Finans og Økonomistyring (BI) 2011 - Arbeidskrav 3 og opp

[Simennzz]

Hvor fikk du 0,3 SI fra? Fordi FK er 0,3 % av SI ?

 

Men wow takk skal du ha! alt ble mye klarere!

 

Kunne du ha hjulpet meg med skjulte reserver? Oppgave 22 fra eksamensettet 16.12.11? :-D

 

Bare en skrivefeil der! Har retta det. det skal jo være 0,6SI siden DG er 40%, så må VK være 60%!

 

Skal finne opp oppgaven nå

[Hassli]

Bare en skrivefeil der! Har retta det. det skal jo være 0,6SI siden DG er 40%, så må VK være 60%!

 

Skal finne opp oppgaven nå

 

Okaaii du ;-) Du gjør hverdagen min så mye lettere ;-)

[TigerWho]

Kan noen legge ut oppgaveteksten til arbeidskrav 8?

[Simennzz]

Okaaii du ;-) Du gjør hverdagen min så mye lettere ;-)

 

Yes! Så på den nå nettopp.

For å gjøre den enklest mulig, så kan du tenke at det er en økning på 300.000 her, siden det går fra 2 400 000 (IB) til 2 700 000 (UB).

Som betyr at driftsresultatet må økes med 300.000.

 

Du kan også stille det opp slik

 

IB 2 400 000

Driftsresultat 23 850 000

Korrekt driftsresultat

UB 2 700 000

 

Da tenker du at korrekt driftsresultat er jo den ukjente du skal ha her.

Her kan du tenke at du må finne ut hva som skal stå ved korrekt driftsresultat for at det skal bli 2 700 000.

Da ser man jo at det må være en økning med 300 000 for at det skal ende opp med å bli 2 700 000.

 

IB 2 400 000

Driftsresultat 23 850 000

Korrekt driftsresultat 24 150 000

UB 2 700 000

 

Du kan også gjøre det formelvis om det er enklere.

 

UB = IB + Driftsresultat - Korrekt

Korrekt = UB - IB + Driftsresultat

Korrekt = 2 700 000 - 2 400 000 + 23 850 000

 

Dette er tre måter du kan gjøre alle slike oppgaver på, så her har du noen forskjellige

[Hassli]

Kan noen legge ut oppgaveteksten til arbeidskrav 8?

 

Legger dem ut imorgen hvis ingen gjør det.. Pcen nekter å gå inn på itslearning akkurat nå..

[Hassli]

 

 

Yes! Så på den nå nettopp.

For å gjøre den enklest mulig, så kan du tenke at det er en økning på 300.000 her, siden det går fra 2 400 000 (IB) til 2 700 000 (UB).

Som betyr at driftsresultatet må økes med 300.000.

 

Du kan også stille det opp slik

 

IB 2 400 000

Driftsresultat 23 850 000

Korrekt driftsresultat

UB 2 700 000

 

Da tenker du at korrekt driftsresultat er jo den ukjente du skal ha her.

Her kan du tenke at du må finne ut hva som skal stå ved korrekt driftsresultat for at det skal bli 2 700 000.

Da ser man jo at det må være en økning med 300 000 for at det skal ende opp med å bli 2 700 000.

 

IB 2 400 000

Driftsresultat 23 850 000

Korrekt driftsresultat 24 150 000

UB 2 700 000

 

Du kan også gjøre det formelvis om det er enklere.

 

UB = IB + Driftsresultat - Korrekt

Korrekt = UB - IB + Driftsresultat

Korrekt = 2 700 000 - 2 400 000 + 23 850 000

 

Dette er tre måter du kan gjøre alle slike oppgaver på, så her har du noen forskjellige

 

Takk skal du ha :-) skal se på det imorgen.. For trøtt til å studere nå.. Men tusen hjertelig takk for hjelpen :-) Men går du også første året på BI? Overrasket over hvor flink du er i faget.. Spesielt til å lære bort..

[Simennzz]

Takk skal du ha :-) skal se på det imorgen.. For trøtt til å studere nå.. Men tusen hjertelig takk for hjelpen :-) Men går du også første året på BI? Overrasket over hvor flink du er i faget.. Spesielt til å lære bort..

 

Bare hyggelig, bare å spørre mer, lærer av det selv og!

