Gå til innhold

hjelp til bruk av ekstern lysmåler


Anbefalte innlegg

Har nylig gått til innkjøp av eit hasselblad 500 cm og ein Sekonic L-208 lysmåler, men lurer litt på beste måten å måle lyset på. Har prøvd litt forskjellige metoder, men føler at det er noko variasjon i eksponeringsverdi avhengig av kva målemetode eg bruker.

 

 

For å sette det heile opp litt systematisk:

 

Metode 1, incident (finnes det eit ord for dette på norsk?):

Etter anvisning frå internett går eg bort til motivet peiker lysmåler mot kamera og setter i gang målingen, på L-208 er jo diffusjonshalvkula svært lita, og eg føler at den ikkje er nøyaktig nok på grunn av dette, at marginene for å holde den heilt rett er for små i forhold til lys/skygge, merker også at ved denne målemetoden ligger eg konstant mellom 1 og 1/2 blenderstopp mørkere enn ved bruk av reflektert lysmåling.

 

 

Metode 2, Reflektert:

Peiker måleren rett mot motivet, der eg prøver å legge fokus på en mellom-tone, dette blir vel stort sett tilsvarende å bruke sentrumsdominert ttl-måling som eg kjenner fra den digitale verdenen, men i forhold til incident måling meiner målaren at det no er lysere.

 

 

Metode 3,Reflektert, Adaptering av Ansel Adams sitt sonesystem:

bruker reflektert måling der eg deler biletet inn i 10 lysnivå, for så å måle den mørkeste og lyseste delen og rekne ut differansen og bruke dette som utgangspunkt i kamera, svakheita her er jo at lysmålaren min ikkje har spotmåling så må gå heilt tett inntil med reflektert måling, dette tar jo en del tid, og er heller ikkje mogleg om eg tar bilete av noko med stor avstand mellom dei mørke og lyse områda. Eg ser også at denne verdien blir nogen lunde det samme som å kjøre direkte på incident måling, så det verker som eit unødvendig tidssluk.

 

 

Så for å oppsummere, er vel kanskje det enklaste å berre fremkalle filmen og sjå kva som er mest nøyaktig, men har ikkje lyst til å setje fotograferinga på vent til eg får skaffa meg framkallingsutstyr, så da spør eg heller enkelt og greitt hvilke målemetoder dere synest er mest nøyaktige?

Endret av Hoywin
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Har nylig gått til innkjøp av eit hasselblad 500 cm og ein Sekonic L-208 lysmåler, men lurer litt på beste måten å måle lyset på. Har prøvd litt forskjellige metoder, men føler at det er noko variasjon i eksponeringsverdi avhengig av kva målemetode eg bruker.

 

 

Metode 3,Reflektert, Adaptering av Ansel Adams sitt sonesystem:

bruker reflektert måling der eg deler biletet inn i 10 lysnivå, for så å måle den mørkeste og lyseste delen og rekne ut differansen og bruke dette som utgangspunkt i kamera, svakheita her er jo at lysmålaren min ikkje har spotmåling så må gå heilt tett inntil med reflektert måling, dette tar jo en del tid, og er heller ikkje mogleg om eg tar bilete av noko med stor avstand mellom dei mørke og lyse områda. Eg ser også at denne verdien blir nogen lunde det samme som å kjøre direkte på incident måling, så det verker som eit unødvendig tidssluk.

 

 

Så for å oppsummere, er vel kanskje det enklaste å berre fremkalle filmen og sjå kva som er mest nøyaktig, men har ikkje lyst til å setje fotograferinga på vent til eg får skaffa meg framkallingsutstyr, så da spør eg heller enkelt og greitt hvilke målemetoder dere synest er mest nøyaktige?

 

Siden ingen svarer får jeg prøve å gi deg et hint.Lykke til videre. Johannes

Fra læreboka til Hasselblad vedrørende "Zone systemet"

!!Fotopapirets sværtningsomfang motsvarer et motiv med ca. 6 stegs kontrast.!!, ((det ferdige bildet bestemmer og derfor handler det om fotopapiret.))

Eksponeringen styrer skyggetegningen og fremkallingstidens lengde styrer kontrastomfanget.

