Er boliger mye dyrere i Norge enn i andre land?

[Teardrop]

Hei,

Her på forumet så er det ofte folk som lurer på om de skal gå til innkjøp av en bolig eller vente, da i håp om at prisene skal synke kraftig. I den forbindelse lurer jeg på om det å kjøpe bolig er mye dyrere enn å kjøpe tilsvarende i andre land når en justerer for inntekten? Noen som har erfaringer eller sett noen slags sammenligning?

[the6tk]

Tenker du på å leve etter den lønnen som er i det landet da?

Er du fremdeles på norsk lønn, så blir det jo rimeligere.. Hvertfall i Kenya.

[Teardrop]

Tenker du på å leve etter den lønnen som er i det landet da?

Er du fremdeles på norsk lønn, så blir det jo rimeligere.. Hvertfall i Kenya.

 

Nei, jeg tenkte for de som bor der og lever på lønnen de får der.

[Yavel]

Det varierer veldig fra land til land, også landsdeler faktisk!

 

I deler av Spania så har ikke spanjolene råd til å kjøpe helt normal bolig/leilighet, fordi det er så mange turister som kjøper der.

 

Selv i Norge finner du eksempler på at du kan få bolig til under en årslønn! http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=28481925

[Crickman]

Boligprisene i Norge tror jeg ikke er så veldig mye dyrere enn tilsvarende standard i andre land opphøyd til lønn. I Tyskland for eksempel er det svært vanlig å leie hus, fordi det er tryggere og mange har rett og slett ikke råd til å ta opp store lån for å kjøpe hus, likt er det i mange andre land i Europa. I tilfelle det skulle bli en boligkrise, er det mange som ikke tørr å satse alle sine penger på eiendom.

[Yavel]

Nordmenn er forøvrig verdensmestere i å eie egen bolig! Dette har jo lenge vært politikk derfor, så er det veldig lønnsomt i Norge. Skattefradrag på renter osv

[Hanske]

I Norge er det svært vanlig å eie hus, noe som gjør at prisene blir litt høyere, ettersom etterspørselen er høyere.

 

Men sett i betraktning at vi har skyhøye lønninger i forhold til alle andre land i Europa, er det ikke spesielt dyrt her. Et hus i Osloområdet er noe dyrere enn tilsvarende i Stockholms-, Helsinki-, eller Københavnsregionen, mens det igjen er noe rimeligere enn boliger i London og Berlin.

 

Da tenker jeg ikke bare på 15 millioners-villaene på Vestkanten i Oslo kommune, men også forsteder utenfor kommunen, som Bærum, Asker, Lillestrøm, Kolbotn, Ski, Drøbak osv.

 

EDIT: I andre land er det ikke så vanlig å eie bolig, fordi prisene er høyere i forhold til inntekt. Det er også mye vanligere å bo i mindre boliger i andre europeiske land. Jeg mener å ha lest at kun USA, Canada, Australia, Sveits, Island og Finland har flere kvadratmeter per beboer enn Norge.

Endret 8. desember 2011 av Hanske

[hagfors]

Det koster gjerne en del mer for en bolig i Norge, men dette henger også sammen med standarden som er nødvendig/vi har valgt her.

 

For eksempel skal husene våre her være i stand til å fungere i et langt større temperaturområde enn f.eks. boliger i sør-europa. All den ekstra isolasjonen som trengs er ganske fordyrende.

 

Vi bygger også husene våre mer solide, noe som også koster en god del ekstra. Se for eksempel hvordan de setter opp husene i USA i diverse TV-reportasjer fra gjenoppbyggingen etter orkan osv. De består jo praktisk talt bare av tynne plater som er stiftet sammen. De har heller ikke noe ordentlig fundement, husene bare ligger på noen lecablokker i hvert hjørne.

 

Kulturelle forhold spiller også inn. Her i landet tilbringer vi forholdsvis mye av tiden vår inne i hjemmet (naturlig nok med været vi har), og da foretrekker vi å ha større boliger enn de som tilbringer mer av sine liv utenfor hjemmet. Dette koster så klart også noe.

