Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)


Anbefalte innlegg

Nokon som kan skrive positive og negative sider ved det britiske demokratiet? og vise til kjeldar?

 

Har skreve ca 2 sider med stikkord om korleis parlamentet i england er settopp, og skreve litt ting om regjeringen og sånt, men har lyst å adde litt positive og negative sider ved det.

 

For eksempel så er det negativt med at småe parti får ikkje ein sjanse i house of commons, men eg har ingen kjeldar som seier det så derfor kan eg ikkje skrive det :(

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Herlig tråd dette her :thumbup:

 

Har et spørsmål bare. Kanskje litt dumt, men jeg sliter med å få klarhet i det.

 

Når det gjelder valg i USA - de praktiserer flertallsvalg, men i enmannskretser eller flermannskretser?

Er dette evt forskjellig i presidentvalget og valget til kongressen?

 

Jeg tenker bare at det er flere valgmenn i staten, men man stemmer allikevel på én presidentkanditat, så hvordan blir det da??

 

 

I presidentvalget så fungerer det slik:

 

Statene deles opp i flere distrikter (enmannskretser), som velger hver sin valgmann. Det partiet med flest valgmenn i en stat, vinner hele staten.

 

Ved valg til kongressen tror jeg at Senatet velges med valgmenn, mens Representantenes Hus velge direkte. Men helt hvordan dette fungerer med valgkretser og fler/forholdstall vet jeg ikke.. må lese meg opp.....:)

 

 

men et spørsmål til dere som har om USA og:

 

Vi skal jo studere maktforholdet mellom lovgivende og utøvende. Jeg vet om tre forhold disse kan regulere hverandre:

 

- president kan nedlegge vetorett i kongressen (kreves 2/3 av stemmene i begge kamrene å oppheve dette)

- Senatet må godkjenne regjeringsmedlemmer og andre høye stillinger presidenten utnevner

-Ved riksrett kan kogressen avsette Presidenten

 

Er det flere ?:)

Lenke til kommentar
Sikkert dumme spørsmål detta her, men de er de bitene som mangler i et ganske rotete hue akkurat nå :p

 

Er senatet og kongressen i USA det samme? I såfall, hva er forskjellen?

Kan nasjonalforsamlingen i USA kaste regjeringen om de ønsker det?

Hvem vedtar lover i USA?

Presidenten velger sin egen regjering, aight?

 

 

Genial tråd btw :woot:

 

 

Sentatet er en del av kongressen, ikke det samme.

Kongressen kan ikke kaste presidenten.

Kongressen vedtar lover.

Presidenten velger ministre og regjering.

 

:)

Lenke til kommentar
Herlig tråd dette her :thumbup:

 

Har et spørsmål bare. Kanskje litt dumt, men jeg sliter med å få klarhet i det.

 

Når det gjelder valg i USA - de praktiserer flertallsvalg, men i enmannskretser eller flermannskretser?

Er dette evt forskjellig i presidentvalget og valget til kongressen?

 

Jeg tenker bare at det er flere valgmenn i staten, men man stemmer allikevel på én presidentkanditat, så hvordan blir det da??

 

I USA praktiserer de Flertallsvalg i enmannskretser, men de stemmer ikke på presidenten , men på valgmenn fra hver enkelt delstat. i USA er det totalt 538 valgmenn som da er fordelt på ulike stater etter folketall. den kandidaten som tar flest valgmenn tar delstaten.

 

"formelt sett er der valgmennene som velger presidenten, men i virkeligheten er de bundet til å stemme på den kandidaten velgerne deres har stemt på. dette indirekte valget kan føre til at en kandidat kan få flertallet av valgmennene bak seg uten å ha fått ett flertall av stemmene i folket. det var dette som skjedde når GW Bush jr. ble valgt i 2000".

 

quotet fra side 105 i Fokus boken "Politikk og Menneskerettigheter" av Helge Olsen Bergesen, Jostein Ryssevik, Andreas Føllesdal, Marianne Heir. 1. utgave, 1. opplag

Endret av SAM3020
Lenke til kommentar
Nokon som kan skrive positive og negative sider ved det britiske demokratiet? og vise til kjeldar?

 

Har skreve ca 2 sider med stikkord om korleis parlamentet i england er settopp, og skreve litt ting om regjeringen og sånt, men har lyst å adde litt positive og negative sider ved det.

