ptta

Jeg mener alle skal betale for økt kollektivtilbud.

Da er vi nok ganske enig.

Til dere som er tilhengere av å "sikre en god levestandard"; dersom jeg ønsker å redde livet til 20 afrikanske barn for samme sum som kan sikre en feit uføretrygdet sosialist "akseptabel levestandard" (noe som i sammenligning er ren luksus) hvorfor skal jeg da tvingen til å betale for denne nordmannen i stedet for de afrikanske barna?

 

Er det slik at dere ser på fattige som mindre verdt enn rike, ufyselige nordmenn ?

For det første misliker jeg at at noen omtales som ufyselige, for det andre mener jeg politisk syn er irrelevant for hvilken rettigheter man skal ha. Så til spørsmålet ditt, mitt ideale er en global stat, som sikrer alle et minimum av levestandard, jeg oppfater ingen mennesker som mer verdt enn andre.

Med det sagt så mener jeg det er mulig å arbeide for at både de trengende nordmenn og de trengende andre steder får hva de har behov for. Det er nå engang slik at vi har ulike stater, og det er da naturlig etter min mening at hver stat sikrer sine egne borgere først. Det handler ikke om at mennesker har ulik verdi, bare om hvordan verden er organisert. Etter min mening greier vi det ganske bra i Norge med dagens skattenivå. Jeg er absolutt for at vi øker skattenivået i betraktlig for også å kunne bidra mer i andre land, dessverre medfører ikke det at vi kan hjelpe alle, men om alle land følger samme filosofi kommer vi forhåpentligvis ganske langt. Derfor har Norge et ansvar for å påvirke andre land til å gjøre det samme.

Jeg mener også det skal bygges en hel helvetes mye tog her til lands. Men det er ikke helt ærlig å ta pengene fra bilistene. Norge er et så grisgrendt land at vi nesten må ta bilen som et nødvendig onde, og siden vi er såpass få er effekten av vår nedsatte bilbruk i et globalt klimaperspektiv minimal. Det norsk sokkel slipper ut i rene avgasser hver dag får bilparken vår til å fremstå som en astmatisk kanarifugl i sammenligning, så det som finnes av miljøtiltak i norsk bilpolitikk kan aldri bli mer enn symbolsk. Med mindre det kommer til å faktisk forby privatbilisme, og det ville jo vært en ærlig sak.

Ja, jeg er i og for seg enig i at bil er et nødvendig onde mange steder i landet, og jeg er heller ikke mest opptatt av det globale miljøperspektiet, heller det lokale. Jeg er dog sterkt uenig i at det kollektivbrukere som skal betale for bedre kollektivtilbudt. Slik jeg ser det finnes det da tre løsninger, skattelegge de som bruker bil på strekninger hvor kollektivt er et reelt alternativ, og la dette gå til kollektivt, eller økte skatter jevnt over og la dette gå til kollektivt. Det tredje alternativet er å omprioritere penger fra vei til kollektivt, med fokus på å ikke bygge ut vei hvor det bygges ut kollektiv alternativ.

Foreslår du ber om at tråden flyttes til Juss-kategorien, det nok mye bedre svar å få der. Når det er sagt så er den vidergående opplæringen fylkeskommunal, og det er med enkelte begrensninger fylkeskommunene som setter reglene. Ditt problem er så vidt jeg kan forstå at du bor i Hordaland, men ønsker å søke videregående opplæring i Rogaland? I såfall stemmer det at dette i utgangspunktet ikke er mulig. Du kan dog søke om skoleplass i annet fylket, det bare lite sannsynlig at en slik søknad blir innvilget, det fylket du har opplæringsrett i må da kjøpe plassen din fra et annet fylke, i ditt tilfelle må Hordaland kjøpe skoleplass i Rogaland. Om du mener at det finnes tungsveiende nok grunnet kan du jo søke, men problemet er at du ikke vil ha noen garanti for at søknaden blir innvilget, og må alternativt ta til takke med skoleplass i Hordaland

Det finnes også et unntak om du kan dokumentere at du flytter til Rogaland, da har du opplæringsrett her, hva slags dokumentasjon som kreves greier jeg dog ikke å finne svar på. Kanskje noen andre lykkes bedre?

Den tryggest muligheten er at du flytter til Haugesund og fullfører der. Om det er aktuelt er det jo mulig å melde flytting til f.eks. din søster og allikevel i hovedsak oppholde deg hos dine foreldre i Bømlo, om det er mulig med tanke på kollektivtrafikk ol. vet jeg dog ikke, og du vil i så tilfelle ikke ha rett på skoleskyss så du må basere deg på det ordinære kollektivtilbudet.

Vel grunnen er vel ganske åpenbar. Den aktivtiteten bilister bedriver skader og dreper andre mennesker. På kort sikt gjennom ulykker og lokal forurensning, på lang sikt kanskje også gjennom global oppvarming og andre globale miljøeffekter. Dessverre er det ikke hensiktsmessig å forby aktiviteten som bedrives, da det tross alt er viktig for samfunnet at mennesker kan komme seg fra A til B og tilbake relativt kjapt. Det man i stedet ønsker å gjøre er å sørge for at det finnes et alternativ. Siden alternativet må bygges for de som kjører bil er det rimelig at de betaler. Hvorfor skal jeg som er tilfreds med det eksisterende kollektivtilbudet betale for at andre krever et bedre tilbud for å reise kollektivt?

