Anmeldelse: Sonic Colours (Wii)

[vikingkylling]

 

 

Sonic Colours (Wii)

 

"Sonic i 3D." De tre små ordene kan få det til å gå frysninger nedover ryggen på de fleste, og ikke av en god grunn. Et Sonic-spill i 3D har svært sjelden, om noensinne. vært verdt coveret spillet ligger i. Om vi tenker tilbake til gode, gamle Sonic The Hedgehog var det 2D og hadde en sinnsyk fartsfølelse. Greit, en del av brettene bestod i å ta det med ro, undersøke, hoppe på bevegelige plattformer og så videre, men en stor del av brettene bestod i å løpe raskt som f*** fra A til B. Sonic i 3D-spill har strengt tatt ikke alltid vært dårlige, men faqrtsfølelsen har uteblitt. Og er ikke det noe av det viktigste?

 

Og nå: Sonic Colours. I 3D. Og for å gjøre det enda verre er det lite som er nytt her i grunnen. Dvs vi har en world-map hvor vi velger verden, og i hver verden velger vi brett. Sonic kan underveis få nye krefter som å drille seg gjennom bakken, fly osv... høres det kjent ut? Det burde det. Sonic Colours er ikke akkurat uinspiert av en viss italiensk rørlegger... Nå er det ikke første gang Sonic har hatt en rekke nye gimmicks som dette. Han har vært var-pinnsvin (Sonic Unleashed), sloss med sverd (Sonic and the Black Knight), vært en av tre spillbare karakterer (Sonic The Hedgehog 2006) og så videre. Og selvsagt, ikke glem "Sonic and the secret of the rings" til Wii. Det er et av seriens lavmål så langt uten tvil. Og nå har vi enda et 3D Sonic til Wii... Men før man forhåndsdømmer Sonic Colours er det viktig å huske på en ting: Sonic The Hedgehog 4. Episode 1 kom for en stund siden og er et 2D Sonic-spill som går tilbake til røttene. Grafikken og fysikken er oppdatert, men selve spillet er veldig likt de gamle. Kort sagt har Sonic endelig gått tilbake til røttene og fokusererr på det han gjør bra i Sonic 4, og det har han ikke glemt i Sonic Colours.

 

I utgangspunktet minner det en del om Super Mario Galaxy, men det er viktig å huske hvor forskjellig Mario og Sonic egentlig er. Mario tar det med ro, planlegger hvordan han skal unngå eller angrip fiender og generelt sett er ganske lat. Sonic... tja, det er ikke alltid lett å holde styr på hvor han er.

 

 

"I'll just call them aliens if that's ok with everyone."

 

Gimmicken for Sonic Colours er Wisps, eller små skapninger som kan gi Sonic diverse krefter. For eksempel kan han forvandles til en laserstråle (som om han ikke var raskt nok i utgangspunktet...) Han vil da fly automatisk i en kort periode og spretter når han treffer noe. Det er veldig kjekt for å komme seg rundt. Noen av kreftene minner litt om kreftene Mario får i SMG, men selve utførelsen er helt forskjellig. Det beste er at det faktisk fungerer helt fint.

 

Brettene er veldig bra laget og tar "sinnsyk" til et nytt nivå. Det er lett å diskutere hva som er best av 2D og 3D, men Sonic Colours gir blaffen i sånt tull og gjør det han vil. Noen ganger er det 2D, andre ganger 3D. Som regel er det begge deler side om side. Litt 3D, litt 2D, litt 3D, litt 2D osv, alt i samme brett. Dette kan selvsagt bli forvirrende, men hva så? Sonic is what Sonic does. Om du ikke liker å løpe rundt raskere enn lyset bør du ikke spille Sonic.

 

Noe av det beste er at de fleste brettene fokuserer på høyt tempo, og mange brett starter med Sonic i toppfart. Bremsing er for pyser. Det er logisk nok en del hindrigner i veien fra tid til annen, men generelt sett trenger man bare løpe rett frem for å komme til mål. Noen unntakt er det jo, men fart er viktig. Det har Sonic endelig skjønt. Men til tross for dette er det også mye å se om man utforsker. Man har for eksempel en del mynter gjemt i hvert brett, og man må lete lenge for å finne alle sammen. Men gjør man det venter en interessant overraskelse.

 

Jeg har ennå ikke nevnt grafikken, og dette er tross alt Wii. Men tenk på Super Mario Galaxy. Til tider ser det veldig fint ut. Tenk så Super Mario Galaxy på sitt beste med Mario løpende raskere enn du klarer å holde styr på i en sprø blanding av 2D og 3D. (seriøst, jeg har løpt fra 3D til 2D til 3D til 2D til 3D igjen uten engang å senke farten.) Jeg har en rimelig bra quad-core PC og PS3, men akkurat Wii'en blir ikke akkurat arbeidsledig med det første, for å si det slik.

 

Men når det er sagt er det enkelte negative sider også. Når man finner en fiende får man automatisk lock-on når man hopper. Hopper man en gang til i luften flyr Sonic rett bort til fienden og angriper. Som regel holder det med ett spark, og siden han spretter opp i luften igjen kan han fint angripe ti, tyve fiender på rad uten å lande. Det gjør kampene litt for enkle, men resten av brettene og bossene gjør opp for dette.

 

Vurdering: 8.5/10

 

Edit: Btw, coveret i starten av anmeldelsen er fra den amerikanske versjonen og heter Sonic Colors. Vi får den engelske versjonen som heter Sonic Colours. Det er ikke en skrivefeil.

Endret 14. november 2010 av vikingkylling

[Kjetil..]

Denne skal vel strengt tatt i kategorien "Brukernes bidrag". Som du finner litt lengre ned på siden. Ellers veldig fin anmeldelse og takk for den

[vikingkylling]

Og vi har vel et eget forum for f.eks Call of Duty, men det er en oversvømmelse av Black Ops tråder i de andre forumene også. Men det er bare å flytte denne om dere vil.

 

Jeg liker Sonic Colours veldig mye og syntes det fortjente en anmeldelse. Det er lenge siden vi har hatt et bra 3D Sonic, eller Sonic generelt. Det er derfor lett å overse Sonic Colours, men da gjør man en tabbe.