Har ikke lest hele tråden, så noen kan ha spurt om dette før, men hvorfor har vi ikke "menn fra et spesielt land" som norske kvinner kommer trekkende med med like stor selvfølgelighet (halve bygda har også en sånn en) som menn plukker visse varianter av nasjonaliteter når det gjelder kvinner? Jeg vet at det anbefales mellom enslige kamerater; "bli med i klubben, for våre koner har sikkert noen damer i familien/venninner som de kan spleise deg med". Jeg forstår ikke helt dette. Er det bare om å gjøre å få ei passelig ei som tar over husarbeidet, matlagingen og står til tjeneste og yter på måter menn liker? Er språk eller altfor ung dame virkelig ingen begrensning? Ønsker ikke menn å ha skikkelige samtaler med sin partner?
Kulturforskjeller er også en ting. Jeg så i mange år en enslig arbeidskar som gikk litt lafsete kledd hele tiden, skrudde biler i fritiden, gikk på jakt/fiske og levde sitt hverdagslige ungkarsliv, så fikk han seg ei slik dame som var slik damer pynter seg og ser attraktive ut for å få noen i garnet og ikke lenge etter kom et julebilde; de hadde flyttet sammen og giftet seg, stua var pyntet med litt norsk julepynt og et tre og overstrødd ellers med thai-pynt og religiøse ting. Selv sto de smilende i midten av bildet og han var pyntet fra topp til tå i blanke silkeklær, i pastell(!) av alle ting og jeg kjente ham nesten ikke igjen, så forandret var han. Har inntrykk av at voksne damer som kommer hit, de vet hvor alle skap skal stå og de praktiserer en naturlig kustus på mannen. Får han til å gjør ting han ellers aldri ville ha valgt selv.
Så hvor skulle norske damer plukke med seg en mann fra? En flokk fra gambia? Menn er ofte gift i hjemlandet og har barn fra før av. Er det jakt og fiske etter goder og penger som kan sendes tilbake til familien? Ikke vet jeg, men jeg har ikke hørt om spesielle nasjonaliteter som fremheves som anbefalt partneremne. Gjør dere?