Gå til innhold

Finnes DET Egentlig ..::Ytringsfrihet ?


Anbefalte innlegg

 

En ytring som i uttalelse, enten det er i verbalt eller skriftlig. Og som sagt, er ikke imot en slik frihet, det er noe vi må ha. Hvis noen ønsker å fortelle verden at de ikke liker folk med hvit hud, så er det kjipt, men synes ikke man burde sensurere det heller. Enda viktigere er det når man snakker om politiske temaer, der folk blir utnyttet, herset med og kontrollert av politiske makter. Man må ha åpenhet!

 

Ytring om egne tanker og meninger er vi nok ganske enige om burde vært fritt fram å dele. Men når ytringer går utover andre mennesker blir det noe annet. Det kan være når personlig eller sensitiv (alvorlig) informasjon blir delt, eller når en ytring (i form av trusler og utpressing) manipulerer andre på alvorlig vis. Hva er dine tanker spesifikt om dette?

 

Stort sett er vi enig. Men du nevner følgende. Men når en ytring går utover andre mennesker blir det noe annet. De fleste ytringer rammer andre mennesker. Når Støre og AP ytrer og får folk med seg på sin politikk, så rammer det oss andre. Mange på en brutal måte. Trusler mot enkel personer synes jeg er en politisak og ikke en ytring om en mening om noe. Ser du forskjellen? Utpressing er heller ingen mening i debatten, så igjen en politisak. Så et vanskelig begrep, manipulering. Ofte et begrep som kommer opp når man diskuterer seksuell-lavalder og kvinner. Fakta er at vi alle blir manipulert daglig, mer eller mindre. Om man da ikke er veldig bevist, det tror jeg ingen klarer. Selv jeg som kjemper i mot å bli en av flokken, dras med uten at jeg selv er klar over det. Så skulle man stoppet manipulering, ja da vet jeg ikke hvordan samfunnet ville blitt, like lite som jeg har en teori på hvordan vi kunne kontrollert alle ytringer med mistanke om manipulering.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Du burde, før du legger ut, kontrollere hva jeg mener. Krekar skal selvsagt ikke ha noen rettigheter her i landet. Han er under vår beskyttelse. Truer han rikets sikkerhet, så bør han kastes ut, eller sperres inne. Forventer at rimelig oppegående mennesker forstår dette. Selv om jeg vet at mange her ikke skal beskyldes for det.

Joda, jeg forstår. Vi skal ha ytringsfrihet i Norge, men bare for norske statsborgere.

 

Ser du forskjellen på ytring og trusler mot Norsk sikkerhet? Dette av en tidligere terrorist, noen vil hevde han fortsatt er. En person som vi hjelper med beskyttelse. Skal en slik person kunne true Norske interesser som sikkerhet? Det viktigste for deg og dine og alle rundt deg. Slike skal selvsagt ikke ha rettigheter her i landet. En turist skal selvsagt få stå mitt på torget å hyle ut hvor idiotiske han mener vi nordmenn er. Eller våre regler og lover osv.

Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg er for en viss kontroll av mennesker helt generelt, ikke bare hva gjelder ytringer. Mennesker har ikke evne til å leve i fullstendig frihet.

Hmm, KUN de som står for kontrollen har "evne til å leve i fullstendig frihet"?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Quis_custodiet_ipsos_custodes%3F

Må du trolle enhver tråd og tema?

Kun i tråder med påstander om Statens fortreffelighet og påstander om nødvendigheten om å ha herskere.

 

Enkelte har en ufattelig tro på staten. Vet dem ikke at det er mennesker som jobber i Staten og at Staten ikke er et individ. Flere snakker om kontroll, kontrollere andre mennesker. Hvem skal kontrollere? Jo mennesker som jobber i Staten, men hvem skal kontrollere dem igjen? En leder i staten som blir kontrollert av? Ikke flere igjen. Altså, vi får et menneske med mer makt en noen kan takle, det har historien lært oss, vel?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hmm, KUN de som står for kontrollen har "evne til å leve i fullstendig frihet"?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Quis_custodiet_ipsos_custodes%3F

Det kunne ha vært et poeng der, men de som står for kontrollen vil jo også være under like lover.

 

 

Hvem skal forresten kontrollere oss? Staten? Minner meg om sosialisme, nazisme og annet grums, fysj og fy.

Det er faktisk ganske interessant å tenke over at vi tilegner vanlige mennesker mer makt enn andre, med den tanken om at de er mer skikket enn andre til å bære denne makten (ironisk nok er disse maktinnehaverene noen ganger mer opptatt av politiske vinninger).

 

Slik vi har det idag er (f.eks.) Norge en barnehage. I barnehagen er det barnehagetanter som forteller oss hva vi kan og ikke kan gjøre. Rundt barnehagen er det gjerder. Det er ting vi ikke skal vite, og ting vi ikke skal snakke om. Vi som er i barnehagen har til en viss grad muligheten til å påvirke hvem som skal være barnehagetante. Vi velger ikke reglene, men de som velger reglene. Det er egentlig et ganske lite effektivt system, mtp. hvor mye påvirkningskraft befolkningen har. Og systemet har mange hull som går i vien for det som er best for folk og samfunn. Politisk føring er markedsføring.

 

 

*delvis relevant:*

Interessant er det også hvordan politi til tross for deres menneskelighet glorifiseres som perfekt høyere makter, pålitelige helter. Fordi det finnes mange eksempler der de ikke behandler folk bra, og ikke er istand til å dømme rett og galt (i situasjoner de ikke innehar forståelse for). Ikke ta dette feil, det er mange politimenn og -kvinner som ikke fortjener dette og gjør en god jobb. Det er bare en sannhet om at mennesker gjør feil, og vi har alle en svært begrenset empatisk sans. Vi er avhengige av relasjon til egne emosjoner og forståelse av disse. Derfor skal vi ikke gi noen mer makt enn nødvendig.

 

*ikke særlig relevant:*

Jeg mener vi burde kunne velge over oss selv, vi har lover som går imot dette prinsippet. Hvis jeg velger å kjøre uten bilbelte, eller bruke rusmidler som er helseskadelige, kappe av meg foten, burde jeg ikke få velge dette selv? Skal det være ulovlig å påføre seg selv skade? Altså, hadde jeg sett en kamerat skade seg selv ville jeg ha stoppet han, ikke stått å sett på. Men synes ikke han burde kunne bli straffet for det. Jeg har kanskje ikke rett til å fysisk hindre han i å påføre seg selvvalgt skade, men jeg hadde fortsatt gjort det. Liten motsigelse der.

