Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)


Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

 

1. Offentlig-privat-dimensjonen handler om forholdet mellom bruk av offentlige løsninger på den ene siden og markedsløsninger på den andre. Velgerne som hører til Ap, Sv og Sp, ønsker i størst grad offentlige løsninger, og høyresidens velgere ønsker private, markedsbaserte løsninger.

 

2. Religiøs-sekulær-dimensjonen handler om synet på moralsk-religiøse spørsmål og kristendommens stilling til samfunnet. KrFs velgere har en klart folkelig, religiøs verdiorientering, mens Svs velgere representerer den sekulære (ikke-religiøse) fløyen. Denne dimensjonen kan også knyttes til den tradisjonelle motsetningen mellom avholdsbevegelsen og liberale krefter i spørsmålet om regulering av alkoholomsetningen.

 

3. Sentrum-periferi-dimensjonen handler om motsetningen mellom sentrale strøk og distriktene. Her representerer H og Sp motpolene, mens Hs velgere, som er mest sentrumsvennlige, og Sps velgere, som er mest opptatt av distriktspolitikk. Denne dimensjonen henger sammen med den tradisjonelle konflikten mellom tilhengere og motstandere av nynorsk (tidligere kalt landsmål).

 

4. Vekst-vern-dimensjonen handler om synet på miljøvern kontra økonomisk vekst. Svs velgere skiller seg her ut som mest opptatt av miljøvern, og Hs og FrPs velgere som mest opptatt av vekst.

 

5. Global-nasjonal-dimensjonen handler om velgernes syn på globalisering og internasjonalisering, Høyres og Sps velgere representerer også her motpolene, med Hs velgere som mest positive til globalisering

 

6. Innvandring-solidaritets-dimensjonen handler om motsetninger i synet på innvandrere og bruken av u-hjelp. Ytterpunktene i denne dimensjonen er Svs og Venstres velgere på den ene siden, og FrP på den andre. De to første partienes velgere er mest positive til innvandring og u-hjelp, og FrPs mest negative.

 

:)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Får vel starte med å si at dette er en fantastisk tråd. Har fått mange gode linker som videre forklarer ting eg ikkje helt har forstått til no. Takker og bukker.

 

Som Hans-o sa tidligere, anbefaler ingen å ta med seg for mange kilder. Les gjennom alle kildene og velg 3 stk som du tror vil passe best. Vis dere har pcer bruk gjerne en minnepinne, slik slipper du mange ark, og risikoen med å miste papirer.

 

Eg velger selv å skrive om USA, hadde først tenkt å ta Frankrike eller en annen stat som jeg antok at folk flest ikkje ville skrive om. Men så hørte jeg et veldig interessant "foredrag" av min far, her fikk jeg blandt annet vite at USA sitt politiske system var laget for å "ikke" fungere. Alle detaljene husker jeg desverre ikkje, men måten alt i den Amerikanske politikken faktisk kan nøytralisere hverandre er veldig interessant.

 

Har ikke noen andre linker er de som er her tror eg. Eller har to BA artikler som faktisk er ganske gode, men de sier det samme som er sagt i nesten alle de andre artiklene som folk har lagt ut her.

http://www.ba.no/meninger/leder/article3426250.ece

http://www.ba.no/nyheter/irix/article4018313.ece

 

Har også en link fra en politikk bok, lurer på om noen kanskje har denne boken i faget sitt, men uansett her er den. Forklarer godt hvorfor det er forskjellige "typer" demokrati.

http://politikkogmakt.cappelen.no/binfil/d...d.php?did=34606

Lenke til kommentar
Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

 

 

Nice! Kan du linke til kjeldane du brukte?

Lenke til kommentar
Andre som ser for seg at egen problemstilling og kildekritikk kommer til å knytte seg til oppgave 1.? Noen som har gode kilder til denne oppgaven? Jeg har stort sett bare avisartikler. Anbefaler Retriever for å søke frem gode artikler. De fleste skoler har brukere til denne portalen gjennom skolewebben/itsleraning.