Jeg går første året på BI Kristiansand ja, har hatt mye matte og fysikk og slik, så tror det er derfor det kommer ganske naturlig til meg, men alt handler jo bare om å øve

[Hassli]

Kan noen legge ut oppgaveteksten til arbeidskrav 8?

 

BØK 3411 INNLEVERINGSOPPGAVE 8 FASIT HØSTEN 2012

 

1.Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Vøyen AS. Alle beløp er i kr 1 000.

 

Resultatregnskap for året

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

58.000

 

Driftsresultat

22.000

 

Renteinntekter

150

 

Rentekostnader

1.800

 

Resultat før skattekostnad

20.350

 

Skattekostnad

5.698

 

Årsresultat

14.652

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.152

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

32.848

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager 6.000 4.000

Kundefordringer 8.000 12.000

Leverandørgjeld 14.000 10.000

Varekostnad 30.000

Avskrivninger 10.000

 

Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for Vøyen AS i 20x1? Oppgi svaret i % (kun tallet) med inntil to desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

 

Svar: 57,2

Løsning: EKR = 20 350 * 100 / 35.576 = 57,2%

 

2. Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Vøyen AS. Alle beløp er i kr 1 000.

 

Resultatregnskap for året

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

58.000

 

Driftsresultat

22.000

 

Renteinntekter

150

 

Rentekostnader

1.800

 

Resultat før skattekostnad

20.350

 

Skattekostnad

5.698

 

Årsresultat

14.652

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.152

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

32.848

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager 6.000 4.000

Kundefordringer 8.000 12.000

Leverandørgjeld 14.000 10.000

Varekostnad 30.000

Avskrivninger 10.000

 

Beregn likviditetsgrad 2 per 31.12.20x1. Oppgi svaret (kun tallet) med inntil to desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.

 

Svar: 0,85

Løsning: Likviditetsgrad 2 per 31.12.20x1 = (34.000 – 6.000) / 32.848 = 0,85

 

3. Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Vøyen AS. Alle beløp er i kr 1 000.

 

Resultatregnskap for året

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

58.000

 

Driftsresultat

22.000

 

Renteinntekter

150

 

Rentekostnader

1.800

 

Resultat før skattekostnad

20.350

 

Skattekostnad

5.698

 

Årsresultat

14.652

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.152

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

32.848

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager 6.000 4.000

Kundefordringer 8.000 12.000

Leverandørgjeld 14.000 10.000

Varekostnad 30.000

Avskrivninger 10.000

 

Hva var varekjøpet inkl. mva i 20x1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele tusen kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Svar: 40.000

Løsning:

Varekjøp inkl. mva = (30.000 + 6.000 – 4.000) * 1,25 = 40.000

 

 

 

4. Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften Vøyen AS. Alle beløp er i kr 1 000.

 

Resultatregnskap for året

20x1

 

Driftsinntekter

80.000

 

Driftskostnader

58.000

 

Driftsresultat

22.000

 

Renteinntekter

150

 

Rentekostnader

1.800

 

Resultat før skattekostnad

20.350

 

Skattekostnad

5.698

 

Årsresultat

14.652

 

 

 

 

Balanse per 31.12.

20x1

20x0

Anleggsmidler

76.000

65.000

Omløpsmidler

34.000

25.000

Sum eiendeler

110.000

90.000

 

 

 

Egenkapital

41.152

30.000

Langsiktig gjeld

36.000

34.000

Kortsiktig gjeld

32.848

26.000

Sum egenkapital og gjeld

110.000

90.000

 

 

 

 

Tilleggsopplysninger:

Varelager 6.000 4.000

Kundefordringer 8.000 12.000

Leverandørgjeld 14.000 10.000

Varekostnad 30.000

Avskrivninger 10.000

 

Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20x1? Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).

 

Svar: 60

Løsning:

Gjennomsnittlig lagringstid = 5 000 * 360 / 30 000 = 60 dager

 

 

 

5. Du får følgende opplysninger om en bedrift: Totalkapitalens omløpshastighet er 4. Resultatgraden er 2,5%. Gjennomsnittlig gjeldsrente er 4%. Total gjeld utgjør 15 mill.kr. Egenkapitalen utgjør 30 mill.kr. Hva er egenkapitalens rentabilitet? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

 

Svar: 13

Løsning: EKR = TKR + (TKR – GGR) * G/EK EKR = 10 + (10 – 4) * 15 / 30

EKR = 10 + 3 = 13

 

6. Nivået på skjulte reserver per 31.12. utgjorde for årene 20x1, 20x2 og 20x3 henholdsvis

kr 140.000, kr 120.000 og kr 130.000. I bedriftens årsrapporter for de samme årene var driftsresultatet bokført med kr 1 600 000, kr 1 260 000 og kr 1 420 000. Hva var virkelig driftsresultat i 20x2? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk tusenskiller.

