ptta

Når du sier at en strømleverandør ikke kan stenge strømmen, mener du da rent faktisk eller juridisk? Juridisk må vel strømleverandøren kunne unlate å fortsette leveringen inntil forfalte krav om betaling for tidligere levering er oppgjort(med andre ord benytte seg av sin detensjonsrett), selv om leverandøren ikke ønsker å si opp avtalen.

Når de ikke presterer sin ytelse kan de i utgangspunktet ikke kreve å få motytelsen. Dette blir dermed slik jeg ser det et spørsmål om beføyelser for kontraktsbrudd, i praksis et spørsmål om erstatning for tapt omsetning.

 

Leveranse av strøm er jo en litt spesiell type ytelse, men jeg kan ikke se at erstatningsspørsmålet er spesialregulert, slik at fkjl. § 46 så vidt jeg skjønner må komme til anvendelse. Etter den har forbrukeren et objektivt erstatningsansvar for tap som følge av betalingsmislighold (eller for den saks skyld annet mislighold).

 

Spørsmålet er dermed hvordan tapet skal utmåles. Der er jeg ganske blank, men hvis vi ser bort fra omkostninger ved stenging m.m. må man jo anta at tapet må være laver enn prisen på tjenesten. Det ville jo forutsatt at nettselskapet ikke har noen kostnader med å levere strøm. Etter Block Wathne-dommen anerkjennes omsetningstap i situasjoner hvor leverandøren har i praksis ubegrenset kapasitet slik at et frafalt oppdrag gir et tap lik fortjenesten ved kontrakten.

 

En mulig utmålingsmetode her vil da være gjennomsnittlig månedlig fortjeneste ut kontraktens bindingstid. Dersom de ikke har bindingstid er det verre.

Jeg er i hovedsak enig, men som svar på spørsmålet til trådstarter mener jeg det bommer litt på poenget. TS spesifiserer at det er betaling for strøm i august selskapet krever. Om de mener de har krav på erstatning for tapt fortjeneste(eller andre kostnader som følge av kundens kontraktsbrudd), må de kreve det. Slik jeg ser det kan ikke et krav om å få betalt som noramlt rimeligvis forstås som et krav om erstatning.

Om alle oppslag registreres, vil man ha krav på å få innsyn i registrerte oppslag på egen "profil" etter Personopplysningsloven?

I teorien er det ikke forbudt for personer under 18 år å brygge alkoholholdig drikke, det er korrekt, men i praksis kan det bli vansklig. Det er nemlig forbudt å selge eller utlevere "råstoff, halvfabrikata, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk" til personer under 18 år, jf. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk § 16-3 jf. §16-1. Dette må formodentlig innebefatte f.eks. øl-/cider-/vingjær som det er vansklig å brygge uten.

Et oppfølgingsspørsmål fra meg: Vet noen hvordan man skal tolke "varer som utgjør et hele"? Det trenger jo ikke nødvendigvis å bety det samme som forpakningen noe er solgt i. Er det for eksempel lov til å dele en kartong med sigaretter på 2x5 20-pakker og dele det mellom 2 personer? Er det sigaresken eller sigarene som er et hele? Dere forstår vel hvor jeg vil, noen som vet?

Vurdering deles normalt i to kategorier, underveisvurdering og sluttvurdering. Litt enkelt sagt er underveisvurdering all tilbakemeldinger du får som ikke fremgår på vitnemålet(enkeltprøver, muntlige tilbakemeldinger, havlårsvurdering osv.) mens sluttvurdering er de som gjør det(standpunktkarakter og eksamenskarakter).

Sluttvurdering skal være individuell og beskrive i hvor stor grad du oppfyller kompetansemålene i det enkelte fag på en karakterskale fra 1 til 6, jf. Forskrift til Opplæringsloven §§ 3-3 og 3-4. Det er dog ingenting i veien for at kompetansemålene i enkelte fag har et innhold som gjør omhandler evnen til å fungere i grupper. I faget kroppsøving er for eksempel et av kompetansemålene etter vg1 følgende: "praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar". Det sier seg selv at det i vurderingen av hvorvidt du oppfyller et slikt kompetansemål vil være relevant i hvilken grad du lykkes i gruppesituasjoner.