 

Lurer også på læreplanmåla, noen som har link til disse? Ser for meg at drøftingsoppgaven kommer til å knytte seg opp til et eller flere av dem.

 

 

Om det blir behov for å liste opp læreplanmåla ligge det som oftast vedlagt med oppgåvearket. Kvar du kan hente dei veit eg ikkje, eg har fått dei skriftleg sjølv av læraren

Lenke til kommentar

Dette baserer jeg på å ha fulgt med i avisene, hørt på utallelser etc etc. Har en kilde på(den under), er en del flere(feks V, KRF, AP, SV), men dette er i beste fall synsing. Var 1 som hadde en del linker til mye vg artikler. se på dem. Bortsett fra dem jeg satt opp der, er det ikke mange andre regjeringsalternativer som er mulig, sånn som jeg ser det. Isåfall måtte det vært at V tok helomvending og sek seg inn i en rødgrønn-senter regjering, men som sagt, lite trolig.

 

http://bore-aktuelt.blogspot.com/2009/04/hva-slags-regjering.html ://http://bore-aktuelt.blogspot.com/20...regjering.html

Endret av Hans-o
Lenke til kommentar
Jeg lurer på en ting LASL. Virker som du har ganske mye peiling på det her.

Når det gjelder Parlamentet og regjeringen i SB , er det da regjeringen som sitter med mest makt når et av partiene har vunnet ? For de danner jo en regjering, men da lurer jeg på hvor står da Parlamentet i forhold til regjeringen? Hvorfor har de mindre makt en regjeringen hvis det er sånn, og hva er deres oppgave?

 

Såvidt jeg ser har det ikke blitt svart - så jeg svarer:P

 

I prinsippet har verken norsk eller Stb regjering særlig mye makt i seg selv - i Norge har de en slags administrerende funksjon og med enkelte fullmakter (slik som i utenrikspolitikk). Regjeringen er bare "utøvende makt" - dvs at regjeringens oppgave er å sette til livs det den folkevalgte forsamling (Stortinget eller Parlamentet) vedtar. Storting\parlament har derimot en langt større maktposisjon ved at den er lovgivende og bevilgende makt - som bestemmer hva regjeringen skal gjøre. Men: regjeringen KAN ha stor makt i parlamentet ved at de har såpass mange representanter der at de kan stemme igjennom egne saker. Altså: ved en flertallsregjering (som er særlig høyt frekvent i Sb) så vil regjeringen ha flertall i parlament\storting til å få igjennom sine saker - og derved vil de bli "mektige". Dersom regjeringen på den andre siden er i mindretall - så vil de bli avhengig av å komme til enighet med andre representanter og partier i Stortinget for å få igjennom sine saker.

 

I forhold til regjeringen har parlamentet en kontrollfunksjon - dvs at parlamentet skal passe på at regjeringen ikke overskrider sin myndighet, og at regjeringen utfører vedtakene bestemt av parlamentet. I prinsippet har altså regjeringen ganske lite makt - men de kan få makt ved å vinne frem i parlamentet.

 

I praksis viser det seg at stortinget for en langt mer passiv funksjon - der utarbeidede tiltak, budsjett og lovforslag fra regjeringen for det meste godtas.

Lenke til kommentar
Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

 

 

Nice! Kan du linke til kjeldane du brukte?

 

Tror ikke det var mye kilde bruk der, men vis du ser gjennom selve tråden finner du nesten for mange artikler som handler om nettop dette her.

 

Men folk bør ikke skrive at en FRP-regjering vil bli kastet innen de 2-3 første månedene. Dette kan lett ses på som subjektiv "hat" mot FRP. FRP vil nok holde en stund vil eg tro, tviler på at det vil stilles mistillitsforslag mot en FRP regjering med en gang. Vis de er i mindretall vil de ikkje få gjennom noe stort og vi vil se heller et år med stor stopp i norsk politikk, men vis noen faktisk stiller mistillitsforslag tror jeg ikke at det vil gå gjennom.