 

Svar: 1.240.000

Løsning: Virkelig driftsresultat = 1.260.000 – 20.000 = 1.240.000

 

 

7. En bedrift har i en periode solgt 10.000 enheter av sitt produkt til en pris av kr 1.000.

Bedriften har proporsjonale variable kostnader som utgjør kr 600 per enhet. Faste

kostnader utgjør kr 2.800.000 per periode. Markedsundersøkelser tyder på at ved et

prisnedslag på 10 % vil bedriftens overskudd forbedres med kr 500.000. Hva er

priselastisiteten ved dette prisnedslaget? Oppgi svaret uten desimaler med positivt eller

negativt fortegn.

Svar: -5

Løsning:

Priselastisiteten er lik prosentvis endring i etterspurt mengde dividert med prosentvis

endring i pris. Priselastisiteten vil normalt være negativ.

Det er oppgitt at overskuddet antas å øke med kr 500.000. Vi har ingen opplysninger om

endring i faste kostnader. Da må også totalt dekningsbidrag øke med kr 500.000. Totalt

dekningsbidrag er før prisnedslaget kr (1 000 – 600) * 10.000 = kr 4.000.000. Vi har ingen

opplysninger om endringer i variable enhetskostnader. Nytt DB per enhet blir 900 – 600

= 300. Nytt totalt dekningsbidrag blir kr 4.500.000. Antall solgte enheter må da være

4.500.000/ 300 = 15.000. Det innebærer en økning i antall solgte enheter = 5.000. Det

betyr en prosentvis .økning i mengden på 5.000 * 100 / 10.000 = 50%.

 

Priselastisiteten = 50 / -10 = - 5

 

 

8. En bedrift produserer bare ett produkt og har følgende selvkostkalkyle for produktet.

Salgspris 82 000

Direkte material 40 000

Direkte lønn 20 000

Indirekte variable kostnader 4 000

Indirekte faste kostnader 8 000

Selvkost 72 000

Fortjeneste 10 000

 

Kalkylen er basert på en total produksjon (= salg) på 1 000 enheter per periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige innenfor produksjonskapasiteten på 1 200 enheter.

Foregående periode gikk bedriften med et underskudd på kr 800.000. Hvor mange enheter

ble solgt foregående periode?

Svar: 400

Løsning: FK = 8 000*1000 = 8 000 000. Hvis underskuddet har vært 800.000, må totalt DB

ha vært 8.000.000 – 800.000 = 7.200.000

Antall solgte enheter = 7.200.000 / (82 000 – 64 000) = 400

 

 

9. En elektrokjede tilbyr deg ”gratis” kreditt i tre måneder. Elektrokjedens tilbud om kreditt går ut på at du kun må betale et gebyr på kr 300 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder. Anta at du kjøper en vare for kr 5 300, betaler gebyret på kr 300, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 5 300 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten i % per år for denne kreditten? Oppgi svaret (kun tallet) i nærmeste hele prosent.

 

Svar: 26

Løsning:

Anta at q er renten per 3 måneder. Da har vi : (5.300 – 300) = 5.300 / (1 + q)

q = 0,06Effektiv rente per år = 1,06⁴ – 1 = 0,2625 dvs 26,25% som avrundes til 26%.

.

 

 

10. Du har vunnet kr 10.000.000 i Lotto og ønsker å investere pengene på mest lønnsomme måte. Du har kommet til at nedenstående prosjekter kan være aktuelle. Prosjektene er delbare. Hva blir samlet nåverdi for den gunstigste kombinasjonen av prosjekter? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

 

Prosjekt

Investeringsutgift

Nåverdi

A

4.000.000

4.000.000

B

1.000.000

3.000.000

C

3.000.000

7.500.000

D

4.000 000

6.000.000

E

2.500 000

4.500.000

F

6.000.000

8.000.000

G

1.600.000

2.000.000

 

