Hvor vanlig er det å ikke ha noen venner?

[Raijin]

Hva mener du Erik?

 

Hva er tilgjort og falskt?

 

Det finnes mange veier til målet, velg den som passer deg best.

Veien beskrevet i sjekketråden er ikke den eneste, men det er definitivt en god vei

[Cheshire Cat]

Men det må da gå an å sosialisere uten alt oppstyret og den interne terminologien? Føler det hele blir tilgjort og falskt. Hvordan sosialiserte folk uten denne bruksanvisningen som dukker opp i alle tråder lik denne?

Primærsosialiseringen er noe som skjer som barn. Man lærer av foreldrene sine og alle man har rundt seg. "Et menneske definerer seg selv ut i fra hvordan andre mennesker definerer mennesket." - som jeg nevnte er primærsosialisering i barndommen -> barneskolen. Det er altså da man er mest mottakelig for hvordan man blir definert. Man har ikke utviklet seg nok til å "se" hva som skjer, dermed skjer det meste i underbevisstheten. Slik konstruerer man en "plass" i sosiale sammenhenger som man tilegner seg selv. Denne selvtenkte plassen gir deg store psykiske barrierer/lenker slik at man forblir på plassen.

 

Dette ligger innprintet i hodet vårt selv i det voksne liv. For å komme ut av dette, bryte oss ut av fengselet, er det for mange lettere med råd og tips.

 

Selvfølgelig går det ann å bli resosialisert uten denne bruksanvisningen, men jeg vil tro det er lettere med den.

[Tmz]

Tror ikke det er så veldig vanlig.. selvfølgelig alle kan ha tider der de føler seg litt aleine og sånn, men de fleste har vel noen. Ihvertfall her jeg bor.

 

Hadde en liten psykisk knekk på ungdomskolen selv, da bestevennene mine viste seg og ikke være så gode venner alikevel, var ganske deppa en periode da og husker vi hadde friminutt på skolen og jeg en gang ikke hadde EN sjel å være med. Dette tok jeg ganske tungt da jeg er en sårbar/følsom person og dette var første gang jeg faktisk fikk litt motgang, tidligere hadde jeg vært med de kuleste folka i klassen og hadde masse venner, men så ble plutselige de kule gutta for kule for meg. Fikk meg noen venner som likte gaming og vi ble liksom en egen gjeng, vi ble sett ned på av de fleste på skolen, men synes det var greit egentlig, bortsett fra at jeg brukte ALL fritid forran pcen da. Vi ble litt eldre å skiftet interesser, skiftet litt klesstiler fra slackers med joggebukse og hettegenser til noe som ser litt mer ordentlig og idag er vi på toppen av rangstigen igjen. Er vanskelig i starten å skaffe seg et vennenettverk, men når du har kommet igang er det lett, jeg får nye venner hele tiden og har ihvertfall ikke noe problemer med å fylle opp fritiden min.

[okjatakk]

Vi ble litt eldre å skiftet interesser, skiftet litt klesstiler fra slackers med joggebukse og hettegenser til noe som ser litt mer ordentlig og idag er vi på toppen av rangstigen igjen.

 

Ikke vondt ment, men jeg lo litt av den.

[Gjest Slettet+132]

du bør trene å kjøpe nye klær å dra på fest

[bollizz]

Hei du.

Jeg er ei jente på 17 år og har det veldig likt deg på en måte. Jeg har venner, ikke mange, men føler at de ikke bryr seg. Det er IKKE ofte de tar kontakt med meg å spør om vi skal finne på no. Har kanskje ei venninne som gjør det, men tanken på at det bare er ei gjør meg utrloig trist innvendig det og. Er ei ganske populær jente, har vert det siden barneskolen og ungdomsskolen, men nå på videregående føler jeg at alle har blitt splittet, endret seg, funnet gode venner og stenger ute andre for at "de som går mot strømmen" ikke får komme inn. Jeg har ellers mange bekjendte som jeg sier hei til i korridorene på skolen, men ja, ekke noen nære venner det akkurat. For å sei det slik: jeg er en person folk hvet hvem er. Men jeg skulle ønske at jeg fann ei jente, eller flere jenter som virkelig brydde seg. Ville snakke om problemene mine og demmers. Jeg ble nylig sviktet av ei venninne som gikk å spredde dritt om meg på skolen og la ut om private ting som jeg hadde sagt til henne fordi hun trodde jeg hadde snakka dritt om henne. Det var bullshit, men sann kan det faktisk gå. Jeg går til psykiater nå pga dette. Hakke det så lett jeg heller, selv om jeg er populær, på en måte.