Lenke til kommentar

Ikke glem at uansett om man har flertall eller mindretall, så har regjeringen et fortrinn i ekspertisen. Ekspertisen ligger i Byråkratiet. Stortingents ekspertise ligger i kommiteene. Et annet aspekt er tidsaspektet. Regjeringen har all verdens tid til å forberede saker, dille og dalle og sånt, mens stortinget har meget begrenset tid når det gjelder dette.

Lenke til kommentar

 

Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

 

 

Nice! Kan du linke til kjeldane du brukte?

 

 

Tror ikke det var mye kilde bruk der, men vis du ser gjennom selve tråden finner du nesten for mange artikler som handler om nettop dette her.

 

Men folk bør ikke skrive at en FRP-regjering vil bli kastet innen de 2-3 første månedene. Dette kan lett ses på som subjektiv "hat" mot FRP. FRP vil nok holde en stund vil eg tro, tviler på at det vil stilles mistillitsforslag mot en FRP regjering med en gang. Vis de er i mindretall vil de ikkje få gjennom noe stort og vi vil se heller et år med stor stopp i norsk politikk, men vis noen faktisk stiller mistillitsforslag tror jeg ikke at det vil gå gjennom.

Uenig! Det finnes bare 1 parti i Norge som vil samarbeide med Jensen, og det er Høyre. resten vil ikke ha noen FRP regjering. Derfor vil det nok smelle et mistillitsforslag fra AP, SV, SP, V, KRF, Rødt ganske fort. Dette kan du komme fram til bare med å lese i avisen. På meg virker det som om KRF og V, er mer villig til å støtte en AP, SV, SP regjering eller en AP regjering isteden for en FRP regjering. Spesielt Venstre, som ser på seg selv som et miljøparti kommer til å ha vondt for å svelge en FRP-regjering. Derfor tror jeg at FRP regjeringen vil falle ganske så kjapt. Jensen har til og med uttalt at de har en 100-dagers plan for å endre så mye som mulig som ikke må gå igjennom stortinget, for så å bli kastet, bare sånn at folk skal kunne se hva FRP politikk betyr i praksis. Jeg har ingen problemer med å skrive på eksamenen imorra at frp trolig blir kastet hvis de tar makten alene. Så lenge man argumenter godt for noe, kan du si omtrent hva du vil.

Endret av Hans-o
Lenke til kommentar
Jeg lurer på en ting LASL. Virker som du har ganske mye peiling på det her.

Når det gjelder Parlamentet og regjeringen i SB , er det da regjeringen som sitter med mest makt når et av partiene har vunnet ? For de danner jo en regjering, men da lurer jeg på hvor står da Parlamentet i forhold til regjeringen? Hvorfor har de mindre makt en regjeringen hvis det er sånn, og hva er deres oppgave?

 

Såvidt jeg ser har det ikke blitt svart - så jeg svarer:P

 

I prinsippet har verken norsk eller Stb regjering særlig mye makt i seg selv - i Norge har de en slags administrerende funksjon og med enkelte fullmakter (slik som i utenrikspolitikk). Regjeringen er bare "utøvende makt" - dvs at regjeringens oppgave er å sette til livs det den folkevalgte forsamling (Stortinget eller Parlamentet) vedtar. Storting\parlament har derimot en langt større maktposisjon ved at den er lovgivende og bevilgende makt - som bestemmer hva regjeringen skal gjøre. Men: regjeringen KAN ha stor makt i parlamentet ved at de har såpass mange representanter der at de kan stemme igjennom egne saker. Altså: ved en flertallsregjering (som er særlig høyt frekvent i Sb) så vil regjeringen ha flertall i parlament\storting til å få igjennom sine saker - og derved vil de bli "mektige". Dersom regjeringen på den andre siden er i mindretall - så vil de bli avhengig av å komme til enighet med andre representanter og partier i Stortinget for å få igjennom sine saker.

 

I forhold til regjeringen har parlamentet en kontrollfunksjon - dvs at parlamentet skal passe på at regjeringen ikke overskrider sin myndighet, og at regjeringen utfører vedtakene bestemt av parlamentet. I prinsippet har altså regjeringen ganske lite makt - men de kan få makt ved å vinne frem i parlamentet.

