Juni - blade-bunny

[gard.]

Nå kommer et album jeg vet har blitt postet i en annen stafett, men god musikk kan aldri nevnes nok.

 

1999

Sigur Rós - Ágætis byrjun

 

 

Sigur Rós er vel noe av det vakreste du finner i musikken. Hvertfall på et vis. Fokus på eteriske, rolige og intense stemninger, vanvittige oppbygninger og strålende arrangementer. Den forsiktige og behagelige stemmen til frontmann Jonsi skiller Sigur Rós ut ifra andre post-rock band hvor stemningsoppbyggingen ligger i instrumentene alene. På albumet finner man også veldig varierte komposisjoner, og ikke bare "rett frem" post-rock, som velding mange andre band praktiserer. Er ikke så mye mer å si, så ber dere sjekke ut eksemplene under, om man allerede ikke er frelst.

 

http://www.youtube.com/watch?v=MQS-96txXLA

 

[Glutar]

Veldig bra album, vakrere musikk en dette finner man nok ikke nei. Håper jeg får muligheten til å se de live en gang, må være en stor opplevelse.

[gard.]

Mhm. Har selv veldig lyst å se de selv, får håpe de "finner hverandre" igjen og drar ut på turne!

 

2000

Radiohead - Kid A ..neida.. Pain of Salvation - The Perfect Element I (Godspeed You! Black Emperor - Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven)

 

 

Y2K har kommet, og med et milleniumsskifte får nok mange band prestasjonsangst, som igjen resulterer i en bråte fantastiske utgivelser (nevner kjapt; Modest Mouse, At the Drive-In, Immolation, Ulver, Deltron 3030, PJ Harvey, Porcupine Tree, The Gathering, Electric Wizard, Boards of Canada). Selv måtte jeg velge albumet som sto meg nærest. Kid A! Tatt. (For øvrig muligens mitt favorittalbum noensinne.) Da ble det svenske Pain of Salvation med gjennombruddsalbumet The Perfect Element I. Godspeed You! Black Emperors Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven er nok bedre, men The Perfect Element I har jeg et spesielt forhold til.

Velvel, The Perfect Element I er prog. metal, så forventer ikke allverdens verdsetting her inne. Prog. metal er en sjanger jeg har grodd ut av for lenge siden, men The Perfect Element I er et album jeg alltid på et vis kommer tilbake til. Jeg skal ikke påstå at albumet ikke inneholder irriterende vokaliner og oversmurte tekniske riff ala Dream Theater, men musikken på The Perfect Element I gir en mer personlig og sjelfylt lytteopplevelse enn sjangerkameratene gjør. Styrken til bandet ligger nok hovedsaklig i låtskrivingen til frontmann Daniel Gildenlow, men med dyktige musikere på laget, kan man ikke si annet enn at musikalske prestasjoner også imponerer. Enten det er snakk om kraftfulle vokalpartier, bakoversveis-gitarsoloer, heftig duellering mellom bass og piano eller prestasjonsfylt, presis tromming, finner man det på The Perfect Element I. Albumet inneholder så klart også noe mer radiovennlige låter, som ødelegger helheten, noe som er litt dumt siden albumet er et konseptalbum. Men styrken ligger så absolutt i enkeltlåtene også! Avslutnings- og tittelsporet sprenger nok rammene for hvor bra progressiv metal egentlig kan bli, og er (gjerne med "introlåta" Falling) nok til å gi albumet såpass mye skryt. Hele albumet bør egentlig sjekkes ut, men andre halvdel er nok noen hakk sterkere enn første del (med unntak av spor nr. 2 "In the Flesh" (ikke Pink Floyd..)). Håper jeg kommer meg hvit ut av dette!

 

http://www.youtube.com/watch?v=fARgx6GHWp4

 

 

 

 

 

Endret 21. juni 2011 av blade-bunny

["""]

Sigur Rós er et band som burde passe meg perfekt, men har aldri skjønt greia av en eller annen grunn. Pain of Salvation synes jeg er rimelig på trynet.

[gard.]

Kjapp post for de siste dagene.

 

2001

Yann Tiersen - Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain

 

 

Livlig, vakker og fabelaktig filmmusikk.