 

Sorry, her sklei jeg rett ut i OT.

Endret av AdNauseam
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er faktisk ganske interessant å tenke over at vi tilegner vanlige mennesker mer makt enn andre, med den tanken om at de er mer skikket enn andre til å bære denne makten (ironisk nok er disse maktinnehaverene noen ganger mer opptatt av politiske vinninger).

 

Slik vi har det idag er (f.eks.) Norge en barnehage. I barnehagen er det barnehagetanter som forteller oss hva vi kan og ikke kan gjøre. Rundt barnehagen er det gjerder. Det er ting vi ikke skal vite, og ting vi ikke skal snakke om. Vi som er i barnehagen har til en viss grad muligheten til å påvirke hvem som skal være barnehagetante. Vi velger ikke reglene, men de som velger reglene. Det er egentlig et ganske lite effektivt system, mtp. hvor mye påvirkningskraft befolkningen har.

 

 

*delvis relevant:*

Interessant er det også hvordan politi til tross for deres menneskelighet glorifiseres som perfekt høyere makter, pålitelige helter. Fordi det finnes mange eksempler der de ikke behandler folk bra, og ikke er istand til å dømme rett og galt (i situasjoner de ikke innehar forståelse for). Ikke ta dette feil, det er mange politimenn og -kvinner som ikke fortjener dette og gjør en god jobb. Det er bare en sannhet om at mennesker gjør feil, og vi har alle en svært begrenset empatisk sans. Vi er avhengige av relasjon til egne emosjoner og forståelse av disse. Derfor skal vi ikke gi noen mer makt enn nødvendig.

 

*ikke særlig relevant:*Jeg mener vi burde kunne velge over oss selv, vi har lover som går imot dette prinsippet. Hvis jeg velger å kjøre uten bilbelte, eller bruke rusmidler som er helseskadelige, kappe av meg foten, burde jeg ikke få velge dette selv? Skal det være ulovlig å påføre seg selv skade? Altså, hadde jeg sett en kamerat skade seg selv ville jeg ha stoppet han, ikke stått å sett på. Men synes ikke han burde kunne bli straffet for det.

 

 

Sorry, her sklei jeg rett ut i OT.

 

Som sagt. Du er en klok debattant. Tror vi tenker mye likt. Hvorfor har jeg ikke oppdaget deg tidligere?

Lenke til kommentar

 

 

Hmm, KUN de som står for kontrollen har "evne til å leve i fullstendig frihet"?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Quis_custodiet_ipsos_custodes%3F

Det kunne ha vært et poeng der, men de som står for kontrollen vil jo også være under like lover.

Hva får deg til å tro at de som skriver lovene vil skrive lover som er like for alle?

 

Om Kongens vilje er lov, hva er poenget i at Kongen også må adlyde loven?

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

 

Og hvilke friheter ønsker vi å ha og hvorfor?

 

Menneske skal ha frihet til og gjøre hva dem, så lenge dem ikke skader andre. Ja jeg vet at frihet kan skade andre. Fylla skader tusenvis av andre mennesker i dette land, bilkjøring det samme. Så helt fri for skader pga. frihet er ikke til og unngå. Da må vi alle bli sittende passivt innendørs.

Men uansett. Det er interessant og se at flere av dere stiller spørsmål om frihet. Det sier noe om hvor bortskjemte folk i dette land. Folk rundt om i verden kjemper for og kunne ha frihet til å si det dem vil, leve sitt eget liv osv. Folk drepes, tortureres i kampen for frihet. Vi stiller spørsmål om vi trenger det. Skammelig

 

 

Vet ikke hvor du vanker, men jeg opplever sjelden at folk stiller spørsmål om vi trenger frihet. Det jeg derimot ofte ser en diskusjon på, er hva slags frihet vi ønsker og hvorfor, samt i tillegg hvordan denne friheten vi opplever faktisk fundamentalbegrunnes, dog er nok det en litt annen type diskusjon..

 

Ta f.ex. friheten til å stigmatisere eller tale nedtalende om minoriteter (homofile, samer, handicappede, overvektige, o.l). Er dette en frihet vi ønsker å ha og isf hvorfor. Er det avgjørende i søken etter sannhet? Vil det å ha denne friheten være til det beste for samfunnet på sikt?

 

Hva med Scanlons dilemma? Oppfinneren skader ingen ved å fortelle sannheten. Han oppfordrer heller ikke tl noe. Det er alikevel ingen tvil om at det utgjør en formidabel sikkerhetsrisiko.

Er du blandt majoriteten som vil gi han munnkurv, kanskje fordi du mener menneskers rett til trygge liv veier høyere enn denne mannens ytringsfrihet? Eller mener du denne oppfinnerens ytringsfrihet veier tyngre enn menneskers trygghet i samfunnet?

Lenke til kommentar

Ser du forskjellen på ytring og trusler mot Norsk sikkerhet? Dette av en tidligere terrorist, noen vil hevde han fortsatt er. En person som vi hjelper med beskyttelse. Skal en slik person kunne true Norske interesser som sikkerhet? Det viktigste for deg og dine og alle rundt deg. Slike skal selvsagt ikke ha rettigheter her i landet. En turist skal selvsagt få stå mitt på torget å hyle ut hvor idiotiske han mener vi nordmenn er. Eller våre regler og lover osv.

Ja, jeg ser forskjellen: Alle trusler mot norsk sikkerhet er ytringer, men ikke alle ytringer er trusler mot norsk sikkerhet. Trusler mot norsk sikkerhet, hvis de blir begått av personer som ikke er norske statsborgere, er de ytringene du vil forby.

 

Jeg sier ikke at vi bør tillate det (eller at vi ikke bør det). Jeg bare registrerer at du ikke vil. Om det å være for eller mot ytringsfrihet er et binært spørsmål, slik du kjemper for i denne tråden, så er du altså mot. Det er ingen skam i det, du er i godt selskap.

Lenke til kommentar

Stort sett er vi enig. Men du nevner følgende. Men når en ytring går utover andre mennesker blir det noe annet. De fleste ytringer rammer andre mennesker. Når Støre og AP ytrer og får folk med seg på sin politikk, så rammer det oss andre. Mange på en brutal måte.

Jeg ser skillet her, dette gjør ikke skade på folk. En følge av denne politiske veksten kan være at noen lider, men det er ikke en direkte følge av ytringen. Lidelsen trenger heller ikke å være en direkte følge av lovverket sitert. Siden vi ikke omtaler noe spesifikt blir det også usikkert for meg som ikke er så politisk oppdatert å gå i detalj her.

 

Men som sagt, ytringene i seg selv skal få stå og det er vi enige om.

