Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva er manipulasjon? Og er det noen gang berettiget?


Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

En av de største problemene jeg ser nå på etter kant var at jeg har hatt et svært snevert verdens bilde. Det som har hjulpet meg å forstå verden bedre og se verden på en mer "sunn måte." Var faktisk å dra å besøke synagoger, kirker, moskeer og andre miljøer der det var mulig å komme i diskusjon med folk, samtidig som jeg studerte sosiologi vedsiden av. Sosiologien gav meg mange perspektiver og innblikk i andres mennesker på verden. Jeg har sitti mange dager etter forelesning på skolen og diskutert verden langt utover dagen og kvelden, og ellers har jeg vært å diskutert menneske syn og andre ting i både moskeer og synagoger osv, der jeg har vært ute etter å lytte og lære. For meg har det ja... vært helt utrolig xD 

Nå er ikke jeg en religiøs person. Men fytti helvette vist jeg klarer å legge bort veldig mye av dette blinde hatet som jeg har hatt mot religiøse mennesker, intelektuelle og "svartinger." så er det faktisk ganske utrolig hva du kan lære av disse folka.... (Jeg har aldri vært en åpen rasist, men jeg må si at før så gjorde svartinger meg redd, og jeg inderekte løyg til andre om at jeg likte svartinger.)

Poenget mitt er at: At jeg hadde en veldig stereotypisk personlighet, jeg prøvde å være denne stereotypiske "macho snille arbeiderklasse nordmannen." (litt vanskelig å forklare.) Denne stereotypiske personligheten min tror jeg er mye av grobunnen til denne manipulasjonen min. Og det å utfordre denne stereotypiske personligheten min var det som også gjorde meg mindre manipulativ og generelt et bedre menneske. :) (jeg ble rett og slett mer realistisk.) 

Jeg var for eksempel imot høy utdanning, og nå prøver jeg å ta en høy utdanning.

Jeg trodde alle religiøse mennesker var idioter, og nå må jeg si at religion er ganske pent. (takket være sosiologien.)

Jeg trodde at mennesker som drakk alkohol, var irrasjonelle idioter som ikke tok vare på familien, og nå sitter jeg med et glass vin i hånda og drikker.

Jeg trodde at kvinner var faktisk "dummere" enn menn, og generelt svakere i forhold til styrke.

Jeg pleide også og lyge til megselv og mange andre. For å virke som om jeg var smartere enn jeg egentlig var. (vel nå tar jeg universitets utdanning.)
Jeg pleide å lyge og fortelle ville historier for å få andre til å tro at jeg var bedre enn det jeg egentlig er.

Jeg var redd for at andre mennesker skulle såre meg om de viste sannheten om meg.

Jeg trodde at følelser bare var i veien og uforståelig. Jeg pleide å ignorere og undertrykke alle følelsene mine. Men nå er følelser faktisk den tingen som får meg til å våkne opp om morgenen og gjør dagene mine super gode!

 

Men ja, det eneste jeg kan anbefale er å bare oppsøke situasjoner der du kan oppleve noe du ikke har opplevd før. :) Prøv å være positiv til forandring og utfordre egne moralske verdier. 

Det minner meg på at jeg har lygd om at jeg ikke liker makrell i tomat i over 20år. Jeg har aldri spist makrell i tomat. Jeg skal prøve makrell i tomat. snakkes! og lykke til! :) (jeg må si som matematikk læreren min, "det er mange veier til rom" xD hahahaha.)


EDIT: Når jeg tenker over det, tror jeg faktisk at mye av denne forandringen begynte å skje da jeg begynte å studere til norsk eksamen for videregående VG3. (jeg skulle ta privatist eksamen siden jeg hadde stryket i faget tidligere.) Da lærte jeg om realismen, romantikken osv. Jeg ble faktisk satt ut at samfunnet har forandret seg så mye bare på noen få år hundre. Vist et verdens samfunn som inneholder mange millioner mennesker klarer å forandrer seg, hvorfor skulle ikke jeg også klare å forandre meg? :)

EDIT 2: Med "det er mange veier til rom." Mener jeg at måten du prøver å fikse og ordne opp ting, skal jeg tro kan være veldig riktig. For meg personlig er jeg nok litt for sta for å skulle gå til psykolog eller lignende. Jeg liker å fikse ting på eget initiativ, på både godt og vondt. :p

Endret av Andysowhatgg
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å kanskje få tråden tilbake til diskusjons tema.

Form for manipulasjon jeg tenker kan være veldig greit er faktisk når det kommer til "gruppe kontroll." Det å "manipulere" mennesker til å ha samme mening, tenker jeg kan være veldig greit. Fordi det er lettere å holde kontroll på en gruppe mennesker med samme mening og som deler de samme holdningene, enn en gruppe som har mange forskjellige meninger og holdninger.