Når det gjelder underveisvurderingen er formålet med denne kort sagt å gi eleven informasjon om hvordan man ligger ann i forhold til kompetansemålene og å bidra til bedre læring, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-11 til 3-16. I forskriftens omtale av underveisvurdering er det lagt vekt på at den skal rette seg mot den enkelte elev. Jeg er enig med Krikkert i at det ikke nødvendigvis betyr at vurderingen alltid må være individuell. Men jeg mener også at det må være en grense, eleven har krav på en underveisvurdering som bidrar til dennes utvikling og mestring, læreren kan ikke velge å bruke tilbakemeldinger mot grupper i så stor grad at det går utover dette kravet.

Virker som du har et poeng "den andre elgen". Arrangementet virker virkelig dårlig, og folk er nok skikkelig misfornøyd. Må minst ha vært en 100 000 mennesker ute og vist sin avsky, med flag og heing og smil.

Nei, men for å være ærlig, innser du ikke at dette er noe meget mange mennesker setter pris på? Selvsagt medfører det noen problemer for noen også, men de to må jo veies opp mot hverandre. Det er slik det er å leve i et samfunn, vi gir og tar fra hverandre, men i sum bør det bli best mulig. Her er det masse mennesker som har hatt skikkelig gode opplevelser, og noen få som har hatt litt dårlige opplevelser, alt i alt gjør jo det at sykkelritet har vært en berikelse for samfunnet. Hvem er da du til å sette dine egne behov over fellesskapets?

Bileier eller fører lit hvordan reglen blir tolket vil være ansvarlig

slike biler vil også kreve forsikring .

Spørmålet er hvordan reglene vill være vis det oppstå skader på mennesker ?

 

Skal man da automatisk gi en fotgjenger skylden hvis han blir påkjør av en Autobil, slik bilister i dag automatisk for skylden hvis de kjører på en fotgjenger eller syklist

 

En inntrenging problemstilling jeg tenker på er hvis det kommer en syklist i full fart ,over en fotgjenger gan samtidig som du sitter i en auto bil

Regelen sier at bilen har rett til kjøre først., men om syklisten ikke stopper , hvordan kan systemet vite om syklisten har tenkt å stoppe eller ikke ?

Om du leser innlegget mitt vet du svaret på alle spørsmålene du stiller. Forsikringen sørger for at alle som blir skadet får dekket sitt tap, slik er det allerede i dag. Verken føreren eller bileieren blir ansvarlig, det krever ikke regelendringer. Straff er som nevnt uaktuelt.

Det er helt unødvendig å fordele skyld, bilen har objektivt ansvar for alle skader den gjør, forsikringen som er nødvendig for at bilen skal kunne kjøre dekker tapene.

Jeg ser ikke at dette systemet medfører noen problemer.

Det vil ikke bli bedre om man skal ta fjerne rette til kunne kjøre bilen selv (da er det ikke snakk om de som av helsemessing årsaker blir nektet å kjøre ) derimot blir ansvaret sikker fordelt på en lit annen måte.

Hvorvidt en bileier skal bli stilt for ansvar for en bil en ikke selv kan kontrollere er jo diskuter tidligere i denne tråden.

Da virket det som det var svær få av der som forstod problemet

 

i tillegg tar dere overhode ikke hensyn til at all elektronikk ( også det som skal styre bilen) kan svikte.

Det finnes flere eksempler der dagens nye biler har hatt mye trøbbel med de mest avanserte systemene

Det blir ikke bedre etter som bilen blir eldre.

 

Å tro at man er kvitt slike ting om få er er å være naiv.

 

 

.

Jeg har tidligere i tråden gjort visse utregninger som viser at det er indiser på at man allerede i dag har utviklet biler som kjører bedre alene enn et gjennomsnittlig menneske gjør, så problemet er tydligvis ikke vansklig å redusere, etter min mening burde det være godt nok til å begynne med. Man skal selvsagt ta sikte på null ulykker, men det er ikke en forutsetning etter min mening. Argumentet ditt om teknisk svikt fortjener samme svar.

