Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kunne du blitt sammen med en covert/skjult narsissist?


Anbefalte innlegg

I motsetning til overt/åpen narsissist så er en covert/skjult narsissist umulig å oppdage ettersom de fremstår som ekstremt sjenert, sky og blyge. Så med mindre du har en psykiatrisk kompetanse vil de fleste mennesker bare se på en covert narsissist som en sjenert person med gode kvaliteter.


 


Kunne du blitt sammen med en covert narsissist om han eller hun var grei?


 


Dette er hva covert narsissisme er : http://psykopaten.info/blog/2015/06/30/den-skjulte-narsissisten-blant-oss/


Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har alltid følt meg som en narsissist uten de utadvente, teatralske og dramatiske trekkene.

Har til tider en ekstrem trang til å vise fram gode kvaliteter som høflighet, forståelse og tålmodighet.

 

Jeg har spekulert i at det finnes to typer av oss skjulte narsissister.

Den ene typen framstår tidlig som et perfekt og fantastisk menneske, men rakner ganske fort i sømmene og demonene kommer ut.

Typisk veldig kranglete, nærtagende og ekstremt ustabil i forhold.

 

En annen type er vel en mer langsom, kalkulert, litt mer ufølsom type som ikke bare prøver å bevise hvor fantastisk han / hun er men må fortsette å holde på dette imaget i veldig lang tid, slik at ingen i det hele tatt får se demonene da det ville vært kritikkverdig.

 

Et eksempel ville vært om dama mi skulle ha f.eks kysset noen andre enn meg men jeg får vite det av noen andre først. Da hadde jeg vel i utgangspunktet reagert på en eller annen utenkelig måte, men uten å si noe til dama. Så kommer hun kanskje og sier det til meg senere, da jeg allerede har fått avreagert. Men hadde latet som om jeg hørte det første gang og reagert på en "perfekt" forståelsesfull måte. Dama ville blitt positivt overrasket over min reaksjon. Men denne var jo helt 100% fake. Dette er bare et eksempel på hvor kalkulert jeg faktisk kunne ha vært i slike situasjoner... Og har allerede gjort endel merkverdige ting for å fremme meg selv i livet mitt.

 

Ser ut til at mine personlige relasjoner går ut på dato etter 2-3 år, starter med et pang og så mister jeg dem etterhvert. Driver virkelig en long con med nesten alle jeg vet om. Kan nesten ikke huske sist jeg var "meg selv". Men folk stoler på meg og jeg dømmer jo aldri noen heller, til syvende og sist har ikke dette "spillet" noe formål som gjør noen noe vondt til slutt.

 

Jeg var en skikkelig special snowflake da jeg var liten og jeg har ikke klart å gi slipp på det.

Jeg har forøvrig aldri likt å være center of attention pga det kan gjøre at enkelte ikke liker meg. Ah. Så slitsomt



Anonymous poster hash: e52ec...0c7
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg har alltid følt meg som en narsissist uten de utadvente, teatralske og dramatiske trekkene.

Har til tider en ekstrem trang til å vise fram gode kvaliteter som høflighet, forståelse og tålmodighet.

 

Jeg har spekulert i at det finnes to typer av oss skjulte narsissister.

Den ene typen framstår tidlig som et perfekt og fantastisk menneske, men rakner ganske fort i sømmene og demonene kommer ut.

Typisk veldig kranglete, nærtagende og ekstremt ustabil i forhold.

 

En annen type er vel en mer langsom, kalkulert, litt mer ufølsom type som ikke bare prøver å bevise hvor fantastisk han / hun er men må fortsette å holde på dette imaget i veldig lang tid, slik at ingen i det hele tatt får se demonene da det ville vært kritikkverdig.

 

Et eksempel ville vært om dama mi skulle ha f.eks kysset noen andre enn meg men jeg får vite det av noen andre først. Da hadde jeg vel i utgangspunktet reagert på en eller annen utenkelig måte, men uten å si noe til dama. Så kommer hun kanskje og sier det til meg senere, da jeg allerede har fått avreagert. Men hadde latet som om jeg hørte det første gang og reagert på en "perfekt" forståelsesfull måte. Dama ville blitt positivt overrasket over min reaksjon. Men denne var jo helt 100% fake. Dette er bare et eksempel på hvor kalkulert jeg faktisk kunne ha vært i slike situasjoner... Og har allerede gjort endel merkverdige ting for å fremme meg selv i livet mitt.

 

Ser ut til at mine personlige relasjoner går ut på dato etter 2-3 år, starter med et pang og så mister jeg dem etterhvert. Driver virkelig en long con med nesten alle jeg vet om. Kan nesten ikke huske sist jeg var "meg selv". Men folk stoler på meg og jeg dømmer jo aldri noen heller, til syvende og sist har ikke dette "spillet" noe formål som gjør noen noe vondt til slutt.

 

Jeg var en skikkelig special snowflake da jeg var liten og jeg har ikke klart å gi slipp på det.

Jeg har forøvrig aldri likt å være center of attention pga det kan gjøre at enkelte ikke liker meg. Ah. Så slitsomt

 

Anonymous poster hash: e52ec...0c7

 

 

For det første. Dine trekk viser til det motsatte av "skjult narsissisme".

 

For det andre så er trekkene du viser til helt normale hos mennesker med en sunn oppvekst.

 

For det tredje så syntes jeg du rører litt vel mye. 

Lenke til kommentar

Ja. Jeg har vært i forhold med slike jenter. Jeg synes det er interessant og utfordrende, men det kan også være et helvete. Jeg er oppmerksom på hvordan hun manipulerer, og jeg spiller etterhvert mitt eget spill mot henne.

 

Hun tror hun lurer alle, men er lett å gjennomskue fordi manipulasjonen er så ufattelig åpenbar. Vi fungerer bra sammen så lenge jeg spiller hennes spill. Hun er også usikker på seg selv, og utfordrer noen ganger sine egne perspektiv. Dette virker som å være en blanding av at hun faktisk er introspektiv, men også at hun ønsker diskusjon og fundering rundt seg selv. Men hun faller tilbake i fornektelse når jeg påpeker det åpenbare - hun er manipulativ, og vet nøyaktig effekten av hennes handlinger. Hun er intensjonselt villedende, spiller på følelser, og presenterer uskyldige fakta sammen med kontekst og assosiasjoner som skaper drama rundt henne, slik at hun kan føle seg viktig. Hun trenger ikke masse oppmerksomhet fra alle kanter. Men hun trenger emosjonell oppmerksomhet fra menneskene hun er besatt av.

 

Det er veldig lett å gjennomskue, og det er veldig forutsigbart. Men fornektelsen gjør at hun ikke lærer noe, selv når jeg kler av henne masken.

 

Et slikt forhold varer naturligvis ikke lenge. Det varer akkurat så lenge som jeg synes det er interessant. Men alt er falskt, og hun kan ikke stoles på. Alle problem blåses opp, hun inntar alltid offerrollen, og hun påstår at hun ikke kan stole på noen andre. Det er veldig synd på henne. Og det er synd på henne. Hun lever i sitt eget helvete. Men hun ser bare omgivelsene hun skaper, og ikke at hun selv skaper dem.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...