 

For eksempel så er det negativt med at småe parti får ikkje ein sjanse i house of commons, men eg har ingen kjeldar som seier det så derfor kan eg ikkje skrive det :(

 

Fra boka Politikk og Makt s 178:

"Flertallsvalg fører gjerne til en form for topartisystem. Ofte står kampen om valgkretsens ene mandat mellom to dominderende partier. Mindre partier holdes derfor utenfor nasjonalforsamlingen (se også s. 110)"

 

Har desverre bare utdrag fra dette, og kan ikke slå opp på s. 110, men du har kanskje den boka?

 

Fra boka Poltikk og Menneskerettigheter s 105:

"Fordelen med enmannskretser er at det blir tettere kontakt mellom velgere og representanter når velgerne bare har en folkevalgt å henvende seg til med sine lokale saker. Ulempen er at det blir vanskelig for mindre partier å oppnå representasjon"

 

s 106:

"Flertallsvalg i enmannskretser passer best i land med to dominerende partier, som i Storbritannia og USA. Fordelen ved en slik valgordning er at den gir en klar vinner. Det partiet som får flest stemmer, får som regel et kraftig utslag i fordelingen av mandater. Dermed får det partiet som vinner, et klart flertall og et stabilt grunnlag i nasjonalforsamlingen å regjere ut fra."

Lenke til kommentar

Takk for oppklaringen mht. enmannskretser/flermannskretser ;)

 

@Hannah290: I tillegg til de tre du nevner kan man jo ta med at kongressen ikke trenger å være styrt av samme parti som har presidenten. Sånn som i 2006 når demokratene fikk makten i kongressen, mens Bush var president. Dermed måtte han forholde seg til demokratene når han ønsket å få bevilget penger bl. a. til krigen i Irak.

 

Dette blir jo på sett og vis som en mindretallsregjering i Norge, hvor regjeringen må søke støtte hos opposisjonen for å få sakene sine gjennom i stortinget. Og det interessante er jo da at presidenten kan starte med flertall i kongressen de to første årene, for så å miste det etter to år.

Lenke til kommentar

Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Lenke til kommentar

Vet ikke om dette ble svart på, men i Norge sitter ikke minsitrene på stortinget. Derfor er verken Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg eller Liv signe navarsete Parlamnetariske ledere. I england sitter de heller ikke i House of Common(tror jeg) men de deltar på møtene? Er veldig usikker på STB sin ordning, men tror ikke de siter i parlamentet.

Lenke til kommentar
Nokon som har eit par kjeldar om norsk politikk? Eg trur eg kan alt om engelsk politikk (stb) men kan null om norsk xD

 

 

Det står veldig mye om dette i boken, du må ta hensyn til de ulike regjeringstypene som kan oppstå, fordi det kan være med å regulere maktforholdet til stortinget. Så hvis du finner ut hvilke oppgaver stortinget har og, regjeringen er det jo en fin start, fordi på den måten kan du se hvordan forholdet de i mellom er bygget opp.

 

Stortinget er den lovgivende, bevilgende og kontrollerende( de folkevalgte)

Regjeringen er den utøvende makten

 

Vi har ett styresett idag som gir Stortinget( Parlamentet) kontroll over det som er den utøvende makten. Regjeringen er jo ansvarlig ovenfor stortinget, og kan felles ved mistilitt. Men dette har jo da ikke skjedd siden Gerhardsen Regjeringenen i 1963.

Andre faktorer som kan gjøre at en regjering går av er jo at den kan stille kabinettspørsmål ( faktum under første bondeviks regjering) valgnederlag, indre oppløsning osv. --> over til mer relevant for oppg , Storting og Regjering har ulike oppgaver, og er to ulike organ for å se på maktforholdene mellom dem se på OPPGAVENE de har, f.eks stortinget kontrollerer jo regjeringen.

Og regjeringen kan komme med forslag, som ikke kan bli vedtatt før stortinget har akseptert dem, dette og har noe å si med maktforholdet. Dette er bare litt fort tenking.

Lenke til kommentar

Andre som ser for seg at egen problemstilling og kildekritikk kommer til å knytte seg til oppgave 1.? Noen som har gode kilder til denne oppgaven? Jeg har stort sett bare avisartikler. Anbefaler Retriever for å søke frem gode artikler. De fleste skoler har brukere til denne portalen gjennom skolewebben/itsleraning.