(det er lettere å selge pasta til et samfunn der alle liker pasta, enn et samfunn der alle liker forskjellige ting.)

Et overfladisk eksempel kan jo være et samfunn.

Et samfunn der alle har sterke holdninger på at en ikke skal være kriminell(at en skal holde lover og regler.), og har sterke holdninger på at en skal hjelpe mennesker i nød. trenger kanskje ikke i teorien en stor politistyrke.

 

I forhold til et samfunn der det er svake holdninger til det å ikke være kriminell, og har svake holdninger på det å hjelpe andre som er i nød. Er det nok behov for en sterkere og større politistyrke i forhold til det andre samfunnet.

Da kan jeg tenke meg at det kan være veldig smart av staten å manipulere, eller bedrive "propoganda" for å prøve forandre folkets holdninger, slik at en kanskje kan bruke mindre penger på politi, og overføre disse pengene brukt på politi over til andre ting som kanskje også hadde vært nyttig for samfunnet. Som en skole, sykehus, veier eller lignende.

Nå skal jeg ikke si at det ikke finnes andre metoder å forandre et kriminelt samfunn på. Men det å manipulere befolkningen til å tro andre ting eller få samfunnet til å føle at det er "riktig" å bli undertrykt av regler og lover, og faktisk holde de. Kan være et ganske sterkt middel på fjerning av kriminalitet. :)

Lurer på om Kong olav den hellige brukte "manipulasjon" da han konverterte Norge fra norrønt gude tro til kristendommen. ^^


EDIT: På tanke med manipulasjon, det skjedde jo faktisk på under andre verdenskrig at de lagde denne mat trekanten. som sikkert "alle" har lært om på barneskolen engang. Om hva som er sunt og usunt å spise. Grunnen for at brød og poteter står på toppen av den gamle mat trekanten, er rett og slett fordi brød, og poteter var billigere mat å produsere ikke fordi poteter og brød var det sunneste å spise. og hvorfor gi nordmenn en grunn til å spise mat som var dyrt og vanskelig å få tak i? Den nye mat pyramiden som blir lært på barneskoler i dag, har faktisk brød å poteter dyttet ned et par hakk på prioritets listen, på hva som er "sunt" å spise. :)
 

Jeg prøvde å finne den gamle og den nye mat pyramiden som ble brukt i skolene, men det er så mange innlegg om lavkarbo pyramider og drit, at jeg ikke fant helt frem på google. ^^ Men jeg skal se om jeg finner noen senere når jeg har bedre tid, og eventuelt en artikkel om temaet. Det er faktisk ikke lenge siden vi byttet denne mat trekanten på barneskolen. 

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Bitter type du. Du har hatt lite å bidra med selv, så kanskje best du holder deg unna?  :hmm:

Lenke til kommentar

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Bitter type du. Du har hatt lite å bidra med selv, så kanskje best du holder deg unna?  :hmm:

 

 

Jasså, er du den rette til å kaste stein i et glasshus? Det er da vel strengt tatt du som har lagt ut i det hele og det breie om hvor bitter du er og at du lar det gå utover andre mennesker. 

 

Hva er jeg bitter for da? Har du noen holdepunkter til å backe opp en slik påstand?

Endret av WubWub
Lenke til kommentar

Tusen takk for fyldig svar! Interessant å lese  :) Nå gjelder mitt problem i forhold til partner. Men uansett bra innlegg!

 

 

Du tror ikke det er noen sammenheng med det jeg skriver og en eventuelt partner? Er partneren din noe annet enn et menneske kanskje? ^^ Det at du er manipulativ overfor partneren din, I mine øyne er nok så enkelt at en partner er en person en bruker mye tid med. Altså du får flere muligheter å være manipulativ overfor en person du er ofte med, enn en person du er sjeldent med.

 

og hvis jeg forstod deg riktig, så er denne manipulative atferden din en form for overbeskyttenhet der en prøver å gjøre det som er "best" for partneren sin. Det er ikke noe galt med å beskytte partneren sin. Men det er kanskje greit å la mennesker generelt beskytte seg selv fra sine egne problemer og tanker? 

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Cogito Ergo sum? ^^

 

Nå var det vel slik at ca 85-90% av tankene du har løpet av en dag handler om degselv, om jeg ikke husker helt feil? ^^ Så ser ikke noe vondt i å prate om det jeg tenker på heller. Eller missforstod jeg deg?

Endret av Andysowhatgg
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Cogito Ergo sum? ^^

 

Nå var det vel slik at ca 85-90% av tankene du har løpet av en dag handler om degselv, om jeg ikke husker helt feil? ^^ Så ser ikke noe vondt i å prate om det jeg tenker på heller. Eller missforstod jeg deg?