Svar: 20.250.000

Løsning: Prosjektene rangeres etter nåverdiindeks (= Nåverdi/Investeringsutgift). Det gir følgende rangering:

 

 

Prosjekt

Nåverdiindeks

B

3

C

2,5

E

1,8

D

1,5

F

1,33

G

1,25

A

1

Prosjektene B, C og E krever en investeringsutgift på til sammen kr 6.500.000. Hele prosjekt D i tillegg vil sprenge investeringsrammen som er på totalt kr 10.000.000. Derimot er det mulig å gjennomføre en del av prosjekt D. Det er mulig å investere kr 3.500.000 i prosjektet uten å sprenge den totale investeringsrammen. De valgte prosjekter blir derved B, C og E i sin helhet pluss kr 3,5 mill av D. Delprosjektet av D gir en nåverdi på kr 6.000.000 * 3,5/4 = 5.250.000. Den valgte kombinasjonen av prosjekter gir en samlet nåverdi på kr 20.250.000.

 

Bare hyggelig, bare å spørre mer, lærer av det selv og!

Jeg går første året på BI Kristiansand ja, har hatt mye matte og fysikk og slik, så tror det er derfor det kommer ganske naturlig til meg, men alt handler jo bare om å øve

 

Skal gjøre det absolutt.. er en oppgave jeg sliter som handler om maskiner og kontantstrømmer! Skal se om jeg finner den senere ikveld.. :-D

Har hatt mye matte selv, men ikke fysikk! Klarer meg fint med noen oppgaver, men enkelte får meg til å svime..

Endret 10. desember 2012 av Hassli

[Hassli]

Bare hyggelig, bare å spørre mer, lærer av det selv og!

Jeg går første året på BI Kristiansand ja, har hatt mye matte og fysikk og slik, så tror det er derfor det kommer ganske naturlig til meg, men alt handler jo bare om å øve

 

Ok.. Sliter med denne oppgaven. Det er oppgave 10 fra 03.06.2011. Tror du at du kan hjelpe meg med den? Skjønner virkelig ikke en dritt av den... Også må du forklare meg hvordan man lager et enhetsdiagram.. tror det er det eneste jeg mangler før jeg kan "alt".. Har spurt så mange man har ikke fått noe ordentlig forklaring! :-/ Takk for hjelpen Siemennzz :-)

[Simennzz]

Ok.. Sliter med denne oppgaven. Det er oppgave 10 fra 03.06.2011. Tror du at du kan hjelpe meg med den? Skjønner virkelig ikke en dritt av den... Også må du forklare meg hvordan man lager et enhetsdiagram.. tror det er det eneste jeg mangler før jeg kan "alt".. Har spurt så mange man har ikke fått noe ordentlig forklaring! :-/ Takk for hjelpen Siemennzz :-)

 

Yes! Her må du regne noe som heter annuitetsfaktor. (Da finner du ut nåverdien av 1 krone med renter i så og så lang periode) Det skal du gjøre i hver lignendes oppgave som handler om økonomisk levetid.

 

Det første du må gjøre er å sette opp kontantstrøm for de fire forskjellige måtene. Den første kontantstrømmen blir viss du selger maskinen etter 1 år. Du får oppgitt at maskinen koster 800 000 kr, så i år null, så blir jo kontanstrømmen -800 000. Så får du oppgitt at maskinen gjør at du tjener 400 000 første året. I tillegg, så er maskinen utrangeringsverdi 560 000. Så da tjener du 400 000 + 560 000 = 960 000 det første året, viss du selger den etter 1 år. Så da blir kontantstrømmen slik:

 

.......0..............1..............2...............3..............4.............

...-800 000 ...960 000

 

(Gikk ikke ann å ha mellomrom)

 

Så må du gjøre det samme for om du selger maskinen etter 2 år, 3 år og 4 år.

3 året kjøper du maskinen for -800 000, så tjener du 400 000 første året (men her selger du den ikke 1 året!); 2 året tjener du 320 000, pluss at maskinens utrangeringsverdi er 390 000, så da tjener du 320 000 + 390 000 = 710 000. Når du har gjort det for alle årene, så regner du nåverdien for alle årene. Da skal du ha fått dette:

 

https://docs.google....R3NjTlFHZnVPS3c

 

Da kommer annuitetsfaktoren inn. Formelen for den, er oppgitt i eksamensoppgaven alltid, så den trenger du ikke huske. Den står under 1-4 i oppgaven.