 

http://www.youtube.com/watch?v=GWrxs2RDNRU

 

2002

Wilco - Yancee Hotel Foxtrot

 

 

Jaggu var ikke The Mantle tatt. Da kommer herlig alternativ rock fra statene; Wilco.

 

http://www.youtube.com/watch?v=yMjdrXJmZ2w

 

2003

Nujabes - Metaphorical Music

 

 

Ble anbefalt denne på forumet et sted. Hip hop som overraskende fort ble verdsatt av meg.

 

Endret 24. juni 2011 av blade-bunny

[gard.]

2004

Arcade Fire - Funeral

 

 

2000-tallets indie-plate. Ei steikende god og fengende plate som inneholder godspor fra ende til annen. Dette er arenarock av mye høyere grad enn hva mr. Jon Bon Jovi presterer. Musikalsk sett inneholder Funeral det meste, med vanvittige varierte besetninger, instrumentutvalg, stemninger og låter generelt. Åttemansbandet, "ledet an" av (hovedsaklig) Win Butlers stemme og gitar (++) fanger mange følelser og stemninger med sitt noe vage, men veldig utfyllende lydbilde. Her er det ikke fokus på å vise seg frem på sitt instrument, og heller ikke mestre det i så stor grad, men det å kunne spille tett som pokker sammen, skape enkle riff og låter rundt de og å ha det gøy virker det som. Synes synd på de som ikke liker denne.

 

 

 

2005

Sufjan Stevens - Illinois

 

 

Om Funeral er årtusenets indie-plate (av generaliserte definisjoner), er nok Illinois en fin nr. 2. Men her er vi igjen i en helt annen gate enn Arcade Fire. Galskapskollektivet er byttet ut med smukke, lille Sufjan Stevens. Instrumentgalleriet er fremdeles stort og variert, men fokuset på albumets helhet og "seriøsiteten" i sangene er helt annerledes. I løpet av drøyt 1 time og 15 minutter og over 22 spor, serverer Sufjan Stevens (m. fl.) et stort spekter av låter i alle mulige sjangerhjørner, alle relatert til delstaten Illinois, selv om det så bare er en seks sekunder lang "whoo-hoo". Det er ikke å stikke under stol at det er noen såkalte fillers her, men de drukner alltid i helheten, og en gjennomlytting av hele albumet blir aldri kjedelig, spesielt med noen virkelig, virkelig store indie-fanfarer og -ballader. Litt synd er det kanskje at Sufjan Stevens "bare" har laget to av femti album om Amerikas forente stater, men det gjør nok kanskje Illinois enda mer spesielt og egenartet. Her burde det finnes noe for enhver smak, selv om indie-sjangeren gjerne krever sin lytter.

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=azGIf74ICmw

 

2006

Yndi Halda - Enjoy Eternal Bliss

 

 

Så var det tilbake til post-rock sjangeren. Enjoy Eternal Bliss er i mine øyne (hittil) det eneste virkelig gode post-rock albumet på senere halvdel av tiåret. Fire lange låter, i kjent post-rock stil à la GY!BE og Explosions in the Sky, men med et eget preg igjen, som gjør plata bedre enn annen standarisert post-rock. Her finner du ikke de lange "field-opptakene" og lyder i det uendelige, eller bare gitarer oppå gitarer med enkle noter. Men til stede er så klart de overhvelmende klimaksene og oppbygingene, samt pene og stemningsfulle gitarpartier. Ikke helt sikker på hva som gjør dette bedre enn band som Mogwai, Explosions in the Sky, God Is an Astronaut osv., men det kan være at albumet helhetlig gir en et veldig seriøst og dystert inntrykk av noe vanvittig vakkert. For fans av sjangeren er det ikke tvil, hørhør!

 

 

Endret 29. juni 2011 av blade-bunny

["""]

Yndi Halda er suverent!

[gard.]

Jess!

 

Juni har vel sett sine lyseste dager nå, og jeg vet jeg ikke vil være tilgjengelig i morgen, så her kommer den siste albuminnspurten i stafetten for juni måned! Takk til alle mine flerfoldige tilhengere, håper dere har fått mer ut av tråden enn jeg har selv! Håper også det er mulig å titte innom for tips og anbefalinger selv om juli tar over. Og forresten, hvem tar juli?