 

 

For mye selvfokus er ikke sunt, litt er bra - som alt annet i livet er moderasjon nøkkelen til balansert helse. Å rette fokusen utover istedenfor innover er også en egenskap som gjør en bedre likt for folk flest syntes det generelt er slitsomt med folk som bare prater om seg selv.

 

Jeg tenker uansett ikke at det er dumt eller vondt å prate om seg selv fra tid til annen, men flere av dine innlegg bærer preg av regelrette avsporinger. At du hater/ikke-hater "svartinger" som du kaller de, religiøse og mennesker med høy utdannelse har lite til ingenting med trådens emne å gjøre. Ei heller har ditt forhold til synagoger og moskeer noen i denne tråden å gjøre.

 

Slike refleksjoner passer bedre på en blogg eller i en tråd hvor du ønsker prate om deg selv og alle tankene dine. Skjønner det kan være vanskelig og ikke spore av om vær og vind om det er mange tanker som sirkulerer i hodet på en gang men med trening og bevissthet rundt dette fenomenet så kan man bli flinkere til å holde den røde tråden i diskusjoner.

Endret av WubWub
Lenke til kommentar

 

Tusen takk for fyldig svar! Interessant å lese  :) Nå gjelder mitt problem i forhold til partner. Men uansett bra innlegg!

 

 

Du tror ikke det er noen sammenheng med det jeg skriver og en eventuelt partner? Er partneren din noe annet enn et menneske kanskje? ^^ Det at du er manipulativ overfor partneren din, I mine øyne er nok så enkelt at en partner er en person en bruker mye tid med. Altså du får flere muligheter å være manipulativ overfor en person du er ofte med, enn en person du er sjeldent med.

 

og hvis jeg forstod deg riktig, så er denne manipulative atferden din en form for overbeskyttenhet der en prøver å gjøre det som er "best" for partneren sin. Det er ikke noe galt med å beskytte partneren sin. Men det er kanskje greit å la mennesker generelt beskytte seg selv fra sine egne problemer og tanker? 

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Cogito Ergo sum? ^^

 

Nå var det vel slik at ca 85-90% av tankene du har løpet av en dag handler om degselv, om jeg ikke husker helt feil? ^^ Så ser ikke noe vondt i å prate om det jeg tenker på heller. Eller missforstod jeg deg?

 

Det er sant at partneren min er et menneske ja. Nå har det seg sånn at partneren også blir en som stoler på deg. Manipulasjonen min går på å trykke henne ned og gi henne dårlig selvtillit/samvittighet. Det at hun står meg så nær gjør det nok ubevisst lettere for meg å trykke henne ned. I tillegg er det mer "skjermet" slik at ikke alle får vite om det like lett. Dette ville vært vanskeligere å gjøre med en random person på gata. Mye av det stammer fra en lukket og mørk ungdomstid - hvor jeg tror at jeg ubevisst vil at hun skal føle det på samme måte. Høres heilt forferdelig ut, noe det også er. Nå fikk jeg høre av psykologen min at hun aldri hadde hatt en manipulativ person inne hos seg. Kun personen som har BLITT manipulert i et forhold. De fleste klarer ikke å innse at de manipulerer. Heldigvis har jeg mine tanker om at dette er galt. Allikevel er psyken min relativt ustabil som gjør at jeg føler jeg går "inn og ut" av denne "tilstanden". Målet er å få et stabilt sinn og dermed unngå den manipulative siden. Jeg vil virkelig ikke være en forferdelig person..

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Cogito Ergo sum? ^^

 

Nå var det vel slik at ca 85-90% av tankene du har løpet av en dag handler om degselv, om jeg ikke husker helt feil? ^^ Så ser ikke noe vondt i å prate om det jeg tenker på heller. Eller missforstod jeg deg?

 

 

For mye selvfokus er ikke sunt, litt er bra - som alt annet i livet er moderasjon nøkkelen til balansert helse. Å rette fokusen utover istedenfor innover er også en egenskap som gjør en bedre likt for folk flest syntes det generelt er slitsomt med folk som bare prater om seg selv.

 

Jeg tenker uansett ikke at det er dumt eller vondt å prate om seg selv fra tid til annen, men flere av dine innlegg bærer preg av regelrette avsporinger. At du hater/ikke-hater "svartinger" som du kaller de, religiøse og mennesker med høy utdannelse har lite til ingenting med trådens emne å gjøre. Ei heller har ditt forhold på synagoger og moskeer noen i denne tråden å gjøre.

