Gå til innhold

LHC ble bygget som en oppdagelsesmaskin inn mot det ukjente. Nå er enda større maskiner på tegnebrettet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan atomer er bygget og hvordan gravitasjon fungerer er muligens to separate vitenskaplige områder, og derav at mørk materie muligens ikke forklares med eksperimenter med LHC.

 

På kort sikt synes jeg det er mer spennende hvordan vitenskapsmenn undersøker den nye terioen til Erik Verlinde om gravitasjonskraften.

https://arxiv.org/pdf/1001.0785.pdf

http://www.uva.nl/en/news-events/news/uva-news/content/press-releases/2016/11/new-theory-of-gravity-might-explain-dark-matter.html

 

Bare å google.

Lenke til kommentar

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

 

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

 

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

 

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

 

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

 

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

 

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

 

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

 

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

 

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

 

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

 

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

 

"Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre."

 

Kanskje vi burde hatt en debatt om nettopp dette?

Dersom vi har laget et samfunn som er så effektivt at vi drukner i miljøproblemer, er det kanskje på tide å ta et steg tilbake.

Du bruker et avsnitt om atomkraften sine muligheter, men hvorfor ikke satse mer på de fornybare energikildene?

Utviklingen på dette området lider av kapitaltørke, men det knytter seg ikke like mye prestisje til bygging av bølgekraftverk f. eks.

Jordoverflaten er 70% hav, så energi har vi i overflod dersom noen vil finansiere f. eks. et "Multi-use" anlegg, som skaffer oss både energi og mat.

Skulle et slikt anlegg havarere så blir det et nytt skjulested for fisk og skalldyr, så egentlig er det ingen miljøproblemer knyttet til dette.

Likevel finnes det ikke kapital for å bygge, hvorfor?

Lenke til kommentar

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

 

Vi har kanskje kommet så langt i vår ødeleggelse av jorden at vi må velge: Enten forske oss ut av problemet, altså tro på at teknologi kan redde vår sivilisasjon, eller å gå tilbake til mer "naturlige" måter å leve på, som betyr drastisk reduksjon i levestandard og muligens også antall mennesker på jorden. Å forbli der vi er i dag er i allefall ingen varig løsning om man ønsker at vår sivilisasjon skal overleve.

 

Siden alt. 2 ikke kommer til å skje frivillig, må vi søke nye veier å utvikle teknologier slik at vi kan oppnå bærekraftige løsninger i fremtiden. Å gi alle pengene til en forskninggren vil være å satse alle pengene på et kort. Vi må spre risikoen og håpet at vi lykkes på et område. Alternative energikilder utenom de vi har i dag ser ut til å være det beste kortet vi har per i dag, og jeg tror veien dit går igjennom stadig å forstå mer om hvordan universet henger sammen.

 

Om det brukes mer penger på partikkelforskning enn forskning på miljøet vet jeg ikke, men det er også et enormt "grønt" marked innenfor næringslivet. Dette mottar nødvendigvis ikke pengestøttet til sitt arbeid, men arbeider med miljøspørsmålet hver eneste dag på en eller annen måte, og driver teknologien fremover og skaper nye produkter og løsninger. Er det like mye kommersielt arbeid rundt partikkelforskning? Hvis man ser på helheten av begge disse feltene tror jeg miljøet stikker av som vinneren.

Lenke til kommentar

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

Vi har kanskje kommet så langt i vår ødeleggelse av jorden at vi må velge: Enten forske oss ut av problemet, altså tro på at teknologi kan redde vår sivilisasjon, eller å gå tilbake til mer "naturlige" måter å leve på, som betyr drastisk reduksjon i levestandard og muligens også antall mennesker på jorden. Å forbli der vi er i dag er i allefall ingen varig løsning om man ønsker at vår sivilisasjon skal overleve.

 

Siden alt. 2 ikke kommer til å skje frivillig, må vi søke nye veier å utvikle teknologier slik at vi kan oppnå bærekraftige løsninger i fremtiden. Å gi alle pengene til en forskninggren vil være å satse alle pengene på et kort. Vi må spre risikoen og håpet at vi lykkes på et område. Alternative energikilder utenom de vi har i dag ser ut til å være det beste kortet vi har per i dag, og jeg tror veien dit går igjennom stadig å forstå mer om hvordan universet henger sammen.