Da må du regne den ut for hvert år. N = antall år, i = avkastningsrenta.

Kan være tricky på den (sinnsykt dårlige) kalkulatoren vi har, så er fint å øve seg på den først.

Du tar først og regner det oppe, skriver det opp, så regner du det nede, så deler du de på hverandre. Da skal du til slutt ende opp med de tallene jeg har i excel skjemaet.

De tallene, skal du gange med nåverdien, for å finne overskuddsannuitet. Da ser vi at overskuddsannuiteten er størst ved 3 år, så da er det svaret.

 

Grunnen til at det blir svaret her, er fordi at oppgaven sier dette kan skje i all fremtid. Da må vi bruke annuitetsfaktoren, for den gjør at vi kan regne det i det uendelige. Du kan også få spørsmål, der du skal forutse at maskinen ikke kan gjenskaffes. Da regner du bare nåverdi på vanlig måte (som vi gjorde først), og da blir svaret den høyeste nåverdien.

Endret 10. desember 2012 av Simennzz

[Simennzz]

Ok.. Sliter med denne oppgaven. Det er oppgave 10 fra 03.06.2011. Tror du at du kan hjelpe meg med den? Skjønner virkelig ikke en dritt av den... Også må du forklare meg hvordan man lager et enhetsdiagram.. tror det er det eneste jeg mangler før jeg kan "alt".. Har spurt så mange man har ikke fått noe ordentlig forklaring! :-/ Takk for hjelpen Siemennzz :-)

 

Tar utgangspunkt i oppgave 15 i den nyeste eksamenen (01.06.2012)

Regner med at du vet at vinningsoptimal mengde er der GI = GK. Vi må altså sette opp et tabell for å finne disse verdiene, og så lage et enhetsdiagram der de krysses.

 

Det du har mest bruk for når du lager et enhetsdiagram, er Total salgspris, salgspris per enhet, mengde, og variabel kost.

I oppgavene vi får første året, er GK ganske grei. Vi får oppgitt at de variable kostnadene er 1000 hele tiden. Da er jo GK (grensekostnaden) 1000 (Grensekostnaden, er hva det koster å lage en mer av et produkt).

 

Når du setter opp tabellen, så må du alltid ha plass til et tall mellom mengde, og salgspris. Grunnen til dette, er at du skal oppgi GI og GK imellom hvert intervall. For å finne GI, så må du ta endring i total salgsinntekt og dele det på endring i mengde. Er vanskelig å forklare dette, så jeg har laget et spreadsheet der du kan trykke på cellene og se hva jeg har delt på hva.

 

https://docs.google....bW9QQUJKSTUzWVE

 

Viss vi for eksempel ser på intervallet mellom 1000-2000. Her ser vi at forskjellen i salgsinntekt er 6 000 000 - 4 000 000 = 2 000 000. Vi ser også at mengdeendringen er 2000 - 1000 = 1000. Så da må GI her være : 2 000 000 / 1 000 = 2 000. Så gjør vi det for alle i mellom.

Da har vi alle verdiene vi trenger. og kan sette opp enhetsdiagrammet (merk enhet)

 

For Y aksen har du pris, for X aksen har du mengde.

GK i dette tilfellet blir jo en vannrett linje på 1 000. Men det er viktig å huske, som i tabellen, at GK er i intervallet mellom f.eks 0 - 1000. Så når du setter opp diagrammet, så skal GK starte imellom 0-1000 (viss du har 2 ruter mellom 0 og 1000, så skal GK starte på den første ruten).

Det samme gjelder GI.

Salgspris er enkel å sette opp, og den setter du opp normalt.

Da skal du til slutt ha noe som ser slik ut:

 

 

Da ser vi at GI og GK krysses på 2000 enheter (Dette leser du nedover til mengde).

Du kan også lese salgspris om du vil (man har jo oppgitt dette, så du trenger ikke), ved å gå opp og treffe salgspris, så gå til Y aksen, og da ser vi at SI er 3 000 per enhet.

 

Da kan vi regne overskuddet.

Vi kan selge 2000 enheter til 3 000, 2000 * 3000 = 6 000 000.

Variable kosten er = 1000 * 2000 = 2 000 000.

DB = 6 000 000 - 2 000 000 = 4 000 000.

FK = 2 800 000.

 

OV = DB - FK = 4 000 000 - 2 800 000 = 1 800 000

[Hassli]

....