Jeg forstår problemstilling med å gi et menneske ansvar for en bil vedkommende ikke kan kontrollere, men anser dette problemet som minimalt, og enkelt å løse med bare små endringer i dagens regelverk. I dagens regelverk er det tvungen ansvarsforsikring, den forsikrer bilen. I samme regelverk er det oppstilt et objektivt ansvar for skader bilen gjør, hos bilen selv, ikke hos føreren. Med andre ord kan man bare beholde dagens regelverk, og alle skader bilen gjør dekkes av forsikringen, akkurat som i dag. Straffeansvar for uaktsome handlinger blir selvsagt ikke aktuelt, bilen er tiltenkt å kjøre selv, det er ikke uaktsomt å la den gjøre nettopp det. Med andre ord minimale problemer knyttet til dette.

Gleder meg til å se hvordan denne diskusjonen utvikler seg. Viktig tema.

Jeg har ikke noe godt forslag til regler som hindrer alt misbruk selv, men har noen krav for at jeg skal anse et system som godt. I en moderne velferdsstat mener jeg alle må være sikret en akseptabel levestandard. Med aksepetabel levestandard mener jeg en levestandard hvor man i tillegg til livsnødvendigheter har mulighet til et fornuftig nivå av forlystelser. F.eks. fritidsaktiviteter, familieliv, kulturopplevelser osv. Da er det for min del et krav at staten git nok støtte til at de som ikke greier å skaffe dette av egen maskin, uavhengig av hvorfor. Dog slik at de med alvorlige handikapp er noe bedre stilt enn andre arbeidsledige.

Reglene som hindrer misbruk kan med andre ord ikke tillates å hindre at et eneste menneske som har behov for støtte ikke motar det.

Hvis du slipper rattet mens du kjører så driver du med risikosport.

Dessuten er det ulovlig .

 

Poenget mit var at hvis dette bli kommersielt og krav om at alle bilen har det innen 5 år så kommer nye biler her i Norge å få et kraftig prishopp , slik at det bremser innførselen.

 

Men når disse bilen selges videre så vil flere få tilgang til dem.

Da blir problemet om man kan stole på systemene som da er bilt gamle og utslitte

 

her en problemstilling som det ikke er lagt så mye fokus på :

Det er en ganske godt kjent sak at avansert elektronikk i nye biler trøbler mye.

Dette blir ikke bedre med årene

En mye oversett problemstilling i denne tråden er det faktum at mennesker generelt har vist seg alldeles uduglige som sjåfører. Problemet er så stort at det ikke er lov å registrere en bil i Norge uten å forsikre den mot alle skadene man antar du kommer til å gjøre med den. Bil er den eneste gjenstanden folk flest eier som det er forsikringsplikt på.

Alt du lister opp er støttesystemer. Det er fremdeles bilføreren som sitter i førersettet og kontrollerer alt, bestemmer hvor bilen skal kjøre og tar aksjon når uventede situasjoner oppstår. Disse støttesystemene vil videreutvikles og bli mere og mere avanserte.

Skrittet opp til helautomatiske biler som kjører selv og som takler alle situasjoner i et komplisert trafikkbilde er stort. Jada, Google har testkjørt bilene sine i lengre periodier på strøkne veier i solfylte California, Volvo har testkjørt på fine veier i Spania og Bmw på autobahn. Men prøv å relater disse bilene til krøtterveiene i Norge så forstår du at utfordringene og problemene står i kø for robotsjåførene.

Skrittet er stort, uoverkommelig vil jeg si, men selv om man ikke kan gå fra Honningsvåg til Nordkapp på et skritt virker avstanden ganske overkommelig når man har gått fra Lindesnes. Dette er jo en løpende utvikling. Google bilene viser hvor ting kan gå videre, og så er det plutslig bare små skritt som trengs for å utvide til de kjøreforholdene disse bilene fremdeles sliter med, og så er det bare små skritt før man kan tillate biler hvor føreren ikke kan gripe inn. Da man er der er ikke veien lang til å forby nye biler hvor føreren kan gripe inn, og da trenger man bare tid, så er man fremme. Utnom at man ikke er fremme, for da kommer noe nytt.

Ingen sier vel at dette skal skje over natten, men biler som kan gjøre de fleste dagligdagse kjøreturer uten hjelp i kommersielt salg før 2020, biler uten mulighet til å gripe inn i 2030 og forbud i 2040, noe slikt jeg ser for meg er mulig.

