Gå til innhold

Hvorfor er mennesker onde?


Anbefalte innlegg

Tilfellet Bruno Gröning

Bruno Gröning (1906-1959) mente at onde mennesker hadde en indre ubalanse og at de derfor var onde. Ondskap skyldtes sykdom, mennesker var syke både i kropp og sjel. Friske mennesker hadde en indre harmoni.

http://www.bruno-groening.org/norsk/default.htm

Fra et unikt kraftsenter i halsen kunne Bruno Gröning sende ut en helbredende frekvens mot all sykdom, lik radiobølger. Titusener av hans medmennesker ble helbredet for sykdom, inntil legene fikk forbudt hans gratis virksomhet og senere fikk ham utvist fra Tyskland. Hans kraftsenter vises tydelig 16 min 40 sek ut i denne videoen:

https://www.youtube.com/watch?v=s95tF4n9MkE

Bruno Gröning gav følgende råd til sine medmennesker for forebygging av sykdom og egen helbredelse:

– Sitt komfortabelt med åpne håndflater vendt opp og ut fra kroppen


– Sitt med armer og ben rett ut og ikke i kors


– Unngå å tenke på egen smerte og sykdom

– Tenk positivt

En legende frekvens vil strømme inn i håndflatene og videre gjennom kroppen til alle organer, herunder også til steder med ubalanse (sykdom) og starte en helbredende virkning.

Pasifistiske Bruno Gröning fra Danzig ble i 1943 tvangskommandert som stridsvognfører og sendt til Østfronten, uten der noengang å skyte på noen. Under russisk fangenskap fra mars til desember 1945 leget Bruno Gröning sine tyske medfanger med sin helbredende frekvens. Leirledelsen hentet da russiske syke for helbredelse, men Bruno Gröning krevde at hans tyske medfanger skulle behandles som dyr slik at de kunne overleve. Bruno Gröning ble truet med henrettelse, men nektet å behandle en eneste russer inntil hans krav ble innfridd. Hans tyske medfanger fikk beholde livet, de fikk nå mat og ly mot regn og kulde. Bruno Gröning startet deretter helbredelse også av russere som betraktet ham som et guddommelig vesen ikke fra denne jord.

Bruno Gröning om en barndoms opplevelse da han var 2 1/2 år:

«Alt da jeg var ganske lite barn, to og et halvt år, slo jeg fast at den guddommelige vei var nær folketom. Bare her og der traff jeg et godt menneske. Dette gjorde meg svært forbauset. Jeg streifet en gang inn og gjennom en skog. Her traff jeg ingen mennesker, men desto flere dyr og av alle slag. Til å begynne med var de meget engstelige og det overrasket meg svært. Men så kom erkjennelsen om godt og vondt til meg. Jeg gikk videre og fikk et klart bilde.

Jeg så på naturen, meg selv, dyrene og menneskene som guddommelige vesener på denne jord, og jeg så også på Jorden som guddommelig. Tanken på et guddommelig vesen kom til meg og jeg sa til meg selv: Gud, så godt det er hos deg. Her vil jeg bli. Hjemme hos mine foreldre og hos andre mennesker var det ikke så godt å være, heller ikke så rolig. De fleste mennesker jeg traff var onde. Jeg ville bli her i skogen, så trengte jeg ikke lenger å frykte de onde menneskene. Jeg forsto da at dyrene holdt seg i skogen på grunn av de onde menneskene. Det varte ikke lenge før jeg følte meg tryggere i skogen enn hjemme, for her var jeg ikke alene. Dyrene var plutselig ikke sky, de kom tillitsfullt bort til meg og lot meg klappe dem. Jeg snakket med alle dyrene, vi forsto hverandre godt. De slo følge med meg gjennom skogen og vi ble stadig bedre venner.

Jeg ble i skogen noen dager og netter inntil jeg ble tatt av mennesker og ført tilbake hjem. Hjemme fikk jeg grov juling og husarrest. Jeg gråt ikke av julingen, for jeg kjente ingen smerte, enda kroppen ble både gul og blå. Uansett, fangenskapet i mine foreldres hus varte ikke lenge, jeg klarte å komme meg ut ganske raskt. Inntrykkene fra skogen med vennene mine, dyrene, var så sterke at jeg ble trukket dit igjen og igjen.

Inn i mellom kom tanken til meg når jeg var i skogen: Hvorfor kunne ikke også menneskene være mine venner? Hvorfor løp jeg alltid bort fra dem? Enda en erkjennelse kom til meg: Dyrene fryktet det onde i menneskene. Men jeg var ikke redd, for jeg følte meg overlegen det onde. Jeg ville vise menneskene at jeg var sterkere enn dem. Enda så liten kroppen min var følte jeg meg sterkere enn alle andre mennesker. Fra nå av, jeg var to og et halvt år gammel, ble jeg dratt mot mennesker som var overveldet av det onde. Og det onde var det menneskene kalte sykdom».

Etter at Bruno Gröning fikk forbud mot å helbrede andre mennesker og ble utvist fra Tyskland ville han ikke lenger leve, ble syk og døde kun 52 år gammel. Bruno Gröning ligger begravet i Dillenburg:

https://www.youtube.com/watch?v=ZCZK_wdtBts

Endret av Harald1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147

Hvorfor er mennesker onde: Fordi de er ignorante om den ultimate virkeligheten

 

Bruno høres ut til å være "bare" enda ett individuelt oppvåknet vesen, og føyer seg pent inn i den rekken ..

Lenke til kommentar

Haha for en salig svada. I ett mer troverdig utfall av fortellingen her så hadde han nok blitt spist av de "snille" ville dyrene i skogen. Eller mest sannsynlig ikke spist men bare drept, slik katter ofte leker med mus. Er katter onde? Man kan ikke definere naturen som snill eller slem, den er bare det den er for å optimalisere livets eksistens. Når det kommer til mennesker så blir vel det hele subjektivt.

 

Og den healing greia der er ikke verdt å kommentere engang før det legges fram vitenskapelige bevis.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Kommer an på hva ond betyr. De fleste mennesker er ikke ond. Det er autoritetspersoner som får folk til å gjøre forferdelige ting. Noen stikkord:

 

stochholm syndrome

social proof

status quo bias

sherif's experiment

solomon ash's experiment

milgram's experiment

Endret av frifisk
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...