Jeg skulle gjerne ha kjent på at min egen kreativitet kom tilbake neste år. Helt av seg selv. Å kjenne at en kan synke ned i et bilde og kjenne seg vel hele tiden til arket er fylt, det er ren meditasjon og jeg for min del husker at det var som å plutselig våkne av en slags søvn og være tilbake igjen i rommet. Intenst og flott. Jeg lever i håpet. Blokker, akvarellfarger og tusj m.m. ligger på mitt arbeidsbord, klar til alle slags innfall. Mhm. Håp må en ha.