 

Slike refleksjoner passer bedre på en blogg eller i en tråd hvor du ønsker prate om deg selv og alle tankene dine. Skjønner det kan være vanskelig og ikke spore av om vær og vind om det er mange tanker som sirkulerer i hodet på en gang men med trening og bevissthet rundt dette fenomenet så kan man bli flinkere til å holde den røde tråden i diskusjoner.

 

ah, det var rettet mot moreno. ^^ beklager missforståelsen.

Endret av Andysowhatgg
Lenke til kommentar

 

 

Tusen takk for fyldig svar! Interessant å lese  :) Nå gjelder mitt problem i forhold til partner. Men uansett bra innlegg!

 

 

Du tror ikke det er noen sammenheng med det jeg skriver og en eventuelt partner? Er partneren din noe annet enn et menneske kanskje? ^^ Det at du er manipulativ overfor partneren din, I mine øyne er nok så enkelt at en partner er en person en bruker mye tid med. Altså du får flere muligheter å være manipulativ overfor en person du er ofte med, enn en person du er sjeldent med.

 

og hvis jeg forstod deg riktig, så er denne manipulative atferden din en form for overbeskyttenhet der en prøver å gjøre det som er "best" for partneren sin. Det er ikke noe galt med å beskytte partneren sin. Men det er kanskje greit å la mennesker generelt beskytte seg selv fra sine egne problemer og tanker? 

 

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, jeg er ikke en svært sterk skriver. Men vi prøver! :p

 

Men alt selvfokuset "meg meg meg meg meg" og de uendelige avsporingene veier kanskje opp for dette?

 

Cogito Ergo sum? ^^

 

Nå var det vel slik at ca 85-90% av tankene du har løpet av en dag handler om degselv, om jeg ikke husker helt feil? ^^ Så ser ikke noe vondt i å prate om det jeg tenker på heller. Eller missforstod jeg deg?

 

Det er sant at partneren min er et menneske ja. Nå har det seg sånn at partneren også blir en som stoler på deg. Manipulasjonen min går på å trykke henne ned og gi henne dårlig selvtillit/samvittighet. Det at hun står meg så nær gjør det nok ubevisst lettere for meg å trykke henne ned. I tillegg er det mer "skjermet" slik at ikke alle får vite om det like lett. Dette ville vært vanskeligere å gjøre med en random person på gata. Mye av det stammer fra en lukket og mørk ungdomstid - hvor jeg tror at jeg ubevisst vil at hun skal føle det på samme måte. Høres heilt forferdelig ut, noe det også er. Nå fikk jeg høre av psykologen min at hun aldri hadde hatt en manipulativ person inne hos seg. Kun personen som har BLITT manipulert i et forhold. De fleste klarer ikke å innse at de manipulerer. Heldigvis har jeg mine tanker om at dette er galt. Allikevel er psyken min relativt ustabil som gjør at jeg føler jeg går "inn og ut" av denne "tilstanden". Målet er å få et stabilt sinn og dermed unngå den manipulative siden. Jeg vil virkelig ikke være en forferdelig person..

 

Jeg skriver PM :)

Lenke til kommentar

Oi, for et sirkus.

 

Andysowhatgg, nei, jeg prater ikke om hvordan samfunnet manipulerer seg selv gjennom propaganda eller lovverk. Jeg snakker om hvordan et enkeltmenneske spiller på andre folks holdninger, verdier, følelser, lyst, eller andre insentiver - for å oppnå sin egen skjulte agenda.

 

Jeg tror folk tradisjonelt sett forbinder "manipulasjon" med en situasjon der manipulatoren ikke bryr seg om offeret, og spiller på offerets skyldfølelse for å oppnå målet - som alltid er i manipulatorens egen vinning. Det handler altså om å utnytte andre, gjerne på en måte som skader dem - fordi det er mest effektivt.

 

Jeg mener imidlertid at manipulasjon i prinsippet handler om enhver smidig kommunikasjon for å oppnå en skjult agenda. Hvorvidt handlingen skader motparten eller ikke, er ikke relevant for selve konseptet. Heller ikke hvorvidt målsetningen er i manipulatorens vinning eller annet, så lenge målsetningen blir nådd, og ikke kommuniseres direkte.

 

I den konteksten liker jeg konseptet "manipulasjon", og jeg beundrer folk som mestrer dette fordi det viser at de har en dyp forståelse både for andre mennesker og for konsekvensene av sin egen atferd. Det er som sjakk. Man må kunne tenke flere trekk frem, og man må kommunisere på flere plan, samtidig som man er bevisst på hva som kommuniseres og hva som holdes skjult. Det er er spill, hvor utfordringen er å utvikle sin egen finesse.

