Sorthvitt film - fargefilter for landskapsfoto

[KnutIvars]

Hei!

 

Jeg skal i gang med et prosjekt hvor jeg skal ta landskapsbilder med et mellomformat (6x6) og bruke Ilford sin Pan F sorthvitt film (ISO-50).

 

For å få fine sorthvitt bilder på film, vet jeg at mange sverger til farge-filter, og lurer på om noen her har noen preferanser for hva som er lurt og ikke...?

 

I utgangspunktet synes jeg det ser fint ut når man bruker orange filter, og kanskje en polariserer i tillegg. Bare rødt, synes jeg gjerne blir litt FOR dramatisk igjen.

 

Noen erfaringer?

[se#]

Noen erfaringer?

Lenge siden, men jeg brukte mye gulfilter som gir en mer moderat effekt på himmelen. Hvordan blir workflow? Skal du scanne og printe eller kjøre analogt mørkerom også? Spesielt med digitalt er det enkelt å forsterke en effekt i etterkant, ikke alltid like lett å moderere.

[KnutIvars]

Workflow blir nok at det fremkalles av 3-part... (les; film leveres inn), og så scannes det etterpå. Noe behandling vil nok kunne gjøres etterpå, men ønsker jo egentlig at råmatrialet er såpass bra at det ikke er nødvendig med justeringer.

 

Gult brukes visst for å få en mer naturlig look, ettersom sorthvitt film stort sett har litt for høy sensitivitet for blå/lilla-området.

[3G]

landskap har ofte en lavere kontrast enn det enn skulle tro!!! Valget av Pan F har et snevrere eksponerings spillerom enn 400 ISO filmer og er et steg i riktig retning. Fargefilm skal jeg ikke utale meg om, der er Erik Hattrem veldig god.

Mulig du kan ha bruk for noe av det under hvis du velger å fremkalle Pan F filmen selv.

I love Pan F, I used it a lot : Pan F + Rodinal 1:50

http://www.philpanko...cle.asp?ID=1408

 

 

Jeg har samlet opplysninger fra forskjellige bøker , Theo Kisselbach med flere, og egne erfaringer. Dette er ment som en oversikt over valg av fremkallere. En liten start vedr. Rodinal.

Håper du kan dra nytte av det som står nedenfor?

Johannes

Når kontrastforskjellene er små hos motivet bør man unngå overeksponering og forkortet fremkalling, for da får man kontrastløse negativer. I slike tilfeller er det bedre med undereksponering og forlenget fremkalling. Man bør også utnytte et kraftig (kontrastrikt) arbeidende negativmateriale. Avstandsbilder har ofte en mye lavere kontrast enn vi tror.

Filmens oppløsningsegenskap og konturskarphet.

Med oppløsningsegenskap menes evnen til å gjengi så små detaljer som mulig. Oppløsningen måles i linjer / mm. Resultatet er ikke konstant. Dette beror på kornighet, objektivets kontrast, lysgårdseffekten (diffusjon), graditisjon, lysets bølgelengde samt kvaliteten på det anvendte objektet.

Konturskarphet er et mål på en films skarphet. Det er ikke beroende av graditisjon eller kornighet. En avgjørende betydning er lysgårdseffekten ( diffusion ). Konturskarpheten kan måles. For å gjøre dette anvendes en spalte som er 15/1000 mm bred. Belysningen gjøres direkte på filmen uten objektiv.

Lysgårdseffekten

For at lysgårdseffekten over hode skal oppstå må lyskontrastene være store i motivet. Rundt lyskildene i bildet oppstår en overstråling – en lysgård. Det finnes to typer, dels diffusion, dels refleksjon. Ved diffusion reflekteres lyset mellom sølvkornene i filmskiktet. Ved refleksjon tilbakekastes lyset fra celluloiden bak skiktet.

Diffusion kan man unngå gjennom at anvende tynnskikts filmer. Man kan også unngå effekten ved å farge baksiden av filmen (antihaloskiktet).

I en lavfølsom film med tynn emulsjon sprer lyset seg mindre enn i en film med tykkere emulsjon og derfor oppviser lavfølsomme filmer bedre skarphet.

Mange liker grovere, distinkt korn

Høyfølsomme filmer som HP5, Tri-X, Agfapan 400, har et tykkere emulsjonsskikt med flere lag av lysfølsomme sølvkrystaller. En høyfølsom film har store, middelsstore og små sølvkrystaller blandet i de samme skiktene men lavfølsomme filmer har bare små sølvkrystaller.

Ilford Pan F og ID11+ gir veldig skarpe bilder. + er et hemmelig tillegg i gamle ID11som har samme resept som Kodak D76.

 

Det finnes 2 typer film fremkallere, overflate(Ytfremkallere og normalfremkaller) og dyp fremkallere. Med overflatefremkaller menes at filmen fremkalles fra overflaten mot bunnen av emulsjonen.

Med kombinasjon av kjemikalier skapes mange varianter med egenskaper som ligger imellom disse 2 typer av fremkallere. Der ligger nr 3. Finkorn fremkallere.( Kodak D76)

Det finnes 5 grupper filmfremkallere:

1. Normalfremkallere ( papirfremkallere)

2. Universalfremkallere Agfa Rodinal, Kodak HC 110, Ilford Microphen.

3. Finkorn og utjamingsfremkaller Kodak D76, Ilford ID11+

4. Ultrafinkornfremkallere Tetenall Ultrafin, Microdol, Microphen, Promicrol

5. Spesialfremkallere Tetenal Blå, Rød og mange 2 badsfremkallere

1. Normalfremkallere

Brukes sjelden til negativfremkalling. Papirfremkaller som arbeider mykt gir om de spees med dobbel mengede vann en bra filmfremkaller. Vanlige papirfremkallere arbeider altfor kontrastrikt og kan bare anvendes som negativfremkallere når man behøver kontrastrike negativer.

