Søk i nettsamfunnet

Hei Kort forklart. 1: En person leier utstyr av meg på halvårsleie, kontakten er privat gjennom finn.no, signatur er privat med ref til firma. 2: Betaler for første halvdel også blir det stille. 3: Etter gjentatte purringer med betalings krav bekrefter person at leie utvides uten å betale. Kommunikasjon er fraværende. 4: Etter 7 mnd over første avtalte dato oppnås kontakt via at politiet ringer vedkommende og utstyr blir tilbakelevert. 5: Firma slås konkurs parallelt med punkt 4. 6: Ved tilbakelevering presenterer jeg vedkommende med en grundig og god privat betalings avtale som krever gjensidig signatur. 7: Jeg gir vedkommende lang nedbetslingstid , vedkommende godtar kontrakt og signerer personlig. Aksept, signatur og avtale for hvilke summer som skal betales dokumenteres av både dørkamera, kontrakt og mobil opptak. 8: Vedkommende betaler ikke som avtalt og svarer ikke. Er kontrakt gyldig? Hva gjør jeg nå? Er noen titalls tusen så ikke noe som er enkelt å glemme 😕 mvh Frustrert..

Hva ville dere gjort i denne situasjonen. Jeg og min samboer eier to leiligheter i en horisontal tomannsbolig. Disse to leilighetene har hver sin hybel, så altså fire utleieenheter som får inn ca. 50k. i mnd. før skatt. Verditakst er 4.mill. for enhet A og 4,5. mill for enhet B. Beliggenheten er relativt sentral i Bergen, men bor selv et stykke unna så det kan tidvis være litt strevsomt ift. å tilgjengelighet om/når det skjer ting som må fikses etc. Vi bor selv i en enebolig med verdi på ca. 6.mill. Til sammen har vi lønnsinntekt på ca. 1,1 mill. uten leieinntektene. Totalt lån på 5.mill. og nedbetalingstid på 27 år. Betaler ca. 30k. i mnd. på huslånet. Vi vurderer å selge den ene, eller begge enhetene for å betale ned lån og re-investerer verdiene i f.eks. fond. Høres det fornuftig ut, eller ville dere sittet stille i båten og fått inn leieinntekter og ikke minst verdiøkningen på eiendommen? Usikker på hva som er lurt. Ønsker naturligvis best mulig avkastning på verdiene.

God kveld. Tross min noget liberalistiske holdning til livet har jeg lenge fundert på hvorfor det ikke er begrensninger på antall eiendommer som kan eies. Da sett opp mot prisveksten, krav til førstegangskjøpere, kausjonistparadokset og kjøpekraft. Det er et urovekkende antall mennesker som eier 2-4 objekter for å utelukkende leie ut. Når det rister litt i boligmarkedet kan vi lese om utleiere som innehar flere titalls utleieenheter eller hele kvartaler. Nå har jeg ikke evnen til å sette meg inn i alt datagrunnlet for dette temaet (årsaken til dette innlegget), men det kan umulig være bærekraftig. I det minste ikke for median-nordmannen og ned. Det finnes selvfølgelig behov for utleie av boenheter, men det er å blir penger rett i lomma på en annen. Mitt inntrykk er at enhver støtteordning ment til å bistå de som leier (studenter, tilflyttere, personer med manglede kjøpeevne i et overprisa marked) blir møtt med tilsvarende økt leie. Min oppfatning er at behovet for utleieenheter øker ved redusert tilgjengelighet på boenheter til salg. Både i form av begrenset antall og økte priser. Så hvordan ville en begrensning på antall boenheter ha påvirket samfunnet mtp kjøpekraft, forskjellene i samfunnet og boligpriser? Eksempelvis: Hvert individ, samt par med samme bostedsadresse, kan eie opptil 3 boenheter. Denne ene er utelukkende primærbolig, hvor sekundærbolig kan disponeres til bo, pendling, utleie etc etc. Kjøp av ytterligere boenheter for utleie pålegges en «hamstreskatt» på månedlig resultat(profit?) etter faste/bindende utgifter som lån, kommunale avgifter O.l. Selskaper kan eie ytterligere enheter, men er i lik grad begrenset av fortjeneste på utleie. Dette for å forhindre bruk av selskaper for personlig gevinst. Det er så ufattelig mange lover og regler, samt unntak til disse at det er ingen enkel sak å se helheten. Heller ikke å ta høyde for dem i eksempelet ovenfor. Derimot er jeg overbevist om at staten kompliserer til lovverket i lik takt som enhver luring finner unntak til det. Så frykt ikke. Om det virkelig er engasjement og penger for staten å tjene, så er de på ball. Dette ville sikkert betydd at folk som leier ut 40 leiligheter på 20 kvadrat til 30k i måneden må finne seg noe fornuftig å gjøre. AirBnb ser muligens rekordfortjeneste. Hotellbransjen må muligens omreguleres og ha ytterligere tilsyn. Jeg har ikke noe ønske om en kommunistisk stat hvor «alle skal ha likt», ei heller et samfunn som må ta til takke med «Residence As A Service». Jeg hadde 25% avkastning på salg av min tidligere primære boenhet, i et noe populært felt lokalisert i en middels stor by i Norge. Kjøpt for 2.7M og eide den i 3 år. Noe oppussing av flater. Det er helt absurd. Så. Er det noe fornuft her som dyses ned av lobbyvirksomhet og egeninteresser, eller er det noen faktorer som gjør dette katastrofalt?

