Søk i nettsamfunnet

Mange på høyresiden har i senere år lykkes med å skape et inntrykk av at formuesskatten rammer “vanlige folk”, “småsparere” og “gründere”. Dette er en fortelling som ikke stemmer med tallene. Formuesskatten er utformet slik at det først og fremst er de aller rikeste som betaler den, og at vanlige lønnsmottakere og småbedriftseiere i praksis ikke er berørt. 1. Hvem betaler formuesskatt – og hvor mange er vi snakk om? I 2023 var det rundt 14,3 prosent av skattebetalerne som faktisk betalte formuesskatt – omtrent én av sju. Bunnfradraget ligger på 1,7 millioner kroner i nettoformue for enkeltpersoner, og 3,4 millioner for ektepar. Har du mindre enn det, betaler du ingen formuesskatt. (Conta.no, Lendo.no) Av de som faktisk betaler, er flertallet personer med betydelig kapital – i form av aksjer, næringseiendom, eller arvede verdier. (Civita, Eierbeskatningen i 2025) 2. Bare de aller rikeste bidrar med de største beløpene De én prosent rikeste betaler nesten to tredjedeler av all formuesskatt som samles inn. I 2023 sto de ti prosent høyeste nettoformuene for 26,9 av totalt 28,8 milliarder kroner i innbetalt formuesskatt. (FriFagbevegelse) Kort sagt: Det er et lite mindretall av svært formuende mennesker som står for nesten hele inntekten staten får fra formuesskatt. 3. “Vanlige folk” betaler minimalt – eller ingenting Medianbeløpet for formuesskatt blant dem som betaler, er 11 600 kroner. Det betyr at halvparten betaler mindre enn dette. (FriFagbevegelse) I 2022 var det 623 400 personer som betalte formuesskatt. Blant disse var 24 800 personer som ikke betalte inntektsskatt – hovedsakelig eldre med lav inntekt, men som eier bolig med høy markedsverdi. (SSB) For folk flest er formuesskatten dermed en teoretisk størrelse, ikke en reell belastning. 4. Hvorfor fortelles det likevel som om alle er rammet? Det er ikke tilfeldig. Norske milliardærer har investert tungt i PR og påvirkningsarbeid for å snu opinionen. Budskapet “formuesskatten skader arbeidsplasser og gründere” spres gjennom påvirkningskampanjer, betalte innlegg og såkalte «økonomiske influensere». Resultatet er at mange med vanlige lønninger begynner å identifisere seg med toppsjiktet, og forsvarer skattepolitikk som først og fremst gagner dem med hundretalls millioner i formue. Dette er en klassisk propagandateknikk: Man får folk til å tro at deres interesser sammenfaller med elitens. I praksis betyr det at vanlige lønnsmottakere kjemper for skattelette til de få prosentene som allerede eier mest. 5. Hva skjer om formuesskatten fjernes eller kuttes kraftig? Da går milliarder tapt for fellesskapet – penger som i dag finansierer helsevesen, skoler, kollektivtransport og velferd. Et kutt i formuesskatten gir størst gevinst til dem som allerede har mest, mens “vanlige folk” får marginal eller ingen effekt. Dette bekreftes i flere analyser fra SSB og Finansdepartementet: De ti prosent rikeste får nesten hele gevinsten av slike skattelettelser. Når man fjerner inntekter fra toppen, må pengene hentes et annet sted – enten i form av kutt i tjenester eller høyere skatt for resten. 6. Myten om at formuesskatten kveler gründerskap og start-ups Et sentralt argument mot formuesskatten er at den “straffer gründere”. Dette stemmer ikke. Norge er et av verdens beste land å starte bedrift i Ifølge Verdensbanken, OECD og Global Innovation Index ligger Norge stabilt i topp 10 internasjonalt når det gjelder hvor enkelt det er å starte og drive virksomhet. I Ease of Doing Business 2020 rangerte Norge som nr. 9 i verden – foran USA, Tyskland og Danmark. (World Bank, 2020) Norsk oppstartsmiljø er sterkt og voksende • Over 70 000 nye selskaper ble registrert i 2023. (Brønnøysundregistrene) • Norske start-ups hentet over 10 milliarder kroner i venturekapital i 2022. (Innovation Norway / Dealroom) • Flere norske teknologiselskaper – som Kahoot!, Oda, ReMarkable, Spacemaker og Cognite – vokste frem under dagens skatteregime. Reelle utfordringer ligger andre steder Rapporter fra Menon Economics og Abelia (NHO) peker på at hovedutfordringene for norske gründere er mangel på risikovillig kapital, tilgang til kompetanse og internasjonal skalering – ikke skattenivået. (Menon, Gründervirksomhet i Norge 2023) Selskaper betaler ikke formuesskatt – personer gjør det Et selskap betaler ingen formuesskatt. Skatten ilegges privatpersoner, og rammer først når eierens totale formue overstiger bunnfradraget. De fleste gründere i oppstartsfase har lav eller negativ formue – og betaler derfor ingen formuesskatt i det hele tatt. 7. Konklusjon Når høyresiden hevder at formuesskatten rammer “folk flest” og “gründere”, er det en strategisk feilframstilling. Fakta viser at: • De aller fleste nordmenn betaler ingenting i formuesskatt. • Den økonomiske hovedbelastningen ligger hos de rikeste 1–2 prosentene. • Norge har sterk gründervirksomhet og gode rammevilkår – med formuesskatt. Fortellingen om at formuesskatten hemmer vekst, innovasjon eller folk flest, er ikke dokumentert i data, bare i politiske kampanjer.