Det er fult mulig vi aldri kommer til å se helautomatiserte biler, men da er ikke det fordi vi ikke er i stand til å utvikle dem. Hindret er i såfall andre former for persontransport som tar over. Det er ikke umulig. Når problemet med hestemøkk begynte å virke uoverkommelig i de store byene var det vel ikke så mange som spåde at det skulle bli løst ved personbilens fremmars.

Leste du artikkelen du siterte linken til Den Andre Elgen? I såfall er du klar over at Google hevder å fokusere på blant annet vinterføre i sitt utviklingsarbeid.

Hvordan dette blir finansiert får man ide om hvis man ser på utviklingen de siste årene. Bilprodusentene legger til flere og flere systemer i bilene som er automatiserte og selger bilene til kunder, som dermed betaler utviklingen, etterskuddsvis. Audi selger så vidt jeg biler som nekter deg å kjøre av veien, og som har adaptiv cruisecontrol, altså cruisecontrol som tilpasser hastigheten til trafikken foran. Og de lukeparkerer av seg selv, motvirker skrensing av seg selv, kontrollerer bremser av seg selv, fordeler energi på hjulene for optimal fremdrift, orienterer seg selv om hvor de befinner seg ved hjelp av GPS, kontrollerer vindusviskere automatisk, kontrollerer lys automatisk, vasler om biler i dødvinkler, har kameraer for å se bak bilen, har sensorer som registrer hindringer bak bilen ved rygging osv.

På meg så virker det som at teknologien innføres i bilene i større og større grad ettersom årene går. Allerede i dag kan jeg altså kjøpe komersielle biler hvor jeg kan sette på cruisecontrol, slippe rattet, og bilen vil gjøre alt av seg selv lange strekninger om gangen, riktignok er de ikke tiltenkt å bruke slik, men det går an. Hvorfor teknologiutviklingen skal stoppe her og ikke ta de neste nødvendige skrittene forstår ikke jeg.

Jeg har allerede kommentert hvordan jeg tolker den artikkelen ClintE, gidder ikke skrive det samme en gang til. Angrip tolkningen om du finner den uriktig.

Jeg ønsker ikke å diskutere noen eventuell agenda hos deg, jeg innrømmer at påstanden var tankeløs, og trekker den med glede tilbake.

http://www.nettavisen.no/side3/article3480393.ece

Antar du mener denne artikkelen? Du linket til et bilde av en rundkjøring.

Mener du på ramme alvor å trekke frem det som et signal om at du har rett? Snakk om å ta ting ut av kontekst, artikkelen handler om hvordan selvkjørende biler er i ferd med å bli en realitet, BMW sier altså at det er enkelte problemer som er krevende å løse, men sammenhengen det sies i får frem at dette er problemer de på ingen måte ser på som uløslige.

Og jeg forstår selvsagt at dette ikke er trivielle oppgaver, men ærlig talt, hva får deg til å tro at noe man er langt inne i utestingen av er umulig å gjennomføre?

Den Andre Elgen, jeg bruker trangsynt i den betydningen at man ikke er i stand til å sette pågående utviklingstrekk i en sammenheng og se for seg sannsynlige resultater av pågående utvikling. At man ikke kan bevise fremtiden burde vel være overflødig å påpeke, din påstander om at dette ikke kommer til å være mulig er altså like udokumenterte som mine om at det ser ut til å utviklingen vil ta oss ditt i løpet av ikke alt for mange år.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fokuserer slik på veiarbeider jeg. Hvorfor skulle disse problemene være så store? Fordi du synes det er vansklig? Situasjonen i videoen må jo være helt kurant for en førerløs bil. Klart avgrenset veibane med tydlige kanter, ingen motgående trafikk, ingen paralellgående trafikk. De store problemene oppstår selvsagt der man må ta høyde for uforutsigbare beslutninger i omgivelsene, f.eks. sterkt trafikerte veier med varierende kjøremønster, og her greier altså eksisterende kjøretøy seg helt fint uten at mennesker blander seg. Og da er vi helt tidlig i utviklingen.

For å være ærlig er jeg ikke i stand til å forstå at det går an å være så trangsynt at man ikke er i stand til å se at dette kommer nærmere og nærmere å være en realitet. Uten at jeg kan slå fast hva de er, greier jeg ikke annet enn å mistenke at du og enkelte andre har bakenforliggende motiver.