 

Ser du på hus med nøyaktig samme størrelse og standard tror jeg ikke Norge er så veldig dyrt i forhold til lønnsnivå.

[hean]

I Norge er det svært vanlig å eie hus, noe som gjør at prisene blir litt høyere, ettersom etterspørselen er høyere.

Føler meg ikke bombesikker på at det er det som gjør prisene høye.

 

Uansett om man leier eller eier så er det like mange som må bo.

[Hanske]

I Norge er det svært vanlig å eie hus, noe som gjør at prisene blir litt høyere, ettersom etterspørselen er høyere.

Føler meg ikke bombesikker på at det er det som gjør prisene høye.

 

Uansett om man leier eller eier så er det like mange som må bo.

 

Det kan du godt si, men i land hvor leiemarkedet er det største, er det mye vanligere at selskaper kjøper tomter, bygger store komplekser og leier ut alle leilighetene. Det skjer ikke i Norge. I forhold til mange andre land, er det langt flere eneboliger, samt boliger som bygges utelukkende for salg. Det gjør at prisene økes, ettersom man ikke kan tjene på leiligheten "evig", men mottar en engangssum.

[Isbilen]

Tilbud og etterspørsel. Spekulasjon driver prisene opp. Dessuten har det etter hvert blitt vanlig at en husholdning består av to yrkesaktive, og markedet har tilpasset seg denne økte kjøpekraften.

[hean]

Det kan du godt si, men i land hvor leiemarkedet er det største, er det mye vanligere at selskaper kjøper tomter, bygger store komplekser og leier ut alle leilighetene. Det skjer ikke i Norge. I forhold til mange andre land, er det langt flere eneboliger, samt boliger som bygges utelukkende for salg. Det gjør at prisene økes, ettersom man ikke kan tjene på leiligheten "evig", men mottar en engangssum.

Kan hende men er ikke så sikker på det du sier er rett.

 

Mangel på boliger vil enten øke priser eller leiepriser.

 

Hadde folk generelt ikke vært så interessert i å eie selv ville leieprisene vært meget høye slik at det hadde blitt mye mer aktuelt for selskaper å kjøpe boliger for utleie.

 

 

Tilbud og etterspørsel. Spekulasjon driver prisene opp. Dessuten har det etter hvert blitt vanlig at en husholdning består av to yrkesaktive, og markedet har tilpasset seg denne økte kjøpekraften.

Høye leiepriser vil igjen sørge for at flere ser fordelen med å kjøpe fremfor å leie.

 

Tilbud og etterspørsel på boligmarkedet og leiemarkedet vil påvirke hverandre og det vil uansett ikke være i balanse uten at prisene går opp så lenge det er underskudd på boliger.

[festen]

 

Hadde folk generelt ikke vært så interessert i å eie selv ville leieprisene vært meget høye slik at det hadde blitt mye mer aktuelt for selskaper å kjøpe boliger for utleie.

 

 

Jeg tror du glemmer at det er mye utenlandsk arbeidskraft i Norge (polakker, litauere osv) som ikke ville vært her uten boomen.

[hean]

 

Hadde folk generelt ikke vært så interessert i å eie selv ville leieprisene vært meget høye slik at det hadde blitt mye mer aktuelt for selskaper å kjøpe boliger for utleie.

 

 

Jeg tror du glemmer at det er mye utenlandsk arbeidskraft i Norge (polakker, litauere osv) som ikke ville vært her uten boomen.

Fint om du utdyper litt sammenhenger her, skjønner ikke helt hva du legger i boomen.

[festen]

 

Hadde folk generelt ikke vært så interessert i å eie selv ville leieprisene vært meget høye slik at det hadde blitt mye mer aktuelt for selskaper å kjøpe boliger for utleie.

 

 

Jeg tror du glemmer at det er mye utenlandsk arbeidskraft i Norge (polakker, litauere osv) som ikke ville vært her uten boomen.

