Gå til innhold

Er dette en god teori om hvordan universet ble til?


Anbefalte innlegg

Kan vi starte opp igjen denne tråden? : )

Sliter fortsatt med de samme tanken og spørsmålene.

Men det som virker mest sannsynlig for meg :

 

Universet ble til av energi. Energi har alltid oppstått.

 

Jeg håper mange vil komme med sine meninger, for det hjelper virkelig å snakke om det.

Vil si takk til alle som har svart og hjulpet tidligere, og til dere som svarer videre : )

 

Noen ganger så kan det beste være å godta at man ikke vet.

Vitenskapen er basert på sansynligheter og søken etter den mest sansynlige forklaringen, uten fordommer eller predefinerte agendaer.

Før du prøver å finne ut svare på hvordan universet oppstod så kan du heller bruke tiden på å virkelig forstå spørsmålet du stiller, samt hva universet er og hva energi er.

Kanskje spørsmålet du stiller er like feil som å spørre hva er nord for nordpolen?

 

For alt vi vet så kan jo hele antagelsen* som all vitenskap hviler på også være feil.

 

*at vi lever i en konsistent og objektiv virkelighet, hvor vi mennesker har kapasitet til å sanse denne virkeligheten på korrekt måte.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har en teori om at tid er universet i utvidelse.

 

Altså, når big bang smalt, det samme sekunde startet tiden og den slutter når universet blir revet i stykker pga utvidelsen.

noen som har noe å si på det ?

 

Plager meg det at alt er så stort og at vi er ubetydlige plager meg også at jeg ikke vet hva som er utenfor universet, for det må jo finnes noe utenfor?

Endret av myrdan
Lenke til kommentar

unnskyld da!

Det er bare det at jeg har slitt noe jævlig de siste åra, med tanke på at det har vært en gud som har styrt alt!

Jeg prøver å legge fra meg den tanken, og det hadde vært godt å hvertfall hatt en teori om hvordan alt ble til og av hva

 

 

Jeg synes at det er bra du prøver å legge den tanken fra deg. Vi lever tross alt i et moderne samfunn med vitenskap som et grunnlag for kunnskap om...vel, stort sett alt. Det er så mye mer spennende å følge vitenskapen enn religion. Det er så mye mer givende, for vitenskapen gir oss svar på hva som er fakta og hva som ikke er. Og i vår moderne tid har vi nå klart å få svar på nesten alt det som bibelen hadde svar på før - på den tiden de ikke visste hva en bakterie var, at det fantes atomer, at jorda går i bane rundt sola etc.

 

Men når det gjelder spørsmålet om hvordan universet vår begynte så er den gylne teorien "The Big Bang". Først og fremst - det var ikke en eksplosjon. Det var en ekspansjon av romtid. Det er faktisk mulig å se tilbake i tid og se at det universet vi lever i var mindre. Galaksene var nærmere hverandre.

 

Så på et tidspunkt må vel alt ha vært samlet? Vært en minimalt punkt, umulig å se med mikroskop? Vel, forestillingen om singulariteten der ingen vet hva som trigga ekspansjonen og hva som var før den, holder på å dø ut. Hvorfor? Fordi nye teorier har dukket opp.

 

De fleste er kjent med begrepene "generell relativitetsteori" og "kvantemekanikk". Relativitetsteorien forteller oss om universets store bilde - tyngdekraften, rommets krumninger etc. Kvantemekanikk derimot, var bildet av det minste i universet og hvordan det fungerte - atomer, elektroner, kvarker etc. Problemet var at de to ikke var forenlige. Generell relativitet glatt og elegant, mens kvantemekanikken viste et kaos i de minste partiklene. Fortsatt med?

 

Vel, hvordan kunne det finnes et univers hvor det lite og det store ikke var forenlig? Hvordan kunne de fungere sammen? De kunne ikke. Var rett og slett ikke logisk at de kunne.

 

På 60-tallet klarte en italiensk forsker, etter mye feiling, regning og re-regning, å komme frem til en teori: Strengteorien. For å forklare det på en svært enkel måte: strengteorien sier at når en går langt inn i et atom, forbi til og med kvarkene, så kommer en til noe som er så lite, så uendelig lite at dersom du forestiller deg at vårt solsystem er et atom så er et atom på jorda like stort som strengen er i virkeligheten.

 

Teorien går ut på at denne strengen, som looper seg inn mot seg selv, vibrerer. Den har forskjellige former (f.eks en sirkel, bølgete ++), og disse formene og hvordan den vibrerer, utgjør de forskjellige partiklene.

 

Det var dessverre et problem med teorien. Den gikk ikke opp i vår 4-dimensjonelle univers.

 

Så hva nå? Etterhvert så begynte forskerne å skjønne hva som måtte til for at strengteorien skulle få ben å gå på. Mye kalkulering førte frem til at dersom vi la til - ikke 1, ikke 2, ikke 3 - men hele 6 nye dimensjoner i rommet vi lever i. Til sammen 10 dimensjoner! Tingen er at de dimensjonene er altfor små til at mennesker kan oppfatte de, men de er rundt oss.