 

Om det brukes mer penger på partikkelforskning enn forskning på miljøet vet jeg ikke, men det er også et enormt "grønt" marked innenfor næringslivet. Dette mottar nødvendigvis ikke pengestøttet til sitt arbeid, men arbeider med miljøspørsmålet hver eneste dag på en eller annen måte, og driver teknologien fremover og skaper nye produkter og løsninger. Er det like mye kommersielt arbeid rundt partikkelforskning? Hvis man ser på helheten av begge disse feltene tror jeg miljøet stikker av som vinneren.

 

"Enten forske oss ut av problemet, altså tro på at teknologi kan redde vår sivilisasjon, eller å gå tilbake til mer "naturlige" måter å leve på, som betyr drastisk reduksjon i levestandard"

 

Eller forske på de rette tingene!

Kanskje vi bør stikke fingeren i jorden, og tenke gjennom hva som er viktig og prioritere det vesentlige.

Etter min mening er fornybar energi en nøkkel, men 9 av 10 staskroner i Norge kanaliseres fortsatt inn i oljeaktivitet.

Det EU kaller "Multi-use" av havet er anlegg som produserer både energi og mat, og det ligger store inntektsmuligheter på dette området.

Så langt er det bare MDG av partiene på Stortinget som har programfestet en overgang bort fra olje og gass og over til de fornybare alternativene, hvor "Multi-use" hører hjemme.

De kommer nok etter de andre partiene også, dersom MDG får mange inn på Stortinget til høsten.

Lenke til kommentar

Norsk oljenæring har i tillegg til å produsere masse CO2 mm. produsert masse av kunnskap som nå blir benyttet til å utvikle Norge, verden og teknologien videre. Det er jo en retning å redusere fokuset på olje i norsk økonomi til fordel for noe annet, men det er en politisk diskusjon.

 

Fornybar energi er er klart godt kort å satse på nå, men vi trenger noen store gjennombrudd for at dette skal gjøre fossil energi overflødig. Men hva om vi er bare et "eureka" unna et stort gjennombrudd som vil føre oss til uendelig med fornybar energi? Vi vet ikke innen hvilket område et slik gjennombrudd vil/kan komme, så vi burde spre innsatsen slik at vi øker muligheten for at vi kommer dit. For energisektoren er jo lagring av energi pga ugjennomtenkte produksjon fra sol og vind et problem. Materialteknologi basert på kunnskap fra spesifikt forskning som hos CERN eller andre fremskrit f.eks. innen kvantefysikk har potensiale til å bidra stort her når mer energi skal lagres på stadig mindre plass.

Lenke til kommentar

Norsk oljenæring har i tillegg til å produsere masse CO2 mm. produsert masse av kunnskap som nå blir benyttet til å utvikle Norge, verden og teknologien videre. Det er jo en retning å redusere fokuset på olje i norsk økonomi til fordel for noe annet, men det er en politisk diskusjon.

 

Fornybar energi er er klart godt kort å satse på nå, men vi trenger noen store gjennombrudd for at dette skal gjøre fossil energi overflødig. Men hva om vi er bare et "eureka" unna et stort gjennombrudd som vil føre oss til uendelig med fornybar energi? Vi vet ikke innen hvilket område et slik gjennombrudd vil/kan komme, så vi burde spre innsatsen slik at vi øker muligheten for at vi kommer dit. For energisektoren er jo lagring av energi pga ugjennomtenkte produksjon fra sol og vind et problem. Materialteknologi basert på kunnskap fra spesifikt forskning som hos CERN eller andre fremskrit f.eks. innen kvantefysikk har potensiale til å bidra stort her når mer energi skal lagres på stadig mindre plass.

"For energisektoren er jo lagring av energi pga ugjennomtenkte produksjon fra sol og vind et problem."

 

Dersom vi til tider har overproduksjon av fornybar energi skulle en tro det var bare å produsere hydrogen v. h. a. elektrolyse.

Har vi først hydrogen er det nærliggende å satse på brenselceller i transportsektoren.

Etter min mening er det sterke økonomiske interesser som stikker kjepper i hjulene for en slik utvikling, og vi har for tiden en lignende situasjon i olje- og gassnæringen som tobakksindustrien hadde på 90-tallet.

Lenke til kommentar

Litt usikker på hva iPaden ønsket å si med "ugjennomtenkte produksjoner fra sol og vind...". Korrekturlesingen sviktet, beklager.

