Gi opp med å prøve å få seg venner eller kjæreste

[Lindefrøken]

Det kommer vell litt an på hva man legger i definisjonen venn. Selv mener jeg at en venn er en person som tar jevnlig kontakt, som ønsker å finne på noe sammen med deg utenfor skole og jobb (om dere møttes gjennom studier eller jobb) og som generelt bryr seg om deg. En venn er ærlig og lojal, det dere snakker om blir mellom dere to. Trenger ikke være noe sensitivt eller en viktig hemmelighet sånn sett men generelle ting egentlig. Man er ikke en venn om man ikke klarer å ta initiativ og har du ikke snakket med "vennen" din på mange herrens uker så er man ikke venner, i mine øyne. Da er man bekjente. En venn kan man støtte seg på når man har det tøft, men vennen klarer også å si ifra når det blir for mye, uten at vedkommende tar seg nær av det og faktisk forstår at det kan bli litt for mye syting til tider. Ergo har en venn selvrespekt og respekt for deg.

Jeg ser i klassen min hvordan "venninnene" behandler hverandre, og jeg kan ikke fatte at noen av dem definerer den andre parten som venner. Snakker dritt om hverandre så snart den ene eller den andre frøkna går ut døra og forteller videre hemmeligheter som høres ut som de ikke hører hjemme i lufta i et klasserom. Jeg, som ikke er med i gjengen i det hele tatt, vet allerede ganske mye og da sitter jeg for det meste med ørepluggene i ørene også. Og ja, det slår tilbake på dem, hver gang. Det er helt merkelig. Likevel kan de sitte der å påstå at de stoler på hverandre. Jeg har vansker med å forstå denne formen for tillit, altså jeg ser tilliten, men jeg ser ikke lojaliteten, sant? Hva slags vennskap er det å tråkke på hverandre og leke omsorgsfull i det ene minuttet og så være ei heks i det andre? 

[AnonymDiskusjon]

Det bare suger så jævlig å være så ensom selvom du prøver. Når folk sier man må ta initiativ osv er dette bare tull, det hjelper ikke selv om man prøver og det suger. Etter hvert som man tar all intiativ og tilslutt venter på noe respons å ikke får det, er dette veldig ødeleggene på selvbildet.

 

Ikke ta det feil, vet jeg er kjekk og ser bra ut , men man mister veldig mye selvtillit og selvbildet av konstant motgang uten noe form for "pay off". Det suger også når de er inkluderene for andre mennesker men jeg ikke får noe respons

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[Gjest Bruker-239845]

Bare tull å ta initiativ? Hvordan vet du hva andre har forsøkt og ikke forsøkt? Hvordan vet du hva slags "lidelser" andre har hatt og ikke hatt? Hvordan vet du at disse andre menneskene du ser også ikke er ekstremt usikre og opptatt av bekreftelse?

 

Alle har problemer, så du er ikke unik der.

 

Jeg skrev i en annen tråd at mange vil se både meg og andre med en pen kjæreste på armen og tenker at jeg er heldig og har fått alt gratis her i livet, men de vet kanskje ikke hva som faktisk ligger bak. De vet kanskje ikke hvor mye motgang vi har hatt, hvor mye vi har forsøkt og hvilke steg vi har tatt for å forbedre oss på dette området. Du vet kanskje ikke at jeg har snakket med 1000 jenter før dette og "avvist" av en solid mengde av de.

 

Men ok. Du er kjekk, veltrent og ser bra ut sier du. Antar også at garderoben er bra. Om du er 100% sikker på at du ikke har noe forbedringspotensiale her, så kan du jo krysse denne av listen og prise deg heldigere enn mange andre her i livet.

 

Next. 

 

Har du noen tanker om andre områder av livet hvor du kan aktivt forbedre deg selv? Vær systematisk og ærlig med deg selv.

 

Har du god kroppslukt og god hygiene?

 

Er du flink til å lytte og være nysgjerrig på andre?

