Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva skjer med kjæresten?


Anbefalte innlegg

Hei! Jeg er 18 år gammel gutt, og har en kjæreste på 16. Hun jeg er sammen med er meg i jenteversjon vil jeg si. Vi har samme personlighet, og alt er bare velstand der.

 

Men i det siste har hun virket uinteressert og det virker som hun tar avstand. Jeg har snakket med henne om det, og hun sier at hun ikke er lei, er sur eller ikke liker og være med meg.

 

Vi snakker veldig sjeldent når vi ikke er med hverandre, og når vi først gjør det virker hun nesten litt sur. Vi er også ikke så alt for mye med hverandre på fritiden, og hun tar aldri iniativ til å spørre om å finne på noe. Jeg sa dette til ho, å da sa ho at ho hadde masse å drive med hele tide, noe jeg vet ikke er tilfelle. Jeg snakket ut om dette med henne (nei ikke over sms eller facebook, men face 2 face) å da begynte hun å gråte, å sa at hun var en dårlig kjæreste. Jeg svarte med at det var hun ikke, men hun kunne kanskje prøvd å tatt seg litt tid.

 

Er det noe jeg går glipp av her? Hvis jeg spør om noe er galt, så svarer ho at alt er bra, selv om det ikke virker sånn. Jeg har spørt mange ganger, men vil heller ikke mase om det, da det kan bli veldig irriterende og slitsomt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

er klar over det.. Men, fortsatt. Hva skal man gjøre? kan jo ikke mase, det gjør det muligens værre.

 

Dere er SAMMEN. Dere SKAL snakke om problemene deres, ellers kan dere like greit slå opp idag.

 

Hvis du oppfatter dine genuine spørsmål som masete ovenfor henne, så er det fordi du må spørre flere ganger og hun svarer ikke ordentlig. Det er ikke din feil at hun ikke svarer ordentlig!

 

Spør deg selv; Er dette mas? Og du vil komme fram til; nei, selvfølgelig er det ikke det! Du har brukt masse av din tid og energi på henne og deres forhold, og du er berettiget til å vite det hvis det er noen problemer i forholdet som du kan hjelpe med. Hun kan ikke sitte stille i et hjørne og forvente at du lukter lunta på flere mils avstand, sånn fungerer det bare ikke.

 

Jeg vil til sist påpeke: Det skjer mye med et menneske mellom 16 og 18 år. Man går fort fra umoden til moden og det at hun oppfører seg som en furt fjortiss når du spør om det er noe burde være et greit signal på at det er en aldersforskjell her, og at den spiller en rolle. Det er kanskje noe å tenke på, til neste gang ;)

Lenke til kommentar

Hei! Jeg er 18 år gammel gutt, og har en kjæreste på 16. Hun jeg er sammen med er meg i jenteversjon vil jeg si. Vi har samme personlighet, og alt er bare velstand der.

 

Men i det siste har hun virket uinteressert og det virker som hun tar avstand. Jeg har snakket med henne om det, og hun sier at hun ikke er lei, er sur eller ikke liker og være med meg.

 

Vi snakker veldig sjeldent når vi ikke er med hverandre, og når vi først gjør det virker hun nesten litt sur. Vi er også ikke så alt for mye med hverandre på fritiden, og hun tar aldri iniativ til å spørre om å finne på noe. Jeg sa dette til ho, å da sa ho at ho hadde masse å drive med hele tide, noe jeg vet ikke er tilfelle. Jeg snakket ut om dette med henne (nei ikke over sms eller facebook, men face 2 face) å da begynte hun å gråte, å sa at hun var en dårlig kjæreste. Jeg svarte med at det var hun ikke, men hun kunne kanskje prøvd å tatt seg litt tid.

 

Er det noe jeg går glipp av her? Hvis jeg spør om noe er galt, så svarer ho at alt er bra, selv om det ikke virker sånn. Jeg har spørt mange ganger, men vil heller ikke mase om det, da det kan bli veldig irriterende og slitsomt.

 

Virker som at hun har skyldsfølelse og ikke er like glad i deg som du er i henne.

 

Gi henne litt avstand og mist interessen for henne og se om hun kommer tilbake. Hvis ikke finner du deg heller ei jente som faktisk liker deg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Dere er SAMMEN. Dere SKAL snakke om problemene deres, ellers kan dere like greit slå opp idag.

 

Hvis du oppfatter dine genuine spørsmål som masete ovenfor henne, så er det fordi du må spørre flere ganger og hun svarer ikke ordentlig. Det er ikke din feil at hun ikke svarer ordentlig!

 

Spør deg selv; Er dette mas? Og du vil komme fram til; nei, selvfølgelig er det ikke det! Du har brukt masse av din tid og energi på henne og deres forhold, og du er berettiget til å vite det hvis det er noen problemer i forholdet som du kan hjelpe med. Hun kan ikke sitte stille i et hjørne og forvente at du lukter lunta på flere mils avstand, sånn fungerer det bare ikke.

 

Jeg vil til sist påpeke: Det skjer mye med et menneske mellom 16 og 18 år. Man går fort fra umoden til moden og det at hun oppfører seg som en furt fjortiss når du spør om det er noe burde være et greit signal på at det er en aldersforskjell her, og at den spiller en rolle. Det er kanskje noe å tenke på, til neste gang ;)

 

Greia er at vi har snakka ut om det med at ho ikke virker så interessert. Å ho sier ho skal skjerpe seg. Det har blitt LITT bedre, men ikke mye. Det virker også som du sa, at ho ikke er like glad i meg som jeg i ho. Men vil langt ifra slå opp. Ho betyr alt for mye for meg for det. Men da igjen, jeg gidder jo heller ikke være i et forhold der jeg må ta initiativet hele tiden. Hvis jeg vil fremstille meg selv som.."ikke.masete" når jeg skal snakke om det, hva er den beste måten å formulere seg på?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Virker som om hun bare har sitt å stri med, og nekter å åpne seg for noen. Synd, for man skal kunne dele sine tanker med en kjæreste, men for noen fungerer det muligens ikke. Ikke mas, la det ligge. Om du føler det blir feil, at tilstedeværelsen fra hennes side, eller at kjemien er fraværende, ta det opp med henne. Fortell hun at du ikke kan opprettholde et kjæresteforhold der dere ikke oppfører dere som kjærester.

Lenke til kommentar

Greia er at vi har snakka ut om det med at ho ikke virker så interessert. Å ho sier ho skal skjerpe seg. Det har blitt LITT bedre, men ikke mye. Det virker også som du sa, at ho ikke er like glad i meg som jeg i ho. Men vil langt ifra slå opp. Ho betyr alt for mye for meg for det. Men da igjen, jeg gidder jo heller ikke være i et forhold der jeg må ta initiativet hele tiden. Hvis jeg vil fremstille meg selv som.."ikke.masete" når jeg skal snakke om det, hva er den beste måten å formulere seg på?

 

Du må ikke være så bekymret for å framstå som masete ovenfor henne, det er hele poenget mitt. Dere er jo trossalt i et forhold, og det krever arbeid fra begge sider.

 

Hvis du vil snakke om noe, og hun forteller at du maser, så burde vel det fortelle deg en og annen ting.

 

Det er ikke nødvendigvis sant, men kan være hun prøver systematisk å "fryse" deg ut for at du eventuelt bare skal slå opp fordi hun ikke har baller selv. Hun er 16, som sagt tidligere. Vil ikke være kjip, men Pycnopodia sa det relativt bra over meg her, litt satt på spissen riktignok.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...