Har en liten rar hypotetisk (iallefall for øyeblikket) situasjon som jeg ønsker å lufte før jeg evt. spør Getaround hva de sier. Jeg leier ut begge bilene mine og tjener ca 25k før skatt på dette per bil (de kan ikke leies ut mer enn 6000 km årlig, i gjennomsnitt), og på den ene har jeg allerede piggdekk, men begge bilene er for det aller meste kun utleid på sommerhalvåret når turismen er på topp det tilsynelatende er umulig å få tak i nok leiebiler Norge rundt. Den som ikke har piggdekk må nok om få år få nye vinterdekk og jeg vurderer også på denne piggdekk. Denne er den mest populære (nyere og større) av de to og er den eneste som siste årene har vært utleid på vinteren. Problemet er; Jeg har handicapparkering og trenger derfor ikke tenke på piggdekkgebyret her i Bergen. Men hvis en leietaker leier bil med piggdekk og parkerer denne (selv lovlig parkering) i Bergen sentrum så vil de (uten handicappoblat) få en bot for manglende betalt piggdekkavgift (det samme kan og skje hvis de blir stoppet av politiet, men jeg har selv opplevd at Politiet gir faen i piggdekk så lenge det er vinter, og selv på sommeren må du som regel bare lov å bytte iløpet av neste virkedag for å slippe forenklet forelegg på piggdekkbruk). Jeg tipper turister og selv lokale som evt. leier bilen(e) vil drite i piggdekkavgiften hvis de leier bilen på vinteren, de vil kanskje til og med tro dette faller inn under hva eier av bilen skal dekke, men hvis de får en slik type bot, vil det falle inn under alle andre bøter, fergepasseringer, autopasspasseringer etc. som blir etterfakturert av Getaround? Selv hvis Getaround sier ja, er jeg en pikk hvis jeg laster opp en slik type bot for regress?

Hei alle sammen! Håper noen kan hjelpe meg ut og gi litt svar om hvilke muligheter jeg har. Jeg hadde avtalt i oktober om å leie en hytte i 6 dager fredag- onsdag i desember. Vi skal være ca. 15 stk på hytta, men nå viser det seg at flere må reise tidligere enn tenkt, så vi har blitt enige om å forkorte hytteturen slik at vi alle reiser på mandag. Jeg har kontaktet utleier og gitt beskjed om dette, hun sier det er greit, men at det blir vanskelig å få hytta leid ut de to dagene, så hun kan bare trekke ifra 1500,- kr. Hele oppholdet skulle koste oss 21500,- kr. Dette synes jeg er veldig lite for to dager. Jeg forstår at hun ikke får leid den ut, men det betyr da ikke at jeg skal betale for det? Vi har IKKE hatt noe avtale om at jeg ikke kan ombestemme meg eller avbestille i løpet av en viss periode. Og jeg prøver ikke å være vanskelig. Men er det riktig?

Hei. Har leid ut en lagerseksjon, lønner det seg å opprette ett enkeltpersonforetak på dette? Planen er å etterhvert kjøpe opp mer eiendom for å leie ut.

Jeg ønsker andre folks mening på et tema jeg og samboeren har diskutert den siste tiden. Vi solgte boligen vår i juni, og har overtakelse i slutten av august. Jeg eier boligen 70%, og samboeren eier 30%. I tiden fra salg til overtakelse har vi bodd i vår nye leilighet, og leid ut den solgte boligen på AirBnB. Nå skal vi betale renter og avdrag på lånet knyttet til boligen vi leier ut, og jeg tenkte intuitivt at inntektene fra utleien dekker boliglånet, men samboeren min mener at leieinntektene fra Airbnb skal deles 50/50, selv om eierbrøken er 70/30. De skal derfor, ifølge henne, ikke dekke våre deler av lånet. Er det bare jeg som synes dette ikke henger på greip?

Hei. Vi bor idag i en enebolig, hvor vi har en separat utleiedel, som vi leier ut for 12000kr mnd. Idag er vi avhengig av inntekten fra utleiedelen, for å få det til å strekke til mtp utgifter pr mnd. Uten denne inntekten, blir det tøft. Noen vi kjenner hadde lignende situasjon, med enebolig med utleiedel, men de valgte å selge sin utleiedel. Dermed kunne de refinansiere lånet sitt, og fikk lavere månedlige kostnader på lånet. Men det økonomiske oppi dette er jo vanskelig, hva er lurest? Å eie både hus og leilighet, og alltid kunne råde over hele eiendommen, og ha faste inntekter hver mnd? Eller å ha lavere lån og lavere utgifter pr mnd? Jeg vet folk er uenig her. Man skal tjene ganske mye for å få 12000 skattefrie kroner pr mnd. Og har man høyere lån, så reduseres vel også skattesatsen på arbeidsinntekt, pga høy belåningsgrad. Hva vil dere anbefale? Lånet vårt på hele huset er 6,8 mill. Leilighetens verdi er 3 mill.