 

De beste samtalene jeg har med folk er når vi begge prater abstrakt eller med metaforer, og vi begge skjønner den dypere meningen som kommuniseres, selv om dette ikke kommer frem i klartekst. Det er en form for flørt. Man leker med språk og atferd, og bruker en sekundær kodeks for å tolke kommunikasjonen.

 

Men i motsetning til flørt, der begge har et bevisst forhold til det underliggende budskapet, er manipulasjon en situasjon hvor kun manipulatoren har et bevisst forhold til hva som skjer, mens motparten forholder seg til sin egen intuisjon, og dermed tror at de selv vet best. Det er dette som er hele cluet med manipulasjon. Det er å få motparten til å overbevise seg selv om at manipulatorens intensjon er deres egen idé. Det er manipulatoren som er årsak i motpartens handlinger, men motparten ser ikke dette selv fordi manipulatorens relasjon til utfallet er indirekte, og maskert i manipulasjon. Motparten har ikke en direkte kobling å forholde seg til, og identifiserer dermed sine handlinger med sin egen rasjonalisering - ikke med manipulatorens påvirkning. Det er deres egen beslutning - tror de. Mission accomplished.

 

Moreno

Løsningen på problemet ditt er å tørre å være naken foran partneren din. Du må tørre å gi slipp på muren du bygger rundt deg, og du må tørre å vise din egen sårbarhet og usikkerhet. Prøv deg frem med åpen kommunikasjon. Forklar hvordan hennes handlinger får deg til å føle deg, og vær så ærlig med henne som du klarer. Når alt kommer ut, er det ingen grunn for deg å handle i det skjulte, eller prøve å kontrollere henne med manipulasjon. Du må lære deg å være åpen, ærlig og direkte. Du er allerede ærlig med deg selv. Nå gjenstår det bare å slippe henne inn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Moreno

Løsningen på problemet ditt er å tørre å være naken foran partneren din. Du må tørre å gi slipp på muren du bygger rundt deg, og du må tørre å vise din egen sårbarhet og usikkerhet. Prøv deg frem med åpen kommunikasjon. Forklar hvordan hennes handlinger får deg til å føle deg, og vær så ærlig med henne som du klarer. Når alt kommer ut, er det ingen grunn for deg å handle i det skjulte, eller prøve å kontrollere henne med manipulasjon. Du må lære deg å være åpen, ærlig og direkte. Du er allerede ærlig med deg selv. Nå gjenstår det bare å slippe henne inn.

Jeg backer opp den ^^

Lenke til kommentar

Manipulasjon har en ganske sterkt negativ undertone, men stort sett fortjent. Positivt når det er brukt i behandlingssammenheng, men kan ikke se at det skal være annet enn negativt i kommunikasjon i forhold og tilsvarende. Uavhengig av om det er skjulte intensjoner eller ikke. Kan ofte være vanskelig å diskutere manipulasjon da en ikke har samme forutsetninger. Diskuterer man manipulasjon som målet eller som verktøyet? En som har som mål å manipulere for å føle seg sterk har en ensidig negativ benyttelse. Da er heller ikke åpenhet/skjulte mål relevant. En fredsmekler som ønsker å endre holdninger til en annen gruppe har en ganske klar agenda, men er også svært avhengig av en viss mottakelighet og vilje hos mottaker.

Med andre ord er jeg ikke så sikker på hvor relevant den skjulte agendaen er. En god manipulator vil uansett forvirre mottaker såpass mye at en aldri vil kunne være sikker på hva som er egentlig og "fake" mål.

 

Er usikker på hvorfor manipulasjon og flørt skal blandes. Jeg liker definisjonen på flørt til psykologen Trond Haukedal (jada, jeg har sett definisjonen i norsk leksikon osv); "Å få andre til å føle seg vel". Det kan nok oppfattes som en noe naiv definisjon da han ser litt bort ifra kurtiseaspektet, evt målet om å oppnå noe relatert til sex hos mottaker. Men jeg synes det er en artig måte å si det det på, og det beskriver litt av den morsomme delen ved å kommunisere med en annen, på en måte som løfter begges positive følelser. Hvor manipulasjon føles som en ensidig dyrking av personlige mål, uavhengig av hva den andre måtte mene om det.

 

Jeg tenker også at manipulasjon tar et stort utgangspunkt i personens forventninger og spiller på disse. Forventninger gjør folk sårbare og åpner for å finne måter å trenge gjennom forsvarsmekanismer. Finner man ut hva som er mottakers forventninger og ønsker, er det en enkel sak å manipulere (belønninger og frykt som typisk).

 

For øvrig kjente jeg mye igjen i TS åpningsinnlegg. En god beskrivelse, Løgn. Men innser at jeg ikke er der på samme måte nå lenger. Etter passerte 40 får man noen nye impulser, holdninger og verdier, og må kunne si at "målstyringen" endres i relativt stor grad. Godt at det er en viss utvikling og at man får nye måter å håndtere ting på.

