Canada sensurerer nettet

[Fjodorgrim]

Snart får vi vel bare bruke Facebook :-)

[VergilVMD]

Tragisk

[Decoman]

http://en.cop15.dk/

vs

http://cop-15.org/

 

http://ecopolitology.org/2009/12/21/inside...-in-copenhagen/

[moft]

Folk mister sin ytringsfrihet.

Først så tør ikke media trykke bilder pga extreme håndkle-hoder og andre tullinger, og nå ser vi det virkelige formålet med "datalagringsirektivet" til EU:

 

Hvis de kan overvåke hvilken trafikk som gjøres, er det mer effektivt å analysere (og banne/modifisere) det som er i den andre enden.

 

Ytringsfrihet .. noe som engang var..

[Decoman]

Jeg synes det blir litt galt å snakke om at aviser er liksom mennesker, som frykter ting og sånt. De menneskene som jobber i avisene må jo bare velge hva de vil gjøre i jobben, og de har vel vett til å styre seg.

 

Er vel veldig uvanlig å springe naken ned Karl Johan's gate bare for å godtgjøre en trang til å være fri og gjøre akkurat hva en vil? De som jobber med media stoff kan vel styre seg, uten å skulle måtte trykke alle mulig støtende ting på andre. F.eks jeg reagerte på et større kattebilde på forsida av enten vg, eller kanskje var det dagbladet. Katta hadde pil gjennom hodet. En annen gang var det et stort røntgenbilde av et menneskehode på forsida med passe spiker skutt inn tydeligvis. Jeg vil ikke se sånt, og jeg har vel ikke heller behov for å skulle få se kontroversielle ting andre ikke liker.

 

Det synes er vesensforskjellige ting, om dette med "frihet".

 

-En ting er å være fri (for oss selv) til å gjøre noe, eller bare ville gjøre noe. Er jo ingen som sitter å kontrollerer våre basale handlinger i det vi handler. (Å kontrollere våre valgfrihet blir noe annet igjen.)

 

-Så kan man si at man er fri fordi man har frihet (blant andre), når plikt, tvang, straff og andre forhold er trukket fra så å si.

 

-Så mener jeg det er viktig å holde ytrings-trygghet (blant andre) som noe annet igjen.

 

-Så får en holde utenfor et absurd tenkt behov for ytrings-trygget (overfor deg selv). Som om hver enkeltes tanker ikke ville være fri, i den forstand at vi skulle kunne kontrolleres som mennesker, uten å være frie til å forholde oss til våre egne tanker, hvis man f.eks leste en avis eller hørte noen andre prate til deg. At vi er påvirkbare er et annet problem igjen.

 

-Hva med å tenke seg noe attåt, som til tross for det absurde, en kunne snakke om frihet til å leve i en fornuftig verden (bland andre)?

 

Kanskje handler det hele, om såkalt "frihet", om kun en type relegiøs frihet?

Hvor personlig "frihet" sånn sett blir nonsens (fordi et menneske i bunn og grunn er "fri"), men at den folkelige/vulgære "friheten" skal både dyrkes, forsvares og påtvinges i form av formaning, plikt, og kanskje tvang og straff, fordi "friheten" sånn sett blir og er en garantist for dens eget absurde beveggrunn.

 

Altså, at som at "man" SKAL være fri, til å tro at man har frihet (blant andre mennesker, men ikke sånn for deg selv, for det er ikke viktig i det hele tatt). At en selv skal være fri til å tro at man har frihet er vel ikke interessant, fordi det er ikke nødvendig, for samfunnet.

 

En slags patentert sirkulær rasjonalisering, som kun handler om mennesker i en gruppe og ikke egentlig har noe med enkeltmennesket å gjøre. Et slags pådriv, til å forfekte samfunnets interesser som sådan, men ikke egentlig for menneskene i det. En tilfeldig fordel for enkeltmennesket med et liv i frihet, men som settes opp mot grupper av mennesker, i den forstand at behovet til de fleste alltid er overveiende enn behovet til de få.

 

Uten relegion, intet samhold, og da intet samfunn skal man kanskje få tro. Så har man igjen staten som en garantist for samfunnet, hvor man kun har rom for et samfunn og ikke to, med mindre staten bestemmer seg for akkurat dette. Så staten er fri til å drive statlige ting, med help av frihetens relegion. Så kan en vel forestille seg all krig og elendighet som synes å komme i etterkant av statens virke og gjøremål.

 

Så i det minste mener jeg at man burde skille mellom å snakke om frihet for alle i samfunnet, og å snakke om frihet for staten. Ønsker man virkelig at staten skal ha frihet til å gjøre hva som helst, eller er det bare umulig å kontrollere staten? Kunne det vært noe å forlange at staten alltid skulle være fornuftig der den kan være det?

 

Fornuftig her måtte vel her være på et minimum, at det er total klarhet samt en total redelighet om statens virke og gjøremål.

 

Ingen vil vel akseptere trusler eller vold, men må det være nødvendig for en stat å sikre sin berettigelse kun for å få føye samfunnet til rette?

 

Jeg fikk bare lyst til å skrive litt her.

[Fjodorgrim]

Helt enig at de bildene ikke bør være på førstesida av avisa .. Det er mangel på hensyn og gangsyn av avisene. Men dette er det jo ikke så mye av noe sted nå for tida igrunn.. Bare sjokk effekt overalt...

Endret 6. januar 2010 av Fjodorgrim