Heisann! Har kommet meg i en posisjon hvor det kanskje kan være gunstig å flytte ut av Norge (fastlandet) mtp. skatt. Søkt litt rundt, men ikke funnet noen tråder som tar opp dette ift. næringsinntekt, kun lønnsinntekt. Mulighetene jeg ser på er enten Svalbard eller Kypros. Har noen spørsmål angående begge, da jeg selv sliter med å forstå meg på lover og skatteavtaler rundt dette. Planen er å kontakte advokat, men å høre her om jeg er på riktig spor først er mye billigere 😅 Min situasjon Jeg har ingen lønnsinntekt. All inntekt er gjennom eget enkeltpersonforetak. Svalbard Slik jeg har forstått det, så regner man 8% + trygdeavgift på inntekt under 12G og 22% + trygdavgift på inntekt over 12G. I følge skatteetaten er jeg skattemessig bosatt fra starten på oppholdet om jeg oppholder meg der i mer enn 12 måneder. Er det da sånn å forstå at om jeg flytter dit i November 2024 og bor der til Mars 2026, så vil all inntekt fra mitt ENK i 2025 bli skattlagt etter Svalbards skattesatser? Det høres logisk ut, men byråkrati-språk er ikke min sterkeste side. Kypros Skattesats for næringsinntekt på Kypros ser ut til å være 12.5% for all inntekt + 2.65% av inntekt opp til €180,000. Er her ting begynner å bli litt komplisert mtp. skatteavtale, skattemessig emigrasjon, osv. Lister opp det jeg tror er sant basert på det jeg har lest: Jeg er skattemessig bosatt på Kypros om jeg bor der minst 183 dager i et kalenderår. Ift. artikkel 5 i skatteavtalen: Jeg har "fast driftsted" i Kypros når jeg leier bolig der, har mitt ENKs ledelse der (meg), og utfører tjenester derifra (jeg driver konsulentvirksomhet, remote). Basert på punkt 1 og 2 og artikkel 7 i skatteavtalen, så skal jeg skatte til Kypros for inntekten min, og ikke til Norge. Er egentlig her det begynner å stokke seg litt. Sånn jeg forstår det, så er jeg som person og bedrift skattepliktig til Kypros for inntekt gjennom mitt ENK. MEN, betyr dette at jeg kun vil betale ~15% skatt totalt, eller er det sånn at jeg kun får kreditt for dette og må betale skatt til Norge (45-50%) frem til jeg er skattemessig emigrert? Fra artikkel 7: "Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan den fortjeneste som kan tilskrives det faste driftsstedet i medhold av bestemmelsene i punkt 2, skattlegges i denne annen stat." All fortjeneste vil vel tilskrives det faste driftsstedet om jeg er i Kypros hele året? Jeg kan også starte et Kypriotisk selskap og hente inn ca. halvparten av inntekten min der om det er hensiktsmessig. Jeg er fortsatt avhenging av ENK for deler av inntekten, da jeg kjøper saker og ting av norske privatpersoner med bankoverføring som jeg senere eksporterer. Internasjonale overføringer er uaktuelt for de fleste. Spørsmålene jeg har er egentlig: Er antagelsene jeg har gjort ovenfor korrekte? Er det mulig å flytte til Kypros og betale mindre skatt enn jeg gjør nå før jeg blir å regne som skattemessig emigrert? Om punkt 2 er mulig, hva skjer med skatt før jeg er å regne som skattemessig bosatt i Kypros? Regner med den skatten vil gå til Norge. Er inntekt gjennom norskt enkeltpersonforetak å anse som næringsinntekt i kypros? Jeg og ENKet er samme "entity" på et vis, og leverer næringsmelding, men inntekten hadde blitt blandet om jeg f.eks. hadde hatt lønnsinntekt i tillegg. Virker ikke like rett frem som overskudd i AS f.eks.

Hei, Min søster har lånt fra banken og videre til meg til boligkjøp/finansiering.(gjeldsbrev) Jeg personlig får ikke lån pga papirer. Jeg betaler månedlig avdrag nedbetaling og renter som vanlig punktlig før forfall og min søster betaler videre til bankens vanlige nedbetalingsplan. Renter er det jeg som får fradrag/skattelette ved selvangivelsen. Min søster har god eiendoms formue fra før og hun må betale ekstra formueskatt pga lånet? Anonymous poster hash: 41e2e...cec