Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Elsker, men ikke forelsket!


Gjest gjest333

Anbefalte innlegg

Gjest gjest333

Jeg møtte dama mi for 10 mnd siden, det var nesten som tatt ut fra læreboka..

Første blikk, småflørting, smiling, sms sending..så dating, romantisk middag, kino, sitte under stjernene, endte med hånd i hånd.

Det føltes veldig godt, jeg likte henne!

Vi dro på ferie sammen, og hadde den mest romantiske turen til sydligere strøk sammen,

hjemme så pleier vi å leie film på kvelden, sitte med dyna rundt oss, med en kopp te og spise god mat...

men så begynte ting å skje, jeg elsket henne mer og mer, samtidig som forelskelsen forsvant mer og mer, og ble bare til gode minner langt nede i horisonten.

Og etterhvert så begynte jeg å elske kjæresten min på en litt anderledes måte..litt sånn, som enn god venninne, eller som en søster vis man kan bruke det ordet.

Det er ikke lenger noe som er romantisk, eller noe som jeg føler så veldig seksuelt lenger.

Jeg føler ikke noe gnist, nærmest litt tom inni meg.

 

På dette stadiet så ville jo mange ha vurdert å gjøre det slutt, og tro meg jeg har vurdert. Men problemet er at jeg ikke greier det.

Jeg føler at jeg må være her for henne, og kan ikke forlate henne alene ute i den "store farlige" verdenen. Jeg tenker, vis jeg ikke er her for henne, hvem skal være det da.

Dama mi sier hun elsker meg utrolig høyt og kommer aldri til å finne en så flott og snill kar som meg. Det varmer meg veldig, men jeg har faktisk et par ganger ønsket at hun ikke elsket meg så høyt, og at hun kunne finne en kar som kunne tatt vare på henne.

Da hadde det vært mye lettere for meg å forlate henne.

Men når jeg ligger i sengen ved siden av henne, og ser på henne mens hun sover, og vet at jeg er eneste hun har, så stikker det inni meg hver gang jeg tenker på å forlate henne.

Men jeg elsker hun, og vil hun det beste. Selv om jeg ikke er forelsket, så er hun tross alt kjæresten min. Derfor er jeg her for henne.

 

Det er som en engel og en djevel som sitter på skuldrene min og drar meg i hver sin retning. Det er veldig frustrerende.

Lurer på om det er noen der ute som føler det litt sånn, eller som har følt det sånn noen gang.

Kunne trengt noen råd her, hadde vært veldig fint.

mvh meg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest

Når jenter har dårlig saltånde, kanskje ikke helt så tynn som de bør være så er det lettere å se på de som venner. det er vanskelig å finne den perfekte jenta, jeg har hatt ei jente i mitt liv som var perfekt, kropp, øyne, god ånde, renslig. det er denne feminine siden som gjør at man kan holde på dama lengre og være forelska i henne. når damene er mer mannlige er det lettere å gå over til vennskap imo.

Lenke til kommentar

hva den gjesteposteren før meg prøvde å få frem vet jeg ikke.. Men..

Det er en kjent ting at forelskelsen gir seg etter en stund. Det kan ta måneder for noen, år for andre.

 

Og det er når denne forelskelsen gir seg at man som regel finner ut om det er partneren man har lyst til å fortsette å være sammen med, eller om det er like greit å gå hver sin vei.

Det du må gjøre i dette tilfellet er å kjenne på den elske-følelsen du føler for kjæresten, og finne ut om dette er en følelse som er der fordi du virkelig elsker henne, eller om det er fordi du er glad i henne som en venn og kun er redd for at hun skal ende opp alene.

 

Akkurat i slike situasjoner må man være litt ego. Man må finne ut av hva man selv vil, og hvordan man selv vil leve. Å være i et forhold kun fordi den andre parten ikke skal bli alene er et forhold som er dømt til å gå nedenom og hjem før eller senere. Det funker rett og slett ikke i lengden.

 

Så finn ut av om følelsene dine virkelig er basert på dine følelser og ikke hennes. Om dette er jenta du faktisk kan tenke deg å tilbringe masse mer tid med, eller om dette pågår kun fordi hun vil det, og at det bare var en liten forelskelse for din del.

 

Lykke til i hvert fall. :)

Lenke til kommentar

Det er viktig å bli i ett forhold av de rette grunnene. Jeg mener ikke det virker rettferdig for noen av dere å fortsette som nå. Ikke rettferdig mot henne fordi hun fortjener en som gjengjelder følelsene hennes og ikke rettferdig for deg å bli i ett forhold der du ikke lenger føler gnist eller forelskelse, men blir på grunn av en form for forpliktelse eller trang til å ta vare på henne.

 

Du skriver at "Selv om jeg ikke er forelsket, så er hun tross alt kjæresten min. Derfor er jeg her for henne"

Synes dette er et tegn på at du ikke forbli i forholdet av de rette grunnene.

 

Men dette er jo klart bare min personlige oppfatning.

Lenke til kommentar

Hvorfor er det ikke noe erotisk mellom dere lenger? er det fordi hun er så sart at du ikke takler synet av deg som ligger oppå henne og pumper pikken din hardt inn i henne mens hun ligger under deg og kjenner hvert støt fra kroppen din helt fra tærene sine og opp i hårrøttene? Er det fordi å ta henne skikkelig virkelr litt skremmende?

 

Syns du jeg er vulgær og usaklig nå? Vel, det er en grunn til at jeg skriver som jeg skriver, men du må selv finne denne grunnen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...