 

 

Trusler mot enkel personer synes jeg er en politisak og ikke en ytring om en mening om noe. Ser du forskjellen? Utpressing er heller ingen mening i debatten, så igjen en politisak.

Jepp. Da forstår jeg hvor du er, som jeg sa tidligere: utpressing og trusler er kanskje en ytring, men det er overlappende med noe uakseptabelt og derfor en politisak.

 

 

Så et vanskelig begrep, manipulering. Ofte et begrep som kommer opp når man diskuterer seksuell-lavalder og kvinner. Fakta er at vi alle blir manipulert daglig, mer eller mindre. Om man da ikke er veldig bevist, det tror jeg ingen klarer. Selv jeg som kjemper i mot å bli en av flokken, dras med uten at jeg selv er klar over det. Så skulle man stoppet manipulering, ja da vet jeg ikke hvordan samfunnet ville blitt, like lite som jeg har en teori på hvordan vi kunne kontrollert alle ytringer med mistanke om manipulering.

Manipulering er som oftest omtalt som noe negativt, men som også kan være positivt. Som du sier, vi blir manipulert fra den dagen vi blir født, på godt og vondt. Alle manipulerer i ulik grad og art, men det trenger ikke å være negativt. Oppdragelse er manipulering.

 

Skal vi stoppe manipulering, må vi gjøre dette ved hjelp av nettopp manipulering. Det hadde blitt en dobbeltmoral. Så nei, vi kan og skal ikke gjøre noe med manipulering, med mindre det overlapper med uakseptabelhet.

 

Som du sier, i mange tilfeller er det svært vanskelig å skulle dømme akseptabel og uakseptabel manipulering. Det er derfor vi til fordel må forholde oss til bokstavelig forståelse av ytringer, selv om dette også kan slå feil. Mange typer humor vil ved bokstavelig tolkning kunne dømmes under loven. Så vi må sette streken et sted, og vi må kunne bevise at man har trådd over streken.

 

Setter man streken altfor lavt, vil man kunne straffe uskyldige eller harmløse handlinger, det kan også utnyttes til å på lovlig vis gjøre ugjerninger (få uskyldige dømt). Settes streken for høyt vil ugjerninger kunne skje uten at vi kan gjøre noe med det. Men så har vi også et spørsmål om vi skal ofre frihet for en slik trygghet (en trygghet som også kan være til skade, i eksempelet over).

 

Jeg synes det er en fin regel at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Og skulle noen være utrygge, eller noens sikkerhet er usikker, må man vurdere om de skal få beskyttelse (selvsagt må det være en reell personsikkerhetstrussel). Vi har ikke nok ressurser til slikt sier du? Men vi har nok ressurser til war on drugs? Hva skal vi prioritere her?

 

 

 

En turist skal selvsagt få stå mitt på torget å hyle ut hvor idiotiske han mener vi nordmenn er. Eller våre regler og lover osv.

Jeg hadde ihvertfall sittet å hørt nysgjerrig på hva han hadde hatt å si. Sjansen er der for at vedkommende faktisk hadde sagt ganske vettige ting.
Lenke til kommentar

Som sagt. Du er en klok debattant. Tror vi tenker mye likt. Hvorfor har jeg ikke oppdaget deg tidligere?

I like så. Jeg har har sett deg før i ulike temaer (psykologi- og rusdiskusjon), men har over tid endret både brukernavn og avatar. Så du har sett meg før. ;)

 

 

Hva får deg til å tro at de som skriver lovene vil skrive lover som er like for alle?

 

Om Kongens vilje er lov, hva er poenget i at Kongen også må adlyde loven?

Det tror jeg ikke nødvendigvis, men vet at store deler av loven gjelder samtlige. Jeg fant forøvrig innlegget (og linken) interessant. Men en hvilket som helst person er i prinsippet like fri som lovskriver og vil i overgangen av loventiltredelse gå under felles lov - enten det berører alle eller ei. Lovskriver er dog fri til å diktere lover, som dermed tilskriver denne vedkommende en autoritær kraft over andre. En lov kan derfor i prinsippet skrives til egen vinning. Det er i praksis veldig overdrevent iforhold til den reelle virkelighet, der mangfoldet av lovene allerede er satt når nye lovskrivere kommer til makten og derfor går under samme lover. Men alikevel er det interessant hvordan vi gir et lite fåtall en slik makt, som så kraftig påvirker et mangfold. Som jeg sa tidligere så er styresytemet vårt ganske ineffektivt iforhold til maktfordeling. Jeg tolker innlegget ditt som en beskrivelse av hvordan det er en prinsipiell ulikvekt her blant lovskriver og adlydende begrunnet av lovskrivers makt til å skrive lover uten samtykke fra fellesskapet, uavhengig av hvem det måtte angå. Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

 

Jeg mener at alle mennesker som er norske statsborgere over 18 år kan stemme ved Stortingsvalg. Altså disse som bestemmer hvem som skal bestemme de neste 4 årene. Jeg kan gjerne presisere ytterligere om det fremdeles er uklart.

Ah, men desverre innebærer ikke det at vi alle bestemmer hvem som skal bestemme.

 

Tvert imot kun det såkallte flertallet av de som stemmer som bestemmer hvem som skal bestemme.

 

De som f.eks. stemmer SV, AP, etc fikk ikke bestemme hvem som skulle bestemme i denne perioden, for ikke å snakke om de som stemte blankt eller som unnlot å stemme fordi de anser at det hele er bortkasted tid.

 

Mao, selv ved stortingsvalg er det kun noen av oss som bestemmer hvem som skal bestemme.

 

 

Jeg er for en viss kontroll av mennesker helt generelt, ikke bare hva gjelder ytringer. Mennesker har ikke evne til å leve i fullstendig frihet.

Hmm, KUN de som står for kontrollen har "evne til å leve i fullstendig frihet"?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Quis_custodiet_ipsos_custodes%3F

 

Du er klar over at de som stemte SV også fikk inn stortingsrepresentanter? Nei de fikk ikke inn like mange, men det er vel greit med et forholdstall av representanter likt med det forholdstall som deler befolkningen?

 

For å presisere; alle har muligheten til å påvirke hvem som skal bestemme de neste 4 årene. Om du representerer et mindretall er det naturlig at du ikke får avgjørende betydning.

 

De som kontrollerer er også underlagt kontroll. Makten er tredelt, og vi har flere uavhengige instanser som skal bidra til å belyse og hindre at kontroll misbrukes. Det er her ytringsfrihet har sin sentrale plass. Vi som borgere og pressen skal ha frihet til å ytre seg mot den system som er staten, og når dette systemet ikke fungerer. Vi har ansvar for å kontrollere "vokterne" og om nødvendig overta kontroll.