 

For strømnettet forstår jeg det som at hydrogen ikke er raskt nok til å ta opp for variasjonen i strømforbruk fra time til time. Antar at hydrogenproduksjon er en prosess som trenger lengere tid med gjevn tilførsel av energi for å fungere. Dessuten bør energi ikke endre form for mange ganger mellom produksjon og forbruk, for å minimere tap. Kanskje hydrogenteknologien også kan dra nytte av en dypere forståelse av naturens minste prosesser slik at denne ulempen kan minskes. I England har man en tanke om at el-biler koblet til strømnettet kan fungere som desentraliserte batteribanker som kan dekke opp for over- og underproduksjon på timesbasis, slik at man kan få kokt teen sin om morgene selv om det er en vindstille og overskyet dag.

 

Strømproduksjon ved tradisjonelle prosesser som kull, gass, sol, vind, atomkraft osv. har kanskje kommet så langt at videre utvikling er vanskelig uten at nye prinsipper innenfor fysikken oppdages og kan brukes. Vi kan effektivisere dagens teknologier enda mer, men ofte ser det ut til at nye fremskritt innenfor dagen teknologier ligger i hvordan man bruker den, og kombinerer dem med andre teknologier på nye måter.

Lenke til kommentar

Det er sant at partikkelakseleratorer er "vi håper vi finner noe, og at de kan brukes til noe". Og derfor er det mange som ikke vil gi penger, for det finnes ikke et klart mål om HVA de skal finne. Vi har likevel en lang historie som viser at vi har funnet mye ved hjelp av dem. 

 

Argumentasjonen din om miljø blir likt søkt føler jeg. Du snakker som om partikkelakselerator er noe annet enn miljøforskning, og enhver krone som blir brukt der, blir ikke brukt på miljøforskning. Og kapitaltørke for fornybar energi? Nå må du gi deg. Hvor øker fornybar energi aller mest, hvem har helt klart størst produksjon i verden? Kina. Hvilken land i verden har mest kapital? Kina. 

 

Fornybar energi sitter der og bader i penger i toppen av partiprogrammet for kommunistpartiet i Kina.

 

Og hvis du ser til landet som forurenser mest per innbygger, USA, så er ikke penger de bruker på NASA og partikkelakselerator problemet. Det er militæret som tar pengene. Du nevnte SpaceX. Hva tror du er bedre for menneskeheten, at rike folker fester, kjøper dyre biler, jetfly osv, eller at de reiser med SpaceX til verdensrommet? Du skriver som om disse folkene hadde brukt pengene på å investere i vindmøller istedenfor. Det blir litt søkt.

 

Og landet som her i artikkelen har størst akseleratorplaner er visst det som bruker mest på fornybar energi.  Forskning fungerer ikke slik at du plukker et felt som er viktig og så gjøre du BARE det. Når det er krig så blir jo ekstra mye funnet ut av. Også mye som ikke hjelper på krigen i det hele tatt. 

 

Du kan si hvorfor brukte Tyskland så mye ressurser på atomvåpen og raketter? De fikk jo ikke noe ut av det, de burde jo fokusert på andre ting! Og så ser du på hva amerikanerne fikk ut av det og så er du plutselig glad for at smarte jøder dro til USA før Hitler fikk tatt dem, at atombombeforskningen ble sabotert, og Tyskland ikke brukte mer ressurser på det. 

 

tenkt om de plutselig får til fisjonsreaktorer? Kan ikke brukes som våpen, avfallet er vekke etter et par tiår, og nedsmeltning er mye mindre sannsynlig + mye mindre farlig.  Man vet aldri! Så derfor forsker man på all slags til enhver tid. Og jeg er enig i at forskning på miljørelatert bør prioriteres. Prioriteres foran militæret, prioriteres foran dyre hus, fancy fester og dyre biler osv. Hvorfor må pengene tas fra annen forskning?

Lenke til kommentar

Det er sant at partikkelakseleratorer er "vi håper vi finner noe, og at de kan brukes til noe". Og derfor er det mange som ikke vil gi penger, for det finnes ikke et klart mål om HVA de skal finne. Vi har likevel en lang historie som viser at vi har funnet mye ved hjelp av dem. 

 

Argumentasjonen din om miljø blir likt søkt føler jeg. Du snakker som om partikkelakselerator er noe annet enn miljøforskning, og enhver krone som blir brukt der, blir ikke brukt på miljøforskning. Og kapitaltørke for fornybar energi? Nå må du gi deg. Hvor øker fornybar energi aller mest, hvem har helt klart størst produksjon i verden? Kina. Hvilken land i verden har mest kapital? Kina. 