 

Er du negativ og klagende? Eller positiv og oppmuntrende? Jeg har en søster som alltid er negativ, klagende og selvopptatt. Slikt kan suge livskraften ut av deg. Hadde det ikke vært for at hun var søsteren min, så hadde jeg ikke hatt særlig kontakt med henne. Positive og muntre personer er mye bedre.

 

Smiler du eller har du et steinansikt? Det verste du gjør er å se farlig eller sur ut. Ikke gå rundt som en fucking smiley hele tiden heller, men du kommer langt med en vennlig energi og utstråling.

 

Har du noen interessante hobbyer? Noe du liker å gjøre?

 

Osv. Bare noen i farten.

 

Kanskje du har flere forslag?

Endret 29. august 2016 av Bruker-239845

[Gjest Bruker-239845]

Noe av det jeg forsøkte å få frem i forrige innlegg er at du ikke må la deg lure av glansbildet andre mennesker kanskje presenterer av seg selv. Alle har problemer i varierende grad. Du er IKKE alene.  

 

Jeg ble litt forbløffet når kjæresten min sa: "Jeg er sikker på at det ikke finnes noe du er redd for."

 

Haha. Jeg er kanskje selvsikker og langt, langt mindre redd enn hva jeg engang var. MEN, det er fortsatt mange ting jeg er redd for og som skremmer meg og gjør meg nervøs. Jeg er for eksempel ikke så glad i å snakke offentlig uten at jeg aner hvorfor, men av den grunn gjør jeg det til et poeng å ta ordet og holde offentlige presentasjoner når jeg kan, nettopp for å bli bedre på det. 

 

Samme når jeg møtte kjæresten min. Jeg var faktisk rimelig nervøs. Jeg ble det i hvert fall like etter at jeg hadde ropt på henne. Men hun merket ingenting fordi hun hadde visst mer enn nok med seg selv og sine "problemer".

 

Jeg har et prinsipp om å alltid gjøre ting som skremmer meg fordi jeg tenker at det er nettopp de tingene jeg må gjøre for å utvikle meg mer.

 

Jeg tenker også tilbake på et profilbilde jeg hadde for noen år tilbake. Jeg så glad, selvsikker og kanskje også noe arrogant ut. Det veldig få visste var at jeg hadde store mengder angst og depresjon på det tidspunktet bildet ble tatt. Spurte noen om det i ettertid og hva de så på på det profilbildet. Synes selv jeg kunne spore en liten tristhet i øynene, men ingen andre så det.

 

Mulig jeg rabler litt her nå, men uansett. Det er håp. Ikke gi opp!  

[AnonymDiskusjon]

Er ikke sånn at jeg er super deppa osv. Er faktisk mye mer happy om dagen en de 3 årene på videregående som jeg fortalte om.

Tror ikke jeg har hatt en eneste dag med depresjon siden jeg sluttet på VGS. Men man vil jo gjerne ha litt venner også. Har 1 venn jeg prater med hele tiden og henger ut med osv,men man vil jo branche out. så forhåpentligvis så dukker det opp noe..........

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[AnonymDiskusjon]

PS: Er interessant å høre andres opplevelser.  og syn

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[AnonymDiskusjon]

Har startet gruppe prosjekt,ingen som ville velge meg på gruppa.yuuup. Folk som sier at man ikke skal gi opp gjør det vanskelig å tro at det er håp når man møter konstant motgang

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

[ntls]

Ser at det er et par her i sine tidlige 20-årene som deler sin oppfatning av vennskap og sosiale sirkler her og det overrasker meg ikke hva de skriver. Jeg forlot nylig mine 20-årene og kan med stor trygghet si dette høres helt normalt ut, og er en naturlig evolusjon av hvordan man forholder seg til sosial livet.

 

Min største leksjon i de siste 10 år er at vennskap og det sosiale aspektet av livet sitt krever nå arbeid for å opprettholde. Jepp, ikke lenger er det obligatorisk oppmøte på skolen og møte hverandre på fritiden der man får vennskap som en bi-konsekvens.