 

Moreno, må berømme deg for ønsket om å ta tak i det du beskriver og det å både se på hva du egentlig gjør/gjorde og hvordan det påvirker andre. Kjekt å lese.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tusen takk for de 2 siste innleggende. Synes begge var meget nyttige og hadde mye informasjon!

 

Jeg sliter og har slitt med dårlige tanker om meg selv i lang tid. Partneren jeg hadde slo opp med meg pga. all manipulasjonen jeg hadde. Nå sitter jeg igjen og føler meg håpløs og livet føles tomt. Trolig i stor grad pga. tapet av henne. Jeg har som sagt hatt en ungdomsperiode som også sitter igjen nå som har vært preget av lav selvfølelse og meget negative tanker. Jeg har i periode hatt selvmordstanker, også nå. Akkurat nå er jeg så sur på at jeg greide å miste partneren som jeg var så glad i. Samtidig kommer også de "manipulative" tankene om hevn på partneren min opp i ny og ne (særlig om nettene) som jo er et ledd i tankemåten om å få henne til å føle seg dårlig. Livet er meget trist akkurat nå og jeg har helt ærlig bare lyst til å avslutte.

 

I går var jeg hos hjelp hos en institusjon. Her var jeg helt ærlig, noe som også jeg bør være. Målet er at jeg gjennom sommeren skal få hjelp, både med den lave selvfølelsen og manipulasjon som jeg personlig tror er en følge av dette. Akkurat nå greier jeg ikke å se at jeg vil bli bedre, men jeg har et håp.

 

Jeg har mistet min partner, og jeg har egentlig mest lyst å få henne tilbake så fort som mulig. Har tenkt på å kontakte henne om en måned eller to. Hun vet jeg får behandling, men jeg er usikker på om hun vil møte meg. Hun er personen jeg har vært mest ærlig med ang. følelser (dette gjelder ikke manipulasjonsbiten) og personen jeg stoler mest på. Sånn sett kunne hun vært en ressurs. Samtidig vil jeg ha en tilbake, og jeg kan bli enda mer skuffet om hun ikke vil møte meg. Jeg tenker når hun har hatt følelser for meg, så kan de komme tilbake (?). Og hvis jeg i tillegg lar henne være i fred i en måned og viser henne dokumentasjon på at jeg har fått behandling så trenger det ikke å skade å ta kontakt. I mellomtiden vil jeg prøve meg på andre og prøve å unngå å tenke på henne.

Endret av Moreno
Lenke til kommentar

Moreno

 

Her er mine tanker om din situasjon.
 
Jeg kjenner deg åpenbart ikke, så det jeg sier er mer basert på erfaring med andre som ligner på din egen beskrivelse av deg selv.
 
For det første setter du fortsatt deg selv i fokus, og du tenker på henne som en "ressurs" for deg. Det er feil innstilling. Jeg synes du egentlig har brent brua mot henne. La henne gå. Hun har sitt inntrykk av deg, og du av henne. Det spiller ingen rolle hvor mye papirer du har på at du søker hjelp. Dere har allerede historie. Start heller på nytt med ei annen, og ikke kontakt eksen.
 
For det andre tror jeg vi begge egentlig vet like godt at du ikke kommer til å ta livet ditt. Det kan godt hende at du tror at du kommer til å gjøre det, men du vet egentlig at det ikke kommer til å skje. Du kan likevel "tro" det fordi du er emosjonelt blendet av din egen situasjon og frustrasjon. Men rasjonelt sett vet du at du kommer til å leve i mange år til, og du kommer ikke til å ta ditt eget liv.
 

Det høres så klart overfladisk og arrogant ut av meg å si det, men jeg sier det fordi jeg har sett det alt for mange ganger allerede. Som sagt, så kjenner jeg ikke deg, men jeg kjenner situasjonen. I min erfaring har dette stort sett dreid seg om jenter, og de har alle protestert når jeg har forklart dette for dem. Jeg har trodd at det kun har vært fordi de ville holde på sin egen løgn om depresjon og selvmordstanker for å manipulere min sympati og skyldfølelse - skulle jeg finne på å dumpe dem. Men nå tror jeg heller at de faktisk levde denne løgnen så godt at de overbeviste seg selv. Jeg tror dette også er hva som har skjedd med deg. Like fullt, lever de alle i beste velgående i dag. Akkurat som jeg sa. Hvordan de til syvende og sist rasjonaliserer hvordan selvmordstankene på mystisk vis ble borte selv om jeg dumpet dem, er irrelevant. Det eneste som er relevant er at den depresive følelsen er bullshit som de selv har konstruert for å opprettholde sin egen offerrolle - og dermed, ironisk nok, bli et offer - for seg selv.