 

 

 

Jeg gjentar IGJEN (basert på min definisjon av ytringsfrihet) at jeg er for at alle skal få si hva de mener. Men ikke ubegrenset i hvilken som helst situasjon. Jeg er for en viss kontroll av mennesker helt generelt, ikke bare hva gjelder ytringer. Mennesker har ikke evne til å leve i fullstendig frihet.

Flott. Er totalt uenig med deg. Jeg er for ytringsfrihet og null kontroll med det frie individ. Hvem skal forresten kontrollere oss? Staten? Minner meg om sosialisme, nazisme og annet grums, fysj og fy.

 

Ja vi er uenige. Poenget mitt var uansett at det blir feil når du sier at den eller den er imot ytringsfrihet. Med din definisjon til grunn, for all del. Men ikke bruk dette som et argument når det utelukkende handler om hvordan man definerer begrepet.

 

Som nevnt tidligere, staten skal kontrollere dette som med alt annet. I en ideell verden kunne vi alle levd i harmoni uten lover og regler eller noen form for kontroll. Realiteten er derimot en helt annen.

 

Av nysgjerrighet, er du for avskaffelse av staten og innføring av en eller annen form for anarki, eventuelt noe annet?

 

 

Hmm, KUN de som står for kontrollen har "evne til å leve i fullstendig frihet"?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Quis_custodiet_ipsos_custodes%3F

Det kunne ha vært et poeng der, men de som står for kontrollen vil jo også være under like lover.

 

 

Hvem skal forresten kontrollere oss? Staten? Minner meg om sosialisme, nazisme og annet grums, fysj og fy.

Det er faktisk ganske interessant å tenke over at vi tilegner vanlige mennesker mer makt enn andre, med den tanken om at de er mer skikket enn andre til å bære denne makten (ironisk nok er disse maktinnehaverene noen ganger mer opptatt av politiske vinninger).

 

Slik vi har det idag er (f.eks.) Norge en barnehage. I barnehagen er det barnehagetanter som forteller oss hva vi kan og ikke kan gjøre. Rundt barnehagen er det gjerder. Det er ting vi ikke skal vite, og ting vi ikke skal snakke om. Vi som er i barnehagen har til en viss grad muligheten til å påvirke hvem som skal være barnehagetante. Vi velger ikke reglene, men de som velger reglene. Det er egentlig et ganske lite effektivt system, mtp. hvor mye påvirkningskraft befolkningen har. Og systemet har mange hull som går i vien for det som er best for folk og samfunn. Politisk føring er markedsføring.

 

 

*delvis relevant:*

Interessant er det også hvordan politi til tross for deres menneskelighet glorifiseres som perfekt høyere makter, pålitelige helter. Fordi det finnes mange eksempler der de ikke behandler folk bra, og ikke er istand til å dømme rett og galt (i situasjoner de ikke innehar forståelse for). Ikke ta dette feil, det er mange politimenn og -kvinner som ikke fortjener dette og gjør en god jobb. Det er bare en sannhet om at mennesker gjør feil, og vi har alle en svært begrenset empatisk sans. Vi er avhengige av relasjon til egne emosjoner og forståelse av disse. Derfor skal vi ikke gi noen mer makt enn nødvendig.

 

*ikke særlig relevant:*

Jeg mener vi burde kunne velge over oss selv, vi har lover som går imot dette prinsippet. Hvis jeg velger å kjøre uten bilbelte, eller bruke rusmidler som er helseskadelige, kappe av meg foten, burde jeg ikke få velge dette selv? Skal det være ulovlig å påføre seg selv skade? Altså, hadde jeg sett en kamerat skade seg selv ville jeg ha stoppet han, ikke stått å sett på. Men synes ikke han burde kunne bli straffet for det. Jeg har kanskje ikke rett til å fysisk hindre han i å påføre seg selvvalgt skade, men jeg hadde fortsatt gjort det. Liten motsigelse der.

 

Sorry, her sklei jeg rett ut i OT.

 

For å ta eksempelet ditt videre: Barn trenger veiledning. De er heller ikke egnet til å ta felles valg sammen, men heller at andre (som de velger) ta en del av valgene for dem. Det er også mye mer effektivt. Da får barna leke og gjøre andre ting, enn at hvert enkelt barn hele tiden måtte ta valg kun av den grunn at de måtte bestemme seg sammen. Eksempelet har derimot sine begrensninger, og er ikke egnet for å vise annet enn svakheter.

 

Forøvrig er det ikke forbud kun av hensyn til deg selv. (Svar til ditt siste avsnitt i den delen som du definerer som "ikke særlig relevant") Det er eksempelvis ikke forbud mot forsøk på selvmord. Grunnen til at det er forbud mot enkelte rusmidler er den kriminaliteten og skaden din bruk indirekte medfører. Grunnen til at det er påbud med bilbelte er at det er skattebetalerne som betaler for deg når du flyr gjennom frontruta.

 

 

 

Du burde, før du legger ut, kontrollere hva jeg mener. Krekar skal selvsagt ikke ha noen rettigheter her i landet. Han er under vår beskyttelse. Truer han rikets sikkerhet, så bør han kastes ut, eller sperres inne. Forventer at rimelig oppegående mennesker forstår dette. Selv om jeg vet at mange her ikke skal beskyldes for det.

Joda, jeg forstår. Vi skal ha ytringsfrihet i Norge, men bare for norske statsborgere.

 

Ser du forskjellen på ytring og trusler mot Norsk sikkerhet? Dette av en tidligere terrorist, noen vil hevde han fortsatt er. En person som vi hjelper med beskyttelse. Skal en slik person kunne true Norske interesser som sikkerhet? Det viktigste for deg og dine og alle rundt deg. Slike skal selvsagt ikke ha rettigheter her i landet. En turist skal selvsagt få stå mitt på torget å hyle ut hvor idiotiske han mener vi nordmenn er. Eller våre regler og lover osv.

 

Rart hvordan du er for enkelte absolutte prinsipper (ytringsfriheten), men ikke på like vilkår. Her er jeg faktisk (og underlig nok kanskje) helt uenig med deg. Selvfølgelig skal alle mennesker ha ytringsfrihet. Hvem er det som skal vurdere hvilke mennesker som ikke har så stor verdi at deres ytringer skal tillates? Å åpne for en slik vurdering vil helt undergrave enhver tro på likeverd. Jeg har mye større problemer med å akseptere et slikt skille mellom mennesker, enn en begrensning i ytringsfriheten generelt.