Edit: Dette innlegget var ment som et svar på innlegg #412, men samme poeng gjelder for Den Andre Elgens etterfølgende innlegg

Det har da viselig kommet en lang rekke svar på det ClintE? Det har grundig blitt forklart hvordan dette kan løses med sensorer som registrer situasjonen og bakenforliggende datasystemer som vurderer handlingsalternativer og iverksetter det som for systemet fremstår som det best.

Og om du mener at disse svarene ikke er gode nok er det jo bare å ta en titt på virkligheten. Tror du virklig at Googles biler har kjørt så mange mil som de nå har uten å møte veiarbeider? Det tror ikke jeg, og da spiller det ikke noen rolle om jeg eller du forstår nøyaktig hvordan man utstyrer en bil til å løse disse situasjonene uten en fører, noen har nemlig gjort det, ergo er det mulig.

Det krikkert sier er selvsagt helt korrekt, det er dog en diskusjon gående om hvorvidt språket bør oppdateres til moderne norsk, jeg tror til og med Strotinget har nedsatt et komité som skal foreslå nye versjoner både på nynorsk og bokmål. Hvor trolig det er at dette blir noe av vet jeg ikke.

Her var det en del forskjellige spørsmål, og nok noen misforståelser, men jeg skal gjøre mitt beste for å svare. Jeg tar forbehold om at jeg ikke har formell utdannelse, og mine utsagn kan derfor ikke tolkes som annet en lekmanns synspunkter.

Om vi begynner med mulighetene for å komme ut av et sameie er det i utgangspunktet ikke veldig vansklig, alle sameierene har rett til å kreve sameiet oppløst, om sameietingen ikke kan deles skal den selges, jf. sameielovens § 15. Problemet oppstår vel eventuelt om ingen ønsker å kjøpe, men siden tingen skal legges ut for tvangsalg om nødvendig, fremdeles § 15, vil det vel alltids være muligheter for å få solgt, om så til skampris.

Så til spørsmålene som angår skiftet etter din far. Hvorvidt boet skal skiftes privat eller offentlig beror på helt andre ting enn hvorvidt det finnes særkullsbarn, jf. skiftelovens kapitell 13. Men det mest relevante for deg er vel at alle kan som skal ha arv kan kreve at boet skiftes offentlig, jf. § 84.

Videre kan det være verdt å merke seg at alle som skal ha arv har rett til å kreve at sin del av arven utbetales som penger, man har ingen plikt til å mota arv som eiendeler.

Teknisk sett kan dere fraskrive dere arv, men som det følger av det jeg forklarer ovenfor er det ingen grunn til gjøre dette med mindre boet samlet sett går i minus, eller du har personlige grunner til å gjøre det.

Så med andre ord er det ingen risiko for at du mot din vilje vil bli sittende med en eierandel i et sameie du ikke ønsker å være en del av etter et arveoppgjør. En annen sak er hvorvidt du kan bli upopulær i slekten ved å kreve at hytten selges, men det er du nærmest til å vurdere.

Spørsmålet er etter min mening ikke uten vansklige tolkningsspørsmål. Jeg vil derfor forsøke meg på et svar. Jeg vil dog først slå fast at min kompetanse på flere av rettsområdene som er berørt grenser mot ikke eksisterende, og jeg setter derfor pris på om noen med mer kompetanse kan rette på mine eventuelle feilslutninger.

Først kan det vel være fornuftig å undersøke om det finnes straffebud som rammer handlingen. For meg fremstår straffelovens § 116 som en mulig hjemmel for straff. Slik jeg ser det er det i såfall tre vilkår det er nødvendig å vurdere hvorvidt er oppfylt. Hvorvidt en lærer er å regne som offentlig tjenestemann, hvorvidt handlingen er en ransakelse, og hvorvidt ransakelsen er ulovlig.

Jeg finner ikke at det knytter seg særlig tvil til hvorvidt en lærer er en offentlig tjenestemann, spørsmålet er besvart positivt av høyesterett i Rt. 2002 s.1020, riktig nok i forbindelse med et annet straffebud, men vurderingene blir så vidt jeg kan se omtrent den samme. Det er vel heller ikke særlig tvil om at handlingen foretas av personen i utøvelsen av den offentlige tjeneste.

