Ikke alltid gode råd

[dag1234]

@Tåkelur: Jeg er ikke uenig i hva du skriver, og hadde dette vært eksamen hadde du gjort det godt (i alle fall om du la inn noen kliniske eksempler).

 

Men - og det er et stort men her, ved å møte den som har det vanskelig på en slik måte som du viser her (f, men særlig g), med å åpne opp før å snakke om det vanskelige, så står du i fare for å få en terapeutrolle for vedkommende.

Det er en rolle som vanlige lekfolk ikke skal ha. Det kreves faglige forutsetninger til å følge opp det som måtte komme på godt, men mest på vondt. Og det krever kjennskap og tilknytning til resten av hjelpeapparatet.

 

Jeg mener at som sjef er det beste å formidle sin bekymring på en likefrem og tydelig måte, og be den det gjelder søke hjelp hos noen som har forutsetninger for å kunne følge opp.

[Emancipate]

Ja, hvis det er en stor sak som ikke er borte i morgen må man sende videre. Og hvis det blir regelmessig så må man ta det opp på en fin måte at man ikke har kapasitet til å ta seg av dette. Så man skal ikke gå i dybden, men jeg mener likevel at man skal gjøre sitt beste i et par sekunder når folk har problemer. Så får man dra oppmerksomheten over på noe annet så kjapt som mulig.

Endret 9. januar 2014 av Tåkelur