"Lån er lurt å ha" - myte eller sant?

[magicgunnar]

Alle prøver å overbevise meg om at det er lurt å ha lån. Jeg kan ikke helt få det til å stemme.

 

Sett at dere har 500 000 i boliglån, og tjener nok til å innfri hele lånet det neste året. Deretter vil lønnen være helt gjennomsnitlig.

 

Kan noen forklare meg hvorfor det ville være dumt av meg å bruke alle inntektene på å betale ned lånet så fort som mulig?

 

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det jeg sparer på å slippe å betale renter, er mer enn det jeg sparer på skattefradrag ved gjeld.

Det er noe sant i det at det er lurt å ha lån. Hvis renten minus skattefradrag er mindre enn inflasjonen, så vil det være billigere å kjøpe en vare idag, enn en vare neste år forutsatt at varen øker i pris tilsvarende inflasjonen. Gitt at du får like mye glede av varen nå som av varen om ett år.

 

Et eksempel: Renten på boliglånet ditt er 3%, du har lyst på en sofa til 10.000,-

La oss si at du kjøper sofaen idag istedenfor om ett år, isteden for å betale tilbake lån. Da betaler du 10.216,- til neste år. (renter minus skattefradrag) Hvis inflasjonen, og dermed prisøkningen er 2,5%, vil sofaen koste 10.250,- til neste år. Det blir derfor billigere å kjøpe den for lånte penger idag, gitt at renten du betaler er lav nok.

 

I praksis er det vanskelig å si hva prisutviklingen til en vare kommer til å bli, og det er mange som mangler økonomisk innsikt til å vurdere om de har råd til å kjøpe en vare idag når de ikke har pengene i dag.

 

Dermed er det ikke uproblematisk at staten oppfordrer oss til å kjøpe varer for lånte penger ved å gi skattefradrag og dermed sponse alle som har lån.

 

Men denne ordningen er ikke lett å avvikle, da det vil føre til en kollaps i boligmarkedet og en problematisk situasjon for alle som har kjøpt bolig de siste årene.

Endret 27. november 2009 av magicgunnar

[Epsilon-]

Jeg har lån på 2.5 mill, det har jeg tenkt å betale ned med avdrag og bsu når den blir fyllt opp 3 år igjen. Vil betale til jeg ikke føler at renta er truende lenger. Med dagens lån og renta stiger til 7-8 prosent vil månedlige renter og avdrag beløpe seg på nesten 20.000 med 30 års nedbetaling, det synes ikke jeg er trygt så jeg velger å betale ned til jeg føler meg trygg og så heller leve livet og la inflasjonen spise opp lånet.

PS: Har også billån som må betales ned først.

[Keystone]

Et eksempel: Renten på boliglånet ditt er 3%, du har lyst på en sofa til 10.000,-

La oss si at du kjøper sofaen idag istedenfor om ett år, isteden for å betale tilbake lån. Da betaler du 10.216,- til neste år. (renter minus skattefradrag) Hvis inflasjonen, og dermed prisøkningen er 2,5%, vil sofaen koste 10.250,- til neste år. Det blir derfor billigere å kjøpe den for lånte penger idag, gitt at renten du betaler er lav nok.

 

34 kroner spart der altså...

 

Jeg har forøvrig ikke problemer med at man kjøper seg en sofa samtidig som man har boliglån så lenge man betaler kontant. Det er dette med å investere store beløp i stedet for å betale ned boliglånet jeg mener ikke er verdt risikoen, selv om det kanskje er en teoretisk gevinst dersom man utelukker risiko.

[Euklid]

Et viktig poeng som ikke har vært nevnt hittil er utjevning av konsum over tid. Hvis man er overivrig på å betale ned et lån i dag fører det naturlig nok til at disponibel inntekt blir svært lav i nær fremtid.

 

For svært mange vil det kunne være fornuftig å betale ned lån over lengre tid – husk at en bør anvende et avkastningskrav også når en regner på egen økonomi! Eksempelet med sofaen blir i beste fall lite dekkende, men egentlig helt feil – her tar en jo ikke hensyn til at en får glede av sofaen et år ved å kjøpe den tidligere. Avkastningskravet er ment til å være en representativ proxy for «gleden ved å få noe i dag».

[Keystone]

Et viktig poeng som ikke har vært nevnt hittil er utjevning av konsum over tid. Hvis man er overivrig på å betale ned et lån i dag fører det naturlig nok til at disponibel inntekt blir svært lav i nær fremtid.