Spørsmålet om handlingen er en ransakelse byr for meg på flere problemer, dessverre kjenner jeg ikke grensene for begrepet særlig godt, men med utgangspunkt i begrepets dagligdagse betydning vil jeg helle mot å besvare spørsmålet bekreftende.

Til sist må det vurderes om ransakingen er ulovlig. Snudd på hodet kan man i stedet spørre om ransakingen er legitimert. Etter min mening beror svaret på i hvilken grad lærere må kunne sies å ha en generell rett til iverksette enkelte ellers ulovlige tiltak mot elevene for å sikre at skolen kan fungere etter sitt formål. For de helt unge elever må dette rimligvis besvares bekreftende. Skolen er nødt til å kunne gjøre visse tiltak for å sikre ro og orden og elevenes sikkerhet, for eksempel midlertidig holde barn i lukkede rom, med forsiktighet holde de på plass mens de irettesettes og lignende. Med andre ord en begrenset overføring av den myndighet som normalt ligger hos foreldrene. Kanskje kan man heller si at alle har den retten, og at den hviler på at mindre barn i liten grad kan sikre sin egen tygghet, og at alle dermed kan ta noen grep for å beskytte dem mot seg selv.

Om dette gir rett til å uten tillatelse gjennomsøke elevenes eiendeler tar jeg ikke stilling til. I alle tilfelle må denne retten bli mer innskrenket ettersom elvene vokser til og kan ivareta seg selv. Og for de myndige elever i videregående opplæring ser jeg ikke at den kan berettiges overhodet.

Mitt svar blir altså at lærere etter min vurdering, i allefall i enkelte tilfeller, kan straffes etter straffelovens § 116 om de gjennomsøker elevenes ransler eller andre eiendeler som tilhører disse.

Videre er det en aktuell hjemmel for straff i straffelovens § 393, svaret her vil vel bero på en konkret vurdering av om gjennomsøkningen medfører "Uleilighed" for eleven, "Tab" kan vel sjelden komme på tale.

Om læreren skulle finne noe vedkommende ikke liker og ta det fra eleven vil også andre straffebud kunne bli aktuelle, men det er vel ikke det forutsatte resultat i førsteinnlegget.

Jeg gjentar at jeg har meget begrensede kunnskaper på disse områdene, og jeg ser derfor ikke bort fra at mine vurderinger bommer totalt på mål.

En perfekt simulering av universet er logisk umulig, en slik simulering ville vært nødt til å simulere simuleringen, og dermed ville den vært nødt til å simulere simuleringen av simuleringen. Og simulere simuleringen av simuleringen av simuleringen. Og... ja dere forstår poenget. Siden alle språk følger en logikk, mao. er logisk mulige, er svaret på trådstarters spørsmål ikke mulig å gi.

Jeg er helt enig i påstanden i åpningsinnlegget om at man bør søke profesjonell hjelp om man har alvorlige økonomiske problemer, men jeg er uenig i at denne hjelpen bør komme fra private aktører.

Alle kommuner har plikt til å tilby gjeldsrådgivning til sine innbyggere. I praksis skjer dette gjennom NAV, les mer her: http://www.nav.no/Sosiale+tjenester/%C3%98konomisk+r%C3%A5dgivning

Det er flere grunner til at jeg mener dette er den beste løsningen. For det første, og kanskje viktigste, er gjeldsrådgivning gjennom NAV gratis, definitivt en god ting når man har økonomiske problemer.

Videre er det min (dog begrensede) erfaring fra kreditorsiden at NAV, på tross av sitt dårlige rykte, lykkes godt på dette området. De opptrer proffesjonelt, og er som regel i stand til å komme frem til gode løsninger med kreditorer, og de fleste brukere virker å være fornøyd. Private gjeldsrådgivere er gjerne mer forståelsefulle ovenfor brukere og opptrer med hardere krav ovenfor kreditorer, men det fører sjelden de bedre løsninger, og bidrar heller til å hale ut tiden enn å komme til gode løsninger kjapt.

NAV Gjeldsrådgivning er også innenfor det offentlige systemet, og har dermed god oversikt over andre offentlige støtteordninger som kan være aktuelle. Det kan være økonomiske støtteordninger, sosiale avlastningsordninger, ordninger innenfor helsevesenet og i de mest alvorlige tilfellene tvungen gjeldsordning.