 

Fra læreboka til Lars Kjellberg, " Avanserad svartvitteknik 1". ISBN nr. 91-971022-0-2. side nr. 223

 

""Så enkelt er det faktisk""

Ex; Luminansmetningen av motivdetaljen som skulle plaseras i zone 3 gav eksponeringsverdi 4/30 sek.Om du skulle stille inn dette eksponerinsverdien direkte på kameran, så skulle den mørke ( Zone 3) motivdetaljen blitt grå(zone5). For at gjøre den mørkere skal du minske eksponeringen. Den zone som du alltid stiller in eksponeringen etter er zone V (5). 4/30sek fikk du i zone 3. Zone V(5)er 2 steg lysere. Du skal altså minske eksponeringen med 2 stegfor at Zone 3 skal få sin rette tone. Stil inn 8/30sek og eksponeringen blir rett.

 

Jeg laget noen hundre dreieskiver som klubben vår gav bort til fotovenner for å lette eksponeringsteknikken ved B&W foto med storformat kameraer. Her er en link til en slik skive ( Zone Dial) samt en fremkallertabell ( Film Eksposure)for variabel ISO verdi samt fremkallingstidens lengde.

http://jcnorreel.fil...png?w=512&h=468

http://www.rogerandf.../ps%20zone.html

 

http://www.darkrooma...gic/Camera.html

 

http://www.youtube.com/watch?v=rlnt5yFArWo

http://www.profotos....ne3/index.shtml

http://www.fotosidan...ews.htm?ID=9420

Endret av 3G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. Jeg har samlet opplysninger fra forskjellige bøker, Theo Kisselbach med flere. Dette er ment som en oversikt over valg av fremkallere. En liten start vedr. Rodinal.

Johannes

Når kontrastforskjellene er små hos motivet bør man unngå overeksponering og forkortet fremkalling, for da får man kontrastløse negativer. I slike tilfeller er det bedre med undereksponering og forlenget fremkalling. Man bør også utnytte et kraftig (kontrastrikt) arbeidende negativmateriale. Avstandsbilder har ofte en mye lavere kontrast enn vi tror.

Filmens oppløsningsegenskap og konturskarphet.

Med oppløsningsegenskap menes evnen til å gjengi så små detaljer som mulig. Oppløsningen måles i linjer / mm. Resultatet er ikke konstant. Dette beror på kornighet, objektivets kontrast, lysgårdseffekten (diffusjon), graditisjon, lysets bølgelengde samt kvaliteten på det anvendte objektet.

Konturskarphet er et mål på en films skarphet. Det er ikke beroende av graditisjon eller kornighet. En avgjørende betydning er lysgårdseffekten ( diffusion ). Konturskarpheten kan måles. For å gjøre dette anvendes en spalte som er 15/1000 mm bred. Belysningen gjøres direkte på filmen uten objektiv.

Lysgårdseffekten

For at lysgårdseffekten over hode skal oppstå må lyskontrastene være store i motivet. Rundt lyskildene i bildet oppstår en overstråling – en lysgård. Det finnes to typer, dels diffusion, dels refleksjon. Ved diffusion reflekteres lyset mellom sølvkornene i filmskiktet. Ved refleksjon tilbakekastes lyset fra celluloiden bak skiktet.

Diffusion kan man unngå gjennom at anvende tynnskikts filmer. Man kan også unngå effekten ved å farge baksiden av filmen (antihaloskiktet).

I en lavfølsom film med tynn emulsjon sprer lyset seg mindre enn i en film med tykkere emulsjon og derfor oppviser lavfølsomme filmer bedre skarphet.

Mange liker grovere, distinkt korn

Høyfølsomme filmer som HP5, Tri-X, Agfapan 400, har et tykkere emulsjonsskikt med flere lag av lysfølsomme sølvkrystaller. En høyfølsom film har store, middelsstore og små sølvkrystaller blandet i de samme skiktene mens lavfølsomme filmer har bare små sølvkrystaller.

Ilford Pan F og ID11+ gir veldig skarpe bilder. + er et hemmelig tillegg i gamle ID11 som har samme resept som Kodak D76.

 

Det finnes 2 typer film fremkallere, overflate(Ytfremkallere og normalfremkaller) og dyp fremkallere. Med overflatefremkaller menes at filmen fremkalles fra overflaten mot bunnen av emulsjonen.

