Teknologisenteret er blitt verdens største på testing av CO2-fangst. Nå forlenger staten avtalen om driften [Ekstra]

[inaa]

Teknologisenteret er blitt verdens største på testing av CO2-fangst. Nå forlenger staten avtalen om driften [Ekstra]

[Inge Bakke]

Såvidt jeg har forstått er det tre grunnleggende veier til karbonfangst: Ta ut karbonet før forbrenning, ta ut karbonet etter forbrenning og den siste, forbrenne det fossile brennstoffet sammen med ren oksygen. Den siste metoden gir som resultat vanndamp og karbondioksid. Sistnevnte klar for lagring uten videre bearbeiding. Vi går nå, etter alle (eller i alle fall noen) solemerker inn i et energiregime der fornybar hydrogen blir en viktig energibærer. Et biprodukt av hydrogenproduksjon basert på fornybar kraft, for eksempel vannkraft, er oksygen. Ville det ikke være en god idé å kombinere et fossildrevet kraftverk med fornybardrevet hydrogenproduksjon og balansere disse slik at det ble oksygen nok til all forbrenningen i fossilkraftverket? Produksjonen ville altså bli elektrisk strøm sammen med hydrogengass. Denne kunne gå til prosessindustri, transport eller til eget forbruk i et hydroggasskraftverk. I sistnevnet tilfelle ville man få et hybrid kraftverk med karbonfangst. Ideelt sett burde det ligge der det var enkel tilgang til lagring av karbondioksidet.

[Ketill Jacobsen]

Inge Bakke skrev (3 timer siden):

Såvidt jeg har forstått er det tre grunnleggende veier til karbonfangst: Ta ut karbonet før forbrenning, ta ut karbonet etter forbrenning og den siste, forbrenne det fossile brennstoffet sammen med ren oksygen. Den siste metoden gir som resultat vanndamp og karbondioksid. Sistnevnte klar for lagring uten videre bearbeiding. Vi går nå, etter alle (eller i alle fall noen) solemerker inn i et energiregime der fornybar hydrogen blir en viktig energibærer. Et biprodukt av hydrogenproduksjon basert på fornybar kraft, for eksempel vannkraft, er oksygen. Ville det ikke være en god idé å kombinere et fossildrevet kraftverk med fornybardrevet hydrogenproduksjon og balansere disse slik at det ble oksygen nok til all forbrenningen i fossilkraftverket? Produksjonen ville altså bli elektrisk strøm sammen med hydrogengass. Denne kunne gå til prosessindustri, transport eller til eget forbruk i et hydroggasskraftverk. I sistnevnet tilfelle ville man få et hybrid kraftverk med karbonfangst. Ideelt sett burde det ligge der det var enkel tilgang til lagring av karbondioksidet.

Godt innlegg! Tanken om samlokalisering har mye for seg. Om en ser til Danmark så dekker varmekraftverk 62,5% av husholdningenes oppvarming og varmt vann.

For tiden er det stor overgang til varmepumper for å lage varmt vann (industrielle varmepumper til varmekraftverkene). I løpet av ett år har kapasiteten økt like mye som tidligere samlet kapasitet! En kan tenke seg at det meste av strømmen er "overskuddsstrøm" fra vindkraft (for all del ikke gratis, den kan alternativt sendes til Norge). Ved for lite vindstrøm i Danmark kan pumpene få bassengkraft fra Danmark.

En kan videre tenke seg at mye av "overskuddsstrømmen" kan elektrolyseres til hydrogen ved varmekraftverket og konverteres til strøm og varmtvann igjen når det er mangel på vindkraft. Bruken av hydrogen her vil være ca 80% effektiv i et kombikraftverk (60% effektivt) og bruk av eksosgassene til varmt vann (90% effektivt). Regnestykke strøm->elektrolyse (75% pluss utnyttelse av avgitt varme fra elektrolyseprosessen) -> komprimering/flytendegjøring (10-30% tap) -> gassturbin/dampturbin -> strøm og varme 95%. Eventuelt kan gassen brukes direkte i kjelene.

Her ser vi altså samlokalisering av produksjon av strøm og varme, varmepumper, elektrolyse, strøm og varmeproduksjon via hydrogen.

I Danmark prøver man også ut store vannbasseng der vann varmes opp til 100 grader om sommeren og nyttiggjøres på vinteren. Dette kan minske behovet for tilgjengelig effekt (reduksjon av effektopper). Disse bassengen kan også dekkes med solceller eller solfangere (bassengene har varmemisolerende materiale på overflaten. Så langt har noen lyktes med isolasjonen, andre ikke). 

 

Endret 23. mars 2020 av Ketill Jacobsen