 

I praksis viser det seg at stortinget for en langt mer passiv funksjon - der utarbeidede tiltak, budsjett og lovforslag fra regjeringen for det meste godtas.

 

Tusen takk for et bra svar :)

Lenke til kommentar

Men folk bør ikke skrive at en FRP-regjering vil bli kastet innen de 2-3 første månedene. Dette kan lett ses på som subjektiv "hat" mot FRP. FRP vil nok holde en stund vil eg tro, tviler på at det vil stilles mistillitsforslag mot en FRP regjering med en gang. Vis de er i mindretall vil de ikkje få gjennom noe stort og vi vil se heller et år med stor stopp i norsk politikk, men vis noen faktisk stiller mistillitsforslag tror jeg ikke at det vil gå gjennom.

 

Tror det er greit å spå en kort regjeringstid for FRP, men man må da vinkle det inn på at FRP er et fløyparti, og som du sier, ikke få det frem som en subjektiv mening.

Lenke til kommentar
Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

 

 

Nice! Kan du linke til kjeldane du brukte?

 

 

Tror ikke det var mye kilde bruk der, men vis du ser gjennom selve tråden finner du nesten for mange artikler som handler om nettop dette her.

 

Men folk bør ikke skrive at en FRP-regjering vil bli kastet innen de 2-3 første månedene. Dette kan lett ses på som subjektiv "hat" mot FRP. FRP vil nok holde en stund vil eg tro, tviler på at det vil stilles mistillitsforslag mot en FRP regjering med en gang. Vis de er i mindretall vil de ikkje få gjennom noe stort og vi vil se heller et år med stor stopp i norsk politikk, men vis noen faktisk stiller mistillitsforslag tror jeg ikke at det vil gå gjennom.

Uenig! Det finnes bare 1 parti i Norge som vil samarbeide med Jensen, og det er Høyre. resten vil ikke ha noen FRP regjering. Derfor vil det nok smelle et mistillitsforslag fra AP, SV, SP, V, KRF, Rødt ganske fort. Dette kan du komme fram til bare med å lese i avisen. På meg virker det som om KRF og V, er mer villig til å støtte en AP, SV, SP regjering eller en AP regjering isteden for en FRP regjering. Spesielt Venstre, som ser på seg selv som et miljøparti kommer til å ha vondt for å svelge en FRP-regjering. Derfor tror jeg at FRP regjeringen vil falle ganske så kjapt. Jensen har til og med uttalt at de har en 100-dagers plan for å endre så mye som mulig som ikke må gå igjennom stortinget, for så å bli kastet, bare sånn at folk skal kunne se hva FRP politikk betyr i praksis. Jeg har ingen problemer med å skrive på eksamenen imorra at frp trolig blir kastet hvis de tar makten alene. Så lenge man argumenter godt for noe, kan du si omtrent hva du vil.

 

Helt enig! Jeg vil ikke tro at man fremstår som en "FrP hater" hvis man skriver at en FrP regjering vil trolig nok ha en kort levetid så lenge man klarer å begrunne dette. Som det stod i Civita pdf'en, er FrP fornøyd med å komme til regjering, selv om de blir kastet etter en kort stund, da får de vist hva de kan få til.

Lenke til kommentar

En ting jeg ikke har fått helt klarhet i:

 

I USA er det flertallsvalg i enmannskretser til presidentvalget - der det i hver stat avgrenses til en valgkrets pr. valgmann. Men hva med valgene til kongressen - det må da være flermannsvalg? (selv om det i flere kilder står at det også her er enmannsvalg). I hver stat velges minst 3 representanter, 2 til senatet og en til House - gjerne flere avhengig av innbyggertall. Noen som kan klargjøre?

 

Me_Sara, gode kilder om USA er: http://www.snl.no/USA/forfatning_og_politisk_system og http://www.landsider.no/land/usa/fakta/politikk/politikk.htm

Lenke til kommentar
Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

 

 

Nice! Kan du linke til kjeldane du brukte?