Jeg er klar over at posten er noe foreldet, men jeg synes det var viktig å få frem at det, i kontrast til det åpningsinnleggets forslag, finnes en god og gratis offentlig ordning som kan fylle dette behovet.

Det er spennende å se hvordan de aller fleste angriper denne problemstillingen ved å endre forutsetningene. Det tyder på at problemstillingen treffer godt. Ikke bare er den vanskelig å svare på, men de færreste er i stand til å akseptere at de ikke kan svare...

Jeg forstår ikke hva som er så galt om det ikke finnes "hvite" mennesker lenger om noen hundre år. Det er da helt naturlig at evolusjonen går videre, blant annet gjennom at individer av samme art med ulike egenskaper får felles avkom?

 

FYYYY FAEN, blir kvalm!!!

 

Den hvite rase har rett til og leve og eksistere!!!

 

Fuck alle Anti-Hvite!

 

Selvsagt er den eksistensberettiged, men det følger vel ikke dermed at en evolusjon mot at den ikke eksisterer er noe galt?

 

Selvsagt er det galt!!

 

Den Hvite rase utsettes nå for utryddelse mot egen vilje, dette SKAL og Må stoppe!!

Se videoene jeg la ut på første siden!

 

Jeg greier ikke å se at disse videoene på noen måte dokumenterer noen utryddelse av noen som helst. En video av et menneske som slår et annet, en video hor noen åpenbart har misforstått et budskap og deretter grupperer stort sett alle mennesker som rasister, og en propagandavideo, dette skal altså dokumentere at hvite mennesker blir utryddet mot sin vilje?

 

Jeg vil påstå at evolusjon, uansett form, er av det gode. Forresten er det jo veldig hyggelig å hilse på alle disse menneskene fra andre kulturer som bidrar til evolusjonen her i Norge! Virkelig trivlige folk med flotte perspektiver på mange ting!

 

Spøker du? Hvor blir det av nasjonalfølelsen og stoltheten av fedrelandet?

 

Edit: Beklager dobbelpost, jeg mente i grunnen å redigere inn dette i den andre posten, men slik ble det vist ikke.

Jeg vet ikke om jeg kan skryte på meg så mye nasjonalfølelse eller stolthet av fedrelandet. Misforstå meg rett, jeg mener vi har fått skaffet oss et flott styresett og samfunn, men jeg mener ikke dermed at vi har noen enerett på å bo her. Ei heller at isolasjon vil være av det gode for den videre utviklingen. Verden er i ferd med å bli globalisert, det medfører at ulike kulturer må lære å akseptere hverandre. Det kan selvsagt bli noe turbulent i en overgangsfase, men jeg tror det er et resultat av en sunn utvikling, ikke noe vi skal kjempe mot.

Jeg forstår ikke hva som er så galt om det ikke finnes "hvite" mennesker lenger om noen hundre år. Det er da helt naturlig at evolusjonen går videre, blant annet gjennom at individer av samme art med ulike egenskaper får felles avkom?

 

FYYYY FAEN, blir kvalm!!!

 

Den hvite rase har rett til og leve og eksistere!!!

 

Fuck alle Anti-Hvite!

 

Selvsagt er den eksistensberettiged, men det følger vel ikke dermed at en evolusjon mot at den ikke eksisterer er noe galt?

 

Selvsagt er det galt!!

 

Den Hvite rase utsettes nå for utryddelse mot egen vilje, dette SKAL og Må stoppe!!

Se videoene jeg la ut på første siden!

Jeg greier ikke å se at disse videoene på noen måte dokumenterer noen utryddelse av noen som helst. En video av et menneske som slår et annet, en video hor noen åpenbart har misforstått et budskap og deretter grupperer stort sett alle mennesker som rasister, og en propagandavideo, dette skal altså dokumentere at hvite mennesker blir utryddet mot sin vilje?

Jeg vil påstå at evolusjon, uansett form, er av det gode. Forresten er det jo veldig hyggelig å hilse på alle disse menneskene fra andre kulturer som bidrar til evolusjonen her i Norge! Virkelig trivlige folk med flotte perspektiver på mange ting!