Endret av Antatra
Lenke til kommentar

For å ta eksempelet ditt videre: Barn trenger veiledning. De er heller ikke egnet til å ta felles valg sammen, men heller at andre (som de velger) ta en del av valgene for dem. Det er også mye mer effektivt. Da får barna leke og gjøre andre ting, enn at hvert enkelt barn hele tiden måtte ta valg kun av den grunn at de måtte bestemme seg sammen. Eksempelet har derimot sine begrensninger, og er ikke egnet for å vise annet enn svakheter.

 

Forøvrig er det ikke forbud kun av hensyn til deg selv. (Svar til ditt siste avsnitt i den delen som du definerer som "ikke særlig relevant") Det er eksempelvis ikke forbud mot forsøk på selvmord. Grunnen til at det er forbud mot enkelte rusmidler er den kriminaliteten og skaden din bruk indirekte medfører. Grunnen til at det er påbud med bilbelte er at det er skattebetalerne som betaler for deg når du flyr gjennom frontruta.

Det gjør de absolutt! :) Veiledning for meg handler mye om å ikke bare si hvilke retning du skal gå i, men også si hvorfor. Det er ikke ønskelig at de skal adlyde fordi "noen bestemmer at jeg skal gjøre det, og hvis jeg ikke gjør det blir jeg straffet", fordi du er sjefen og de skal adlyde. Det er også en veldig effektiv måte å veilede barn, det å forklare dem hvorfor. Noen ganger vil det ta tid før de finner fram til denne tanken. Barn husker ganske godt ting de blir fortalt, og innser ofte at ting de har gjort tidligere var galt og bygger verdier på dette. Man ser dette ofte i oppveksten til barn, og du har garantert opplevd det selv. Jeg har.

 

Men det å ta valg for dem frarøver dem evnen til å tilpasse seg av de rette grunnene fremfor å bare følge ordre. Hvis man tar valg for andre så lærer de ikke selv. Dette er eksempler som er nettopp det, eksempler, for å illustrere poenget mitt.

 

 

*delvis irrelevant, men det er for å forklare et poeng*

 

Jeg vet ikke om du har kunnskap om ruspolitikken, men slik det er idag bestemmes det ditt og datt, på helt feil grunnlag. De som sitter på makten er enten ikke kjent med realiteten, eller så benekter de fakta. Vi læres opp veldig dårlig når det gjelder rusmidler, det vi lærer på skolen er entydig, generaliserende og misvisende. Det samme er det som skriver i media, av skribenter som ofte ikke har snøring rundt temaet de skriver om. Jeg er sterkt imot slik barnehagepolitikk der vi blir fortalt "sannheten" som om vi er barnehageunger. Vi behandles som om vi ikke egner å delta i ruspolitikken. Måten vi gjør "narkotika" til noe slemt er ikke annet enn skadende. Istedenfor å ha en åpenhet og skadereduserende informasjonskilde til dette, så har vi propaganda. Det er så mange dobbeltmoraler i dette temaet. Jeg har gått i detalj rundt dette tidligere, så har ikke tenkt å gå under overflaten her.

 

Det er uansett et eksempel på en sak vi ikke burde la politikerene styre fritt rundt, de vet tydeligvis ikke hva som er best. Folk har heller ikke særlig gode kunnskaper rundt temaet, noe som er grunnet den destruktive måten vi omtaler temaet og manipulerer folk på. En bølge av miskunnskaper som har blitt massetale. Selvsagt, ikke alt er roserødt. Rusmidler er ikke problemfritt, men det er veldig ofte ikke rusmiddelet sin feil, det er måten vi behandler temaet på. Det er heller stor forskjell på de forskjellige rusmidlene, mens vi behandler alle under samme generaliserende uttrykk "narko". Det er politisk korrekt å være imot "narkotika", mediaomtalene er ofte vinklet imot. Det er også ikke passende å si noe annet sosialt, da kan du fort bli sett ned på.

 

 

Du skriver: "Grunnen til at det er forbud mot enkelte rusmidler er den kriminaliteten og skaden din bruk indirekte medfører.". Kriminaliteten er ikke en direkte følge av rusmidlene, så det er ikke relevant. Det er mye kriminalitet som skjer i alkoholisert tilstand, mange skader, mange dødsfall. Alkohol er en av de verre rusmidler, men jeg er til tross for dette ikke for et forbud. Fylla har ikke skylda, men det er egentlig det du antyder. Et eksempel på rusmiddel som er en stor motsigelse mot loven er cannabis. Hvis du har dypere kunnskaper om dette så vet du at det gir en helt annen rus, det er praktisk umulig og helt ulogisk med overdose, og en rus til forskjell fra alkoholens potensielle aggressive og hemningsdempende rus. Cannabisrus fungerer på mange måter motsatt, du tenker mer over ting, du blir ofte mer empatisk og har ikke de store fysiske handicappene som ved alkohol. jeg skal ikke gjøre dette til en rusdebatt, men temaet krever mange ord, og poenget mitt ang. rus krever en viss forklaring. Jeg går videre fra dette selv om det er så sinnsykt mye mer jeg gjerne skulle ha skrevet.

 

 

Det er også viktige prinsipielle grunner for at vi skal kunne ta egne valg. Vi kan aldri beskytte oss helt fra ting. Vi vil alltid være mennesker, vil vil alltid gjøre feil og være avhengig av lærdom. Skal vi pakke alle inn i bobleplast så lærer vi aldri at vi får vondt når vi detter og slår oss.

 

Dette er et vanskelig tema å diskutere. Mye fordi det er så bredt, og det handler mye om prinsipper. Er nok mye mer jeg kunne ha skrevet, men nå må jeg ihvertfall på do, så jeg avslutter derfor innlegget her og går og gjør gjøremål i huset som må til.

Lenke til kommentar

 

 

Hva får deg til å tro at de som skriver lovene vil skrive lover som er like for alle?

 

Om Kongens vilje er lov, hva er poenget i at Kongen også må adlyde loven?

Det tror jeg ikke nødvendigvis, men vet at store deler av loven gjelder samtlige.
Joda, men er det ikke tilstrekkelig å skrive en setning bland de tusentalls linjer i Norges lover som sier noe slikt som "§ 5.Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages" for at det blir irrelevant at "store deler av loven gjelder samtlige"?

 

Jeg fant forøvrig innlegget (og linken) interessant. Men en hvilket som helst person er i prinsippet like fri som lovskriver og vil i overgangen av loventiltredelse gå under felles lov - enten det berører alle eller ei.