Med kombinasjon av kjemikalier skapes mange varianter med egenskaper som ligger imellom disse 2 typer av fremkallere. Der ligger nr 3. Finkorn fremkallere.( Kodak D76)

Det finnes 5 grupper filmfremkallere:

1. Normalfremkallere ( papirfremkallere)

2. Universalfremkallere Agfa Rodinal, Kodak HC 110, Ilford Microphen.

3. Finkorn og utjamingsfremkaller Kodak D76, Ilford ID11+

4. Ultrafinkornfremkallere Tetenall Ultrafin, Microdol, Microphen, Promicrol

5. Spesialfremkallere Tetenal Blå, Rød og mange 2 badsfremkallere

1. Normalfremkallere

Brukes sjelden til negativfremkalling. Papirfremkaller som arbeider mykt gir om de spees med dobbel mengede vann en bra filmfremkaller. Vanlige papirfremkallere arbeider altfor kontrastrikt og kan bare anvendes som negativfremkallere når man behøver kontrastrike negativer.

2. Universalfremkallere (Rapid) og overflatefremkallere

Gir ganske raskt et bilde over hele negativflaten. Markering av høylys og halvtoner kommer først senere. Ved kort fremkallingstid får man myke negativ, ved lengre tid får vi briljante negativ. Denne raske fremkallertypen (overflatefremkallere )er å foretrekke ved undereksponerte filmer når de siste sporene av eksponering må hentes frem. (Dypfremkallere er å foretrekke ved overeksponert film)

(Raske fremkallere har ofte sterke akseleratorer ) Raske fremkallere begynner å arbeide direkte på overflaten (i Ytan) på filmen og arbeider seg nedover, hvorfor de også kalles for overflatefremkallere (Ytfremkallere). Når disse fremkallere arbeider i konsentrert form kan man ikke avbryte fremkallingen, uten filmen må mer eller mindre utfremkalles. Fremkallere av denne typen er hastighetsutnyttende og gir et relativt grovere korn.

!!!!!

Utspedde fungerer de mer som en utjamingsfremkaller (nr.3 Finkornfremkaller) eller nr.5 spesial fremkaller med høy filmhastighets utnytting .

Rodinal ved sterk utspedning(1:50) kan man enkelt få myke til normale negativer alt etter fremkallingstidens lengde. Fremkallingstiden styrer kontrasten. Jo lenger mann fremkaller en film, desto mer øker kontrasten og kornets størrelse. ( ikke glem distinkte korn ). Overeksponering av filmen gir grovere korn. Den viktigste egenskapen er at de gir veldig skarpe negativ. Sterkt utspedde universalfremkallere gir spesielle effekter som understreker skarpheten. Der forskjellene i tetthet er store på negativet oppstår lyse eller mørke linjer som ser ut til å være(ditriterade) ved forstørring

Disse fremkallere er ikke finkornfremkallere. Anvendes veldig raske filmer (småbildeformat ) er det bedre å bruke en ultrafinkornfremkaller (nr.4).

Rodinal har en negativ egenskap:

Filmkurven er av lang tå typen. Dette i praksis innebærer dårlig separasjon i skyggepartiene og veldig bra i høylysa. Den idealistiske kurven er kort tå typen med lik separasjoner i skygge og høylys.

For å korrigere på dette må rett filmvalg være viktig. Det finnes film som er skyggeseparerende (APX), Normalsep... og høylyssepparerende (T-Max?)

Kodak HC 110 . Ansel Adams, Fred Picker og mange andre hevder at den er overlegen alle andre fremkallere. Vask hender godt, kreftfremkallende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Metode 2, Reflektert:

Peiker måleren rett mot motivet, der eg prøver å legge fokus på en mellom-tone, dette blir vel stort sett tilsvarende å bruke sentrumsdominert ttl-måling som eg kjenner fra den digitale verdenen, men i forhold til incident måling meiner målaren at det no er lysere.

Skal du få reflektert og incdent-målinger til å bli (nesten) Iike bør du nok skaffe et gråkort å måle på. Det er veldig vanskelig å avgjøre hva som har 12% refleksjon i motivet (hvis det er det lysmåleren din er kalibrert for) ved å bare se på motivet, men dette kan selvsagt trenes opp en del. Selv med gråkort vil målingen påvirkes noe av hvordan du holder det i forhold til lyskilde og lysmåler.

 

Edit: Denne siden kan være nyttig hvis du vil vite litt mer om hvordan lysmålerne virker

Endret av se#
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...