Fint om du utdyper litt sammenhenger her, skjønner ikke helt hva du legger i boomen.

 

Jeg tenker du tror at en mindre interesse for å eie bolig på grunn av et mulig fall i prisene vil øke leieprisene. Det kan godt være riktig, men det er også mulig at en nedgang i antallet arbeidsinnvandrere hvis det blir mindre trykk i økonomien vil ha motsatt effekt. Slik at leieprisene synker. Boligmassen vil være den samme og jeg tviler på at mange boliger vil bli stående tomme.

[hean]

Jeg tenker du tror at en mindre interesse for å eie bolig på grunn av et mulig fall i prisene vil øke leieprisene. Det kan godt være riktig, men det er også mulig at en nedgang i antallet arbeidsinnvandrere hvis det blir mindre trykk i økonomien vil ha motsatt effekt. Slik at leieprisene synker. Boligmassen vil være den samme og jeg tviler på at mange boliger vil bli stående tomme.

Jeg tenker du tror arbeidsinnvandring har en større påvirkning på boligprisene enn det har i virkeligheten.

 

Fra 1990 til 2009 har vi mottatt 109200 personer som arbeidsinnvandrere, som vil si 5460 personer per år i snitt.

 

Ser du på tallene av hva som trengs av nye boliger blir det bare småtteri.

 

I tillegg er det langt i fra de allerede få arbeidsinnvandrerne som tar opp en norsk bolig alene.

 

http://www.ssb.no/innvandring/

 

Oslo trenger alene 7000 nye boliger i året de neste 10 årene og det er kun for å holde tritt, ikke for å ta igjen noe. I fjor ble det bygd 1500 boliger i Oslo og i år blir det ca 4500 nye boliger. Det vil si at boligunderskuddet i Oslo økes med 8000 boliger bare på de 2 siste årene.

 

http://www.varingen.no/Nyheter/tabid/392/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=56348

Endret 11. desember 2011 av Nasciboy

[festen]

Jeg tenker du tror at en mindre interesse for å eie bolig på grunn av et mulig fall i prisene vil øke leieprisene. Det kan godt være riktig, men det er også mulig at en nedgang i antallet arbeidsinnvandrere hvis det blir mindre trykk i økonomien vil ha motsatt effekt. Slik at leieprisene synker. Boligmassen vil være den samme og jeg tviler på at mange boliger vil bli stående tomme.

Jeg tenker du tror arbeidsinnvandring har en større påvirkning på boligprisene enn det har i virkeligheten.

 

Fra 1990 til 2009 har vi mottatt 109200 personer som arbeidsinnvandrere, som vil si 5460 personer per år i snitt.

 

Ser du på tallene av hva som trengs av nye boliger blir det bare småtteri.

 

I tillegg er det langt i fra de allerede få arbeidsinnvandrerne som tar opp en norsk bolig alene.

 

http://www.ssb.no/innvandring/

 

Oslo trenger alene 7000 nye boliger i året de neste 10 årene og det er kun for å holde tritt, ikke for å ta igjen noe. I fjor ble det bygd 1500 boliger i Oslo og i år blir det ca 4500 nye boliger. Det vil si at boligunderskuddet i Oslo økes med 8000 boliger bare på de 2 siste årene.

 

http://www.varingen.no/Nyheter/tabid/392/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=56348

Her er en graf som viser boblene de siste årene. Nasdaq i 2000. Amerikanske boliger i 2005, råvarer i 2008 og igjen 2011. Boblen i råvarer har vært det som har holdt markedet i Norge oppe. Den trues nå av svakheten i Kina, samtidig som det støttes av pengetrykking i vestlige land. Hvor mange ville dratt hjem om det ikke ble en jobb å få i Norge? Mange. Det er ihvertfall et stort usikkerhetsmoment.

http://finance.yahoo.com/echarts?s=DE+Interactive#chart11:symbol=de;range=my;compare=^ixic+tol+^dji;indicator=volume;charttype=line;crosshair=on;ohlcvalues=0;logscale=off;source=undefined

[Euklid]

Boligprisene i Norge tror jeg ikke er så veldig mye dyrere enn tilsvarende standard i andre land opphøyd til lønn. I Tyskland for eksempel er det svært vanlig å leie hus, fordi det er tryggere og mange har rett og slett ikke råd til å ta opp store lån for å kjøpe hus, likt er det i mange andre land i Europa. I tilfelle det skulle bli en boligkrise, er det mange som ikke tørr å satse alle sine penger på eiendom.