Edit: Om bompenger er en god måte å kreve inn avgifter på er selvsagt en helt annen sak.

Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan på det opprinelige spørsmålet og hvorfor jeg lander på den konklusjon jeg gjøre. Før jeg begynner med dette er jeg nødt til å gjøre noen antakelser om hva som ligger i påstanden "Staten bør styre minst mulig". Om man skulle tolke utsagnet etter sin ordlyd vil det jo bety at staten ikke skal styre noenting. Det virker dog ikke som om det er hensikten med tråden å diskutere hvorvidt staten skal gjøre noe overhodet, jeg kommer derfor til å legge til grunn at påstand betyr noe i retning av: "Staten bør ikke ha flere oppgaver en de som er strengt nødvendige for å sikre borgernes og statens grunnleggende frihet fra angrep, enten fra andre stater eller krefter innad i staten". Definisjonen er kanskje ikke helt god, men jeg håper den med litt velvilje kan være tilstrekkelig.

Etter min mening vil svaret på om jeg støtter påstand bero på hvorvidt staten er et egnet verktøy for å bidra til å skape et godt, eller kanskje til og med, best mulig, samfunn. For å kunne ta stilling til det må jeg redgjøre for hva jeg oppfatter som et godt samfunn. En komplett redgjørelse vil nok trekke litt langt, men jeg kan i allefall oppstille det jeg oppfatter som helt grunnleggende krav:

1. I det gode samfunn er alle mennesker, uavhengig av egne forutsetninger og innsats, sikkret en viss levestandard. Denne levestandarden er selvsagt ikke ekstraordinært god, men den må som et minimum innebære blant annet:
   
   1. 
      
   2. Tilgang til rent vann og mat.
      
   3. Tilgang til husly som ikke er ansett som uholdbart dårlig i angjeldende samfunn.
      
   4. Tilgang til utdanning, grunnleggende for alle, høyere for alle som evner og ønsker.
      
   5. Tilgang til akseptable helsetjenester.
      
   6. Økonomisk handlefrihet til å delta i sosiale aktiviteter på et rimelig nivå.
      
   7. Tilgang til arbeid, med mindre helt spesiell forhold gjør det urimelig å kreve at vedkommende skal få arbeid.
      
   8. Firhet fra vold, undertrykkelse osv.
      

1. Mennesker må i den utstrekning det ikke i urimelig grad går utover andre har annledning til å benytte sin egen eiendom som de ønsker.
   
2. Lev sine liv som de ønsker uten inngripen fra andre.
   

Med andre ord skal samfunnet innebære noen minimum for alle, og deretter kan den enkeltes frihet ivaretas. Legg merke til at kravene i de første punktet gjelder uavhengig av egen innsats, det er med andre ord ikke at krav om at man her medvirker selv.

Mange kan sikkert være uenig i at dette er et godt samfunn, og jeg kan godt være med å diskutere det, men inntil videre er dette mitt syn og det er realativt grunnleggende hos meg.

Spørsmålet videre blir om staten ved å styre mer enn minst mulig kan bidra til å skape det samfunnet jeg skisserer over, om vi kommer til at den kan det må vi også diskutere om den er det beste verktøyet.

Jeg greier ikke å se at staten ikke kan bidra til å gjøre samfunnet bedre etter den definisjon av et godt samfunn jeg oppstiller over. Staten kan ved å vedta lover, inndrive skatter og benytte sine maktmidler bidra til å sikre de viktige rettighetene i punkt 1, om noen er uenig i det så kan jeg utdype. Altså om noen er uenig i at staten kan bidra. Ikke hvorvidt staten bidrarer, eller hvorvidt den er det beste verktøyet.

Spørsmålet blir om staten også er et viktig verktøy for å sikre at mennesker kan få være fri utover de grunnleggende kravene til levestandard. Etter min mening kan den det. Jeg tror en viktig forutsetning for at mennesker skal kunne leve så fritt jeg ønsker, er at staten regulerer hvor fritt andre kan leve. Dette kommer av at dine handlinger påvirker mine. Om du eller du og noen andre, sitter med en stor overvekt av alle ressurser i samfunner, og står fritt til å beskytte denne posisjonen, vil jeg ha liten mulighet til å erverve noen av disse ressursene, med en rimelig mengde innsats. For å unngå denne situasjonen tror jeg det er nødvendig med noen reguleringer fra statens side.

Jeg mener altså at staten kan bidra til å skape et godt samfunn, for å svare på om den bør gjøre det, må vi se på om den er det beste verktøyet. Jeg skal ikke innsistere på at staten er det mest effektive vektøyet for å oppnå dette, men jeg tror det er det mest pålitelige. De historiske fakta jeg kjenner til viser at de samfunn hvor de med makt, økonomisk eller annen har fått lov til åå benytte denne fritt, f.eks. de europeiske eneveldene, har resultatet vært at store deler av befolkningen ikke har blitt sikret et minimum av levestandard. I de samfunn hvor staten har gått inn for dette, f.eks. de nordiske velferdstatene, har man i allefall vært mye nærmere. Min konklusjon blir at jeg er villig til å, eventuelt, ofre noe effektivitet for pålitelighet, staten bør med andre ord styre mer en minst mulig, hvor mye er en annen sak.