 

HErlighet!! TAKK!!!!!!!!! Har sittet å prøvd å finne vinningsoptimal mengde på google i evigheter.. lett i boken og til og med søkt på engelsk uten hell..!! Setter virkelig pris på at du tar deg tid til å tegne og forklare skikkelig.. Utrolig snilt av deg..! Vinningsoptimum forklarte du kjempe godt så nå skal jeg øve på ett par oppgaver til og da regner jeg med at det sitter i boks! Den andre oppgaven med maskin og avskrivninger har jeg ikke fått til helt, ikke det at jeg ikke forstod det du skrev men jeg er helt skada når det kommer til å bruke den kalkulatoren.. Skal sitte med den oppgaven helt til jeg skjønner den.. igjen.. setter virkelig pris på det du gjør!! U the man

Endret 10. desember 2012 av Hassli

[Simennzz]

HErlighet!! TAKK!!!!!!!!! Har sittet å prøvd å finne vinningsoptimal mengde på google i evigheter.. lett i boken og til og med søkt på engelsk uten hell..!! Setter virkelig pris på at du tar deg tid til å tegne og forklare skikkelig.. Utrolig snilt av deg..! Vinningsoptimum forklarte du kjempe godt så nå skal jeg øve på ett par oppgaver til og da regner jeg med at det sitter i boks! Den andre oppgaven med maskin og avskrivninger har jeg ikke fått til helt, ikke det at jeg ikke forstod det du skrev men jeg er helt skada når det kommer til å bruke den kalkulatoren.. Skal sitte med den oppgaven helt til jeg skjønner den.. igjen.. setter virkelig pris på det du gjør!! U the man

 

Bare hyggelig! Enhetsdiagram står dårlig forklart i boken, men viss du slår opp i stikkordsregisteret under grensekostnad/grenseinntekt, så ser du hvor det står Men bare hyggelig!

[Hassli]

Bare hyggelig! Enhetsdiagram står dårlig forklart i boken, men viss du slår opp i stikkordsregisteret under grensekostnad/grenseinntekt, så ser du hvor det står Men bare hyggelig!

 

Ja jeg sjekket nå takk!

 

Jeg bare lurte på om du kunne hjelpe meg med en siste oppgave?

 

Det er oppgave 25 fra 01.06.2012 ?

 

Sliter litt med den.. hadde satt stor pris på om du kunne hjelpe meg med dem :-D

[Simennzz]

Ja jeg sjekket nå takk!

 

Jeg bare lurte på om du kunne hjelpe meg med en siste oppgave?

 

Det er oppgave 25 fra 01.06.2012 ?

 

Sliter litt med den.. hadde satt stor pris på om du kunne hjelpe meg med dem :-D

 

Det kan jeg! Først kan vi tenke oss, om det er en formel som kan gi oss svaret som vi skal finne, som er UB.

Vi vet at vi regner gjennomsnitt ved å ta IB og UB og dele på 2.

Så da kan si at:

 

Gjennomsnittlig leverandørgjeld = (IB + UB)/2.

 

Vi har her to ukjente. Vi vet ikke hva gjennomsnittlig leverandørgjeld er, og vi vet ikke hva UB her. Vi må derfor se om vi har en formel for gjennomsnittlig leverandørgjeld. På side 407 i finans og økonomistyring boken finner vi en formel som kan hjelpe oss.

 

Gjennomsnittlig kredittid leverandører = (Gjennomsnittlig leverandørgjeld / Varekjøp inkludert mva) * 360

 

Vi vet hva gjennomsnittlig kredittid er for noe, siden vi har oppgitt at den er 80 dager i oppgaven. Vi kan derfor snu på formelen, slik vi får gjennomsnittlig leverandørgjeld for seg selv (Du kan tenke at det er x i oppgaven).

 

Vi ganger med varekjøp inkl. mva på begge sider, og deler på 360 på begge sider. Da ender vi opp med:

 

Gjennomsnittlig leverandørgjeld = (Gjennomsnittlig kredittid leverandører * Varekjøp inkludert mva) / 360.

 

Da kan vi bare putte inn tall for å få et svar. Et lite lureri her, er at varekostnaden i oppgaven er oppgitt til å være 46 600. Men varelageret, er 24 000 i IB, og 26 000 i UB. Det betyr at varekjøpet er 46 600 + 2 000 (varelageret øker med 2 000, du kan sette opp IB UB noe skjer imellom viss du vil se det på ark)

Formelen spør om varekjøp ink. mva, så vi kan legge på det, 48 600 * 1,25 = 60 750.

