Problemer med det sosiale: Hvordan går man frem?

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hei, jeg er en 17åring som sliter med det sosiale, og derfor lurte jeg på: er det noen av dere som har tips på hvordan å være mere sosial, noen triks på hvordan å snakke med mennesker? Jeg har store problemer med å starte samtaler.. Jeg har pådratt meg mange deprimerte perioder når jeg ikke klarer å få meg venner osv, og flere ganger har jeg faktisk tenkt på å begå selvmord...

 

Så spørsmålet er tips og triks til å være bedre i det sosiale..

 

Takk for alle svar!

Endret 14. september 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Lena:))]

Du kan prøve å ta kontakt med folk, og vær litt ivrig på å finne på noe. det er kanskje litt vanskelig, men da kan du tenke som jeg gjør : hvis de avviser deg så , går ikke verden under.

Hvis dette er svært vanskelig kan du jo prøve å snakke med noen fra facebook eller lignende. er litt lettere å snakke når du ikke faktisk ikke trenger å snakke. og da kan du tenke igjennom hva du sier også.

Kanskje du kan finne en idrett, eller en slags gruppe, er lettere å snakke med noen som har samme interesser som deg

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Du kan prøve å ta kontakt med folk, og vær litt ivrig på å finne på noe. det er kanskje litt vanskelig, men da kan du tenke som jeg gjør : hvis de avviser deg så , går ikke verden under.

Hvis dette er svært vanskelig kan du jo prøve å snakke med noen fra facebook eller lignende. er litt lettere å snakke når du ikke faktisk ikke trenger å snakke. og da kan du tenke igjennom hva du sier også.

Kanskje du kan finne en idrett, eller en slags gruppe, er lettere å snakke med noen som har samme interesser som deg

 

Er jo det.. Prøvde meg på Boksing, problemet var bare motivasjon.. Bruker mye Facebook og, men det er liksom ikke det enkleste der heller.. Har liksom prøvd å få folk med på kino osv det er jo gøy..

Edit:

Problemet er vel at jeg aldri klarer å spørre, og når jeg spør så trekker jeg meg alltid tilbake..

Endret 13. september 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[xelag1]

Jeg har problemer med dette selv, men blir stadig mere utadvent da jeg pusher meg selv hele tiden.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Så løsningen er bare å pushe?

[xelag1]

Ja altså du kommer ingen vei visst du ikke prøver, det blir jo som en slags lærings kurve.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Okei, da skal jeg prøve å tvinge meg selv..

[Chillin123]

Drit i om du driter deg ut, simple as that

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Drit i om du driter deg ut, simple as that

 

Hehe, jeg driter meg ut hver dag, så jeg har liksom blitt vandt til den delen..

 

*Glemte å nevne det ovenpå: Jeg har også en liten teori om at jeg kanskje lider av Asperer syndromet, men det testes jeg for i disse dager.

Endret 14. september 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Chillin123]

Jeg var selv langt langt nede sosialt når jeg gikk på ungdomskolen (Har sine grunner). Men etter jeg begynte på VG1 og begynte å omgås med nye personer ble alt mye bedre. Mens jeg gikk på ungdomskolen klarte jeg såvidt å snakke med fremmede personer, men nå går det helt greit!

[Lemongrass]

Så løsningen er bare å pushe?

 

Du må komme deg ut av komfortsirkelen. Når du føler du har trådt ut på usikkert terreng, ikke trekk deg tilbake, bli der. Ta steget lenger ut når du begynner å føle deg komfortabel der du er.

 

Jeg var slik før, men et år på folkehøgskole gjorde mye for meg. Så lenge du klarer å pushe deg ut blandt folk og omgås folk jevnlig vil de sosiale ferdighetene dine utvikle seg av seg selv. Og, ja jeg vet at det ikke er så enkelt å komme seg ut i en sosial setting når man ikke har så mange venner, samtidig som det er allerede god etablerte vennegjenger i området som det kan virke umulig å komme inn på. Husk at etter videregående blir mange av gjengene oppløst, de flytter og det kommer nye folk til byen. Kanskje du flytter til en ny by du også hvor alle starter med blankt ark?