 

Hvis du klarer å legge forsvarsmekanismene litt til side, og heller kjenne på hvorvidt dette faktisk kan stemme for deg, så kan du muligens våkne opp fra marerittet du har konstruert for deg selv, og dermed legge selvmordstankene bak deg.

 

Noen er selvbevisste nok til å ta kontroll over sine egne følelser, bare de blir gjort oppmerksom på det - noe som er svært mye lettere sagt enn gjort. Andre må imidlertid "lure" seg selv, slik at de kan rasjonalisere hvorfor følelsene endret seg. For eksempel kan det hende at noen ville sagt at religionen hjalp dem, at det hjalp å dra på en ferie og oppleve noe nytt, at det hjalp å gå i terapi, at det hjalp å prøve narkotika eller fylle rundt i ukesvis for å "rette opp tankene", eller hore rundt på Tinder... Personlig mener jeg at dersom man må tillegge endringen i sine egene følelser en ekstern kilde, så lever man fortsatt i drømmen, og man har fortsatt null kontroll over seg selv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Moreno

 

Her er mine tanker om din situasjon.

 

Jeg kjenner deg åpenbart ikke, så det jeg sier er mer basert på erfaring med andre som ligner på din egen beskrivelse av deg selv.

 

For det første setter du fortsatt deg selv i fokus, og du tenker på henne som en "ressurs" for deg. Det er feil innstilling. Jeg synes du egentlig har brent brua mot henne. La henne gå. Hun har sitt inntrykk av deg, og du av henne. Det spiller ingen rolle hvor mye papirer du har på at du søker hjelp. Dere har allerede historie. Start heller på nytt med ei annen, og ikke kontakt eksen.

 

For det andre tror jeg vi begge egentlig vet like godt at du ikke kommer til å ta livet ditt. Det kan godt hende at du tror at du kommer til å gjøre det, men du vet egentlig at det ikke kommer til å skje. Du kan likevel "tro" det fordi du er emosjonelt blendet av din egen situasjon og frustrasjon. Men rasjonelt sett vet du at du kommer til å leve i mange år til, og du kommer ikke til å ta ditt eget liv.

 

Det høres så klart overfladisk og arrogant ut av meg å si det, men jeg sier det fordi jeg har sett det alt for mange ganger allerede. Som sagt, så kjenner jeg ikke deg, men jeg kjenner situasjonen. I min erfaring har dette stort sett dreid seg om jenter, og de har alle protestert når jeg har forklart dette for dem. Jeg har trodd at det kun har vært fordi de ville holde på sin egen løgn om depresjon og selvmordstanker for å manipulere min sympati og skyldfølelse - skulle jeg finne på å dumpe dem. Men nå tror jeg heller at de faktisk levde denne løgnen så godt at de overbeviste seg selv. Jeg tror dette også er hva som har skjedd med deg. Like fullt, lever de alle i beste velgående i dag. Akkurat som jeg sa. Hvordan de til syvende og sist rasjonaliserer hvordan selvmordstankene på mystisk vis ble borte selv om jeg dumpet dem, er irrelevant. Det eneste som er relevant er at den depresive følelsen er bullshit som de selv har konstruert for å opprettholde sin egen offerrolle - og dermed, ironisk nok, bli et offer - for seg selv.

 

Hvis du klarer å legge forsvarsmekanismene litt til side, og heller kjenne på hvorvidt dette faktisk kan stemme for deg, så kan du muligens våkne opp fra marerittet du har konstruert for deg selv, og dermed legge selvmordstankene bak deg.

 

Noen er selvbevisste nok til å ta kontroll over sine egne følelser, bare de blir gjort oppmerksom på det - noe som er svært mye lettere sagt enn gjort. Andre må imidlertid "lure" seg selv, slik at de kan rasjonalisere hvorfor følelsene endret seg. For eksempel kan det hende at noen ville sagt at religionen hjalp dem, at det hjalp å dra på en ferie og oppleve noe nytt, at det hjalp å gå i terapi, at det hjalp å prøve narkotika eller fylle rundt i ukesvis for å "rette opp tankene", eller hore rundt på Tinder... Personlig mener jeg at dersom man må tillegge endringen i sine egene følelser en ekstern kilde, så lever man fortsatt i drømmen, og man har fortsatt null kontroll over seg selv.

