Når skal vi tillate ytringsfrihet og fjerne rasismeparagrafen?

[Simon Aldra]

§ 135a.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

 

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.

 

§ 227.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes.

 

Uten å gå på noe annet enn ordlyden, ser en at § 135a går på offentlige uttalelser mens § 227 favner alle mulige trusler.

 

Trussel etter § 227 må også være kvalifisert i den grad at den må true med et strafbart Foretagende og må være skikket til at fremkalde alvorlig Frygt.

 

§ 135a er derimot ikke like streng når det gjelder ytringens kvalifiserte innhold. Kravene er å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt.

 

Så rene trusler er med, men også mildere former for ytringer omfattes. I Rt. 1997 s. 1821 gis denne tolkningen;

 

Begrepene "truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt" er ikke særlig presise og går noe over i hverandre. I rettspraksis er det lite å finne til nærmere belysning av innholdet i de enkelte uttrykk. Det dreier seg imidlertid om sterke karakteristikker - og i rettspraksis er det lagt til grunn at det er de grove forhold som rammes. I forbindelse med tilføyelsen av 2. punktum i § 135a første ledd i 1981, ble det i Ot.prp.nr.29 (1980-81) vist til dette i forbindelse med drøftelsen av ytringsfriheten og uttalt at det bare er "ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet".

Interessant. Hovedproblemet med 135a for min del ligger i formuleringen "forhåne noen". Dette kan potensielt dekke en del utsagn som i mine øyne ikke burde være straffbare.

 

[Antatra]

Det tar ikke så lang tid for å få endret eller gjennomført ny lov. Om viljen er der, kan det gjøres på under en uke. Så lenge gamle lover står, mener jeg de er et uttrykk for at de fremdeles er et uttrykk for dagens holdninger.

Hverken politikere eller velgerkveget, ser på en sak som ytringsfrihet som så viktig at det vil ha noen innvirkning på et valg. Her er det altså fritt spillerom for maktkåte politikere og mennesker som ønsker å kontrollere ekstremister.

 

Ekstremister kan gi flertallet fordeler flertallet ikke er klar over. Frp ble startet av en ekstremist, Anders Lange. 25% av befolkningen sverger i dag til valgflesket til Frp. Fortell meg at ekstremister ikke kan gi flertallet fordeler?

 

I tillegg, så er det slik at ekstremister har fordel av å støtte andre ekstremister, for å skape presedens og videre rammer for egen frihet. Det er kun av den grunn jeg ser meg tjent med en høy grad av ytringsfrihet og beskyttelse mot staten. Hadde jeg kunnet smi samfunnet som jeg ville, hadde jeg forbudt religiøse ytringer, og tillatt alt jeg selv måtte funnet på å si.

 

Helt enig i at ekstremister kan gi flertallet fordeler. Dette går også begge veier, idet Frp begrunner en del av sin innvandringspolitikk ved å peke på ekstremister som de mener er farlige for Norge.

 

Systemet vi har i dag fungerer jo også best når alle sider av saken blir fremmet og hørt. Slik at verken den ene eller andre siden av den politiske linjen kan kjøre sitt eget løp. Ytringsfriheten er nettopp derfor en forutsetning for et demokrati.

 

Til tross for dette, synes jeg ikke de innskrenkninger i ytringsfriheten som § 135a oppstiller er noen fare for demokratiet. Jeg ser på den som hensiktsmessig i å verne minoriteter.

 

En annen ting er at fokuset står på rasisme, og den kalles "rasismeparagrafen" når den i realiteten dekker en vid gruppe minoriteter;

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn, eller

c) homofile legning, leveform eller orientering.

 

Dette er det tydeligvis ingen som har problemer med?