 

Du er 17 år sier du, jeg vil på det sterkeste anbefale deg folkehøgskole etter videregående(hvis du går der), ellers kan du søke når du er over 18 år.

 

Uansett, det blir bedre! Tenk på det, bare grip muligheten når du først får den

Endret 15. september 2012 av Mos Def

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Takk for den kommentaren, skal virkelig prøve!

[Nittutt]

Hvorfor vil du være mer sosial? Jeg har funnet ut at den beste måten å komme over problemer på er å innse at det egentlig ikke er et problem men heller en løsning.

 

De fleste svarene her (skumlest og kort forklart) viser til en løsning for ekstroverte personligheter. Derimot så tror jeg du er introvert, men siden de fleste rundt deg er ekstroverte tror du at det er noe galt med deg selv.

 

Gjør litt reasearch om "Introverts" og "Extroverts". Finn ut hva du egentlig er og tilpass deg deretter. Det er INGENTING galt med å være introvert. Selv er jeg det, men har lært meg å tilpasse meg situasjoner som krever at jeg er ekstrovert pga en ganske rar oppvekst. Introverte mennesker har andre behov enn ekstroverte og det blir derfor feil å høre på tips som viser til det motsatte av det du selv er.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gjør litt reasearch om "Introverts" og "Extroverts". Finn ut hva du egentlig er og tilpass deg deretter. Det er INGENTING galt med å være introvert. Selv er jeg det, men har lært meg å tilpasse meg situasjoner som krever at jeg er ekstrovert pga en ganske rar oppvekst. Introverte mennesker har andre behov enn ekstroverte og det blir derfor feil å høre på tips som viser til det motsatte av det du selv er.

 

Er ikke det en teori og ikke fakta?

[Hardrocktarzan]

Hvis du har vurdert selvmord, så er saken lett.

 

Prøv sosialt "selvmord" istedet, start en samtale om noe helt tilfeldig. Bland deg inn i noen andres samtaler som du overhører. Også vidrere og virdere... Det kan faktisk gi positive resultater.

 

Tips:

Hvis du går på skolen, sitt med pcn oppe i timen og finn en nyhetsartikkel eller et meme som er enten morsomt eller helt idiotisk. Lat som det du har funnet fra er helt nytt stoff for deg og vis det til naboen, og gi en eller annen mening om det.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hvis du har vurdert selvmord, så er saken lett.

 

Prøv sosialt "selvmord" istedet, start en samtale om noe helt tilfeldig. Bland deg inn i noen andres samtaler som du overhører. Også vidrere og virdere... Det kan faktisk gi positive resultater.

 

Hva mener du konkret med det?

[Hardrocktarzan]

Konkret med det mener jeg at du bør gå bort til hvem som helst å starte en samtale og holde liv i den samtalen helt til:

 

- Personen ber deg gå

- Personen selv går

- Samtalen får en naturlig avsluttning

 

Med andre ord være slitsom. Kaller det sosialt selvmord siden, sjangsen for at det funker er marginal.

Derfor må du gjøre det mange ganger. Dette innebærer mange kleine situasjoner. Men kan funke tilslutt, og hva har du å tape uansett?

 

Du risikerer å gå fra den venneløse tapern til venneløse snårlingen. Og fra der går det bare oppover..

Du har mye å tape på det....Niks :- )

[frankhaugen]

Hei, jeg er en 17åring som sliter med det sosiale, og derfor lurte jeg på: er det noen av dere som har tips på hvordan å være mere sosial, noen triks på hvordan å snakke med mennesker? Jeg har store problemer med å starte samtaler.. Jeg har pådratt meg mange deprimerte perioder når jeg ikke klarer å få meg venner osv, og flere ganger har jeg faktisk tenkt på å begå selvmord...