 

Men problemene stoppet ikke der. Et annet, og enda større problem med strengteorien, var at det fantes fem forskjellige strengteorier. Løsningen ble fysiker Edward Witton (kanskje den klokeste mannen i historien) og hans forening av de fem teoriene. Han la til en ekstra dimensjon, en 11. dimensjon. Plutselig var de fem forskjellige strengteoriene gjort til en teori. Denne foreningen ble til M-teorien.

 

Med de 11 dimensjonene var det tydelig at disse strengene kunne gjøre fantastiske ting; de kunne eksisterere i mellomrommet mellom dimensjonene. Og ikke bare var de strenger, men de var større enn dét. De hadde "overflater". Den ekstra dimensjonen Witten la til, tillot strenger å strekke seg - til en slags membran. En membran kunne være 3-dimensjonell eller mer og den kunne vokse til en enorm størrelse. Kanskje til og med like stor som universet.

 

Muligheten for flere dimensjoner og membraner kan tilsi at universet vil lever i finnes i en membran i en høyere dimensjon i et enda større rom. Dette større rommet kan f.eks sees på som et brød, der hver skive som skjæres er et univers. Dvs at det kan finnes andre "skiver", eller univers, rett ved siden av vår egen. På denne måten beveget forskerne seg vekk fra det velkjente universet til "multiverset".

 

For å forenkle det mest mulig på slutten, så er oppfatningen nå at det kan ha eksistert andre "universer" før vår i det hele tatt ble laget, at det ko-eksisterer flere univers mens jeg skriver dette og at det stadig dukker nye.

 

Men hvordan?

 

Når disse universene kommer bort i hverandre og membranene berøres så utløses det en helt vanvittig enorm mengde energi som gir vei for en ny streng med membran til å ekspandere i en vanvittig fart.

 

Det forskes enda mye på dette, og alt det jeg har skrevet er rene teorier. Ingenting bekreftet ennå. Men det er derfor vi har LHC hos CERN, og forhåpentligvis vil det kunne fremstilles noen bevis for dette ila noen år.

 

Langt svar ja, men det er så spennende. Hvordan kan noen foretrekke religion framfor dette er for meg ubegripelig. Må vel være noe med simplisiteten ved "i begynnelsen skapte gud himmelen og jorden".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Det forskes enda mye på dette, og alt det jeg har skrevet er rene teorier. Ingenting bekreftet ennå. Men det er derfor vi har LHC hos CERN, og forhåpentligvis vil det kunne fremstilles noen bevis for dette ila noen år.

Nei. LHC er langt fra kraftig nok til å kunne gi noen svar på om superstrenger eksisterer eller ikke. Jeg har sett beregninger som viser at for å kunne ha komme ned på det nivået som da trengs måtte man bygd en akselerator som var ca hundre trillioner ganger kraftigere enn dagens LHC. Strenghypotesene kommer derfor å forbli hypoteser i mange hundre år framover og kanske aldri bli testet noengang.

Lenke til kommentar

Håper ikke jeg avbryter det dere var i gang med her nå :)

Men er lenge siden jeg har skrevet noe her inne..

Føler for å fortelle at jeg fortsatt tenker mye på om det finnes noe større enn oss. For jeg har lagd en hypotese, som er som følger: Energien har alltid eksistert, noe skjedde som fikk big bang til å skje. men hva var dette? Er dette i det heletatt en tanke som brukes innen forskning?

Lenke til kommentar

Som tidligere forklart kan vi aldri se forbi eksplosjonen, siden det ikke var noe å se.

 

Så hele feltet er "dødt" intill vi evt finner andre måter å komme oss dit på, men det er ikke mulig på noen måter vi kjenner til i dag.

 

Det er med andre ord per dags dato ikke mulig å få et svar på hva som skjedde før big bang.

Endret av Flimzes
Lenke til kommentar

Hva jeg tror?

 

Det er blitt observert at det i vakum spontanoppstår elektriske felter, en positiv ladning, og en tilsvarende like kraftig negativ ladning, som raskt utsletter hverandre igjen.

 

Slik jeg ser det er det ingen grunn til at vi ikke kan ha vært akkuratt det, bare heldigere...

 

Et stor antall positive og negative ladninger, som plutselig klarer å samle seg uten å moses inn i hverandre igjen, som av en eller annen grunn plutselig baller på seg og eksploderer ut i det som i dag er universet. Noe som betyr at det et eller annet sted må finnes like mye negativ energi, en negativ av universet om du vil. Kanskje i en annen dimensjon.

 

Jeg har dog ikke hørt noen andre tro på det samme, men siden ingen kan få noe fasitsvar syns jeg den funker like bra som noen andre.

