en ufør kjæreste..

[Petrvs Romanvs]

Intelligensgenet og brune øyner er dominant, men miljø betyr mye mer enn arv.

[Melisma]

Det hjelper ikke om man er boksmart når man holder seg innenfor 4 vegger, du får ikke de samme erfaringene og livsstrategiene som om du skulle vært utenfor hjemmet og møtt andre mennesker. Og da får du ikke videreført dette til barna igjen. Ergo, barna går glipp av mye realistisk lærdom fra mor.

[Petrvs Romanvs]

Nettopp, miljø betyr mer enn arv. Andre mennesker er så som så, det slår ut begge veier, men grunnverdiene kommer fra far og mor, God to the left, God the the RIGHT?

 

Edit: Meste av grunnlaget dannes inne tre-fire år, tenker da på kjernen.

Endret 12. mars 2009 av Ba'al

[Dorian Gray]

Smarte foreldre gjelder vel både som arv og miljø. Jeg ser gjerne på statistikken din, Melisma, hvis du har noe å vise til. Uansett er dette det jeg er ute etter, så om jeg må leve i en situasjon jeg ikke vil leve i fordi statistikken forteller meg at barnet mitt derfor har større sjanse for å "klare seg bra i samfunnet", hva nå enn det betyr, så får jeg heller prøve å gjøre opp for denne skeivheten ved å involvere meg spesielt mye i barnets oppvekst. Moren min var hjemmeværende frem til jeg var 10-12 år gammel, og det synes jeg var veldig greit - det passer fint med at jeg ikke ønsker å være sammen med en som jobber.

[Melisma]

Forskning.no

 

Ja, for all del, følg det foreldra dine gjorde om du vil det. Fritt land.. var bare et tips.

[Petrvs Romanvs]

Arvesynden er så som så, men en doktoravhandlings konklusjon er langt i fra hva som er gjeldende i enkelttilfeller, men vil man diskutere statistikk så.. er jo det veldig enkelt.

 

Arvesynden, hva kommer den av? Karma er ikke noe deterministisk fengsel.

Endret 12. mars 2009 av Ba'al

[Illiya]

Det hjelper ikke om man er boksmart når man holder seg innenfor 4 vegger, du får ikke de samme erfaringene og livsstrategiene som om du skulle vært utenfor hjemmet og møtt andre mennesker. Og da får du ikke videreført dette til barna igjen. Ergo, barna går glipp av mye realistisk lærdom fra mor.

 

Tror du ikke en mor som er ufør kunne ha vært ute i arbeidslivet før uførheten?

 

Tror du en mor som er ufør kun oppholder innenfor husets 4 vegger?

 

Tror du ikke en mor som er ufør har noe å tilføre barna sine?

 

Kanskje en mor som er ufør har gradert uførhet, og faktisk er i jobb 3 dager i uka.

 

Tror du en mor som jobber fullt har mye tid og energi til ungene sine?

Har du hørt om tidsklemma?

 

Tror du en mor som jobber fullt som f.eks vaskedame eller på Rema har mer å tilføre enn en mor med god utdanning som dessverre ble ufør?

[Melisma]

Tror du ikke at jeg mente at det beste for barnet er om mor gikk ut i arbeid om hun er skikket til å kunne jobbe? Og ikke at hun frivillig velger å være hjemme? Nå var det ikke snakk om en mor som var ufør, men en mor som valgte selv å bli hjemme.

Endret 12. mars 2009 av Melisma

[medlem-90636]

det passer fint med at jeg ikke ønsker å være sammen med en som jobber.

 

Jeg hadde selv en mor som frivillig gikk hjemme til jeg var 9 år (dvs hun var ikke arbeidsufør, og hun fikk ikke trygd eller noe slik)

 

Lenge var min drøm å kunne være hjemme med mine barn til de begynte på skolen.

 

Nå som jeg er eldre og har bodd for meg selv i noen år skjønner jeg at det ikke lar seg gjøre. (med mindre jeg hadde funnet meg en mann som har minst 700.000 i årslønn) I det siste har jeg også begynt å tenke i den retning at barnehage er kjekt for barnet. Å kunne være blant andre barn på dagtid, leke og ha det gøy. Istedet for å være hjemme med mor som kanskje ikke kjenner så mange andre småbarnsmødre slik at det blir begrenset hvor mye man er ute og leker eller besøker andre barn.

 

Mine barn skal i barnehage, og jeg skal arbeide og bidra til vår felles økonomi. Hadde jeg vunnet 16 millioner i lotto derimot hadde jeg funnet meg 50% stilling istedet. Det er koselig å gå hjemme, men ikke fulltid

[Illiya]

Tror du ikke at jeg mente at det beste for barnet er om mor gikk ut i arbeid om hun er skikket til å kunne jobbe? Og ikke at hun frivillig velger å være hjemme? Nå var det ikke snakk om en mor som var ufør, men en mor som valgte selv å bli hjemme.

