Lei, og sliter med depresjon.

[Nikolai4]

Hei, jeg er en gutt på 15 år, blir 16 om noen dager. Jeg er veldig deppa og rett og slett lei av å leve. Har hatt selvmordstanker opp til flere ganger, men jeg vet at det er feil vei å gå og har prøvd å holdt det vekke så mye som mulig. For noen år siden ble jeg mobba og mista store deler av sjølvtilliten min. Kan si at sjølvtilliten min er nærmere 0 viss den skulle måles på en skala fra 1-10. Men ting ble bedre etter årene og jeg fikk nye venner, og de som mobbet meg gjør det ikke mer. Men den tiden hadde såklart satt spor, men jeg prøvde å late som alt var fint igjenn, selv om mye var fortsatt igjenn. Jeg ble etterhvert veldig sky og sjenert (som jeg er nå) og blitt mindre og mindre sosial. Er nå forelska og det sårer meg så meget i og med at jeg vet att jeg aldri kan få hunn Tenker på hunn HELE tiden, selv om jeg prøver å tenke på andre ting. Det er helt forferdelig, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å la være å tenke på hunn, uten noe hell. Er så mye mere å fortelle, men jeg orker ikke å gå i detaljer. Det som hindrer meg i å ta selvmord er vell for det meste familien og alle som jeg vil såre, selv om det ikke virker sånn. I tilegg er jeg litt redd for å gå i møte med døden...

 

Hva skal jeg gjøre?

[iChristian]

Det eneste du skal gjøre er å gå til helsesøster på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din og få deg en henvisning videre i systemet, slik at du kan få samtaleterapi. Det høres ut som du trenger det og det er det ingenting å skamme seg for.

[dag1234]

Synes det er et godt råd iChristian gir deg.

Hilsen

Dag

[Nikolai4]

Gjorde det for lenge siden, hjalp en liten stund da. Tror ikke jeg klarer det igjenn. Har mistet matlysten, vondt i magen hele tiden osv... Forferdelig

[iChristian]

Problemet med samtaleterapi er at man må gjøre det over lengre tid for at det skal fungere. Samtidig kan man jo evt prøve med litt "lykkepiller".

[dag1234]

Problemet med samtaleterapi er at man må gjøre det over lengre tid for at det skal fungere. Samtidig kan man jo evt prøve med litt "lykkepiller".

 

Der er jeg faktisk ganske uenig med deg. De aller fleste får god hjelp av få timer, under ti timer.

 

TS kan raskt få samtaler med helsesøster eller skolepsykolog. Har han en god fastlege kan det også være tingen. Det er bare å ta kontatk på mandag. Siden han er under 18 skal han heller ikke betale hvis han velger å bruke helsesøster eller offentlig psykolog.

 

Mvh

Dag

[ManheiM]

En mulighet kan være såkalte "lykkepiller" eller antideprissiva. Har gått på det selv en periode, og det hjelper. Slet psykisk selv, og anbefaler deg å prøve for en periode ihvertfall, hvis ikke terapi hjelper. Jeg syntes antideprissivaen hadde veldig god effekt, baksiden er at en kan etterhvert oppleve at man blir "flat", litt likegyldig på en måte på ting rundt seg, men det er mye bedre enn å være deprimert.