Usikker på høgere utdanning

[ManInBlack]

Jeg er en 19 år gammel gutt som gikk ut med 4.3 i snitt fra vgs inkludert realfagspoeng.

 

I høst begynte jeg å studere byggingeniør, men har siden starten vært usikker på om dette er det riktige for meg.

Jeg strøk på 3 av 4 eksamener i høst ganske enkelt fordi jeg ikke var motivert. Eneste grunnen til at jeg valgte denne utdannelsen var for å se hvordan jeg ville gjør det på universitetsnivå realfagsmessig siden jeg hadde kommet meg gjennom tre år på videregående med disse fagene.

 

I dag går jeg rundt med bilde av at en byggingeniør sitter på ett kontor hele dagene og rekner og tegner. Jeg er en veldig sosial person og funkerer veldig bra i sosiale sammenhenger.

 

Jeg har lyst å jobbe med mennesker, og lurer på lærerutdanning. Det som holder meg tilbake der er lønn, og at læreryrket har relativt lav status blant folk.

 

Det kjekkeste jeg visste da jeg gikk på skolen var ting som hadde med teater å gjøre, jeg var alltid veldig aktiv da vi hadde teaterstykker på grunnskolen, og i 10. klasse lagde jeg en spillefilm på 25 minutter (manus, regi, hovedrolle. Sjanger: Actionkomedie) som skulle bli visst frem for klassen, men endte opp med å bli visst tre ganger foran klassen + klassen under oss. I tillegg ble den vist foran alle foreldrene da vi hadde avsluttningsfest.

 

Da vi var russ var jeg "kongen av revyen" og stjal showet der. Dette er såklart ikke noe jeg skryter på meg, selv om det hørres veldig slik ut nå.

 

Poenget er at jeg har ett visst talent innenfor dette, men tørr ikke satse på det fordi jeg føler det er naivt og er ikke noe en kan leve av.

 

Jeg er veldig filminteressert, har en svær filmsamling og har veldig go peiling på film. Dette er også noe jeg kunne tenke meg å ha ett yrke innenfor.

 

Problemet er at jeg ikke har peiling på hvilken utdanning jeg skal ta for å jobbe innenfor noen av disse tingene og sitte igjen med en anstendig lønn.

 

Håper noen kan hjelpe meg

[ovalle]

Tror ikke det er noen andre enn deg som kan si hva du virkelig bør studere.

Jeg selv studerer psykologi og det er meget spendenes! Hvis du liker å jobbe med mennesker og vil ha en lønn med bra jobb er jo psykolog kanskje et mål? Personlig velger jeg utdannelsen for å hjelpe folk og ikke lønna da

 

Men hva med en bransje innen for teateret? Det må vel være en god standard lønn hvis man jobber der?

[Xphylion]

Jeg er en 19 år gammel gutt som gikk ut med 4.3 i snitt fra vgs inkludert realfagspoeng.

 

I høst begynte jeg å studere byggingeniør, men har siden starten vært usikker på om dette er det riktige for meg.

Jeg strøk på 3 av 4 eksamener i høst ganske enkelt fordi jeg ikke var motivert. Eneste grunnen til at jeg valgte denne utdannelsen var for å se hvordan jeg ville gjør det på universitetsnivå realfagsmessig siden jeg hadde kommet meg gjennom tre år på videregående med disse fagene.

 

I dag går jeg rundt med bilde av at en byggingeniør sitter på ett kontor hele dagene og rekner og tegner. Jeg er en veldig sosial person og funkerer veldig bra i sosiale sammenhenger.

 

Jeg har lyst å jobbe med mennesker, og lurer på lærerutdanning. Det som holder meg tilbake der er lønn, og at læreryrket har relativt lav status blant folk.

 

Det kjekkeste jeg visste da jeg gikk på skolen var ting som hadde med teater å gjøre, jeg var alltid veldig aktiv da vi hadde teaterstykker på grunnskolen, og i 10. klasse lagde jeg en spillefilm på 25 minutter (manus, regi, hovedrolle. Sjanger: Actionkomedie) som skulle bli visst frem for klassen, men endte opp med å bli visst tre ganger foran klassen + klassen under oss. I tillegg ble den vist foran alle foreldrene da vi hadde avsluttningsfest.

 

Da vi var russ var jeg "kongen av revyen" og stjal showet der. Dette er såklart ikke noe jeg skryter på meg, selv om det hørres veldig slik ut nå.

 

Poenget er at jeg har ett visst talent innenfor dette, men tørr ikke satse på det fordi jeg føler det er naivt og er ikke noe en kan leve av.

 

Jeg er veldig filminteressert, har en svær filmsamling og har veldig go peiling på film. Dette er også noe jeg kunne tenke meg å ha ett yrke innenfor.

 

Problemet er at jeg ikke har peiling på hvilken utdanning jeg skal ta for å jobbe innenfor noen av disse tingene og sitte igjen med en anstendig lønn.

 

Håper noen kan hjelpe meg

 

 

Hva med en av disse utdannelsene?