 

 

Tror ikke det var mye kilde bruk der, men vis du ser gjennom selve tråden finner du nesten for mange artikler som handler om nettop dette her.

 

Men folk bør ikke skrive at en FRP-regjering vil bli kastet innen de 2-3 første månedene. Dette kan lett ses på som subjektiv "hat" mot FRP. FRP vil nok holde en stund vil eg tro, tviler på at det vil stilles mistillitsforslag mot en FRP regjering med en gang. Vis de er i mindretall vil de ikkje få gjennom noe stort og vi vil se heller et år med stor stopp i norsk politikk, men vis noen faktisk stiller mistillitsforslag tror jeg ikke at det vil gå gjennom.

Uenig! Det finnes bare 1 parti i Norge som vil samarbeide med Jensen, og det er Høyre. resten vil ikke ha noen FRP regjering. Derfor vil det nok smelle et mistillitsforslag fra AP, SV, SP, V, KRF, Rødt ganske fort. Dette kan du komme fram til bare med å lese i avisen. På meg virker det som om KRF og V, er mer villig til å støtte en AP, SV, SP regjering eller en AP regjering isteden for en FRP regjering. Spesielt Venstre, som ser på seg selv som et miljøparti kommer til å ha vondt for å svelge en FRP-regjering. Derfor tror jeg at FRP regjeringen vil falle ganske så kjapt. Jensen har til og med uttalt at de har en 100-dagers plan for å endre så mye som mulig som ikke må gå igjennom stortinget, for så å bli kastet, bare sånn at folk skal kunne se hva FRP politikk betyr i praksis. Jeg har ingen problemer med å skrive på eksamenen imorra at frp trolig blir kastet hvis de tar makten alene. Så lenge man argumenter godt for noe, kan du si omtrent hva du vil.

 

Vil gjerne se dette sitatet hennes. Har aldri lest noe slikt, har lest at de har en 100dagers plan, men regjeringen kan da ikkje gjøre stort uten å gå gjennom stortinget egentlig...

 

Et mistilitsforslag etter noen få måneder vil jeg sterkt betvile, det vil bare skape "kaos" i norsk poltikk i en periode hvor det trengs stabilitet!

Lenke til kommentar
Hei!

 

Fant den diskusjonen når jeg søkte om det samme emnet. Utrolig bra at så mange andre deler sine tanker=)

Er på oppgave 2, lurer på noen har tatt for seg maktfordelingen i det politiske systemet i USA?

Svar tas imot med stor takk :)

 

 

Maktfordeling – ”checks and balances”

Maktfordelingsprinsippet står sterkt i USAs statsapparat. Det skilles mellom lovgivende myndighet (Kongressen), utøvende myndighet (regjeringen, Presidenten og administrasjonen i Det hvite hus) og dømmende myndighet (domstolene).

Utøvende og lovgivende myndigheter regnes som likestilte. USA praktiserer med andre ord ikke parlamentarisme, og Presidenten trenger ikke å ha et flertall bak seg i Kongressen. Kongressen kan derfor ikke avsette Presidenten, bortsett fra ved riksrett. Dette er en vesentlig forskjell fra Norge, der et flertall i Stortinget når som helst kan avsette statsminister og regjering etter mistillitsforslag.

 

hentet fra http://www.landsider.no/land/usa/fakta/politikk/politikk.htm håper det hjalp ;)

Lenke til kommentar
Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

 

 

Nice! Kan du linke til kjeldane du brukte?

 

 

Tror ikke det var mye kilde bruk der, men vis du ser gjennom selve tråden finner du nesten for mange artikler som handler om nettop dette her.

 

Men folk bør ikke skrive at en FRP-regjering vil bli kastet innen de 2-3 første månedene. Dette kan lett ses på som subjektiv "hat" mot FRP. FRP vil nok holde en stund vil eg tro, tviler på at det vil stilles mistillitsforslag mot en FRP regjering med en gang. Vis de er i mindretall vil de ikkje få gjennom noe stort og vi vil se heller et år med stor stopp i norsk politikk, men vis noen faktisk stiller mistillitsforslag tror jeg ikke at det vil gå gjennom.