 

Men det er jo ikke vi diskuterer her, vi snakker jo om hvorvidt folk kan tenke seg en kjæreste som er ufør.

Det er det jeg går ut fra når jeg leser hva andre skriver her, ikke om en mor generelt VIL gå hjemme.

Jeg gikk helt klart ut fra at du snakket om en ufør mor her.

[Melisma]

Det er fordi du hoppa rett inn i en diskusjon mellom meg og en annen her.

[Dorian Gray]

Mine barn skal i barnehage, og jeg skal arbeide og bidra til vår felles økonomi. Hadde jeg vunnet 16 millioner i lotto derimot hadde jeg funnet meg 50% stilling istedet. Det er koselig å gå hjemme, men ikke fulltid

Barnehage er absolutt noe barnet burde gå på, ungen trenger ikke å være hjemme bare fordi moren er hjemme. En 50% stilling etter barnet er blitt 3-4 er sannsynligvis ingen dum løsning.

[Turtlis]

Et barn på 1-2 år synes jeg ikke bør være i barnehage hver eneste dag. Jeg hadde valgt en 50% jobb mens ungen er i barnehagen to tre dager i uken, fram til barnet er tre år.

 

 

Du har de som elsker å være ufør og ikke orker å løfte en finger. Og de som har jobbet ræva av seg hele livet, men som en dag ikke fungerer normalt. Veldig synd at folk ikke vil være sammen med en ufør. Skummel ting å si..det kan skje oss alle!

Hva med de som er samboer og gift med en ufør? Jeg har aldri hørt de klage

Kjærlighet foran penger.

Endret 12. mars 2009 av Turtlis

[zotbar1234]

Lenge var min drøm å kunne være hjemme med mine barn til de begynte på skolen.

 

Nå som jeg er eldre og har bodd for meg selv i noen år skjønner jeg at det ikke lar seg gjøre. (med mindre jeg hadde funnet meg en mann som har minst 700.000 i årslønn)

 

Og det ville latt seg gjøre hadde du funnet en mann med minst 700KNOK i årslønn? Litt Eva Hermann tendenser, kanskje? Hva ville ha skjedd den dagen denne mannen ville ha blitt lei av deg, tok skilsmisse, fikk hovedomsorg for barn, og brukte ektepakten/samboerkontrakten for å beholde sine verdier (herunder boligen) som vedkommende tok meg seg inn i ekteskapet/samboerskapet? Oi, *da* ville livet ditt ha vært kjedelig. Det alene er en grunn til å forbli yrkesaktiv.

[medlem-90636]

Jeg hadde nok uansett kjedet meg med å gå hjemme hele dagene.

 

Jeg elsker å jobbe, og trives utrolig godt med utfordringene i jobben min. Føler at det ikke er fullt så utfordrende å skifte bleier og vaske hus hele dagene..

[Ohhmyyyy]

MIN mening er at jeg egentlig aldri kunne vært i den situasjonen. Det er kanskje egoistisk å tenke slik, men i et fast forhold er både kreativitet, helse og økonomi noen av de viktigste tingene. Jeg forstår at uføre mennesker også har et hardt liv, men kanskje ikke på samme måten som de som jobber fulltid. Det er litt "urettferdig" i et slikt forhold for begge parter. Den ene parten som er i full jobb vil selvfølgelig føle at en jobber på spreng mens den uføre i forholdet sitter på ræva. Da føler sikkert den uføre seg trist og lei for at en ikke kan hjelpe til med noe så viktig som inntektene, noe som sitter begge i forholdet i en litt vanskelig og nokså emosjonell situasjon.

 

Men til sist er det alltid kjærligheten som seirer, uansett .......

[Turtlis]

Den uføre får jo penger, etter mye krangling hos idiot-nav.

[Snublefot]

Det er jo ikke direkte sexy. Alt annet blir å lyge. Men som de fleste andre ting så klarer man å leve rundt det. Det hadde jeg nok klart om jeg traff noen jeg virkelig falt for som var ufør eller personen ble ufør i løpet av forholdet.

[Nie]

Det det ikke virker som folk tenker over når de sier "kan man klare noe utenfor jobb, så kan man klare jobb". Altså, når man må velge, enten fungere littegranne sosialt, eller fungere littegrann på jobb føler jeg at valget må falle på sosialt. Ellers risikerer man å bli psykisk ødelagt. En sosial person som bare ikke klarer/orker å møte venner en sjelden gang, pga jobb kommer etter en stund til å bli psykisk utslitt og dermed dobbelt arbeidsufør.