Nå vet jeg at andre vil være uenig i dette, og det er helt greit, men jeg synes noen ganger det er litt vanskelig å forstå hvorfor noen på dette forumet mener det de mener, og jeg ville derfor sette stor pris på om de som eventuelt ønsker å argumentere mot mine slutninger tydliggjør nøyaktig hvor de er uenige.

Det er ikke riktig som k-h-s sier at du kan få ført på vitnemålet at fraværet var meldt. Det finnes ingen mulighet for å dele opp fraværet i kategorier på vitnemålet, kun denne mulighet for å få dokumenterte årsaker ført på vedlegg.

 

Det jeg mente med at han kan få ført opp at er meldt er det samme som du nevner i fra 3-47 tredje ledd.

 

Hvis han sier ifra før han reiser at han skal dette kan han få dokumentert det som et tillegg til vitnemålet. Men hvis han ikke informerer om dette før han reiser er det tvilsomt at skolen vil godta noe slikt.

Det spiller da ingen rolle for hans rett til å få det ført opp om han melder det på forhånd? Bestemmelsen sier riktignok at dokumentasjonen bør fremlegges på forhånd om mulig, men jeg greier ikke å se at det kan forstås slik at retten avskjæres om dette ikke gjøres.

Jeg kan ikke se hvordan din egen redgjørelse stemmer overens med din konklusjon Krikkert. I forhold til den juridiske vurdering har jeg ingenting å tilføye, men slik jeg leser faktum kan jeg ikke se at den medfører at arbeidsgivers oppsigelse er usaklig. Han begrunner oppsigelsen med at han ønsker å avvikle med bakgrunn i sviktende helse. Dette er muntlig supplert med en forklaring om at han enten ville selge(om det blir utfallet er jeg i og for seg enig i at oppsigelsen er usaklig, om bensinstasjonen fremdeles skal drives som bensinstasjon etter salget, men faktum videre tyder på at bare salg til TS er aktuelt om bensinstasjonen skal drives videre, det endrer saken noe) eller omlegge bedriften slik at han kan drive den alene, i dette siste tilfellet sier det seg jo selv at det ikke finnes alternativt arbeid til TS.

Jeg ser ikke hvorfor oppsigelsen på dette tidspunktet fremstår som usaklig, om arbeidsgiver i etterkant innretter seg annerledes enn det han har sag kan selvsagt saken komme i et annet lys.

Vil gjerne vite hvordan du vurderer faktum.

Den eneste bestemmelsen jeg kan se kan hjelpe deg er forskrift til opplæringsloven § 3-47 tredje ledd:

"

Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.

"

Du kan altså, om du dokumenterer at du har vært i USA på ferie og derfor var borte 4 dager i forkant av jul, kreve at dette føres på et vedlegg til vitnemålet ditt.

Det er ikke riktig som k-h-s sier at du kan få ført på vitnemålet at fraværet var meldt. Det finnes ingen mulighet for å dele opp fraværet i kategorier på vitnemålet, kun denne mulighet for å få dokumenterte årsaker ført på vedlegg.

Den nevnte bestemmelse regulerer faktisk inndirekte i noen grad også arbeid på lørdag. Den vser tilbake til annet ledd som oppstiller et krav om 35 timer sammenhengende arbeidfri en gang av uken. Fjerde ledd sier er at denne arbeidsfriperioden minst annenhver uke skal strekke seg over søndagen. Det betyr at arbeidstaker ikke f.eks. kan arbeide søndag den ene uken og deretter jobbe frem til 23:59 påfølgende lørdag med oppstart av arbeid klokken 09:00 mandag. Da vil den arbeidsfrie perioden bare være 33 timer. Om arbeidstaker begynner senere på mandag er alt i orden. Bestemmelsen gir altså arbeidstaker noen rettigheter også i forhold til hvordan arbeid på lørdag/mandag kan legges opp.

Ja, om du ser slik på det forstår jeg hvorfor du har funnet det relevant å ta med disse avsnittene, du mener altså at din arbeidsgivere tidligere har brudt arbeidsmiljøloven og at dette skal kunne bidra til at oppsigelsen er usaklig? Dessverre blir nok dette en noe feilaktig innfallsvinkel. Når man skal vurdere hvorvidt oppsigelsen er ulovlig må man se på de kravene loven stiller, og tidligere problemer rundt avvikling av ferie er ikke relevant her. Dette kan i høyden bidra til at arbeidsgiver mister noe troverdighet i en eventuell forklaring. Med det sag er det selvsagt forstålig at du ikke ser dette poenget i en vansklig og stressende situasjon, og jeg burde avholdt meg fra å kommentere akkurat det i mitt første innlegg, beklager.