Tyskland har langt, langt lavere boligpriser enn Norge – også justert for inntektsforskjellene; i sentrum av Berlin kan du få en brillefin leilighet til en brøkdel av det slikt selges for i norske byer.

 

De norske prisene er primært høye fordi vår politikerstand har fått det for seg at det å bygge er unødvendig – de er jo stort sett veletablerte som har kjøpt bolig – med så god som ikke-eksisterende tilfang av nye tomter (selv i områder med masse plass) er det ikke rart prisene skyter i været. Stavanger er muligens den byen med mest press i boligmarkedet for tiden, her blir rundt 400 boliger ferdigstilt i år.

 

Dersom reguleringen blir lagt på et mer rasjonelt nivå må prisene falle: i dag reflekterer tomtekostnadene en kunstig monopoltilstand skapt av politikk, mens det i et mer naturlig marked ville være marginalverdien av plass som avgjorde prisnivået. I et land der det knapt finnes folk er ikke denne særlig høy. Det er i den sammenhengen interessant å se på endringen i retorikken fra politikere de siste månedene – stadig økende boligpriser har helt siden 1993 vært noe man gledet seg over, nå har det gått over til å benevnes som et stort problem. Kimen til endring?

[Atlanterhavet]

Tyskland har langt, langt lavere boligpriser enn Norge – også justert for inntektsforskjellene; i sentrum av Berlin kan du få en brillefin leilighet til en brøkdel av det slikt selges for i norske byer.

Denne argumenteringa kjøper eg absolutt ikkje. Om ei husvære som til dømes http://www.immowelt.de/immobilien/immodetail.aspx?id=23902698&npv=52 (613000 EUR eller 4,9 million kr brutto (i Tyskland er det kjøpar som dekkjer meglarkostnader, ikkje seljar - og meklarkostnadene er HØGE) for 112 kvm er "en brødel av hva slikt selges til i Norge" kan då diskuterast? Det vert ein temmeleg stor brø etter mitt syn. Ein skal heller ikkje gløyma at "vanlege" folk i Tyskland - til dømes nett ein røyrleggjar eller ein elektriakar - har mellom 33 og 50 % av løna i Noreg - heller ikkje at vegen er VELDIG KORT til handverkarar som arbeider for under 3000 kr pr månad, noko som sjølvsagt presser byggjeprisar.

 

Ein skal heller ikkje gløyma at BERLIN slett ikkje er byen med dei høgaste bustadprisane i Tyskland, sjølv om han er hovudstad (slik ein lett kan tenkja når ein ser på Oslo-prisar i Noreg). Kva med til dømes http://www.von-poll.de/index.php5?key=immobiliendetail&immo=63099245, ein villa på 220 kvm bruottareal i ein by på kring 16000 ibuarar. Pris 2,36 million EUR eller 18,9 millioner kroner... Eller http://immobilien.faz.net/Immobilien/ImmoDetail.aspx?ID=24602153, eit renovert husvære på 113 kvm bruttoarel i eit hundre år gamalt bygg i ein småby utanfor Hamburg til pris på 726000 EUR/5,81 million? Som sagt - ein temmeleg høg brøkdel når inntektene til "vanlege folk" ligg på 33 - 50 % av i Noreg, og byggjearbeidarer kan skaffast VELDIG billeg...