2. Universalfremkallere (Rapid) og overflatefremkallere

Gir ganske raskt et bilde over hele negativflaten. Markering av høylys og halvtoner kommer først senere. Ved kort fremkallingstid får man myke negativ, ved lengre tid får vi briljante negativ. Denne raske fremkallertypen (overflatefremkallere )er å foretrekke ved undereksponerte filmer når de siste sporene av eksponering må hentes frem. (Dypfremkallere er å foretrekke ved overeksponert film)

(Raske fremkallere har ofte sterke akseleratorer ) Raske fremkallere begynner å arbeide direkte på overflaten (i Ytan) på filmen og arbeider seg nedover, hvorfor de også kalles for overflatefremkallere (Ytfremkallere). Når disse fremkallere arbeider i konsentrert form kan man ikke avbryte fremkallingen, uten filmen må mer eller mindre utfremkalles. Fremkallere av denne typen er hastighetsutnyttende og gir et relativt grovere korn.

!!!!!

Utspedde fungerer de mer som en utjamingsfremkaller (nr.3 Finkornfremkaller) eller nr.5 spesial frekaller med høy filmhastighets utnytting .

Rodinal ved sterk utspeding(1:50) kan man enkelt få myke til normale negativer alt etter fremkallingstidens lengde. Fremkallingstiden styrer kontrasten. Jo lenger mann fremkaller en film, desto mer øker kontrasten og kornets størrelse. ( ikke glem distinkte korn ). Overeksponering av filmen gir grovere korn. Den viktigste egenskapen er at de gir veldig skarpe negativ. Sterkt utspedde universalfremkallere gir spesielle effekter som understreker skarpheten. Der forskjellene i tetthet er store på negativet oppstår lyse eller mørke linjer som ser ut til å være(ditriterade) ved forstørring

Disse fremkallere er ikke finkornfremkallere. Anvendes veldig raske filmer (småbildeformat ) er det bedre å bruke en ultrafinkornfremkaller (nr.4).

Rodinal har en negativ egenskap:

Filmkurven er av lang tå typen. Dette i praksis innebærer dårlig separasjon i skyggepartiene og veldig bra i høylysa. Den idealistiske kurven er kort tå typen med lik separasjoner i skygge og høylys.

For å korrigere på dette må rett filmvalg være viktig. Det finnes film som er skyggeseparerende (APX), Normalsep... og høylyssepparerende (T-Max?)

Kodak HC 110 . Ansel Adams, Fred Picker og mange andre hevder at den er overlegen alle andre fremkallere. Vask hender godt, kreftfremkallende.

Endret 19. juni 2012 av 3G

[KnutIvars]

Hei, og takk for et godt "sammendrag" av kunsten det er å fremkalle...

 

Jeg vurderer faktisk å fremkalle selv pga jeg har en kompis som fremkaller mye selv som han tar med sitt Hasselblad. Bestillte Rodinal i går (det er fremkalleren han vanligvis pleier å bruke), og det er jo betryggende å se at Philip Pankov mener det er en god (og klassisk) combo. Da er jeg ihvertfall på riktig spor.

 

Nyttig å lese om fremkallertid og eksponering og. Det kan se ut som å eksponere -0.5, men heller fremkalle tilsvarende lenger, vil gi skarpere bilder med høyere kontrast.

 

Jeg kan jo og for morroskyld nevne at jeg kommer til å bruke et Bronica SQ-Ai 6x6 med 50/3.5 og 80/2.8. Landskapet blir et kyst/fjordlandskap, så det vil være en del himmel og sjø i hver eneste eksponering.

 

Noen andre som har erfaringer med å bruke oransje-filter evnt også med PL-filter? (hører de digitale pixelpeeperene skriker "DO NOT STACK FILTERS!")

 

Erfaringer med fremkalling av film mottas også med takk; Blir resultatet godt nok i butikk? Kan jeg (og en relativt erfaren kompis) klare å produsere likt eller bedre (og konsekvent) resultat?

[3G]

I ditt tilfelle ville jeg ikke sett bort fra ID11+. Jeg elsker HC110 ( forblande grøtløsning til forådsløsning og videre til bruksløsning. og blandinsforhold 1:9 for 50/100 ISO flimer, ikke 1:7. )og Rodinal er forådsløsning. En liter HC110 tar jeg bare en fjerdepart grøt og lager forådsløsning av, grunnet holbarhet.

 

Nå har du kjøpt Rodinal og på hjemmesidene til Fomafoto i Norge står tider. R09 og Agfa Rodinal har forskjellige resepter som en opplysning.

 

Det var jo filter du spurte om men viktig med motivenes kontrastomfang før filterbruk, høylysa kan tjene på et gulfilter(gulgrønt). Husk solblender med på turen til din eminente Bronica. Lykke til og la oss høre hvordan det gikk.

Johannes

Endret 20. juni 2012 av 3G

[KnutIvars]

Jepp. Er mye bra lesestoff rundt om kring, så jeg får lese meg litt opp. Frister mer og mer å fremkalle selv, så kommer nok til å prøve meg på det. Greit å ha manges erfaringer i hodet når jeg starter med det.

 

Selvfølgelig skal jeg poste resultater når det kommer. :-)