Kondesatoren som datt av

[Bitbuster]

Det var en gang en liten gutt som akkurat hadde kjøpt seg et nytt skjermkort. Gutten var ivrig etter å teste det nye kortet. Da han skulle ta ut det gamle kortet satt det rettelig godt fast. Han halte og dro og lirket og jukket. Til slutt slapp kortet taket, men tror du jommen ikke mainnskiten reiv med seg en kondensator fra ye ol' migthy hovedkort.

 

Gutten ble da så bitter og innesluttet at det var like før han la sine to meter i fosterstilling og ropte på mamma. Men da kom gutten på loddebolten han hadde i kjelleren. Loddebolten var på 40w, noe han syns var i meste laget, for gutten kunne huske hvilken effekt den hadde på printkortet i pappas Nad-forsterker.

 

Men så fikk gutten en idé. Hva om han brukte loddebolten til å varme opp polene på den bittelille kondensatoren og satte den pent på plass på hovedkortet? Dette ville kanskje gå ettersom stedet den løsnet fra hadde beholdt loddetinnet, men gutten var usikker på om kondensatoren ville tåle den voldsomme oppvarmingen?

 

Til dette spørmålet trengte han hjelp fra alle de vise konene og gubbene på hw.no. Litt ustødig tuslet han bort til den andre pc'en, tørket tårene og blåste litt på knokene som hadde "kommet borti" veggen etter uhellet. Så bar det ut på verdensveven etter svar...

[Zabre777]

Flott story dette her ! Fikk meg en god latter

 

Når det gjelder effekten på den loddebolten, så er ikke jeg den rette å spørre. Jeg mener jeg leste en tråd hvor noen sa at 40W var litt i overkant. 15-20W skulle visst være passe. Ta det jeg sier med en klype salt og kanskje en neve pepper.

 

Det dukker nok opp noen elektriske folk som kan gi deg bedre svar.

 

Henning

[Muffinman]

Anbefaler at du ikke prøver med 40w bolt. Skaff deg en på maks 25w, og gjerne mindre. Liten spiss er en selvfølge.

 

Du bør også lodde ut restene av bena til kondensatoren fra hovekortet. Her må du i alle tilfelle være ekstremt forsiktig og ikke varme lenger enn høyst nødvendig.

 

Aller helst burde du ta med deg den gamle kondisen til et elektronikkverksted og få kjøpt en ny med full lengde på beina. Jo kortere beina er, jo mer varme kommer opp til selve kondisen...kanskje er den skadet også, hvis du har REVET den løs. Litt tamt å fyre opp etter en tilsynelatende vellykket loddejobb, og så viser det seg at komponenten er defekt og tar med seg hele hovedkortet...

 

Lykke til da poden!

[UAM]

Kondensatoren i seg selv skal jo ikke oppvarmes, det reele problemet ligger i koblingspunkt og tinn. Du bør benytte deg av en temp regulert loddebolt, hvor tempen bør ligge mellom 300-330. Uregulerte loddebolter duger kun til rørleggere. Både punktet på kortet og beina på kondisen bør varmes, så skal litt ferskt tinn smeltes på selve punktene ikke på bolten.

[Bitbuster]

Du bør også lodde ut restene av bena til kondensatoren fra hovekortet. Her må du i alle tilfelle være ekstremt forsiktig og ikke varme lenger enn høyst nødvendig.  

 

Lykke til da poden!  

 

Takk for svar!

 

Saken er kondensatoren virker hel og uskadet. Bena fulgte med i sin helhet. Det er søte små fotspor i loddetinnet på HK.

 

mvh

den 20 år gamle poden :smile:

[Muffinman]

Saken er kondensatoren virker hel og uskadet. Bena fulgte med i sin helhet. Det er søte små fotspor i loddetinnet...

 

Da bør det gå greit. Bør vel føye til at det både er dumt å varme for lite også...da vil du få en såkalt kaldlodding som verken gir skikkelig kontakt eller hold. Du ser når det er varmt nok på tinnet, det flyter plutselig utover. Da fjerner du loddebolten og holder kondensatoren på plass til du ser at tinnet blir "matt". Da kan du slippe.