 

For svært mange vil det kunne være fornuftig å betale ned lån over lengre tid – husk at en bør anvende et avkastningskrav også når en regner på egen økonomi! Eksempelet med sofaen blir i beste fall lite dekkende, men egentlig helt feil – her tar en jo ikke hensyn til at en får glede av sofaen et år ved å kjøpe den tidligere. Avkastningskravet er ment til å være en representativ proxy for «gleden ved å få noe i dag».

 

Og dette har du overbevist deg selv om? Husk at gleden ved å være gjeldsfri ofte er større enn gleden ved å få noe i dag.

 

Jeg er enig i at man bør tenke på avkastning når en regner på egen økonomi, men da er det som regel bedre å tjene renter enn å betale renter... Jeg har enda til gode å treffe noen som har lånt seg rike.

 

Men for all del, lån gjerne penger til sofa, tv og bil om det gjør deg lykkelig.

[Euklid]

Ja, det har jeg overbevist meg selv om – men det betyr jo ikke at jeg handler alt på MasterCard, akkurat. Det er jo bare snakk om å justere profil for nedbetaling av annen gjeld og lignende moderate tiltak.

 

For min del har jeg en relativt lav inntekt i øyeblikket, men utsikter til å kunne tjene veldig mye mer og arve en god slump penger – da gir det ikke så mye mening å skulle spinke og spare i dag. Visst kunne jeg hatt litt større formue når jeg dør om jeg sparer mer nå, men det er ikke noe stort mål.

 

Konsumutjevning over tid er ellers ganske ukontroversielt blant økonomer. Studenter tar opp lån for å finansiere tilværelsen i en periode, mens pensjonister har spart for å klare seg uten inntekt.

[Naranek]

Eksempelet med sofaen blir i beste fall lite dekkende, men egentlig helt feil – her tar en jo ikke hensyn til at en får glede av sofaen et år ved å kjøpe den tidligere.

Man får ikke noe mer glede av sofaen om man kjøper den i dag i stedet for om et år, man flytter bare tidsperioden der man har glede av den. Den vil ikke vare noe lenger av at man kjøper den tidligere.

[Euklid]

Nå ser du jo bort fra hele mitt poeng med konsumutjevning over tid, som var premisset for argumentet. Indifferens mellom tidsperioder er unntaket heller enn regelen; hadde jeg mistet min ene sofa nå hadde det vært relativt kjipt, om foreldrene mine må gi fra seg en av ~10 hadde betydningen vært ganske marginal, altså er min grensenytte av sofa langt høyere enn mine foreldres.

 

Mange har både to og tre biler etter at de har fylt 40, her er det potensiale for økt nytte om ett av disse eierforholdene ble flyttet 20 år tilbake i tid – selv om det betyr at huslånet betales ned litt saktere.

[Ziera]

Et eksempel: Renten på boliglånet ditt er 3%, du har lyst på en sofa til 10.000,-

La oss si at du kjøper sofaen idag istedenfor om ett år, isteden for å betale tilbake lån. Da betaler du 10.216,- til neste år. (renter minus skattefradrag) Hvis inflasjonen, og dermed prisøkningen er 2,5%, vil sofaen koste 10.250,- til neste år. Det blir derfor billigere å kjøpe den for lånte penger idag, gitt at renten du betaler er lav nok.

 

34 kroner spart der altså...

 

Jeg har forøvrig ikke problemer med at man kjøper seg en sofa samtidig som man har boliglån så lenge man betaler kontant. Det er dette med å investere store beløp i stedet for å betale ned boliglånet jeg mener ikke er verdt risikoen, selv om det kanskje er en teoretisk gevinst dersom man utelukker risiko.

 

Blås beløpet litt opp så sparer du en del mer. Om det er verdt risikoen er en helt annen sak.

 

Det er perioder hvor lån er lurt å ha.

Det er perioder hvor det er lurt å eie hus.

Det er perioder hvor det er lurt å eie aksjer.

Det er perioder hvor det ikke er lurt å ha lån.

Det er perioder hvor det ikke er lurt å eie hus.

Det er perioder hvor det ikke er lurt å eie aksjer.

 

Det er lett å se i ettertid hvilke perioder hva er lurt, det er vanskeligere å spå fremtiden!