Nå må man gjøre en innsats for å bygge og bevare det sosiale! Man må oppsøke, arrangere, være den som tar initiativet, og ikke minst være åpen for å møte og bli kjent med mennesker som kanskje ikke passer 100% til din ideelle venne forventning. Hvordan gjør man det?

Ved å være åpen med mennesker og ikke være skeptisk til å oppsøke aktiviteter, enten det er fritids, klubb, sport, trening, dans eller kurs og den slags. Det er et hav av de der ute om man bare ikke utelukker noe. Ta med folk om du tror dette kan være interessant for dem. Knytt mennesker sammen, og bli knyttet med dem selv. Vær mindre skeptisk fordi noen virker rar, yngre eller eldre, høylytt eller stille. Jo mer skeptisk du fremstiller deg selv, jo mer skeptisk vil nye potensielle venner se på deg som. Så vær åpen og fokuser på å inkludere fremfor å ekskludere.

 

Jeg gjentar: Innstilling, arbeid, innsats, aktivt bygge og opprettholde det sosiale.

[AnonymDiskusjon]

 

Når skal man gi opp? Er på andre året på studiet nå og prøvd å lage venner med folkene her. Jeg har gjort alt av initativ men ikke noe lykke. Når bør man svelge pillen og skjønne at man ikke er ment til å ha venner eller damer i livet?

 

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

Var rusmisbruker og sluttet med det, kuttet kontakten med alle de folkene, samtidig som jeg hadde mistet omtrent alle ordentlige venner. Noen få klarte jeg å holde.

Med litt innsats fikk jeg nye venner og ble sammen med to jenter (ikke samtidig) og en tredje jeg er ganske sikker på var interessert i meg.

Ikke hadde jeg noen særlig gode sosiale antenner etter 6 år med rus heller. Jeg var rett og slett utstøtt fra samfunnet.

 

Løsningen var enkel. Jeg begynte å utfordre meg selv. Utvide komfortsonen ved å oppsøke steder og situasjoner der man lett kommer i kontakt med nye mennesker, så tok jeg kontakt med de menneskene som jeg oppfattet som mottakelige. Sakte men sikkert utvidet jeg sirkelen min.

 

Anonymous poster hash: 734fd...827

[AnonymDiskusjon]

 

Min strategi er normalt å snakke med noen når de sitter på samme sted for meg og bare prate løst og fast om ting. Viser interesse for det de har og si men de virker ikke som om de har spesiell interesse å sitte med meg i forelesninger også videre selvom jeg har settet meg med disse før og vist interesse.

 

Anonymous poster hash: a6ca4...5f3

 

 

Hva med å prøve litt flere ting? 

* Som de andre har sagt, prøv å kom deg inn i et eller annet sosialt miljø. Jeg var i en liknende situasjon som deg (ensom student, evig jomfru, ikke en eneste ny venn på 3 år). For meg var redningen å starte med dans, selv om jeg hatet det. For der ble jeg stappet inn i en danseklasse hvor i det minste mange var helt ferske. Jeg tvang meg selv til å snakke med dem, og hadde mange grusomt awkward samtaler i starten, men etterhvert ble det bedre.

 

* Vær en ja-person. Si ja når du blir invitert på forskjellige ting, uansett om du tror du vil hate det.

 

* Ta initiativ, som du selv sier.

 

* Anta at ingen tenker negativt om deg. Alle er opptatt med seg selv. Ingen har tid til å dømme deg.

 

Anonymous poster hash: 1eb64...473

[Emancipate]

Hva med å lese en bok om dette? Denne er en klassiker: http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=1085532&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051

[Gjest Bruker-239845]

Hva med å lese en bok om dette? Denne er en klassiker: http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=1085532&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051

 

Vinne venner? Fantastisk norsk oversettelse det der.

 

Jeg leste den på engelsk for mange, mange år siden. Synes å huske den var knakende god.