[ols]

dette er sikkert en elektrolyttkondensator, og da er det avgjørende at den monteres samme vei som den stod. ellers vil den rett og slett ikke virke. slike kondensatorer er alltid merket, slik at man kan se hvilket ben som er pluss, respektive minus.

forøvrig behøver du ikke tilføre nytt loddetinn. hvis du får satt den inn i de gamle hullene så den akkurat passer, kan du bare kline på en liten smule harpiks, og varme opp med en loddebolt (eller annen metalspiss) akkurat til tinnet blir blankt og flytende. mengden av harpiks skal være helt minimal: nesten forsvinnnende liten. fordelen er at du ikke får blandet forskjellige typer tinn, og at hele loddeopperasjonen blir betydelig forenklet. harpiksen kan komme fra skogen eller fra en fiolinist, det spiller ingen rolle. (jeg har oftest i slike tilfeller strødd på litt av sistnevnte type)

[Gunderz]

Tror ikke det skal være noe problem å bruke en loddebolt på 40W, det betyr nå bara at en bruker kortere tid på å varme opp loddepunktet og tilføre loddetinn.

Loddebolten skal uansett aldri ligge lenge og varme opp loddepunktet, er som regel snakk om 3-5 sekunder.

 

For min egen del så har jeg en 60W loddebolt, men denne er med temperaturregulering.

[ols]

Du behøver ikke mer enn et halvt sekund til en reparasjonsloding som denne. Loddeboltens spiss skal være så varm at tinnet øyeblikkelig smelter. Da har den gjort sitt og skal fjernes med en gang. Varmen får da ikke tid til å forplante seg til nærliggende komponenter osv. Det vanskelige med en lodding er når du skal tilføre nytt tinn. Derfor er det bedre å bare ha på litt harpiks, som sagt. Det er ikke farlig om du bruker en litt kraftig (varm) loddebolt. Det er mer viktig med håndlag og at spissen på loddebolten ikke er så grov at den kommer bort i andre komponenter og printbaner. Spissen skal også være ren. Kanskje det aller viktigste er å brukie øynene og se at tinnet smelter helt og får en blank overflate. Er du helt uerfaren med lodding. kan det være en god ide og lodde ut og inn noen komponenter på et kassert print, for å få en følelse av hvordan det virker i praksis.

[Bitbuster]

Takker igjen for mange gode svar.

 

Hodet på 40 wattern er nok i groveste laget (som en skrutrekker), så jeg tenker jeg går til innkjøp av en ny på clasern.

 

Noe som er litt trikky er at det er 1,5 mm mellom loddepunktene og samme avstand til nabokondisen. Jeg er smånervøs for at jeg kortslutter hele stasen når tinnet smelter. Det er en plastfot under kondensatoren som gjør beina såpass korte at det ikke er noe luft under der jeg kanputte noe som skiller pluss og minus. Hadde det vært vann i stedet for flytende tinn, ville kohesjonskrefter ha dratt vesken mot motsatte punkt (i spalten mellom HK og plastfoten). Hvordan er egenskapene til flytende tinn? Min erfaring er at det "drar seg" oppover loddebolten... Om jeg fjerner plastfoten blir kondensatoren mindre stødig, men kanskje det vil være best?

 

Jeg har lest litt om harpiks og andre flussmidler, og jeg skjønner vel hva det er godt for, men akkurat hvordan jeg bruker det er jeg usikker på. Er det like enkelt som det høres ut? Kline det på loddepunktet og så varme opp harpiks og tinn? Vasking med sprit etterpå er også viktig såvidt jeg forsto.

 

Det å trene litt først er nok et godt poeng. Jeg har jo fortsatt min fars Nad-forsterker

[venomzorg]

et ord: prøv =)

[Predecessor]

Som en nødløsning til den "kraftige" loddebolten din kan du prøve med en 2 mm tykk kobberledning som du surrer rundt selve bolten. Slip til spissen og fortinn spissen, slik at den har tinn på seg. For at du til enhver tid skal ha en ren spiss, så anbefaler jeg deg en svamp, klut eller lignende som du drar spissen igjennom for hvert loddepunkt du ufører.

 

Ellers innbiller jeg meg at man kan bruke en vanlig lysdimmer a-la de som sitter montert på lampettledninger.

 

Håper vi får fortsettelsen på historien.

[artoffiction]

Takker igjen for mange gode svar.

 

Jeg har lest litt om harpiks og andre flussmidler, og jeg skjønner vel hva det er godt for, men akkurat hvordan jeg bruker det er jeg usikker på. Er det like enkelt som det høres ut? Kline det på loddepunktet og så varme opp harpiks og tinn? Vasking med sprit etterpå er også viktig såvidt jeg forsto.