Beklager, men her mister jeg tråden. Avklar hva du mener med "i prinsippet like fri" om du vil?

 

Lovskriver er dog fri til å diktere lover, som dermed tilskriver denne vedkommende en autoritær kraft over andre. En lov kan derfor i prinsippet skrives til egen vinning. Det er i praksis veldig overdrevent iforhold til den reelle virkelighet, der mangfoldet av lovene allerede er satt når nye lovskrivere kommer til makten og derfor går under samme lover.

Hvorfor "i praksis veldig overdrevent iforhold til den reelle virkelighet"?

 

Mener du at dette ikke skjer?

 

 

 

Men alikevel er det interessant hvordan vi gir et lite fåtall en slik makt, som så kraftig påvirker et mangfold. Som jeg sa tidligere så er styresytemet vårt ganske ineffektivt iforhold til maktfordeling.

Norge har ikke den berømte maktfordelingen som det ofte hevdes at man har. Andre land har tildels dette, men ikke Norge.

 

 

Jeg tolker innlegget ditt som en beskrivelse av hvordan det er en prinsipiell ulikvekt her blant lovskriver og adlydende begrunnet av lovskrivers makt til å skrive lover uten samtykke fra fellesskapet, uavhengig av hvem det måtte angå.

Jeg vil vel si det er en kritikk av et system som krever på en side at politikerne skal ha bedre moral enn resten (for å regjere rettferidge) mens man på den andre siden vet utmerket vel at ærlige politikere ikke har mer sjanser for å komme til makten enn en snømann til helvete grunnet hvordan disse velges.

 

 

Du er klar over at de som stemte SV også fikk inn stortingsrepresentanter? Nei de fikk ikke inn like mange, men det er vel greit med et forholdstall av representanter likt med det forholdstall som deler befolkningen?

Du er klar over at SV ikke bestemmer noe?

 

For å presisere; alle har muligheten til å påvirke hvem som skal bestemme de neste 4 årene.

Alle har muligheten til å stemme på de som vinner neste valg, men det er ikke det samme som at alle har muligheten til å bestemme hvem som skal bestemme.

 

Om du representerer et mindretall er det naturlig at du ikke får avgjørende betydning.

Uenig, jeg representerer ett mindretall på en -1- person, og jeg finner det naturlig at jeg bestemmer over meg. Forklar hvorfor du skal bestemme over meg når du jeg og din kompis treffes? Hvorfor skal vi velge en av oss til å bestemme over oss alle?

 

 

De som kontrollerer er også underlagt kontroll. Makten er tredelt

i andre land, men ikke i Norge

 

, og vi har flere uavhengige instanser som skal bidra til å belyse og hindre at kontroll misbrukes.

Nevn EN uavhengig instans

 

 

Det er her ytringsfrihet har sin sentrale plass. Vi som borgere og pressen skal ha frihet til å ytre seg mot den system som er staten, og når dette systemet ikke fungerer.

Pressen er kjøpt og betalt via pressestøtte og annonseinntekter fra Staten og statlige selskap, bortsett fra NRK da.

 

Vi har ansvar for å kontrollere "vokterne" og om nødvendig overta kontroll.

 

Oppfordring til revolusjon? Tror du virkelig at politikerne vil reagere anderledes i Norge enn det vi har sett i den arabiske vår om noe lignende skulle skje i Norge? Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Du er klar over at de som stemte SV også fikk inn stortingsrepresentanter? Nei de fikk ikke inn like mange, men det er vel greit med et forholdstall av representanter likt med det forholdstall som deler befolkningen?

Du er klar over at SV ikke bestemmer noe?

 

Hva legger du i dette? At SV ikke har flertall og dermed ikke har avgjørende bestemmelse? Eller at SV ikke har noen representanter på Stortinget? Uansett er deres innflytelse et resultat av valgoppslutningen.

 

 

For å presisere; alle har muligheten til å påvirke hvem som skal bestemme de neste 4 årene.

Alle har muligheten til å stemme på de som vinner neste valg, men det er ikke det samme som at alle har muligheten til å bestemme hvem som skal bestemme.

 

Man kan stemme også på andre enn "de som vinner neste valg" Eller misforstår jeg hva du prøver å si her?

 

 

Om du representerer et mindretall er det naturlig at du ikke får avgjørende betydning.

Uenig, jeg representerer ett mindretall på en -1- person, og jeg finner det naturlig at jeg bestemmer over meg. Forklar hvorfor du skal bestemme over meg når du jeg og din kompis treffes? Hvorfor skal vi velge en av oss til å bestemme over oss alle?

 

Jeg bestemmer ikke over "deg". Noen bestemmer over oss alle. Det må ikke være slik, men jeg har til gode å finne bedre løsninger.

 

 

De som kontrollerer er også underlagt kontroll. Makten er tredelt

i andre land, men ikke i Norge

 

Neivel? Såvidt jeg kan se følger vi Montesqueiu gjennom maktfordeling. Kan du peke på noe konkret som tilsier at makten ikke er delt? Hvilke andre land er det som gjennomfører dette?

 

 

, og vi har flere uavhengige instanser som skal bidra til å belyse og hindre at kontroll misbrukes.

Nevn EN uavhengig instans

 

En hvilken som helst person, avis eller organisasjon.

 

 

Det er her ytringsfrihet har sin sentrale plass. Vi som borgere og pressen skal ha frihet til å ytre seg mot den system som er staten, og når dette systemet ikke fungerer.

Pressen er kjøpt og betalt via pressestøtte og annonseinntekter fra Staten og statlige selskap, bortsett fra NRK da.

 

Jeg klarer ikke ta en slik påstand på ordet. De fleste er farget i en eller annen retning, som for de fleste mennesker. Men at de er kjøpt og betalt kan jeg ikke se.

 

 

 

Vi har ansvar for å kontrollere "vokterne" og om nødvendig overta kontroll.

Oppfordring til revolusjon? Tror du virkelig at politikerne vil reagere anderledes i Norge enn det vi har sett i den arabiske vår om noe lignende skulle skje i Norge?

 

Hvis befolkingen faktisk er enige i at de som sitter med makten ikke skal fortsette med det, så er det ikke noe problem å finne noen andre. Enten gjennom revolusjon, eller gjennom de ordninger vi faktisk har i dag. Eksempelvis overgangen fra AP til Høyre/FRP nå.