Med det sagt har jeg fremdeles vansklig for å se at oppsigelsen er usaklig. Den eneste muligheten jeg kan se for det er om arbeidsgiver bestemmer seg for å fortsette bedriften og ansetter noen andre til erstatning for dere, men om det er sannsynlig er du nærmere enn meg til å vurdere. Og noe grunnlag for sak vil du ikke ha før det skjer, eller om det er relativt åpenbart at det er arbeidsgivers plan.

Hans aktivitetsnivå synes jeg det kan bli noe urimelig å trekke inn. Slik du beskriver det er han syk, og dette begrunner at han vil avvikle/endre driften. Om det er for å ha tid til andre aktiviteter eller fordi han ikke makter arbeidet er ikke så relevant. Det faktum at han forsøker å komme til en løsning der du tar over bedriften slik at du kan beholde din arbeidsplass taler også tydlig i retning av at han ikke har urene motiver i denne saken.

Jeg forstår at situasjonen er meget vanskelig, men for å kunne gjøre en god vurdering av hvordan du skal forholde deg til saken må du forsøke å se den fra utsiden. Fra ditt ståsted oppfatter du selvsagt arbeidsgiver som helt urimlig, og føler deg tråkket på tærne, sikkert med god grunn. Dessverre tjener du ingenting på konkludere med at arbeidsgiver dermed må ha gjort noe ulovlig. I stedet må du oppstille de argumenter arbeidsgiver kan tenkes å bruke ovenfor og de argumenter du selv ønsker og bruke, og deretter vurdere hvordan saken da ser ut fra utsiden.

Hei!

For det første tror jeg det Ståle Nordlie forsøker å si er at din fremstilling av hva som faktisk har skjedd ikke er spesielt ryddig. Det er de juridiske problemstillinger du kan få hjelp til her, og for en stor del er din betraktninger realativt verdiløse i så måte, faktisk kan de bidra til å gjøre de råd du får dårligere. For en stor del er din fortelling egnet til å skape sympati for din situasjon, en god jurist vil selvsagt gjennomskue dette og fokusere på det som er viktig i saken, men på et slikt fora som dette, hvor de fleste ikke er erfarne jurister, risikerer du fort at noen blir betatt av din historie og leter med lupe for å finne noe som kan støtte opp om din sak, uten å kritisk vurdere om du har noe særlig til sak.

Så til det jeg oppfatter som spørsmålet; er det grunnlag for å gå videre med denne saken på juridisk grunnlag? La oss begynne med å se på arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelse. § 15-7 i denne lov tar spesielt sikte på å avklare hva som er usaklig oppsigelse. 1. og 2. annet ledd er aktuelt her. 1. ledd sier:

"

Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold

"

Slik du redgjør for saken her ser det ut til at oppsigelsen er begrunnet i arbeidsgivers forhold. Du sier selv at arbeidsgiver er syk, derfor ønsker han primært å selge bedriften, om det viser seg umulig vil han innskrenke kraftig eller avvikle. Dette later til å være en helt legitim grunn til å si opp sine ansatte. Uten at jeg kjenner til rettspraksis på området finner jeg det tvilsomt at du vil nå frem med et søksmål mot arbeidsgiver grunnet usaklig oppsigelse på dette grunnlag.

2. ledd omtaler spesielt driftsinnskrenkninger, slik du har forklart saken greier jeg ikke å se at det skulle være noe grunnlag for sak her heller. Du kan selv lese bestemmelsen og eventuelt komme med utfyllende opplysninger om du mener det er noe du ikke har fortalt som er relevant her.

Du sier selv at formkrav er fulgt uten å gi noen nærmere opplysninger om dette, så jeg ser ingen grunn til å vurdere det temaet nærmere. Du peker selv på aml. § 17-1 og mener at det ikke har vært forutgående drøftninger. Jeg er ikke sikker på om jeg støtter den konklusjonen slik du beskriver faktum, men jeg avstår fra å bestride den, og spør i stedet, hva ønsker du å oppnå med å bringe saken videre på det grunnlag? I et eventuelt søksmål er det ingen garanti for at oppsigelsen vil bli kjent ugyldig selv om retten skulle finne at det ikke har vært gjennomført tilstrekkelige drøftninger. Og selv om oppsigelsen skulle bli kjent ugyldig har du ikke nødvendigivs oppnåd så mye mer enn at arbeidsgiver må gjennomføre drøftninger og sier deg opp på nytt, hva har du da vunnet.

Dette var mine betraktninger, det kan være verdt å merke seg at jeg har begrensede kunnskaper på området, så du må gjerne vente på noen med mer kompetanse. Om du vil ha en fullgod vurdering av saken anbefaler jeg deg i alle tilfelle å ta kontakt med en advokat som kan gi mye bedre råd enn det som er mulig her, men ikke forvent at vedkommende kan løse alle dinne problemer, det er neppe tilfelle.

Jeg har nå lest gjennom denne tråden, og her kommer noen kommentarer fra min side. Slik jeg ser det dreier diskusjonen seg i hovedsak om følgende spørsmål:

1. Er det mulig, i overskuelig fremtid, å lage automatiserte kjøretøy egnet for ferdsel på alle offentlig tilgjengelig veier(uavhengig av land, føreforhold, veikvalitet osv.)?
   
