irriterende slafse/slurpelyder

[Gjest f4933...d3f]

Hei

 

En i familien har en uvane med å lage veldig mye slafse/slurpelyder veldig ofte. Trenger ikke ha noe med mat å gjøre, det skjer minst like mye ellers også. det går ikke mange minuttene mellom hver gang, og hvis personen snakker skjer det nesten for hver setning. Tenker at dette ikke er normalt, og har derfor prøvd å si ifra noen ganger. Dette har ikke hjulpet noe som helst, og noe av grunnen er nok at personen ikke legger merke til det selv. Jeg har spurt hva andre tenker om dette, men deer ikke ut til å merke det. Så enten vil de ikke inrømme det, eller så er de så vant med det at de ikke merker det.

 

Problemet mitt er at dette går meg så på nervene, at jeg orker kun å være i nærheten av denne personen en kort stund av gangen. Og selv da blir jeg småirritert fra første sekund, og det bygger seg bare opp til jeg til slutt er på grensen til frekk i samtalen og bare må gå. Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte å overse dette, og har forferdelig dårlig samvittighet for oppførselen min. Men jeg klarer det bare ikke. Jeg blir nesten som en helt annen når denne personen er i nærheten. Det har også gjort at jeg begynner å irritere meg over andre uvaner hos samme person. Og også slurpe/slafselyder hos andre, noe jeg ikke brydde meg om før. 

 

 

Vet egentlig nesten ikke hva jeg spør etter her, det beste rådet ville sikkert vært å tatt en alvorsprat med personen, men jeg har som nevnt sagt ifra noen ganger uten at det har hjulpet, og jeg er egentlig litt konfliktsky også. Dette er en person jeg har stor respekt for, og gjerne vil ha kvalitetstid sammen med, så jeg synes situasjonen er utrolig lei.

 

 

Er det noen som har vært i samme situasjon og/eller har noen gode råd? Er det mulig å slutte å irritere seg over noe sånt når det først er blitt så galt?

 

Anonymous poster hash: f4933...d3f

[Taurean]

Har hatt det likt ja. For min del var det heller ingen som brydde seg, alle spiste bare enda mer grisete og jeg måtte bare sette meg i stua. Fikk av og til kjeft fordi jeg ikke satt ved samme bord og spiste, men hvis de ikke bryr seg om å holde et visst nivå i manérer, så behøvde ikke jeg ta hensyn til dem. Alle bare satt og leste i hvert sitt blad også, så dumt at det finnes ikke ord.

Det er vanskelig ja. Sånn er livet. Du vil møte mange mennesker, noen som nå, du kan like noen sider ved dem, men andre sider gjør at de ikke er å være rundt. Andre er omvendt, oppfører seg bra, men gir deg ikke så mye ellers.

Det -er- mulig å lære seg å tåle det, men etter min erfaring bare en liten stund. Over tid er det umulig. Men kanskje du er mer viljesterk enn med på det området. For meg dreier det seg om folkeskikk, og hvis en person er så hensynsløs at han/hun ikke gidder å bry seg om sånne vaner hos seg selv, og gjøre noe med dem for å skåne andre, så bryr dem seg ikke særlig mye om andre. Jeg er nøye med å oppføre meg pent rundt andre og det er uforståelig for meg hvordan noen ikke oppfatter sånne uvaner hos seg selv.