Lenke til kommentar

Dette er da en merkelig diskusjon. For meg synes det at man enten kan være for en absolutt ytringsfrihet eller en begrenset ytringsfrihet. Jeg kan ikke se for meg at det skulle finnes noen mellomting her, så om man er for en absolutt ytringsfrihet må nødvendigvis en hver ytring godtas. Er det i så måte greit at en person fks. går på en lekepass og deler sine seksuelle fantasier med små barn? For det er jo baren en ytring, ikke sant? Hvis man mener at slike ytringer skal være forbudt er man de facto for en begrenset ytringsfrihet og diskusjonen koker i det hele ned til et spørsmål om hvor streken skal trekkes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Du er klar over at de som stemte SV også fikk inn stortingsrepresentanter? Nei de fikk ikke inn like mange, men det er vel greit med et forholdstall av representanter likt med det forholdstall som deler befolkningen?

Du er klar over at SV ikke bestemmer noe?
Hva legger du i dette? At SV ikke har flertall og dermed ikke har avgjørende bestemmelse? Eller at SV ikke har noen representanter på Stortinget? Uansett er deres innflytelse et resultat av valgoppslutningen.

 

 

For å presisere; alle har muligheten til å påvirke hvem som skal bestemme de neste 4 årene.

Alle har muligheten til å stemme på de som vinner neste valg, men det er ikke det samme som at alle har muligheten til å bestemme hvem som skal bestemme.
Man kan stemme også på andre enn "de som vinner neste valg" Eller misforstår jeg hva du prøver å si her?

Du påsto tidligere

 

Samtidig er det "vi" som i "alle" som avgjør hvem som skal bestemme hvem som skal bestemme.

Ettersom det er flertallet, dvs regjeringspartiene, som bestemmer på Stortinget så stemmer ikke din påstand overens med virkeligheten. Det er vel derfor du nå har endret din påstand til at de som stemmer SV har representanter på Stortinget, selv om disse ikke bestemmer noe som helst.

 

Klart de som stemmer på ikke stemmer, stemmer blankt eller stemmer på småpartier som DLF har ikke engang noen representanter på Stortinget, men de er vel også blandt "alle".

 

 

 

 

 

Om du representerer et mindretall er det naturlig at du ikke får avgjørende betydning.

Uenig, jeg representerer ett mindretall på en -1- person, og jeg finner det naturlig at jeg bestemmer over meg. Forklar hvorfor du skal bestemme over meg når du jeg og din kompis treffes? Hvorfor skal vi velge en av oss til å bestemme over oss alle?
Jeg bestemmer ikke over "deg". Noen bestemmer over oss alle. Det må ikke være slik, men jeg har til gode å finne bedre løsninger.
Tja, bortsett fra at du velger å overse eksemplet på demokrati i en liten gruppe, at du bestemmer over deg og jeg over meg ville vel være for radikalt?

 

 

 

De som kontrollerer er også underlagt kontroll. Makten er tredelt

i andre land, men ikke i Norge
Neivel? Såvidt jeg kan se følger vi Montesqueiu gjennom maktfordeling. Kan du peke på noe konkret som tilsier at makten ikke er delt? Hvilke andre land er det som gjennomfører dette?
Les grunnloven

 

 

 

, og vi har flere uavhengige instanser som skal bidra til å belyse og hindre at kontroll misbrukes.

Nevn EN uavhengig instans
En hvilken som helst person, avis eller organisasjon.

En hvilken som helst person, avis eller organisasjon er ikke noen instans.

Instans kan sikte til flere ting:

 

Et datasett som fyller en gitt beskrivelse. Et brev er en instans av dokumentkategorien «brev».

Et sted hvor en kan få pådømt en sak (rettsinstans).

http://no.wikipedia.org/wiki/Instans

 

Jeg klarer ikke ta en slik påstand på ordet. De fleste er farget i en eller annen retning, som for de fleste mennesker. Men at de er kjøpt og betalt kan jeg ikke se.

Om du ikke klarer å åpne øynene er det ikke stort jeg kan gjøre.

 

 

Hvis befolkingen faktisk er enige i at de som sitter med makten ikke skal fortsette med det, så er det ikke noe problem å finne noen andre. Enten gjennom revolusjon, eller gjennom de ordninger vi faktisk har i dag. Eksempelvis overgangen fra AP til Høyre/FRP nå.

"Befolkningen" er ikke enige, ettersom "befolkningen" ikke er noe som har egen vilje på tross av alt prat om "folkets vilje". Befolkningen er 5 millioner personer med hver sin vilje, sin individuelle situasjon og vanskeligheter, og hver sine preferanser mtp hvordan de vil bruke sine penger. Videre har "befolkningen" aldri blitt spurt om de ønsker det styresettet som man har idag. Det å la befolkningen velge konge hvert 4. år, mens monarkiet består er ikke stort valg.

 

La medlemskap i denne staten dere kaller "Norge" være frivillig for hvert enkelt individ, så vil du fort oppdage hvor liten enighet og støtte der er for dette vanstyret.

Lenke til kommentar

Dette er da en merkelig diskusjon. For meg synes det at man enten kan være for en absolutt ytringsfrihet eller en begrenset ytringsfrihet. Jeg kan ikke se for meg at det skulle finnes noen mellomting her, så om man er for en absolutt ytringsfrihet må nødvendigvis en hver ytring godtas. Er det i så måte greit at en person fks. går på en lekepass og deler sine seksuelle fantasier med små barn? For det er jo baren en ytring, ikke sant? Hvis man mener at slike ytringer skal være forbudt er man de facto for en begrenset ytringsfrihet og diskusjonen koker i det hele ned til et spørsmål om hvor streken skal trekkes.

Nå er det jo en gang slik at en ytring ikke alltid er bare en ytring.

 

En ytring kan være en forlovertale, det kan være en graffiti, det kan være å kjefte på naboen som klipper gress på søndag, og det kan være en drapstrussel.

 

Det er ikke ulovlig å ytre seg - men innholdet kan være ulovlig (som graffiti og drapstrussel). En drapstrussel er alltid en ytring, men en ytring er ikke alltid en drapstrussel.

Det er lov å si "jeg skulle ønske du ikke var i live" - du kan ytre et ønske om en persons død - men du bør ikke ytre din intensjon om å ta livet hans. Det er altså ikke selve ytringen som er ulovlig, men intensjonen som fremkommer i ytringen.

 

Enkel sammenligning av klarhetshensyn: Det er lov å kjøre bil, men ikke i 200kmt på offentlig vei. Det er lov å brenne bål, men ikke i et naturreservat. Det er lov å krangle, men ikke med våpen.

Endret av toth
Lenke til kommentar

Ettersom det er flertallet, dvs regjeringspartiene, som bestemmer på Stortinget så stemmer ikke din påstand overens med virkeligheten. Det er vel derfor du nå har endret din påstand til at de som stemmer SV har representanter på Stortinget, selv om disse ikke bestemmer noe som helst.