2. Hvor høye feilrater kan man akseptere fra slike kjøretøy før det er moralsk/etisk eller på annen måte ansvarlig å slippe de til i allminnelig trafikk?
   
3. Bør man på sikt gjøre atuomatiske kjøretøy til eneste lovlige fremkomsmidel på offentlige veier(ved siden av fotgjengere og kanskje sykelister ol.)?
   

For å kunne si noe fornuftig om det første spørsmålet skal jeg forsøke å ta utgangspunkt i tilgjengelige data. Man kan selvfølgelig angripe spørsmålet ved å forsøke å lage en skisse til et informasjonssystem som kan gjennomføre en slik oppgave, og deretter vurdere om et slikt system kan konstrueres med tilgjengelig teknologi, eller om man med relativt stor sikkerhet kan konsturere nødvendig teknologi. Dessverre har jeg verken tid eller kompetanse til å forsøke noe slikt. I fare for å tråkke noen på tærne tillater jeg med å anta at det også gjelder de andre aktørene i denne diskusjonen.

Det jeg i stedet vil gjøre er å forsøke å se på under hvor komplekse forhold det mest kjente eksemplet på et slikt kjøretøy, Googels automatiske biler, opperer i dag. Et utgangspunkt for å gjøre det kan være å se på hvor godt mennesker takler de samme forutsetningene. De beste tallene jeg kan komme på for å gjøre det er å sammenligne ulykkestatistikker. Dette vil selvfølgelig ikke gi noe fullgodt bilde, men la oss gjøre det allikevel.

Denne rapporten, http://www.nevadadot...fic_Crashes.pdf, viser at det i Nevada i 2010(jeg har desverre ikke funnet data for 2011), var 85,39 ulykker som resulterte i personskade eller dødsfall per 100 million miles kjørt, eller om du vil omtrent en ulykke per 1 171 000 miles/1 884 000 kilometer(tallene er rundet litt av for enkelthets skyld). Rapporten innholder også data på antall ulykker, uavhengig av personskade, men jeg antar at tallene for skadde og døde i mindre grad lider under underrapportering.

Videre kan vi se på de samme tallene for Norge. Set ble i 2011 kjørt omtrent 42 mrd kilometer på norske veier(http://statbank.ssb....&SubjectCode=10).

Simen1 har tidligere vist til statestikk som viser at dette resulterte i ca 9200 ulykker av samme art som over eller omtrent en ulykke per 4 500 000 kilometer. Tallene tyder altså på at det ikke er så veldig mye vanskeligere å kjøre bil i Norge enn Nevada, i allefall hvis vi skal se på hvor ofte det går galt. Utfordringene kan kanskje være forskjellige, dårlig føre og lignende i Norge, og andre faktorer i Nevada. Dette betyr selvsagt ikke at Googles biler kan kjøre hvor som helst, men det tyder i allefall på at det ikke er så mye vanskeligere å kjøre en bil trygt i Norge, iallefall for mennesker. Om det samme gjelder for datamaskiner er det selvfølgelig ikke like enkelt å svare på, men dette burde være nok til å få slutt på alle påstander om at Googels biler er gitt optimale forhold, med mindre man kan dokumentere det.

Et annet spørsmål er om Googles biler har kjørt langt nok til å vise at de er tryggere enn manuelle biler. Tallene over viser ganske tydlig at sannsynligheten ikke er så stor for at manuelle biler skal komme ut for ulykker på bare 220 000 kjørte kilometer i Nevada, så forsøket viser nok neppe dette med særlig sikkerhet. Jeg gleder meg dog til å følge fortsettelsen. Og min oppfatning er at Google i det minste har vist at det ikke er noen fjern fremtidsutopi(eller dommedagsprofeti etter noens mening) med automatiserte kjøretøy, og dermed at det er helt relevant å allerede nå diskutere konkrete samfunnsutfordringer knyttet til slike kjøretøy.

Så til spørsmålet om hvor ofte slike biler skal tillates å gjøre feil om de skal tillates på veiene. Jeg kan ikke uten videre si meg enig i den oppfatning Simen1 og ATW synes å forfekte om at dette er en ren mattematisk øvelse, og at konklusjonen skal bero på om flere eller færre mennesker kan antas å komme til sakde eller dø. Bakgrunnen er at alle som kommer ut for en ulykke med en automatisk bil i hovedrollen kan antas å være uten skyld i det som har skjedd. Når man kjører selv er situasjonen noe annerledes. Uten at jeg tar meg bryet med å lete opp tall, om noen er uenig kan jeg godt gjøre det, finner jeg det relativt åpenbart at en god del av de som kommer til skade eller dør i trafikken helt eller delvis er skyld i dette selv. Jeg kan ha en viss sympati med de som måtte mene at det er bedre at 4600 «uskyldige» og 4600 «skyldige» kommer til skade enn at f.eks. 8800 «uskyldige» kommer til skade. Personlig er jeg fristet til å mene at bilkjøring er en så grunnleggende øvelse i det moderne samfunn at det er vanskelig å komme unna, og at «alle» kan komme til å gjøre feil i denne øvelsen. Med den konklusjon at mitt foregående argument ikke er så sterkt. Mitt poeng er bare at jeg ikke er villig til å være kategorisk på at den rene mattematiske tenkemåten er den moralsk beste.