Endret 4. desember 2009 av ad.pro.pl.

[Naranek]

Mange har både to og tre biler etter at de har fylt 40, her er det potensiale for økt nytte om ett av disse eierforholdene ble flyttet 20 år tilbake i tid – selv om det betyr at huslånet betales ned litt saktere.

Det blir en veldig subjektiv vurdering. Mange vil ha like stor glede av den et år seinere, og den ekstra økonomiske tryggheten man oppnår ved å spare først kan mer enn veie opp for at ikke man fikk den tidligere.

[Ziera]

Mange har både to og tre biler etter at de har fylt 40, her er det potensiale for økt nytte om ett av disse eierforholdene ble flyttet 20 år tilbake i tid – selv om det betyr at huslånet betales ned litt saktere.

Det blir en veldig subjektiv vurdering. Mange vil ha like stor glede av den et år seinere, og den ekstra økonomiske tryggheten man oppnår ved å spare først kan mer enn veie opp for at ikke man fikk den tidligere.

 

Han skriver jo potensiale for økt nytte...... Så du skriver vel egentlig akkurat det samme som han:P

Endret 4. desember 2009 av ad.pro.pl.

[Euklid]

Det blir en veldig subjektiv vurdering. Mange vil ha like stor glede av den et år seinere, og den ekstra økonomiske tryggheten man oppnår ved å spare først kan mer enn veie opp for at ikke man fikk den tidligere.

Det blir tildels en subjektiv vurdering, ja. Men det er en kjerne av objektivitet: svært mange nordmenn ser det som sitt hovedmål i livet å bygge opp en formue på 2-3 millioner i bolig fortest mulig, uavhengig av hvor stor fremtidig forventet inntekt de har – og dermed implisitt hvilken humankapital de eier.

 

Å pantsette humankapital er risky business (får man gjort det utover lånekassen?), men gjennom justering av tempoet man betaler ned lånet og tilstrekkelig gode forsikringer mot tilfeller av alvorlig inntektsbortfall (uføreforsikring etc.) kan mange unne seg høyere konsum tidligere i livet enn de ellers ville gjort; de fleste har vel kjent noen nyetablerte som synes utgiftene er uendelig store, og sitter igjen med svært liten disponibel inntekt. Ofte er dette de samme menneskene som 20 år senere ikke helt skjønner hva de skal gjøre av overskuddslikviditeten – barna har flyttet ut, lønningene steget og lånet er nedbetalt.

 

Preferansene er i sin natur subjektive, men det betyr ikke at det ikke finnes klare avvik mellom best mulige løsning og den folk faktisk velger – også når en tar hensyn til det subjektive elementet.

[magicgunnar]

Et viktig poeng som ikke har vært nevnt hittil er utjevning av konsum over tid. Hvis man er overivrig på å betale ned et lån i dag fører det naturlig nok til at disponibel inntekt blir svært lav i nær fremtid.

 

For svært mange vil det kunne være fornuftig å betale ned lån over lengre tid – husk at en bør anvende et avkastningskrav også når en regner på egen økonomi! Eksempelet med sofaen blir i beste fall lite dekkende, men egentlig helt feil – her tar en jo ikke hensyn til at en får glede av sofaen et år ved å kjøpe den tidligere. Avkastningskravet er ment til å være en representativ proxy for «gleden ved å få noe i dag».

I sofaeksempelet antok jeg at en sofa idag og en sofa imorgen er like bra. Det er selvfølgelig ikke sant når man ser på et individ, behov vil variere over tid, det var ment for å illustrere en økonomisk fordel av å ta opp lån hvis renten minus skattefradrag er lavere enn inflasjonen.

 

Det er et godt poeng å forsøke å utjevne sitt konsum over tid, grunnen til at jeg ikke har tatt høyde for at en sofa idag kan være mer verdt enn en sofa i morgen, er at dette er så subjektivt. Grunnen til at man tar opp lån for å kjøpe leilighet er jo nettopp fordi man ønsker å utjevne sitt konsum. Mange vil ikke ta opp lån for å kjøpe en sofa, nettopp fordi man kan klare seg med en man har fått gratis på Finn.

 

Nettavisen har forresten i dag et regneeksempel på hvordan man kan tjene på å sette penger i banken istedenfor å tilbakebetale lån. Selv om dette gjelder idag, er det vel liten sjanse for at disse rentene vil holde seg.