 

Klart de som stemmer på ikke stemmer, stemmer blankt eller stemmer på småpartier som DLF har ikke engang noen representanter på Stortinget, men de er vel også blandt "alle".

Jeg endrer ikke påstand, det er vel heller din mangel på å forsøke å forstå hva jeg sier her. Med bestemmer mener jeg i avgjørende bestemmelse (som er flertallet). Med bestemmer mener jeg at de har medbestemmelse, altså mulighet til å påvirke resultatet. En mindretall vil ikke "bestemme" i den forstand at de kan avgjøre resultatet. Men de kan like fult påvirke resultatet.

 

De som ikke får representanter på Stortinget er ikke med å bestemmer der. Det er en selvfølge, og det var ikke dette jeg mente. At mindre partier utelukkes er et resultat av at de representerer en så liten del av befolkningen. De kan likevel påvirke gjennom andre forum.

 

 

Tja, bortsett fra at du velger å overse eksemplet på demokrati i en liten gruppe, at du bestemmer over deg og jeg over meg ville vel være for radikalt?

Hadde det ikke vært for at vi lever i et sammensatt samfunn så kunne det sikkert fungert at hver enkelt bestemmer over seg selv fullt ut. Hvordan vil du eventuelt dele disse gruppene? Hvor går grensen mellom den ene og den andre? Er alle som er enige om én ting én gruppe? Hva om de er uenige i én ting, men uenig om noe annet. Jeg ser ikke hvordan det skal fungere.

 

[

Les grunnloven

Flott at du bidrar til klarhet i hav vi diskuterer. Jeg har lest Grunnloven, men ser ikke hva du sikter til. Hva er det som tilsier at vi ikke har maktfordeling?

 

 

, og vi har flere uavhengige instanser som skal bidra til å belyse og hindre at kontroll misbrukes.

 

En hvilken som helst person, avis eller organisasjon er ikke noen instans.Instans kan sikte til flere ting:

 

Et datasett som fyller en gitt beskrivelse. Et brev er en instans av dokumentkategorien «brev».

Et sted hvor en kan få pådømt en sak (rettsinstans).

 

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Instans

 

Hvis du sikter til rettsinstanser er domstolene i Norge uavhengige. Med "instans" sikter jeg derimot ikke kun til den definisjonen du viser til. Med instans sikter jeg til enhver person eller organisasjon, eller annen sammenslutning. Alle disse kan vise at misbruk av makt skjer for å opplyse befolkningen som igjen kan endre ubalansen.

 

 

Jeg klarer ikke ta en slik påstand på ordet. De fleste er farget i en eller annen retning, som for de fleste mennesker. Men at de er kjøpt og betalt kan jeg ikke se.

Om du ikke klarer å åpne øynene er det ikke stort jeg kan gjøre.

 

Du kommer med en påstand. Du får nesten underbygge den selv.

 

 

 

Hvis befolkingen faktisk er enige i at de som sitter med makten ikke skal fortsette med det, så er det ikke noe problem å finne noen andre. Enten gjennom revolusjon, eller gjennom de ordninger vi faktisk har i dag. Eksempelvis overgangen fra AP til Høyre/FRP nå.

"Befolkningen" er ikke enige, ettersom "befolkningen" ikke er noe som har egen vilje på tross av alt prat om "folkets vilje". Befolkningen er 5 millioner personer med hver sin vilje, sin individuelle situasjon og vanskeligheter, og hver sine preferanser mtp hvordan de vil bruke sine penger. Videre har "befolkningen" aldri blitt spurt om de ønsker det styresettet som man har idag. Det å la befolkningen velge konge hvert 4. år, mens monarkiet består er ikke stort valg.

 

La medlemskap i denne staten dere kaller "Norge" være frivillig for hvert enkelt individ, så vil du fort oppdage hvor liten enighet og støtte der er for dette vanstyret.

 

Hvis uenighet er så stor, hvorfor kommer den ikke til uttrykk allerede? Oppfatning er tvert imot at det er stor enighet om det system vi har i dag (demokratiet) er en god måte å gjøre det på.

 

Selvfølgelig er ikke alle enige. Det er også en av grunnene til at hver enkelt ikke kan bestemme selv. Jeg kan bare tenke meg det kaos som hadde oppstått om hver enkelt skulle kunne fare frem slik de ønsket. Vi er for mange, og samfunnet for komplisert til at noe slikt hadde fungert.

 

Uansett er det meste av det vi diskuterer dessverre ikke relevant for diskusjonen her, som er ytringsfrihet. For å prøve å dra en parallell kan jeg si dette; Hvis alle kunne bestemme selv, hva skal en da med ytringsfrihet? Ytringsfrihet har da liten hensikt, hvis hver enkelt uansett bestemmer over seg selv.

Endret av Antatra
Lenke til kommentar

 

 

 

De som kontrollerer er også underlagt kontroll. Makten er tredelt

i andre land, men ikke i Norge
Neivel? Såvidt jeg kan se følger vi Montesqueiu gjennom maktfordeling. Kan du peke på noe konkret som tilsier at makten ikke er delt? Hvilke andre land er det som gjennomfører dette?
Fra SNL som for en gangs skyld har en grei beskrivelse:

Dette mente han [Montesquieu] burde gjøres ved at de tre naturlige statsoppgaver ble lagt til uavhengige organer:

 

lovgivningsmakten måtte legges til en folkevalgt forsamling

den utøvende makt til Kongen (nå regjeringen)

domsmakten til domstoler sammensatt av personer valgt ved loddtrekning blant folket og for kort tid

https://snl.no/maktfordelingsprinsippet

 

I Norge har man IKKE dette prinsippet men derimot noe som kalles parlamentarismen https://snl.no/parlamentarisme

 

Dette innebærer at Stortinget velger regjeringen (eller som det så fint heter "Regjeringen utgår fra Stortinget") og regjeringen oppnevner dommere.

 

Dette er fullstendig så i strid med maktfordelingsprinsippet til Montesqueiu om at disse tre grenene skulle være uavhengige. Det eneste SNL "misser" i beskrivelsen over er når de setter likhetstegn mellom regjering og konge (nå regjering).

 

Dette kan lett skjule at det M søkte var uavhengighet der Kongens makt kom fra Gud/var arvelig, Stortinget var valgt av folket, og dommerne ble trukket i loddtrekning.

 

Dvs at de 3 grenene er fullstendig uavhengige av hverandre, denne uavhengighet har man ikke i Norge.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...