Lenke til kommentar

For å konkretisere det så tror jeg at universet, om all materie og antimaterie skulle møttes, så skulel det endt opp i 0, og alt hadde bare vært tomhet. Med enkelte slike små positive og negative ladninger som oppstår og forsvinner.

 

Fordi jeg mener at all energi (og da masse) som eksisterer (ikke i metaforisk eller filosofisk form) har en motsatt motpart der ute. For hvert eneste positron finnes det et elektron osv.

 

Universet er dermed, i min tankegang, rent energimessig sett = 0.

 

Vi er fordi etter en uendelig lang og uendelig kort tid (siden ingenting eksisterte ville ikke tiden gå, altså stod den stille og gikk uendelig fort samtidig). Så oppstod det plutselig nok positive ladninger på et sted at ladningen overgikk kjærnegravitasjonen, og den negative og positive energien ble slynget fra hverandre, hele reaksjonen ballet på seg, og etter nok tid kollapset det, samlet seg i et mikroskopisk punkt, og så ble big bang.

 

Men jeg tror ikke jeg skal spre mine teorier om slikt noe særlig, det blir fort langt mer forvirrende enn forklarende, da tankene som flyr rundt i mitt hode ikke er veldig organiserte, og ofte enormt filosofiske og dype. Så å begynne å forklare en slik tankerekke grundig kan ta uker.

Endret av Flimzes
Lenke til kommentar

Jeg tror at bevistheten vår er til hundre prosent skapt av neuroner/nerveendinger i hjernen og øvre del av ryggmargen.

Når siste neuron sender ut en elektrisk impuls til en annen neuron så er det vår siste tanke.

 

Jeg er personlig overbevist om dette, og skulle sterkt ønske at det ikke er slik, men vitenskapen har ikke funnet noe som tyder på annet.

 

Hvor mine kunnskaper kommer fra er store mengder fritid, et stort utvalg bøker om universet og alt inni, som jeg fikk fra mine foreldre allerede før jeg begynte på skolen (kunne lese og skrive lenge før jeg begynte på skolen). Har jeg et interesse av noe finnes det ikke noe som stopper meg før jeg finner ut av det, og med den instillingen og tilgang til skolebiblioteker og wikipedia/tilsvarende sider + 15 år med tid så finner man ut av mye, og rekker å tenke ut mye.

Lenke til kommentar

Hvordan har du satt deg så godt inn i dette? :)

 

Men du som har så sterke meninger om dette.

Tror du at det er helt slutt etter livet?

At vi mister personligheten, at vi bare blir borte?

 

Jeg har mye spørsmål her nå, men det hjelper å høre fra dere.

Et retorisk spørsmål: Hadde du en personlighet før du ble født da?

 

All fornuft sier oss at vi må ta vare på livet, kroppen vår og sinnet vårt mens vi lever disse få årene vi har fått tildelt av naturen. Personligheten forsvinner når hjernen skades nok. Dette har vi levende eksempler på må du huske!

Det må være hevet over en vær tvil: Når hjernen vår er død er også alt som fantes inne i hjernen (tanker, livssyn, personlighet, legning osv) borte for all tid! Slik er det og det er bare ønsketenkning og overtro som får oss til å mene noe annet...

 

Det er sant :)

Ditt syn på religion?

Hvorfor kom det, og hvorfor er det ennå?

Hvem var så denne gud?

Hvilken gud?

Lenke til kommentar

Det er sant :)

Ditt syn på religion?

Hvorfor kom det, og hvorfor er det ennå?

Hvem var så denne gud?

Verden var en gang stor og skummel, man visste så vidt hvilken vei som var opp, og som forklaring på alt ondt og godt som hendte, så skapte man guder som passet på en, for å passe på seg.

 

Siden det ikke fungerte fant man ut at man skulle prøve å gjøre gudene glade.

 

Religion overlever generasjoner pga foreldre.

Det er vanskelig å si at noe er falskt om dine foreldre trodde med hele sin overbevisning på det.

Man har også mennesker som ikke er så selvsikre, som liker å ha beskyttelsen, at noen andre har ansvar for alt. Jeg ser på det som en ansvarsfraskrivelse, men andre syns det er for krasst.

 

Selv tror jeg ikke på religion av flere grunner. Først og fremst på grunn av hvordan det ble til. Men også fordi det finnes så mange, oddsene for at noen av dem er riktig er så liten at det finnes ikke. Og sist men ikke minst, de består stort sett alltid av mange feilaktigheter, og ting vi har bevist som galt med vitenskap.

 

Grunnen til at kristendommen er utbredt i dag er pga at det var en veldig aggresiv spredning av den, så alle de gamle religionene ble skiftet ut.

 

Jeg velger å se på meg selv som realist, og jeg tror de fleste er enige. Jeg ser på en tekst, og finner faktaen, og så ferdig med det. Jeg stiller også et enkelt "gjør det to ganger" krav. At jesus har gått på vannet holder ikke for meg, få han til å gå på vannet igjen under godt observerbare forhold så skal jeg gladelig tro på det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...