 

Lurer også på læreplanmåla, noen som har link til disse? Ser for meg at drøftingsoppgaven kommer til å knytte seg opp til et eller flere av dem.

Lenke til kommentar

Cath90: Den lista står i "Politikk og makt".

 

Følgende er tatt fra sammendraget til det aktuelle kapitlet, som finnes på http://politikkogmakt.cappelendamm.no/c330...html?tid=438377. Egne tilføyninger står i parentes.

 

Politiske skillelinjer

Politiske skillelinjer eller konfliktlinjer, er varige og dyptliggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne. Dagens valgforskere skiller mellom seks ulike dimensjoner i norsk politikk:

 

1. Offentlig-privat-dimensjonen handler om forholdet mellom bruk av offentlige løsninger på den ene siden og markedsløsninger på den andre. (f.eks. om sykehjem og skoler skal drives direkte av det offentlige eller om private atkører kan ta over driften)

 

2. Religiøs-sekulær-dimensjonen handler om synet på moralsk-religiøse spørsmål og kristendommens stilling i samfunnet (f.eks. spørsmål om formålsparagrafen i skolen og om vi fortsatt skal ha en statskirke)

 

Denne dimensjonen kan også knyttes til den tradisjonelle motsetningen mellom avholdsbevegelsen og liberale krefter i spørsmålet om regulering av alkoholomsetningen.

 

3. Sentrum-periferi-dimensjonen handler om motsetningen mellom sentrale strøk og distriktene. (hvor mye penger skal gå til utkants-Norge, hvor skal man prioritere veibygging. Sp skiller seg ut som det mest distriktsvennlige)

 

4. Vekst-vern-dimensjone handler om synet på miljøvern kontra økonomisk vekst. (skal miljøvern eller økonomisk vekst være viktigst? Frp prioriterer økonomisk vekst, mens SV står sterkest på miljøvern)

 

5. Global-nasjonal-dimensjonen handler om velgernes syn på globalisering og internasjonalisering. (f.eks. spørsmål om Norge skal være medlem av EU og tollsatser)

 

6. Innvandring-solidaritets-dimensjonen handler om motsetninger i synet på innvandring og bruken av u-hjelp. (ytterpunkt: FrP og SV)

Endret av Stigmen
Lenke til kommentar
Hei.

Jeg sitter her og forbereder meg til oppgave 1, og jeg står fast litt..

Jeg snakket med læreren min og han snakket om skillelinjer i norsk politikk.. ¨

Deretter ga han meg følgende liste;

  1. Offentlig-privat
  2. Religiøs-sekulær
  3. Sentrum-periferi
  4. vekst-vern
  5. global-nasjonal
  6. innvandring-solidaritet

  1. I tillegg kan man føye til en dimensjon knyttet til utenrikspolitikk

Jeg har lett på nettet, og blir veldig forvirret.. Hva betyr dette, er det valgmønstre, eller hva hvert parti står for..

Håper noen kan hjelpe meg med dette..

Enten en god forklaring, eller om noen har en link eller noe..

Her har du de mest sannsynlige regjeringsalternativene:

 

Frp og Høyre: Dette kommer ikke til å skje, så lenge Høyre er såpass små i forhold til Frp.

Høyre, KRF, V: Dette er det mest sannsynlige på borgerlig side, selv om høyre flørter med Frp. Denne kan dog bli litt liten.

SV, SP, AP: Sannsynlig regjering hvis de får flertall. SV og SP har sagt at de ikke vil være AP sitt støtteparti, de vil ha reel makt selv. Spørsmålet er om disse vil danne regjering, selv med mindretall.

AP: Kan danne regjering alene hvis de er norges største parti og samtidig ikke får flertall med SP og SV.

FRP: Kan danne regjering hvis de er landets største. Kommer trolig til å bli kastet innen de første 2-3 månedene.

AP og Høyre: Kriseregjering isåfall. Kan dannes hvis vi får en forverring i finanskrisen. Lite sannsynlig.

Lenke til kommentar
Vet ikke om dette ble svart på, men i Norge sitter ikke minsitrene på stortinget. Derfor er verken Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg eller Liv signe navarsete Parlamnetariske ledere. I england sitter de heller ikke i House of Common(tror jeg) men de deltar på møtene? Er veldig usikker på STB sin ordning, men tror ikke de siter i parlamentet.

 

De sitter i Parlamentet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...