Uenig! Det finnes bare 1 parti i Norge som vil samarbeide med Jensen, og det er Høyre. resten vil ikke ha noen FRP regjering. Derfor vil det nok smelle et mistillitsforslag fra AP, SV, SP, V, KRF, Rødt ganske fort. Dette kan du komme fram til bare med å lese i avisen. På meg virker det som om KRF og V, er mer villig til å støtte en AP, SV, SP regjering eller en AP regjering isteden for en FRP regjering. Spesielt Venstre, som ser på seg selv som et miljøparti kommer til å ha vondt for å svelge en FRP-regjering. Derfor tror jeg at FRP regjeringen vil falle ganske så kjapt. Jensen har til og med uttalt at de har en 100-dagers plan for å endre så mye som mulig som ikke må gå igjennom stortinget, for så å bli kastet, bare sånn at folk skal kunne se hva FRP politikk betyr i praksis. Jeg har ingen problemer med å skrive på eksamenen imorra at frp trolig blir kastet hvis de tar makten alene. Så lenge man argumenter godt for noe, kan du si omtrent hva du vil.

 

Vil gjerne se dette sitatet hennes. Har aldri lest noe slikt, har lest at de har en 100dagers plan, men regjeringen kan da ikkje gjøre stort uten å gå gjennom stortinget egentlig...

 

Et mistilitsforslag etter noen få måneder vil jeg sterkt betvile, det vil bare skape "kaos" i norsk poltikk i en periode hvor det trengs stabilitet!

 

Det er mye som kan gjøres i byråkratiet som man ikke trenger å kjøre gjennom stortinget på forhånd. Litt av det samme som i USA, den presidenten som sitter og holder på å gå av, endrer og tuller med det han kan før han går av, sånn at den neste skal få det vanskeligere. Og dette har stått i avisene.

 

At de andre partiene vil la FRP sitte i en krisetid betviler jeg sterkt.

Endret av Hans-o
Lenke til kommentar

En knall tråd det her! Etter min mening en rimelig kjedelig oppgave, med mye teknisk stoff. Jeg har skummet igjennnom tråden og ser mange deler mine tanker om morgendagen. Jeg spår følgende:

 

Oppgave 1 blir en kildekritikkoppgave, hvor vi skal vurdere kildene vi har om ulike regjeringsalternativer. Jeg tror dermed ikke vi skal synse noe om alternativene på egen hånd, dessverre. Om så var tilfellene er de ulike mulighetene Sp-Ap-SV (fortsatt rød-grønt flertall), Ap (de rødgrønne mister flertallet, Stoltenberg bytter ut ministerne fra Sp og SV med AP-statsråder og satser på å regjere alene til han evn. blir felt), Venstre-Krf-Høyre (hvis denne koalisjonen er større enn Frp), Frp (hvis Frp er større enn Venstre-Krf-Høyre), Frp-Høyre (hvis de mot alt overmål skulle få rent flertall, eventuelt hvis Venstre og Krf foretrekker en regjering med Jensen/Solberg fremfor Stoltenberg).

 

Oppgave to blir nok en sammenligningsoppgave av valgsystemet man har valgt og det norske. Jeg velger som mange her USA, men har dere noen flere norske kilder enn følgende (som før øvrig var meget nyttige):

http://www.snl.no/USA/forfatning_og_politisk_system

http://www.landsider.no/land/usa/fakta/politikk/politikk.htm

?

 

Vi må nok vurdere kildene i del 2 også, og da er snl litt stygg i og med at det er basert på frivillighet som Wikipedia. Den er riktignok signert av en som hevder å være professor/gir seg ut for å være det, og kvalitetsgodkjent av panelet i snl, men panelet er også basert på frivillighet så litt vanskelig å stole helt på informasjonen som står der. På den annen side er det lite kontroversiell informasjon som står der.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...