Jeg har dog problemer med å akseptere de som påstår at det er mye mer alvorlig med en ulykke på grunn av en automatisert bil enn på grunn av en manuell bil. For meg går det absolutte skjæringspunkt ved det punkt hvor antall «uskyldige» faktisk blir lavere totalt sett. Etter min mening faller også argumentet om at det skulle være mer traumatisk å forulykke når man ikke har kontroll bort da. Bakgrunn for det er at de som jeg her kategoriserer som «uskyldige» i de fleste tilfeller uansett ikke har særlig kontroll over situasjonen, og når dette tallet går ned vil det altså være færre mennesker som opplever å bli drept eller skaddet i trafikken uten selv å ha mulighet til å hindre det. At det skulle være mer traumatisk å ikke ha kontroll over situasjonen med bakgrunn i noe automatisert bil gjør, enn med bakgrunn i noe et annet menneske gjør, har jeg vanskelig for å se.

Til det siste spørsmålet jeg opplever at blir diskutert vil jeg mene at dette for en stor del er et politisk spørsmål som beveger seg langs relativt tradisjonelle verdipolitiske akser. Jeg vil dog si at man må være relativt langt til det som ofte blir omtalt som høyresiden for å mene at det ikke skulle være en god ting å gjøre veiene tryggere mot å innskrenke noens frihet litt. Som Simen1 allerede har nevnt i allefall et eksempel på er det tradisjonelt slik at de fleste politiske partier i Norge legger relativt stor vekt på i hvor stor grad noens frihet setter andre i fare. Dette bunner blant annet i at selv om man mener at borgernes personlige frihet er viktig ønsker man gjerne å undersøke hvordan den påvirker begge siders frihet i en slik strid. En slik undersøkelse kan nok være nyttig i dette tilfellet.

Det har blitt hevdet tidligere i denne tråden, og argumentert grundig for at det å hindre noen i å kjøre bil på offentlig vei er et inngrep i den personlige friheten. La oss nå se det fra den andre siden. Kan det være slik at noens frihet til å kjøre bil påvirker andres frihet på andre områder. Etter min mening er svaret relativt åpenbart ja. For det første vil jeg nok fort kunne oppleve det som en vesentlig innskrenkning i min frihet å være tvunget til å sitte i rullestol eller ligge syv fot under baken fordi du tok deg friheten til å kjøre bil. Videre kan min frihet også bli innskrenket av det frykt jeg tvunget til å føle fordi du uten hensyn til min sikkerhet ønsker å stå for kontrollen av ditt kjøretøy selv.

Personlig har jeg begrenset sans for slike frihetsdiskusjoner, jeg vil nok mene at det er mange andre ting som kan være vel så viktig for å avgjøre om et politisk forslag er godt enn hvorvidt det maksimerer den samlede frihet. Poenget er bare å påpeke at selv om man skulle anse den typen argumenter som helt grunnleggende i sin politiske filosofi må man ikke gå i den felle det kan være å bli bundet opp i et bestemt persepektiv.

En annen ting er at noen vil mene at det beste er minst mulig inngrep fra staten overhodet, uavhengig av hvordan dette synes å påvirke menneskers frihet på kort eller mellomlang sikt. Om man mener noe slikt, uavhengig av hvorfor, er man dog i et såpass lite mindretall at man på mange måter har eksludert seg selv fra den normale politiske debatt.

Okey, så det du sier er at du 15 år gammel ønsket å konfrontere en 50 år gammel mann med at han har voldtatt en mindreårig vennine av deg? Greit nok, vedkommende bør sikkert straffes for å ha slått deg. Men du innser ikke at det du for øyeblikket bør fokusere på er å finne ut hvorfor din vurderingsevne var så kraftig nedsatt på tidspunktet, og hvordan du unngår det i fremtiden. Hvis det stemmer at dette er en voldtektsforbryter, skal du jo være glad for at han "bare" slo deg.

Ja, takker så mye. Da var kvelden redda.

For mange år siden så jeg en film som jeg husker som usedvanlig gøyal. Den handlet om en mannen som ikke var helt fornøyd med gud. På et eller annet vis, husker ikke hvordan, møter han gud, som så vidt jeg kan erindre var en svart, litt eldre man. Gud gir hovedpersonen beskjed om at hvis han ikke liker den jobben som blir gjort så kan gud godt tenke seg en ferie, så da kan han få steppe inn. Som sagt så gjort og hovedpersonen tar over alle guds oppgaver, type svare på bønner styre ditt og datt osv. Det er vel stort sett deg jeg husker av plott og personer

Filmen er nok heller ikke så gammel, maksimalt 25 år kanskje. Noen som har noen ide om hvilken film dette kan være?

Da jeg leser denne tråden lurer jeg på hvorfor forsvaret ikke deler ut klokker. Det virker jo som om klokke er et absolutt krav i tjesten, og da burde jo forsvaret stå for det?