 

Fornybar energi sitter der og bader i penger i toppen av partiprogrammet for kommunistpartiet i Kina.

 

Og hvis du ser til landet som forurenser mest per innbygger, USA, så er ikke penger de bruker på NASA og partikkelakselerator problemet. Det er militæret som tar pengene. Du nevnte SpaceX. Hva tror du er bedre for menneskeheten, at rike folker fester, kjøper dyre biler, jetfly osv, eller at de reiser med SpaceX til verdensrommet? Du skriver som om disse folkene hadde brukt pengene på å investere i vindmøller istedenfor. Det blir litt søkt.

 

Og landet som her i artikkelen har størst akseleratorplaner er visst det som bruker mest på fornybar energi.  Forskning fungerer ikke slik at du plukker et felt som er viktig og så gjøre du BARE det. Når det er krig så blir jo ekstra mye funnet ut av. Også mye som ikke hjelper på krigen i det hele tatt. 

 

Du kan si hvorfor brukte Tyskland så mye ressurser på atomvåpen og raketter? De fikk jo ikke noe ut av det, de burde jo fokusert på andre ting! Og så ser du på hva amerikanerne fikk ut av det og så er du plutselig glad for at smarte jøder dro til USA før Hitler fikk tatt dem, at atombombeforskningen ble sabotert, og Tyskland ikke brukte mer ressurser på det. 

 

tenkt om de plutselig får til fisjonsreaktorer? Kan ikke brukes som våpen, avfallet er vekke etter et par tiår, og nedsmeltning er mye mindre sannsynlig + mye mindre farlig.  Man vet aldri! Så derfor forsker man på all slags til enhver tid. Og jeg er enig i at forskning på miljørelatert bør prioriteres. Prioriteres foran militæret, prioriteres foran dyre hus, fancy fester og dyre biler osv. Hvorfor må pengene tas fra annen forskning?

"tenkt om de plutselig får til fisjonsreaktorer?"

 

Ja, hva så?

Tenk om vi bare brukte energien fra solen, som vi har i overflod i form av bølger og vind på verdenshavene.

Det koster 1 mrd. å bygge et "Multi-use" anlegg som ligger på havet og produserer energi og mat(oppdrettsanlegg).

Problemet er at ingen vil finansiere et slikt anlegg og skylder på at de vil se at det virker før en bevilger penger.

Innen fornybar energi møter vi "Høna og egget problematikken", men på andre områder sløser en med pengene.

Norge er et typisk eksempel, ved at vi har store inntekter fra olje og gass, og fornybar energi er en konkurrent som presser oljeprisen nedover.

Lenke til kommentar

Hva så?

 

Om all kullkraft i verden erstattes med fisjonsreaktorer f.eks?

 

Jada, vi har jo masse sol, det er jo bare å bruke penger så får vi energien, men så enkelt er det ikke. Uansett om du stiller opp foran fabrikken med 1 trillion USD i cash, så kan de ikke gi deg solcellene på dagen. Solceller har hatt en enorm vekst, med store prisreduksjoner årlig. Jeg vet ikke helt hva mer du forventer eller ønsker deg. 

 

Du kan ikke bare si at det koster 1 milliard å bygge noe, og så ikke vise til noe info om det. Og det er forskjell på å bruke penger på forskning og kommersielt. Når du bruker kommersielt vil du vite at det fungerer, ellers er du idiot. Når det kommer til forskning så må man bruke penger på ting en ikke vet om kommer til å fungere om man faktisk ville komme opp med noe faktisk nytt.

 

Du har og åpenbart ikke lest artikkelen. CERN fikk pengene til å bygge akseleratoren sin, men brukte altså over 20 år på å faktisk gjøre det. Så kanskje ha det i tankene når du snakker om at det bare er å bruke penger, så har vi all energi vi trenger stående der klar? Har ikke Elon Musk teknologien til å lage den nye Teslaen? Jo det har han, men han har etter alle disse årene fortsatt ikke nok kapasitet til at han kan selge den. Batterifabrikken er fortsatt ikke ferdig. Selv om han åpenbart har masse kapital, så skjer ikke ting over natten. Så det blir litt urealistisk når du argumenterer som at ting ikke tar tid. Og at det er kun penger som er stopper for at vi ikke har 100% fornybar energi i dag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva så?