Så putter vi inn i formelen.

 

Gjen. Lev. Gjeld = (80 * 60 750) / 360 = 13 500.

 

Så kan vi gå tilbake til den gamle formelen, som vi "fant" på. (Denne formelen er ikke oppgitt i boken, men vi vet hvordan vi finner gjennomsnittet, som når du regner TKR, så tar du gjennomsnittlig totalkapital for eksempel)

 

Gjennomsnittlig leverandørgjeld = (IB + UB) / 2.

 

Vi snur om på formelen, ganger med 2 på begge sider, og flytter over IB slik det blir minus.

 

UB = Gjennomsnlittlig leverandørgjeld * 2 - IB

 

UB = (13 500 * 2) - 12 000 = 15 000

 

Som nevnt, veldig vanskelig oppgave

[Businessa]

Hei! Hva er de tre komponentene i kapitalkostnaden? Noen som vet? finner kun to..

[Andie93]

Noen som har et bra tips på hvordan jeg kan lære meg hele pensum på 3 timer?

 

Takker for svar

[bruker25092012]

Hei

Kan noen forklare meg oppgave 9 03.06.2011 kontantstrlmbudsjett.

Skjønner ikke hvordan man får KS-effekten av endring arb. kapital.

 

Takk for svar

[bruker25092012]

Yes! Her må du regne noe som heter annuitetsfaktor. (Da finner du ut nåverdien av 1 krone med renter i så og så lang periode) Det skal du gjøre i hver lignendes oppgave som handler om økonomisk levetid.

 

Det første du må gjøre er å sette opp kontantstrøm for de fire forskjellige måtene. Den første kontantstrømmen blir viss du selger maskinen etter 1 år. Du får oppgitt at maskinen koster 800 000 kr, så i år null, så blir jo kontanstrømmen -800 000. Så får du oppgitt at maskinen gjør at du tjener 400 000 første året. I tillegg, så er maskinen utrangeringsverdi 560 000. Så da tjener du 400 000 + 560 000 = 960 000 det første året, viss du selger den etter 1 år. Så da blir kontantstrømmen slik:

 

.......0..............1..............2...............3..............4.............

...-800 000 ...960 000

 

(Gikk ikke ann å ha mellomrom)

 

Så må du gjøre det samme for om du selger maskinen etter 2 år, 3 år og 4 år.

3 året kjøper du maskinen for -800 000, så tjener du 400 000 første året (men her selger du den ikke 1 året!); 2 året tjener du 320 000, pluss at maskinens utrangeringsverdi er 390 000, så da tjener du 320 000 + 390 000 = 710 000. Når du har gjort det for alle årene, så regner du nåverdien for alle årene. Da skal du ha fått dette:

 

https://docs.google....R3NjTlFHZnVPS3c

 

Da kommer annuitetsfaktoren inn. Formelen for den, er oppgitt i eksamensoppgaven alltid, så den trenger du ikke huske. Den står under 1-4 i oppgaven.

Da må du regne den ut for hvert år. N = antall år, i = avkastningsrenta.

Kan være tricky på den (sinnsykt dårlige) kalkulatoren vi har, så er fint å øve seg på den først.

Du tar først og regner det oppe, skriver det opp, så regner du det nede, så deler du de på hverandre. Da skal du til slutt ende opp med de tallene jeg har i excel skjemaet.

De tallene, skal du gange med nåverdien, for å finne overskuddsannuitet. Da ser vi at overskuddsannuiteten er størst ved 3 år, så da er det svaret.

 

Grunnen til at det blir svaret her, er fordi at oppgaven sier dette kan skje i all fremtid. Da må vi bruke annuitetsfaktoren, for den gjør at vi kan regne det i det uendelige. Du kan også få spørsmål, der du skal forutse at maskinen ikke kan gjenskaffes. Da regner du bare nåverdi på vanlig måte (som vi gjorde først), og da blir svaret den høyeste nåverdien.

 

veldig bra forklaring! forstod det bedre nå takk

[lisehh]

Noen her som har startet på arbeidskrav 1, i finans og økonomistyring II ? Håper det blir liv i denne tråden igjen