Hmm, slår meg på heinga med en Hansa pilsner

Da du skal klage er det viktig og huske at det er kompetansemålene i lærefaget som skal vurderes jevnfør forskrift til opplæringsloven §§3-3 og 3-18. Videre er det viktig å huske på at det kun er formelle feil man kan klage på, det vil si at man kan klage på at læreren ikke har lagt læreplanmålene til grunn, brukt feil vurderingskriterier eller lignende, men ikke den profesjonelle vurderingen læreren gjør av hvor godt du fyller kravene i kompetansemålene i faget, jevnfør forskrift til opplæringsloven §5-12.

Link til kompetansemålene vg3 kroppsøvning: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=998762&visning=5&sortering=2&kmsid=998774

forskrift til opplæringsloven: http://lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#5-1

Som du ser ut i fra kompetansemålene over er det neppe rett fremgangsmåte å liste opp en hel masse tester og resultater du har fått, å se hvordan dette er relevant i forhold til kompetansemålene er vanskelig, og å se hvordan dette kan være en klage på formelle feil i karaktersetingen, er for min del umulig å se.

Håper dette var til litt hjelp for å klarlegge hvordan du skal gå frem ved klaging på karakter.

En ordning der man får utbetalt støtte for de månedene man faktisk studerer høres jo ut som en god tanke, men jeg er redd det vil kreve enda mer saksbehandling og byråkrati og gir enda vanskelige søknadsprosesser..

Det tror ikke jeg. Det er ikke verre enn at hver studieretning oppgir offisielt antall måneder studietid i løpet av året og at man skriver inn det tallet i søknaden. Lånekassen bør selvsagt ha mulighet til å kontrollere at lengden på studiet stemmer.

Per i dag er nok en slik løsning umulig. Grunnen er at Lånekassens IT-systemer er utdaterte, og er svært vansklig å tilpasse. Mange forslag til løsninger av studiefinansiering i Norge har blitt lagt på is nettopp på grunn av disse it-systemene. Heldigvis er man godt i gang med å utvikle helt nye systemer, men disse kommer ikke til å være klare på noen år.

Hei, du spør om FRP bryter opplæringsloven, det gjør de selvfølgelig ikke, men det kan være verdt å vurdere om skoleeier(kommunen, eller fylkeskommunen hvis det er en videregående skole), bryter opplæringsloven. Den hjemmel som eventuelt er aktuell er kapitell 9a som handler om fysisk og psykososialt skolemiljø. Her er det et krav om at skolen skal fremme helse, trivsel og læring. Det er jo verdt å vurdere om dette kravet er brudt når dere opplever støvet som problematisk. Videre blir veileder til forksift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager gjerne brukt som veiledene for å undersøke om kravene til det fyisiske miljøet etter dette kapitelet, denne spesifisere at det normalt skal rengjøres hver dag i rom som er i daglig bruk. Dermed mener jeg at det er ting som taler for at å vaske annenhver dag er i strid med opplæringsloven når dette fører til plager.

Når det gjelder hva man skal gjøre med dette er nok en skriftlig henvendelse til skolen med krav om utbedring, og eventuelt klage til fylkesmannen hvis du ikke kommer noen vei, riktig fremgangsmåte. Vil tro at hvis du sender en slik klage til kunnskapsdepartementet vil du bli bedt om å sende den til din respektive fylkesmann eller utdanningsdirektoratet i stedet, da utdanningsdirektoratet har blitt delegert kunnskapsdepartmentets rolle som øverste klageorgan i slike saker

De skolene jeg har gått på, trenger man en legeærklæring for å få fjernet fraværet.

Kan du ikke lese?

 

Du linker til en lov som sier at man har krav på å få stryket fraværet hvis du kan dokumentere at det ligger helsemessige grunner bak. Innkallelsen til tannlegen sier ingenting om du har hull eller noe om din munnhelse. Mens en legeærklæring som man får av legen faktisk sier noe om du er syk eller ikke.

Jeg har ivvertfall ikke fått noe annet enn innkallelse og regning fra tannlegen.

Aha, da forstår jeg hva du prøvde å si, vel jeg er uenig. Å gå til tannlege handler om å ta vare på sin egen helse, ikke fordi man er syk, men forbyggende, jeg mener derfor dette om ikke en helsemessig årsak, så i allefall en velferdsgrunn. Og hvis det er dokumentasjonen som er problemet bør dette kun løses ved å få tannlege til å skrive uner på en erklæring om at eleven har vært på tannlegebesøk. Vet at det er store forskjeller på hvordan dette blir praktisert på ulike skoler, det kan være verdt å merke seg at forskriften jeg viste til trådde i kraft 1. august i år, dermed er den ikke ordentlig inn arbeidet over alt, dette gjør også at den i liten grad har blitt prøvet, dermed er det vanskelig å avgjøre om det er min eller V-bys tolkning som er den rette, men siden dette er ment å gjøre det enklere å få fjernet fravær(det fantes en lignende bestemmelse i den tidligere forskriften, men den var ikke like klar), er jeg tilbøylig til å tolke den relativt vidt.

Igjen så beklager jeg ovenfor deg V-by, jeg har tydligvis litt problemer med å lese;P. Trodde du bare mente at siden man er borte fra skolen burde man få fravær uannsett, og det synes jeg var et litt tullete utsagn så lenge det bevislig finnes regler som sier noe annet.

