor. For meg ble det bare værre og værre og mer og mer ubehagelig. Og jeg følte som deg at jeg mistet meg selv, da mye av identitetsfølelsen min ligger i hvordan jeg tenker. Jeg ble veldig redd fordi jeg er "avhengig" av å tenke på ting og løse det som ikke fungerer og er riktig, hodet mitt var jo det eneste jeg virkelig kunne stole på. Å miste det ga meg panikk. Jeg fikk også en slags uvirkelighetsfølelse, det føltes litt ut som om jeg var i en drøm og ting var litt likegyldig. Så prøvde jeg jo å kompensere for det ved å tenke enda mer, men fikk ikke det til og da ble jeg bare mer redd osv. Det ble en negativ spiral. Jeg fikk en veldig lav dose før jeg skulle sove på kvelden, for å roe meg ned så jeg skulle få sove. Det fungerte jo ikke siden jeg bare lå og var redd fordi hodet mitt ikke fungerte sånn som det pleier, så sluttet på de etter 5 uker. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest e5523...b2f
Gjest 033b0...80d skrev (2 timer siden):

Trodde alle ad påvirka serotonin nivået? 

Ikke alle, de som påvirker dopaminnivået fungerer på en annen måte.

Fordelene jeg får er at det påvirker belønningssenteret, blir mer fornøyd «giret» i positiv forstand, får tiltakslyst som å gjøre kjedelige ting som støvsuging mm.

Serotonin dreper, demper sexlivet, det gjør ikke dopamin. Serotonin kan gjøre menn mer eller mindre impotent.

 

Anonymous poster hash: e5523...b2f

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Skandinav skrev (På 17.12.2023 den 8:53 PM):

Svaret på det spørsmålet er: Ja.

Kan du litt om medisiner og kan forklare hva i remeron som eventuelt kan gi økt angst og uro?

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar
Gjest 6580f...c26

Føler bare jeg må nevne hvor vanskelig det er å få annen behandling enn piller for psykisk sykdom. Har slitt med angst i noen måneder, også etter høy belastning og vanskelige situasjoner over lang tid, sannsynligvis vært i en tilstand som kvalifiserer som depresjon. For å sette det litt på spissen så spør fastlegen om det er fare for selvskading, kan tilby tilgang til assistertselvhjelp.no og lufter muligheten for antidepressiva. That's it. Jeg nevner at alle autoriteter/myndigheter på psykisk helse sier andre muligheter bør prøves før medisinering, og medisinering bør skje i kombinasjon med annen terapi. Nope, den muligheten finnes ikke. Det er virkeligheten man møter. Ihvertfall den jeg har møtt. Jeg vurderer sterkt å be om AD men har helst lyst på tilbud om psykolog med erfaring på sånt som dette først, eller i kombinasjon for best mulig oppfølging. Men det virker som jeg må ta regningen selv for å få til noe sånt. 

Har googlet litt med tanke på virkninger og bivirkninger og syns wellbutrin og buspar ser interessant ut. Ser flere skriver at de fungerer bra i kombinasjon for å behandle depresjon og angst, og gir ikke de kjipeste bivirkningene. Men det er vel gjerne ikke sånn at man får velge sånt selv, og det er vel også veldig individuelt hvordan folk reagerer på de forskjellige medisinene, både virkning og bivirkning.

Anonymous poster hash: 6580f...c26

Lenke til kommentar
Gjest 033b0...80d
Gjest 6580f...c26 skrev (7 minutter siden):

Føler bare jeg må nevne hvor vanskelig det er å få annen behandling enn piller for psykisk sykdom. Har slitt med angst i noen måneder, også etter høy belastning og vanskelige situasjoner over lang tid, sannsynligvis vært i en tilstand som kvalifiserer som depresjon. For å sette det litt på spissen så spør fastlegen om det er fare for selvskading, kan tilby tilgang til assistertselvhjelp.no og lufter muligheten for antidepressiva. That's it. Jeg nevner at alle autoriteter/myndigheter på psykisk helse sier andre muligheter bør prøves før medisinering, og medisinering bør skje i kombinasjon med annen terapi. Nope, den muligheten finnes ikke. Det er virkeligheten man møter. Ihvertfall den jeg har møtt. Jeg vurderer sterkt å be om AD men har helst lyst på tilbud om psykolog med erfaring på sånt som dette først, eller i kombinasjon for best mulig oppfølging. Men det virker som jeg må ta regningen selv for å få til noe sånt. 

Har googlet litt med tanke på virkninger og bivirkninger og syns wellbutrin og buspar ser interessant ut. Ser flere skriver at de fungerer bra i kombinasjon for å behandle depresjon og angst, og gir ikke de kjipeste bivirkningene. Men det er vel gjerne ikke sånn at man får velge sånt selv, og det er vel også veldig individuelt hvordan folk reagerer på de forskjellige medisinene, både virkning og bivirkning.

Anonymous poster hash: 6580f...c26

Ja jeg vil heller egentlig ikke ta medisin men ble desperat på et tidspunkt. Men nå føler jeg bare jeg er malt inn i et hjørne..

har tilbud på dps altså, bare så det er sagt 

Anonymous poster hash: 033b0...80d

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...