 

2007

The National - Boxer

 

 

De stilfulle indie/alternativ-prinsene fra New York. To brødrepar + baryton-terrorist^[1] Matt Berninger utgjør kvintetten som vet hvordan de skaper god musikk, år etter år. Med de tre siste albumene (Alligator (2007), nevnte og High Violet (2010) har The National funnet seg så komfortabel og fornøyd med sin stil, at de ikke forandrer mye, men heller perfeksjonerer og viderefører den fra album til album. Likevel er nok "mellomstemann" Boxer det beste eksempelet på hva The National er. I vokalen og trommene kan man trekke sterke linjer til Joy Division, og gitararbeidet minner gjerne om både Television og Nick Drake, hvor fokuset ligger i detaljer, riffene, men også det fyldige bildet to akkompagnement-gitarer kan gi. Lydbildet til The National er helt spesielt, noen vil vel også kalle det monotont, men jeg sier meg imot. I sangene finner man allverdens forskjellige oppbygginger, oppsett og lydbilder, men det The National er mestere på, er å skjule så godt hva de gjør i produksjonen, uten at det ikke kommer til utrykk for lytterne selv. Det gjelder å plukke de fine detaljene som ligger i alt fra gitarer til trommer, bass, blåsere,ikke minst backing-vokalene, rytmene og arrangementene.

Ble jaggu mye skriverier her, så prøver å la musikken tale litt for seg også. "Hitlåta" Fake Empire må høres, og min tidligere favoritt, Slow Show.

 

 

 

2008

Bon Iver - For Emma, Forever Ago

 

 

Fra storby-indie til hytte-i-skauen-indie. Justin Vernons Bon Ivers debutplate, er et prakteksempel på hva en spesiell stemme pluss en enkel gitar kan få til. Selv om det er innspilt i ei hytte i Wisconsin. For Emma, Forever Ago er enkelt og greit ei fin plate med ballader om damer, kjærlighet og sånt, sen gjort i en særs spesiell og personlig stil. En liten mix av Neutral Milk Hotel og Jeff Buckley. Det kan diskuteres om denne hører hjemme i 2007 eller ei, men den fortjente en plass i stafetten, så Fleet Foxes' debutplate får vike for Justin Vernon dette året. For øvrig er nyplata Bon Iver, Bon Iver også helt fantastisk!

 

 

 

2009

Isis - Wavering Radiant

 

 

Tråden -og tiåret avsluttes med en plate kanskje ikke verdig, men en plate som også avslutter Isis' flotte karriere. Wavering Radiant er nok ikke like mektig og rå som de tidligere platene Oceanic og Panopticon, men gjør absolutt ingen skam på navnet Isis. Isis er sludge-metal (i dette tilfellet; post-rock bare at det er metall..) og kjennetegnes ved tunge, noe seige riff, med både agressiv og "vanlig" vokal, flotte atmosfærer og klimaksoppbyggende stemninger. Wavering Radiant er nok mindre sludge, og mer post-rock enn forgjengerne, men det hindrer ikke massive riff og vokaler å titte frem. Synd det ikke ble mer å høre fra Isis, men bakkatalogen er definitivt anbefalt å sjekke ut!

 

 

 

Takk for meg!

Endret 29. juni 2011 av blade-bunny

[Kakebakelate]

Isis er herlig, skal sette meg ned i dag å høre gjennom resten av de årene jeg ikke har fått med meg ennå.

["""]

Isis er fett, til tross for at bandets siste skive også er bandets svakeste. Men kul skive uansett!

[internaut]

Har ikke postet tidligere i denne tråden men må si at jeg digger konseptet, her var det mye bra og nytt - særlig fra 70-tallet som jeg har lite greie på. Nujabes er litt av et funn!

 

Jeg ble litt skuffa av Wavering Radiant selv på samme måte som jeg ble litt skuffa av Tool's 10,000 Days (disse to albumene ble sammenlignet mye da de kom ut). Synd at det ble slutt på Isis, men er glad jeg fikk sett dem live en gang i det minste.

 

Kan kapre Juli-tråden om ingen andre melder sin interesse.

Endret 30. juni 2011 av freeman87

[Vowels]

Gjør det

 

Takk for en flott innsats blade, masse bra du har valgt!

[gard.]

Artig å se flere som liker Isis. Misunner deg for å ha sett dem, freeman.

 

Link til freeman87s tråd for juli btw.