Trenger hjelp til å bli mindre avhengig av kjæresten

[AnonymDiskusjon]

Er en mann på 20 år som sliter litt i et forhold. Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 4 år, da med unntak av 2 perioder hvor jeg var idiot nok til å slå opp fordi vi fikk trøbbel i forholdet, og jeg tok letteste vei ut. Etter mye trygling denne siste gangen tok hun meg tilbake, og jeg skal ikke gjøre samme feil en gang til, da dette virkelig er dama i mitt liv.

 

Nå til problemet. I ettertid etter at vi ble sammen igjen (ikke flyttet sammen igjen enda) har hun vist hun er mye mer selvstendig enn vi har vært før. Pga jeg jobber på havet, er jeg lite hjemme. Vi bor ikke på samme plass men jeg har tenkt til å flytte ned der hun bor, og vi tenker å flytte sammen. Det som er problemet er som sagt at hun er mer selvstendig eller mer "opptatt" om jeg kan si det slik. Det er skole på dagtid, rett hjem å sove noen timer, før hun drar ut å er med venner. Dette fører til at hun har fryktelig lite tid til meg, hun virker ikke interessert i det hele tatt. Så det jeg merker nå er den store ensomheten av å gå fra et forhold hvor alt dreide seg om "oss" til et forhold hvor det kan gå timer mellom svar. Dette er fryktelig tungt, når man i tillegg går 12 timersvakter hver dag 1 mnd i strekk. Kjenner virkelig det tærer på meg, føler meg rett og slett deprimert. Hvorfor ting har endret seg så drastisk mellom oss vet jeg ikke, men jeg har noen "teorier" jeg tror det kan være.

 

-Hun har ikke lenger de samme følelsene for meg som hun engang hadde.

 

-Hun er "redd" for at jeg skal gjøre samme feil jeg har gjort tidligere, og vil ikke gå på samme feilen dersom det skulle bli slutt.

 

-Hun gidder bare ikke bry seg like mye som hun har gjort før.

 

Trenger tips og råd til hva jeg kan gjøre for å endre på dette, eventuelt hvordan jeg kommer meg ut av denne jævlige avhengighetsboblen jeg befinner meg i. For meg virker det rett og slett ut som hun ikke er redd for å miste meg, det er helt likegyldig om jeg er der eller ikke. Viser lite følelser generelt.

 

-Mann 20

 

Anonymous poster hash: 649b7...f40

[Ruby2000]

Uff, det høres helt forferdelig det du går gjennom. Har du prøvd å si alt det du skrev i innlegget til henne? Hun kan selvfølgelig være redd for å miste deg like mye som du er redd for å miste henne men ikke gi opp! Jeg synes du og henne skal sette dere ned og snakke om akkurat hvordan du føler deg. Kanskje hun har hatt så mye å gjøre, eller kanskje det er noe mye dypere som plager henne? Uansett må du tenke på hva DU vil! Hvis dette virkelig er dama i ditt liv bør du prøve å komme med kompromisser. Fortell henne at uansett hva som skjer kommer du ikke til å la henne gå, ikke igjen. Men det er viktig å huske på at noen forhold er bare ikke ment til å vare. Håper det hjalp  Lykke til!

[Andysowhatgg]

Vel, hva er det du forteller en person når du slår opp med en, to ganger? Hvorfor skal jeg anta at neste gang vi får et problem stikker du ikke? Hvilket argument kan du gi meg som forteller meg at når jeg har det som vondest kan jeg stole på at du er der for meg?

Endret 1. oktober 2016 av Andysowhatgg

[Skandinav]

Ut fra det du skriver om dama, ville jeg ha vært kritisk til å flytte sammen. Du bør virkelig forsikre deg om at hun absolutt er villig til det, ellers vil du raskt finne ut at du er uten bopel.

Ellers vil jeg si at; ut fra din tidligere beskrevne adferd, alder, og nåværende omstendigheter, er du ekstremt heldig hvis forholdet varer ut året...

 

Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Høres egentlig ut som at hun har det helt normalt? Ser ikke noe rart med hennes oppførsel, bortsett fra at hun har et liv samtidig som hun er sammen med deg. 

Anonymous poster hash: f5f45...d62

[RRhoads]

Se det fra hennes side. Hvis hun hadde kommet hit på forumet og bedt om råd, så hadde jeg rådet henne til å gjøre slik som hun har gjort.

Endret 1. oktober 2016 av RRhoads

[AnonymDiskusjon]

Hadde nok gjort det samme som henne.

 

Hun er nok redd for å miste deg ellers hadde hun ikke vært sammen med deg, man pleier ikke (?) å være sammen med mennesker man ikke er redd for å miste. Men jeg tror frykten hennes ligger på et mer "sunt" nivå nå, slik at man ikke orker å la det "ta all kontroll" over seg mer og man vil beskytte seg fra å bli så lei seg igjen og igjen, blir litt mer "care". Man ender opp der etter et par ganger.

Anonymous poster hash: ff1e8...43c