 

Om all kullkraft i verden erstattes med fisjonsreaktorer f.eks?

 

Jada, vi har jo masse sol, det er jo bare å bruke penger så får vi energien, men så enkelt er det ikke. Uansett om du stiller opp foran fabrikken med 1 trillion USD i cash, så kan de ikke gi deg solcellene på dagen. Solceller har hatt en enorm vekst, med store prisreduksjoner årlig. Jeg vet ikke helt hva mer du forventer eller ønsker deg. 

 

Du kan ikke bare si at det koster 1 milliard å bygge noe, og så ikke vise til noe info om det. Og det er forskjell på å bruke penger på forskning og kommersielt. Når du bruker kommersielt vil du vite at det fungerer, ellers er du idiot. Når det kommer til forskning så må man bruke penger på ting en ikke vet om kommer til å fungere om man faktisk ville komme opp med noe faktisk nytt.

 

Du har og åpenbart ikke lest artikkelen. CERN fikk pengene til å bygge akseleratoren sin, men brukte altså over 20 år på å faktisk gjøre det. Så kanskje ha det i tankene når du snakker om at det bare er å bruke penger, så har vi all energi vi trenger stående der klar? Har ikke Elon Musk teknologien til å lage den nye Teslaen? Jo det har han, men han har etter alle disse årene fortsatt ikke nok kapasitet til at han kan selge den. Batterifabrikken er fortsatt ikke ferdig. Selv om han åpenbart har masse kapital, så skjer ikke ting over natten. Så det blir litt urealistisk når du argumenterer som at ting ikke tar tid. Og at det er kun penger som er stopper for at vi ikke har 100% fornybar energi i dag.

"Du kan ikke bare si at det koster 1 milliard å bygge noe, og så ikke vise til noe info om det."

 

Kanskje du er relativt ny her på kommentarfeltet, da jeg flere ganger har fått kritikk for å bruke kommentarfeltet til "Gratisreklame", ved å vise til nettsiden som viser hva jeg konkret mener.

Jeg er enig i at en bygger ikke en konstruksjon til 1 mrd. uten å gå gjennom faser med modell og pilot.

Jeg er også enig i at det er umulig å vite hva som faktisk kommer i sjøen når en holder på med patenter og modeller.

Problemet er at enkle konstruksjoner som den nettsiden www.owwe.net viser ikke er interessant nok for professorer i universitetsmiljøet.

Selv om jeg har jobbet med bølgeenergi siden 1978 har jeg fortsatt til gode å slippe til med modelltester ved NTNU.

Den siste modellen ble laget i 2005, men står fortsatt i hagen min.

Dette er en konstruksjon som egner seg til "Multi-use", og et anlegg i full størrelse vil koste 1 mrd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, jeg er et av intervjuobjektene i artikkelen.

 

Jeg synes det er mye gode kommentarer her. Jeg er enig i at både grunnforsking og anvendt forskning er nødvendig for å svare på de store utfordringene planeten står ovenfor. Utviklingen av partikkelakseleratoren er et meget godt eksempel på hvordan ressurser til grunnforsking har kommet samfunnet til gode. Jeg argumenterer for dette i en tidligere artikkel i Aftenposten :

http://www.aftenposten.no/viten/CERN-jakter-hoyere-fart-i-plasma-24245b.html

 

Nettopp fordi det er CERNs mandat å strekker seg mot stadige mer utfordrende mål, stimuleres nytenkningen og motivasjonen for å utvikle ny teknologi. Kompentansen som må til for å gjøre framskritt innenfor partikkelfysikk er overraskende bred. Forskningen utført på, og i samarbeid med CERN, fører til økt kompetanse for norske forskere og studenter, ikke bare i forbindelse partikkelakseleratorer, men f.eks. også på feltene detektorteknologi, laserteknologi og informasjonsteknologi. Denne kompetansen vil være verdifull for annen type forskning i Norge (og verden), også innenfor fornybar energi.

 

CERNs årsbudsjett er på ca. en milliard euro. For å sette dette i perspektiv er dette samme sum som f.eks. årsbudsjettet for Universitetssykehuset i Trondheim. Da CERN-budsjettet er fordelt på CERNs 22 medlemsland mener jeg man får mye igjen for disse pengene.

 

Mvh, Erik Adli

1. amanuensis, Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...