 

Å LEIGA bustad er derimot rimeleg mange stader i Tyskland, og ut frå innkoma ofte noko rimelegare enn enn kva ein tilsvarande bustad hadde kosta i Noreg. Ikkje "ein brøkdel" meiner no eg då (mindre den brøkdelen er temmelg stor), men noko rimelegare enn i Noreg for ein "typisk familie", SJØLV OM me tek omsyn til lønsskilnader. Skilnadane frå stad til stad er likevel mindre enn i Noreg og grunnane trur eg sjølv er to. I Tyskland har det alltid vore ein rikeleg marknad for leigebustader av typen "gode og solide, men ikkje luksusprega" (dei fleste tyskarar bur i ein, og i det gamle DDR hadde ein no ikkje mykja anna val..), noko som har gjeve REELLE marknadsprisar for "å dyrka eigedom i staden for korn". Altså ei reell og fornuftig kapitalavkasting for dei som spekulerer i eigedom, trygg og god investering, like grei som bank eller trygge aksjar, men ikkje VELDIGE fortenester som på norsk bustadmarknad, kor leigebustader er reinaste MANGELVARE ein del stader. Difor har landet og hatt ein del bustadeigedomselskapar som har satsa på grei avkasting på aksjonærane sine aksjer, men ingen "superkupp" - altså har det vore ein utleigemarknad i nokolunde grei balanse. For det andre meir realistiske tomteprisar i Tyskland, bygde meir på kostnadar for opparbeiding enn kor dei ligg - noko som har gjeve mindre prisskilnader.

 

Ein skal heller ikkje gløyma at Tyskland har tradisjon for LANGE obligasjonslån på ein bustad. Knytt til nett DEN bustaden, fast rente og med avdrag på kanskje 1,5 % av lånet pr år (det tek altså 67 år før lånet er gjort opp). Det gjev ein "noko" anna bustadmarknad enn Noreg. Heller ikkje skal ein sjå bort frå at Tyskland har HATT ei prisopprydding etter "byggjeboom", noko finanskrisa har sytt for - der som i så mange land. Noreg har ikkje sett ein slik rydding siste tjue åra - og den dagen han kjem får ein del i Noreg sjokk (nett slik folk fekk i ein del andre land, men truleg meir, for fallhøgda i Noreg er så stor).

 

 

De norske prisene er primært høye fordi vår politikerstand har fått det for seg at det å bygge er unødvendig – de er jo stort sett veletablerte som har kjøpt bolig – med så god som ikke-eksisterende tilfang av nye tomter (selv i områder med masse plass) er det ikke rart prisene skyter i været. Stavanger er muligens den byen med mest press i boligmarkedet for tiden, her blir rundt 400 boliger ferdigstilt i år.

At dei PRIMÆRT er høge av denne grunnen veit no slett ikkje om eg eg godtek, men at dette MEDVERKAR TIL høge priar er eg heilt samd i. Det har alltid vore slik at om du aukar tilbodet på ei vare utan å gjera noko for korkje å dempa eller auka etterspurnaden, vil prisen falla i ein rasjonell marknad. Ein skal likevel i høgste grad sjå på andre grunnar og, ein VELDIG vesentleg grunn meiner eg sjølv er at i Noreg er det klåre stimuli mot at det løner seg å ha ein utleigebustad i tillegg bustaden ein bur i (om ein kan greia det økonomisk). Om ein til dømes innførte ting som å fjerna frådrag for alle renter på bustad nr 2 og i staden gje ein straffeskatt på slikt lån med pant i ein eigedom nr to teke opp i privat namn, skattleggja BRUTTO leigeinntekter (gjerne med personen sin marginale skatteprosent), gje gunstige skattevilkår for (og tomter til OPNE selskap som dreiv utleige innan visse rammer og ein del slikt kunne ein like godt løysa problem høge bustadkostnader.

 

Altså: Det er fleire vegar til mål her - av di det er ikkje EIN faktor ein kan seia er tilnærma altavgjerande for norske bustadprisar. DET vert å sjå verda altfor enkelt.