 

http://hil.no/hil/studiehaandbok/studiehaa...nskap-2010-2013

 

http://hil.no/hil/studiehaandbok/studiehaa...ksjon-2010-2013

[ManInBlack]

Takk for svar, vurderer seriøst å søke på noen av disse linjene nå

[The Avatar]

Det er langt ifra alle ingeniører som sitter åleine på eit kontor å jobber. Ein stor del av ingeniørjobben er å jobbe i grupper. Eg vil også nemne at førsteåret er det tyngste, her har du alle dei tunge teoretiske faga som skal ligge til grunn for vidare studier. Det blir mykje meir lettare å finne motivasjonen når du starter på dei faga som byggrelaterte. Det er tross alt bygg du har valgt og da rekner eg med at det er det du ønsker å lære om.

Så klarer du å komme deg gjennom førsteåret så vil du være ferdig med det værste.

 

Sidan du har strøket så mange av eksamenene på førsteåret så har du egentlig ikkje så mange høgskulefag å bygge vidare på. Men av mulig alternativ så ser eg:

 

-Skift til ei anna ingeniør/bachelor linje, du kan då bruke oppigjen ein del av faga du har tatt til no. Året du har gått på byggingeniør vil derfor ikkje være bortkasta.

 

-Fullfør bygginginørutdanninga og gå vidare på ei mastergrad eller eventuellt ta pedagokikk slik at du kan undervise på høgskule eller vidaregåande.

 

-Velge å sjå på dette året som ei nyttig erfaring på eit fagområde som ikkje er noke for deg og deretter velge å starte på nytt med ei heilt ny utdanning.

[mezzanine]

Det er langt ifra alle ingeniører som sitter åleine på eit kontor å jobber. Ein stor del av ingeniørjobben er å jobbe i grupper. Eg vil også nemne at førsteåret er det tyngste, her har du alle dei tunge teoretiske faga som skal ligge til grunn for vidare studier. Det blir mykje meir lettare å finne motivasjonen når du starter på dei faga som byggrelaterte. Det er tross alt bygg du har valgt og da rekner eg med at det er det du ønsker å lære om.

Så klarer du å komme deg gjennom førsteåret så vil du være ferdig med det værste.

 

Sidan du har strøket så mange av eksamenene på førsteåret så har du egentlig ikkje så mange høgskulefag å bygge vidare på. Men av mulig alternativ så ser eg:

 

-Skift til ei anna ingeniør/bachelor linje, du kan då bruke oppigjen ein del av faga du har tatt til no. Året du har gått på byggingeniør vil derfor ikkje være bortkasta.

 

-Fullfør bygginginørutdanninga og gå vidare på ei mastergrad eller eventuellt ta pedagokikk slik at du kan undervise på høgskule eller vidaregåande.

 

-Velge å sjå på dette året som ei nyttig erfaring på eit fagområde som ikkje er noke for deg og deretter velge å starte på nytt med ei heilt ny utdanning.

 

 

Syntes du er flink til å sette ord på hva du tenker, og ser ut til å egentlig ha et ganske godt overblikk over dine evner og interesser!

 

Har selv vært i næringslivet (tekstilbransjen) i tre år nå, hvor jeg har ansvaret for bedriftsmarkedet og spesialproduksjoner på fabrikker vi har i østen. Jeg har en jobb som i og for seg er bra på så utrolig mange områder, og som jeg ofte får høre "ååå, det hørtes spennende ut". Jeg har god lønn, underkant av fem hundre og får ny leasingbil annethvert år (med dekket drivstoff både i arbeid og privat).

 

Så kommer "MEN"`et mitt... Det gir meg så utrolig lite nå... Og som deg, vokser det sterkere og sterkere frem i meg at jeg ønsker å arbeide med mennesker. For meg, gjerne med mennesker i pressa situasjoner, og har derfor søkt meg inn på politihøgskolen fra høsten av.

 

Jeg kommer til å gå ned b e t r a k t e l i g i lønn, må gi fra meg bilen, osv osv. Men det som er rart med det, er at det er helt og holdent greit. Jeg ser så utrolig tydeligheten av å jobbe med noe en brenner litt for, og som trigger deg. Og det mange heller ikke vet, er hvor liten forskjell det faktisk utgjør i livet ditt om du tjener 350 eller 450.000 kroner.... Etter skatt (mer skatt), så har du ikke stort mer igjen netto i måneden enn at du kan ta deg flere turer på byen eller ut og spise enn om du hadde 350k. Dette er selvsagt satt litt på spissen.

 

Tenk så flott hvis en trives i jobb som lærer? Masse ferie du kan bruke med familie, reise og være med familien?

 

Ved mindre penger er selve drivkraften din, noe mange har og i og for seg er ok (for da er det det som trigger de!), så vil alltid pengene komme i andre rekke... At du trives på jobb betyr alt!!

 

Jeg skulle hørt på rådgiveren min på skolen da jeg fikk samme beskjed... Men tenkte at det bare er sånn han "må" si!

[fantenberg]

Filmvitenskap på NTNU ?

 

Ellers vil jeg si at læreryrket verken er dårlig betalt eller blir oppfattet som et lavstatus-yrke. En lektor har jo mer enn gjennomsnittlig lønn, og 5 (evt. 6) år på universitet. Hvis det blir oppfattet som lavstatus har samfunnet et problem.