De skolene jeg har gått på, trenger man en legeærklæring for å få fjernet fraværet.

 

Men du er jo uansett ikke på skolen, så du skal jo ha fravær.

Jeg har forsøkt å begrunne at du faktisk ikke skal ha fravær juridisk, hvis du er uenig i min vurdering er det fint hvis du begrunner hvorfor, hvis ikke blir utsagnet ditt litt irrelevant

I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd.

"

 

Jeg finner hjemlet mitt i det siste leddet. Det blir vansklig å argumentere for at eleven forutsetninger blir tatt hensyn til ved en telling av antall regelbrudd.

 

Se min uthevning. Til vanlig skal det altså ikke legges vekt på enkelthendelser, men å måle x antall anmerkninger er ikke å legge vekt på enkelthendelser; men utvist adferd.

 

Også definisjonen av de ulike karakteren i orden og atferd som man finner i paragraf §3-6 i samme forskrift kan være aktuell i en del sammenhenger . Her gis det at for at man skal kunne settes ned må man vise klare avvik fra normal orden eller atferd. Da kan man stille spørsmål om for eksempel å komme 5 minutter for sen(gir anmerkning på mange skoler) x antall ganger er like alvorlig som alvorlig å forstyre medelver undervisning og nekte å rette seg etter lærers anvisninger(gir også anmerkning på de fleste skoler) x antall ganger. De fleste vil vel være enige om at den sistnevnte handling er langt mer alvorlig. Da bør vel også et mindre antall overtredelser av sistnevnte karakter kunne føre til nedsatt atferdskarakter? En vurdering av om eleven har x antall anmerkninger eller ikke vil dermed ikke alltid være et mål på om eleven kan settes ned. Antall anmerkninger som kreves avgjør selvfølgelig om det er fare for at eleven får for god eller for dårlig karakte

Alvorlighetsgraden er i og for seg irrelevant så lenge avviket er klart. X antall overtramp av hvilken som helst type vil være et klart avvik. At noen avvik er større enn andre blir en konkret vurdering i den enkelte elevs situasjon, men å konsekvent komme fem minutter for sent vil jeg si oppfyller kravet til "klart avvik fra normal orden/adferd". Normal må her tolkes som normen etter den forventede rolle man har.

Vel på det førstee punktet hopper du glatt over det som faktisk var argumentet, har undeerstreket det nå

Når det gjelder det andre argumentet mitt synes jeg det blir rart å si at alvorlighetensgraden er irrelevant. Vi er selvfølgelig enig om at det skal legges vekt på er om avviket er klart, eller retter sagt ikke, for det er tydlig spesifisert at det skal dreie seg om klare avvik, altså flertallsform, men det er ikke poenget her så skal la den passere. Du klargjør aldri hvordan du tolker ordet "klart" som jo er det avgjørende her. I dette uttrykket legger jeg at eleven forholder seg på en måte som gjør det tydlig at eleven ikke oppfyler de kravene man normalt må kunne stille til en eleven med de gitte forutsetninger når det gjelder orden eller atferd, jeg mener også at ordet klart er ment å spesifisere at noe avvik fra "optimaleleven" skal aksepteres. Når man skal foreta en vurdering av om det foreligger et klart avvik mener jeg alvorlighetesgraden er helt avgjørende. Å komme fem minutter for sent fem ganger ikke viser like tydlig at eleven ikke oppfyller de krav som stilles, som det å urinere på lærebøkene fem ganger gjør. At å konsekvent komme for sent kvalifiserer til nedsatt karakter er jeg enig, men hvis man kommer kommer for sent fem eller ti ganger i løpet av et skoleår utgjør dette å komme for sent

Jeg har også sett litt nærmere på dette og funnet en releativt avgjhørende hjemmel til denne finnes i forksriftens §3-2 siste ledd, her står det følgende:

" Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd."

Her står det at altså at kunnskap om elevens utvikling skal ligge til grunn ved setting av standpunktkarakter. Dette må jo bety at fem overtredelser i august skal tas mindre hensyn til enn fem overtredelser i juni eller hva?

Jeg skal si meg enig i at hvert av disse hjemlene åpner for tvil, men samlet mener jeg at det ikke kan være tvil om at en praksis hvor antall anmerkninger alene legger grunnlaget for vurdering i orden eller åtferd umuliggjør å oppfyll forskriftens krav, jeg er selvfølgelig enig i at anmerkninger er en viktig indikator på elevens orden eller åtferd, men jeg mener at det må fortas en individuell vurdering av hver enkelt elev i tilegg.

I §3-47 i forskrift til opplæringslova som omhandler føring av fravær i videregåendre skole står følgende:

"

For inntil samanlagt 14 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:

a) helse- og velferdsgrunnar

b) arbeid som tillitsvald

c) politisk arbeid

d) hjelpearbeid

e) lovpålagt oppmøte

f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå

"

Spørsmålet blir da om tannlegebesøk kan regnes som helse eller velferdsgrunn, jeg mener det gjør det og dermed kan du få dokumentasjon og kreve at det ikke føres