 

Så spørsmålet er tips og triks til å være bedre i det sosiale..

 

Takk for alle svar!

jeg er 24 å har samme problemet, men jeg har funnet ut at alkohol og pub er tingen

 

men du er litt ung for det. men etter jeg fant meg et fast "vannhull" så har vennflokken vokst og jeg har blitt del av "en gjeng" helt uten at jeg gjorde noe spesielt det bare skjedde

 

-frank

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

jeg er 24 å har samme problemet, men jeg har funnet ut at alkohol og pub er tingen

 

men du er litt ung for det. men etter jeg fant meg et fast "vannhull" så har vennflokken vokst og jeg har blitt del av "en gjeng" helt uten at jeg gjorde noe spesielt det bare skjedde

 

-frank

 

Hehe, er muslim jeg, så den går ikke helt for meg! Men takk for tipset, kanskje jeg kan prøvde det uten alkohol

 

Konkret med det mener jeg at du bør gå bort til hvem som helst å starte en samtale og holde liv i den samtalen helt til:

- Personen ber deg gå

- Personen selv går

- Samtalen får en naturlig avsluttning

Med andre ord være slitsom. Kaller det sosialt selvmord siden, sjangsen for at det funker er marginal.

Derfor må du gjøre det mange ganger. Dette innebærer mange kleine situasjoner. Men kan funke tilslutt, og hva har du å tape uansett?

Du risikerer å gå fra den venneløse tapern til venneløse snårlingen. Og fra der går det bare oppover..

Du har mye å tape på det....Niks :- )

 

Føler at jeg kommer til å dø dersom jeg gjør det, nei jeg tror jeg skal prøve på noe litt mere "roligere" enn som så, da jeg går på en annen "avdeling" på skolen hvor jeg faktisk bare kan bli sett på som VELDIG rar dersom jeg hadde gjort akkurat det der. Jeg har f.eks prøvd å få noen venner jeg har på skolen med på kino osv, har liksom aldri vært med dem utenom skolen...

Endret 22. september 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Saft Suse]

Det blir litt feil å anbefale alkohol som løsningen, synes jeg, Frank.

 

Jeg har selv vært i situasjonen som TS beskriver. Venneløs, ubrukelig sosialt og ensom. Klarte ikke skaffe meg venner. Min løsning ligger i motsatt ende av spekteret i forhold til alkohol derimot. Trening var det som fikk meg i gang.

 

Vel, først og fremst tvang jeg meg selv inn i førstegangstjenesten, fordi jeg visste at det ville endre meg til det bedre om jeg bare holdt ut det året. Og det stemte ganske godt.

 

Rett etter dim, litt lubben og fortsatt sosialt ustabil starta jeg på trening med den eneste kameraten jeg hadde akkurat da. Ikke bare ble jeg langt mer selvsikker og fornøyd med meg selv (for forandringen kommer fort i starten, fysisk), men jeg fikk sosial erfaring og etterhvert kamerater der også. Folk jeg prater litt med hver gang jeg er innom, og ellers om jeg treffer dem også.

 

8 måneder etter dim er jeg helt fornøyd med kroppen, og liker godt den typen jeg er sosialt. Jeg har en haug med nye kamerater, og skaper stadig flere vennskap. Jeg kan ikke annet enn anbefale metoden min til andre. Det er ikke en kjapp løsning, men i mitt tilfelle fungerte det helt som forventet, om ikke bedre.

 

...jeg innser nå at jeg nærmest høres ut som en TV1000-reklame her, haha. Men poenget står, tross dårlig skriving.

 

Red.: Om du vurderer trening vil jeg anbefale et privat senter, og ikke en av disse treningssenterene man finner på annenhvert kvartal; Elixia, Sats, osv. Private har ofte bedre miljø, tyngre og mer spesialisert utstyr, og er besøkt nesten utelukkende av folk som trener fordi de vil, ikke fordi avisen ber dem om det.

Endret 22. september 2012 av Saft Suse