 

Det å trene litt først er nok et godt poeng. Jeg har jo fortsatt min fars Nad-forsterker

 

Bare ta litt loddefettflussmiddel på bena til kondensatoren og stikk den på plass i "fotavtrykkene" , og varm opp hurtig som nevnt tidligere.

 

Burde være over på 2 sec.

 

Lykke til. Husk å la oss vite hvordan det gikk.

[janern]

bra greier det de skriver her. fikk først ikke med meg at hullene til kond.beina fortsatt var der, men i så fall er det nok riktig med flussmiddel på beina, og stappe den på plass, og så varme fort opp. -Som nevnt av mange andre.

 

-JM

[Bitbuster]

Etter å ha snakket lenge og vel med de vise gubbene og konene på hw.no, bar det rett til clasern for å kjøpe ny bolt, en 15w billibilli sak. Dette fordi de ikke hadde en brukbar spiss til 40w bolten. Loddefett hadde de derimot, men det inneholdt tilstrekkelig helsefarlig materiale til å ta livet av den nordlige hemisfære, og var så inderlig etsende, at det gadd ikke gutten kline på sitt kostelige hovedkort.

 

Vel hjemme koblet han til loddebolten og la hovedkortet på pulten sin. Kondensatoren fikk fjernet plastfoten sin og ble møysommelig teipet på plass med føttene i de omtalte sporene.

 

Litt småskjelven tok gutten bolten fatt og varmet den ene foten forsiktig. Så den andre. "Suksess!" tenkte gutten. Men gutten tok grundig feil, for kondensatoren den satt ikke for fem flate, og fulgte pent med teipen da denne ble forsøkt løsnet. Jaja, prøv-igjen-tjænesten hadde gutten vært med på før, så han mistet ikke motet.

 

Dette inntraff først etter tredje misslykkede forsøk, og gutten var igjen skremmende nære å innta fosterets posisjon.

 

Med fornuften tilsudlet av vrede, brøt gutten alle kunstens regler og lagde seg en feit tinnperle, balanserte denne etter beste evne på bolten, og smørte den utover den ene foten. Samme med andre.

 

Det var ingen tvil om at kondensatoren satt, for det gjorde den til gangs, men hadde det grove håndverket med det tårevåte synet blitt hovedkortets redning eller dets bane? Spenningen var til å ta og føle på.

 

Brrrrrrrrrrrrrr - BIP!

 

 

Og så levde de lykkelige resten av socket A sine dager...

[Danny]

Etter å ha snakket lenge og vel med de vise gubbene og konene på hw.no, bar det rett til clasern for å kjøpe ny bolt, en 15w billibilli sak. Dette fordi de ikke hadde en brukbar spiss til 40w bolten. Loddefett hadde de derimot, men det inneholdt tilstrekkelig helsefarlig materiale til å ta livet av den nordlige hemisfære, og var så inderlig etsende, at det gadd ikke gutten kline på sitt kostelige hovedkort.

 

Vel hjemme koblet han til loddebolten og la hovedkortet på pulten sin. Kondensatoren fikk fjernet plastfoten sin og ble møysommelig teipet på plass med føttene i de omtalte sporene.

 

Litt småskjelven tok gutten bolten fatt og varmet den ene foten forsiktig. Så den andre. "Suksess!" tenkte gutten. Men gutten tok grundig feil, for kondensatoren den satt ikke for fem flate, og fulgte pent med teipen da denne ble forsøkt løsnet. Jaja, prøv-igjen-tjænesten hadde gutten vært med på før, så han mistet ikke motet.

 

Dette inntraff først etter tredje misslykkede forsøk, og gutten var igjen skremmende nære å innta fosterets posisjon.

 

Med fornuften tilsudlet av vrede, brøt gutten alle kunstens regler og lagde seg en feit tinnperle, balanserte denne etter beste evne på bolten, og smørte den utover den ene foten. Samme med andre.

 

Det var ingen tvil om at kondensatoren satt, for det gjorde den til gangs, men hadde det grove håndverket med det tårevåte synet blitt hovedkortets redning eller dets bane? Spenningen var til å ta og føle på.

 

Brrrrrrrrrrrrrr - BIP!

 

 

Og så levde de lykkelige resten av socket A sine dager...

 

bra det men anbefaler du lærer deg å lodde,starte på byggesett med led for eksempel et juletre med led på