Moreno Jeg har prøvd å fortelle deg det samme i de PM'en jeg har skrevet til deg. Det er ikke verdens ende at du har manipulert noen, det intrykket jeg har av deg er at du er en helt oppgående vanlig normal person i gata. Ja, du har manipulert noen, ja du har oppført deg som en dritt, ja det er ganske douchebag å prøve å manipulere andre. Du har driti deg ut kraftig Moreno. Men det å lære seg en ordentlig livslekse som du nettopp har gjort er noe helvettes herp. Du har gjort noe galt og det er helt ok, det er en del av det å være menneske. Mennesker er ikke plettfrie, det er ikke sånn at du har sprengt en atombombe i Hiroshima. Det er på tide å komme tilbake til realiteten Moreno, og ta lærdom fra det du nettopp har gjort, slik at det ikke skjer igjen! :)

 

Hun slo nok opp med deg fordi hun ble bevist på at du manipulerte henne. Hun slo nok opp med deg for å beskytte seg selv i fra dine holdninger du hadde i mot henne. Hun har tatt vare på segselv, du har mest sannsynelig ikke skadet henne. Men du har nok kanskje lært henne at hun ikke skal være så blind nestegang hun velger en kjæreste. På samme måte som du har lært at det finnes grenser på hvor mye du kan manipulere en person vist du har lyst å beholde mennesker du elsker i ditt eget liv. 

Lenke til kommentar

Vel. Manipuleringen har skjedd 2 ganger nå med partnere. 2. gangen var dette enda verre og jeg trakasserte svært personlige ting med henne. Jeg vet det vil skje igjen, og derfor får jeg hjelp. Jeg begynner å kjenne meg godt og vet at jeg trenger hjelp. 

Jeg vet at tankene rundt bruddet vil gå over. Jeg innser mer og mer at vi var ulike. Kanskje for ulike. Dette bidrog trolig til at manipulasjon ble så drøy som den ble. Dette betyr også at vi kanskje ikke var ment for hverandre, men ble glade i hverandre og prøvde hardt. Det er nok minnene og tankene om henne som jeg savner, særlig når jeg tilbringer mye tid alene. Når jeg gjør dette er dette som et slags bur hvor tankene ikke slipper løs. 

 

Det at vi endte opp sammen henger kanskje sammen med at jeg har følt meg ensom, og har hatt lav selvtillit. Jeg vet at hun har hatt høy status og er meget pen. Etterhvert ble vi kanskje for ulike, og jeg ville kanskje reagert også viss jeg ikke var manipulativ. Vi ville nok ikke ha hatt et langt forhold uansett. 

Lenke til kommentar

Vel. Manipuleringen har skjedd 2 ganger nå med partnere. 2. gangen var dette enda verre og jeg trakasserte svært personlige ting med henne. Jeg vet det vil skje igjen, og derfor får jeg hjelp. Jeg begynner å kjenne meg godt og vet at jeg trenger hjelp.

Dette er et godt argument for å ikke date jenta på jobben din, som du nevnte i en annen tråd. Poenget med å ikke date noen fra jobben er at du må forholde deg til dem selv etter at du drar forholdet til helvete. Og i ditt tilfelle er det svært sannsynlig at nettopp dét vil skje.

 

Jeg vet at tankene rundt bruddet vil gå over. Jeg innser mer og mer at vi var ulike. Kanskje for ulike. Dette bidrog trolig til at manipulasjon ble så drøy som den ble. Dette betyr også at vi kanskje ikke var ment for hverandre, men ble glade i hverandre og prøvde hardt. Det er nok minnene og tankene om henne som jeg savner, særlig når jeg tilbringer mye tid alene. Når jeg gjør dette er dette som et slags bur hvor tankene ikke slipper løs.

Dette vil avta når du omsider kan gi slipp på den emosjonelle forankringen. Det tar litt tid. Men så går det over.

 

Uavhengig av hvor mye lyst du har, eller hvor ofte du har hørt det før, så er den beste medisinen å finne seg ei annen dame å ha sex med. Det er ikke viktig at du blir forelsket i en annen jente. Det er bare viktig at du ikke lenger assosierer nærhet og sex med eksen. Hvis du har ei annen jente (eller flere) å ha sex med, så vil du ganske snart ikke føle stort når du tenker på eksen.

 

Dette funker. Alltid.

 

Det at vi endte opp sammen henger kanskje sammen med at jeg har følt meg ensom, og har hatt lav selvtillit. Jeg vet at hun har hatt høy status og er meget pen. Etterhvert ble vi kanskje for ulike, og jeg ville kanskje reagert også viss jeg ikke var manipulativ. Vi ville nok ikke ha hatt et langt forhold uansett.

Vel, hvis du var en helt annen person, kunne forholdet naturligvis vært helt annerledes. Du er imidlertid ikke en annen person. Og du har rett i at dere ikke passer sammen - som er beviselig gjennom det faktum at hun dro.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...