Avtaleloven § 2 - hjelp

[krikkert]

Nå sauser du I ALLE FALL sammen snørr og bart.

 

Men hva med sånn Nigeriamail da? Mener du at det skal være bindende for de som mottar den?

 

Utformingen av en standard Nigeriamail er som et tilbud. I hvilken jurisdiksjon er et tilbud bindende for mottakeren?

[artie]

Nå sauser du I ALLE FALL sammen snørr og bart.

 

Men hva med sånn Nigeriamail da? Mener du at det skal være bindende for de som mottar den?

 

Utformingen av en standard Nigeriamail er som et tilbud. I hvilken jurisdiksjon er et tilbud bindende for mottakeren?

 

Men det er jo ingen som forstår språket og da blir det jo bindende om de svarer.

[frevild]

Når det gjelder avtalerettslig binding, er det to hovedpoenger: For det første at man skal holde det man lover, uansett hvordan man lover det. For det annet at man har rett til å disponere over sine eiendeler og verdier på den måten man selv vil. Ønsker man å avhende en bil ved en muntlig avtale, eller ved en avtale per brevdue, har man lov til å gjøre nettopp det.

 

At det ene eller annet medium er mer eller mindre sikkert, har ikke så mye å si. Om en tilbuds-epost er forfalsket, vel, da får man påstå seg ubundet fordi avtalen er ugyldig.

 

artie: Nigeria-eposter er vel forfattet på engelsk. Den som sender ut slike og som får aksept, kan aldri påberope seg at det er inngått bindende avtale siden de VET at de driver med svindel.

[krikkert]

Nå sauser du I ALLE FALL sammen snørr og bart.

 

Men hva med sånn Nigeriamail da? Mener du at det skal være bindende for de som mottar den?

 

Utformingen av en standard Nigeriamail er som et tilbud. I hvilken jurisdiksjon er et tilbud bindende for mottakeren?

 

Men det er jo ingen som forstår språket og da blir det jo bindende om de svarer.

 

1) En avtale ville kommet i stand, ja - men den ene parten lyver bevisst om sin del av avtalen; noe som gjør den ugyldig (se avtaleloven kapittel 3).

 

2) Hvilket språk en avtale inngås på er ikke materielt, spørsmålet er hva man kan si partene er blitt enige om. En person som ikke forstår engelsk kan ikke sies å ha inngått noen avtale tilbudt på engelsk, uansett om han klarte å mumle frem noe som kunne minne om et ja. Det ja-et er ikke uttrykk for en viljeserklæring.

 

Ellers, som frevild sier, så kan man ikke se avtalelovens bestemmelser om hvordan avtaler blir inngått isolert. De må også ses i sammenheng med resten av avtaleloven, læren om bristende forutsetninger, og forbudet mot å inngå avtaler som strider mot lov og ærbarhet. Man må se avtalelovens kapittel 1 i sammenheng med kapittel 3, for eksempel.

[artie]

Jeg lekte Lulus folkens og forsøkte å være morsjom.. Men takk for svarene.De tiltredes for øvrig i det vesentlige.

 

God lørdag <3

[mrkorsnes]

Jeg lekte Lulus folkens og forsøkte å være morsjom.. Men takk for svarene.De tiltredes for øvrig i det vesentlige.

 

God lørdag <3

 

Litt morro må man ha.

 

Imidlertid så mener jeg at en ihvertfall *burde* ha visse formelle

krav til hva som kan sies å være juridisk "bindende" og hva som ikke er det -

også når det gjelder medier og måter å kommunisere på. I visse

kulturer er muntlig "snakk" aldri bindende i praksis. I andre

kulturer kan muntlige avtaler i praksis være mer bindende enn skriftlige -

ihvertfall dersom dette følges opp av restaurantbesøk og andre sosiale ritualer.

Det sies at øst og sør for alpene så er det ingen som stoler på en telefax

eller e-post :-))

 

Derfor:

En som i siste listen sender en aksept via sms, burde ihvertfall forsikre seg

mot at aksepen virkelig kom fram. Gjorde han/hun ikke det, så burde

vedkommende ligge tynnt ann i en eventuell juridisk sak i ettertid.

 

De som farer med dårlige intensjoner kan lett spille på usikre medier/kanaler

i en sak mot noen for å oppnå fordeler. Da jeg i sin tid hadde en kverrulant

til leieboer og som satte seg i hodet at han skulle bo gratis hos meg

og "vinne" enhver diskusjon, så sluttet jeg helt å ta telefon fra han.

All kommunikasjon måtte være sporbar. Tok jeg telefonen eller svarte

på e-post, og en prøvde å svare høflig beholde en positiv tone, så ble

dette systematisk brukt mot meg av han og hans advokat. Her er det en

svakhet i rettsystemet som tillater slike muliheter.

 

Og så har jeg flere ganger mottatt krav fra journaler (for eksempel

blandet Donald Duck) der de påstår at jeg bar bestilt abonnement

fra dem og at jeg må betale dem. Dagens rettsystem gjør meg usikker i slike

situasjoner. Hadde en formkrav til bestillinger så burde en lettere kunne

kaste slike krav rett i søpla uten mye styr.

Endret 5. desember 2010 av lulus

[krikkert]

Jus handler i mindre grad om hva som burde være, enn om hva som er.

 

For øvrig er det den som hevder at en avtale eksisterer som har bevisbyrden for dette. Derfor gjentar jeg: Reglene om avtaleinngåelse kan ikke ses på isolert.